Det jeg nå skal fortelle går under hvorfor man ruser seg, og da er dette riktig sted og skrive det jeg har oppleved.
Hvorfor man ruser seg kan være av mange grunner. Noen av grunnene kan være positive mens andre kan være katastrofale.
Man skal ikke ruse seg for å fortrenge en traumatisk opplevelse og tro at alt det vonde blir glemt og alt er som normalt når du,dem eller noen andre er ruset.
Men har man et sundt forhold til rusmidler, har en normal psyke og ingen i din nære slekt har problemer med psyken, så er det hvertfall ikke noe værre å røyke seg en joint, en tur til den psykedeliske eller kanskje en dissosiativ opplevelse enn det er å drikke seg full like mange ganger.
Her snakker jeg om sjeldent bruk og kun når man vet man er klar for det og føler seg klar. Er du usikker så holdt deg unna hvis du tror det er best, men det kan være like bra og hoppe i det. Men som sagt så må man bevisst vite hva man gjør og tenk godt over hvorfor og om du virkelig vil dette nå.
Hadde alle de som ruser seg kunnet gjort dette og ikke ruset seg oftere enn max 5 ganger i løpet av et år, og helst sjeldnere, så tror jeg politikerene ville fått et stort problem med å svare på spørsmål de så inderlig håper de ikke får høre, og det pga. de vet ikke hvordan vi er og skal være.
Dette er ikke fakta og jeg sier ikke at det er riktig heller, men det er en ide som jeg liker og noe av det kan jo stemme.
Og det er selvsagt umulig og gjennomføre dette.
5-10 ganger i løpet av et år tar ingen sjade av, så lenge de vil prøve og hører på hva trip sitter sier, erfaren tripsitter er viktik men ikke nødvendig. Den personen må du kunne stole 110& på, for det er han som sittar som er din trygghet. Man skal føle seg trygg på alt fra type kjemikakie som man velger å sniffe, droppe, legge under tnga eller stikke med nål.
Sistnevnte bør man IKKE gjøre for da ber du om å få et liv som ingen fortjener. Og det å stikke seg i blodårer med sprøyter som kan være brukt av HIV positive er en av de værste tingene som kan, vil og kommer til og skje.
MIN HISTORIE:
Jeg begynte med rus for første gang som 15 åring. Sett bortifra en gang jeg drakk meg full som 13 åring og sniffet negelakkfjerner 1 gang som 12 åring.
Da jeg var 15 år røykte jeg hasj for første gang, og da var det det vi kan kalle normalt bruk eller sjeldent bruk. Men etter 1 medisinskap jeg åpnet av en eller annen grunn (alkohol er IKKE bra) og fant noen PF og IF så raidet jeg alle medisinskapene jeg kom over, og plutselig hadde jeg uante menger med piller. Sobril, Somadril, PF,IF,Vial,Ritalin og Imovane og alle de andre som hadde rød trekant på eskene. Dette hadde jeg klart og skaffet meg på kort tid, kanskje 5-6 dager. Og etter hvert så var det lettere og vurdere hvor sjangsen var størst for de beste og hvor det var mest. Når jeg sitter her og ser tilbake på det, så skjønner jeg hvor komplisert vi mennesker er, For det jeg har gjort har jeg ikke tenkt over, virker som at jeg har handlet op insting, ekker\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\
Jeg har brukt narkotika siden jeg var 15 og det har blitt bare mer og mer og flere og flere forskjellige stoffer.
I begynnelsen røykte jeg hasj kanskje 5 ganger i løpet det første året og knasket alt av piller til jeg så det begynte og gå galt, allerede som 16 åring brukte jeg
piller som "Paralgin Forte" "Ibux Forte" "Somadril" "Vival" "Valium" "ritalin" så og si daglig. Og etter et par måneder så jeg at dette gikk til hellvette om jeg ikke
tok til fornuft og sluttet, noe som ikke skjedde. Men da jeg tok en overdose somadril, og fant ut at jeg hadde dødd hadde jeg tatt bare 2-3 stk flere.
Da sluttet jeg helt, tok med alle pillene (100-130 stk ca.) gikk meg en tur og kastet en og en tablett så langt jeg greide og gikk minst 100m mellom hvert kast helt
til alle var borte.
Det var det eneste fornuftige valget jeg har tatt på minst 7-8 år, men det tok ikke mange timene før jeg løp som en gal og lette etter pillene, hadde det helt
forjævlig og tenkte ikke på annet enn og ruse meg.
Jeg bodde da på en plass hvor jeg heldigvis ikke hadde mulighet for å hverken kjøpe, eller besøke et medisinskap.
De 3 første dagene var som et mildt helvete, jeg fungerte på en måte fysisk, men psyken min trodde jeg måtte ha mer, MÅHA MÅHA.
Jeg raserte alt hvopr jeg bodde og lette over alt, demonterte allemøbler og flyttet på benker og skap. Men det var ikke en pille og finne. FLAKS!
Hvorfor man ruser seg kan være av mange grunner. Noen av grunnene kan være positive mens andre kan være katastrofale.
Man skal ikke ruse seg for å fortrenge en traumatisk opplevelse og tro at alt det vonde blir glemt og alt er som normalt når du,dem eller noen andre er ruset.
Men har man et sundt forhold til rusmidler, har en normal psyke og ingen i din nære slekt har problemer med psyken, så er det hvertfall ikke noe værre å røyke seg en joint, en tur til den psykedeliske eller kanskje en dissosiativ opplevelse enn det er å drikke seg full like mange ganger.
Her snakker jeg om sjeldent bruk og kun når man vet man er klar for det og føler seg klar. Er du usikker så holdt deg unna hvis du tror det er best, men det kan være like bra og hoppe i det. Men som sagt så må man bevisst vite hva man gjør og tenk godt over hvorfor og om du virkelig vil dette nå.
Hadde alle de som ruser seg kunnet gjort dette og ikke ruset seg oftere enn max 5 ganger i løpet av et år, og helst sjeldnere, så tror jeg politikerene ville fått et stort problem med å svare på spørsmål de så inderlig håper de ikke får høre, og det pga. de vet ikke hvordan vi er og skal være.
Dette er ikke fakta og jeg sier ikke at det er riktig heller, men det er en ide som jeg liker og noe av det kan jo stemme.
Og det er selvsagt umulig og gjennomføre dette.
5-10 ganger i løpet av et år tar ingen sjade av, så lenge de vil prøve og hører på hva trip sitter sier, erfaren tripsitter er viktik men ikke nødvendig. Den personen må du kunne stole 110& på, for det er han som sittar som er din trygghet. Man skal føle seg trygg på alt fra type kjemikakie som man velger å sniffe, droppe, legge under tnga eller stikke med nål.
Sistnevnte bør man IKKE gjøre for da ber du om å få et liv som ingen fortjener. Og det å stikke seg i blodårer med sprøyter som kan være brukt av HIV positive er en av de værste tingene som kan, vil og kommer til og skje.
MIN HISTORIE:
Jeg begynte med rus for første gang som 15 åring. Sett bortifra en gang jeg drakk meg full som 13 åring og sniffet negelakkfjerner 1 gang som 12 åring.
Da jeg var 15 år røykte jeg hasj for første gang, og da var det det vi kan kalle normalt bruk eller sjeldent bruk. Men etter 1 medisinskap jeg åpnet av en eller annen grunn (alkohol er IKKE bra) og fant noen PF og IF så raidet jeg alle medisinskapene jeg kom over, og plutselig hadde jeg uante menger med piller. Sobril, Somadril, PF,IF,Vial,Ritalin og Imovane og alle de andre som hadde rød trekant på eskene. Dette hadde jeg klart og skaffet meg på kort tid, kanskje 5-6 dager. Og etter hvert så var det lettere og vurdere hvor sjangsen var størst for de beste og hvor det var mest. Når jeg sitter her og ser tilbake på det, så skjønner jeg hvor komplisert vi mennesker er, For det jeg har gjort har jeg ikke tenkt over, virker som at jeg har handlet op insting, ekker\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\\
Jeg har brukt narkotika siden jeg var 15 og det har blitt bare mer og mer og flere og flere forskjellige stoffer.
I begynnelsen røykte jeg hasj kanskje 5 ganger i løpet det første året og knasket alt av piller til jeg så det begynte og gå galt, allerede som 16 åring brukte jeg
piller som "Paralgin Forte" "Ibux Forte" "Somadril" "Vival" "Valium" "ritalin" så og si daglig. Og etter et par måneder så jeg at dette gikk til hellvette om jeg ikke
tok til fornuft og sluttet, noe som ikke skjedde. Men da jeg tok en overdose somadril, og fant ut at jeg hadde dødd hadde jeg tatt bare 2-3 stk flere.
Da sluttet jeg helt, tok med alle pillene (100-130 stk ca.) gikk meg en tur og kastet en og en tablett så langt jeg greide og gikk minst 100m mellom hvert kast helt
til alle var borte.
Det var det eneste fornuftige valget jeg har tatt på minst 7-8 år, men det tok ikke mange timene før jeg løp som en gal og lette etter pillene, hadde det helt
forjævlig og tenkte ikke på annet enn og ruse meg.
Jeg bodde da på en plass hvor jeg heldigvis ikke hadde mulighet for å hverken kjøpe, eller besøke et medisinskap.
De 3 første dagene var som et mildt helvete, jeg fungerte på en måte fysisk, men psyken min trodde jeg måtte ha mer, MÅHA MÅHA.
Jeg raserte alt hvopr jeg bodde og lette over alt, demonterte allemøbler og flyttet på benker og skap. Men det var ikke en pille og finne. FLAKS!