[COLOR="Purple"]Narkos/Rusmider[/COLOR]
Hei, alle freaks. Jeg holder for tiden på med en bok om rus. Den tar for seg alt fra bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og historikk. Jeg fant mye av dette lesestoffet svært interessant, og vil derfor dele dette med dere. Innholdet i innlegget mitt vil selvfølgelig skrives om men jeg vil likevel oppgi kilder nederst i tråden min, og jeg håper at kanskje flere av dere der ute er interessert i å lese/ta en titt på boken!
Alkoholbruk
Som vi vet blir alkohol fremstilt ved gjæring. Det forekommer når man setter fra seg karbohydratholdige væsker under sterile forhold. Gjærsortene omdanner altså karbohydratene til alkohol. Dette er på ingen måte noen tidlig oppfinnelse men det er mennesker som ikke har levd under ekstremt kalde forhold som oppdaget alkohol. Det som vekket en del interessante tanker hos meg da jeg leste om dette var at enkelte samfunn, som mange amerikanske indianerstammer valgte å ikke bruke disse alkoholholdige drikkevarene. I dagens samfunn (særlig Norge) forbinder veldig mange på den klassiske "fylla" som et formål ved bruk av alkohol. Andre som har valgt å bruke det har derimot helt forskjellige motiver. Det går blant annet ut på sosiale ritualer, måltidsdrikk, medisin og til religiøse ritualer.
6000 f.Kr illustrerer Babylonske steintavler fremstilling av øl til bruk ved religiøse ritualer . Rundt 450 ble vinen regnet som medisin i Babylon. Ved Middelhavet, som er vinlandene, er vin lite forbundet som en fylledrikk for å endre atferd men derimot en måltidsdrikk. Kunsten å produsere brennevin stammer for øvrig fra Arabiske land og India. Det var ikke før i middelalderen det spredde seg til Europa. Og når vi ser på Nord-Europa er kulturen helt annerledes når det gjelder dette. Med andre ord, alkoholholdige varer blir gjerne solgt som en fylledrikk. På 1900-tallet reiste antropologer ut i verden for å studere de ulike kulturene kom de til konklusjonen om at i disse kulturene er slettes ikke alkohol forbundet med atferdsendringer og hemningsløshet. Noe som muligens kan fortelle oss at alkoholen som et kjemisk stoff ikke nødvendigvis har noen spesifikk virkning på disse endringene. Men at det derimot er noe vi lærer gjennom vår kultur. I boken hevdes det at oppfatningene om at alkohol gjør det eller ei, fungerer i praksis gjennom våre oppfatninger om hvordan det skal være.
Jeg velger å ikke gå dypere inn på mer av denne historikken, dog, jeg vil ta for meg standpunktene til de store religionene.
- I Bibelen finnes det selvmotsigende omtaler av alkohol. Blant annet som sitatene boken oppsummerer. "Måtte gud gi deg korn og vin i mengder" og "Derfor er det ikke riktig å spise kjøtt eller drikke vin". Første Mosebok 27:28 for de som måtte lure.
- I den fjerde åpenbaring, Koranen, sier Muhammed at pengespill og sterk drikk er laget av djevelen.
- I Buddhismen er leveregelen slik at man skal avstå fra alkohol
- Hinduismen, derimot, er det ikke like kategorisk men av en god hindu forventes det at en skal avstå.
- Sikhene er imot tobakk, og ikke alkohol
En annen ting som slår meg er at Verdens helseorganisasjon opplyser om at på verdensbasis finnes det 185 millioner narkotikabrukere, og to milliarder alkoholbrukere. De fleste er altså å finne blant bruken av alkohol. I Muslimske land, derimot, og to av verdens mest folkerike land bruker de fleste ikke alkohol, dog. Mange hevder faktisk av bruk av rusmidler er et naturlig, universielt behov.
[COLOR="Indigo"]Narkotikabrukens historikk[/COLOR]
Hvis vi ser helt bort ifra "research chemicals" andre nyere rusmidler er veldig mange stoffer vi omtaler som narkotika svært gamle. Opiumsstoffene, for eksempel, som er utvinnet fra opiumsvalmuene, ble brukt før Kristis fødsel. Den dag i dag er det fremdeles et av vårt mest effektive smertestillende middel, og det er svært billig. Misbruket forekom spesielt i form av røyking av opium i Kina på 1700 og 1800-tallet. Det var et utstrakt bruk i vestlige land også men skadevirkningene var til tross for dette små. Morfinen ble fremstilt i ren form for første gang i 1805. Derfra ble Heroin syntetisert fra morfin i 1874. Fra 1900 ble det særlig produsert som hostemedesin, faktisk. Og ettersom de smertestillende vi kjenner til i dag (f.eks paracetamol) enda ikke var oppfunnet ble opiater brukt til alt fra hodepine, menstruasjonssmerter, hoste og diare. I England og USA på 1800-tallet ble både Opium og Morfin solgt i dagligvare butikker som om det skulle vært salt og sukker. Forbruket var høyt men ettersom de fleste brukte det med måtehold, og var alminnelige mennesker med behov for effektiv medisin vakte det lite oppsikt. Mange brukte Morfin flere tiår av livet sitt hver eneste dag, og var til tross for dette velfungerende i arbeidslivet og verdsatt av samfunnet. Norge derimot, krevde resept for visse opiumspreparater allerede fra 1876. Andre ble solgt reseptfritt lenge. For eksempel hostesaft som inneholder Kodein. Dette krevde ikke resepter før vi nådde 1970-tallet.
Så har vi vår grønne (grønt er skjønt?) plante, [COLOR="DarkGreen"]Cannabis[/COLOR]. En eldgammel kulturplante som ble dyrket i Asia 3000-4000 år før Kristi fødsel. Den ble brukt til mange ulike formål som for eksempel å produsere tauverk. Det var ikke før 1840 det ble brukt som medisin. Selv Norske apotek solgte dette frem til rundt 1960. Boken jeg leser hevder at mennesker som brukte det åpenbart ikke merket stoffets egenskaper som rus og avhengighet. Det jeg finner meget interessant er delen der meksikanske innvandrere i sør, midt på 1930-tallet, begynte å bruke, og selge “sigaretter” med cannabis. Hva skjer? Jo, avisene lager et skikkelig rabalder. De hevdet at innvandrere sto bak høy kriminalitet og dette måtte ha sammenheng med bruk av cannabis. Som resultat kom forbudet i USA i 1937.
Kokain, da? Vel, indianere i Andesfjellene tygde av tradisjon oppkvikkende blader bedre kjent som “kokablader”. Kokain i ren form blir for første gang fremstilt i 1844. Det var faktisk helt vanlig at styrkedrikker og patentmedisiner inneholdt dette. Coca-Cola, som ble lanser i 1885, fikk sitt navn nettopp av denne grunn. Den inneholdt dog kun kokain de første atten årene. På tross av at skadevirkningene var i moderat omfang ble de altså konstatert. Av andre stimulanter har vi også Amfetamin, som syntetisert i 1887, og brukt til ulike formål i 1930. Både som medisin og en slags oppkvikkende, ekstra sterk erstatning for kaffe. Under 2.verdenskrig ble dette stoffet delt ut og utnyttet blant soldater i USA og England. Det gjaldt også Japan og Tyskland. Dog, USA bruker fremdeles denne teknikken gjennom det amfetaminlignende stoffet modafinil til soldatene i Afghanistan og Irak. Etter krigen var det vanlig å benytte seg av amfetamin til blant annet sport, slankemiddel, lesing til eksamen og nattevakter. Under Valgnatten i Oslos rådhus (!!!) ble det faktisk delt ut amfetamin for nettopp å holde seg våkne. Det var ikke før rundt 1970 da de unge stoffmisbrukerne definerte stoffet som et rusmiddel at leger og apoteker gjorde tiltak, og ble mer restriktive.
Som dere ser (og mange visste nok alt dette fra før) hadde man nokså fri tilgang til det meste. Men i boken hevdes det at en ikke må se på stoffets egenskaper alene for å kunne forstå konsekvensene alene. Men altså å søke etter forklaringer gjennom å studere kultur, brukeres personlighet og situasjon. Her skrives det at hva som er narkotika rett og slett bare defineres gjennom lover og forskrifter. Altså, at det ikke ligger i stoffets egenskaper. Et godt eksempel på dette er landene i Afrikas vestlige horn. Der tygger de fleste menn khat. Selv statsledere. Det er som vi vet mildt sentralstimulerende, og kan på mange måter sammenlignes med kaffe. I London selges dette som en grønnsak, og oppfattes mest sannsynlig som en slags helsekost. Her i Norge defineres det dog som narkotika. Noe mange østafrikanere rett og slett ser på som galskap. “Hvordan kan de tillate alkohol, og samtidig forby khat?”, tenker de. Vel, det er de rike landene som vinner fram. I 1961 endte det med at de rusmidlene de fattige fra fattige land brukte ble ulovliggjort.
Konklusjonen i boka er at hva som defineres som narkotika er bygget på så kalte skjønnspregede avgjørelser. En annen ting som trolig har bidratt til store forandringer på dette området er faktisk den opprørske subkulturen fra 1960-tallet. Altså, de velkjente hippiene eller blomsterbarna som de kalte seg. Langt hår, fri sex, motstand mot Vietnamkrigen. Helt klart svært avvikende og skummelt for datidens samfunn. De vakte rett og sett mer oppsikt enn de gammeldagse brukere og misbrukere av stoffer. Til Norge kom for øvrig bruken i 1965, og de fleste er ikke daglige brukere. For min del syns jeg det er veldig interessant at man i dag tenker at enhver uskyldig jente i en heiagjeng ender opp som prostituert om hun skulle finne på å bruke en form for narkotika. En kontrast som neppe kan bli større med tanke på både britiske og amerikanske verk fra 1800-tallet som hevder at "Opium gir en opphøying og utvidelse av hele den moralske og intellektuelle tilstand".
Håper dere syntes dette var interessant, og at det muligens vekker noen tanker! Jeg skriver gjerne mer om det er ønsker om det. Kildene til innlegget er skrevet om og kortet ned fra boken til Hans Olav Fekjær, “Rus”. Anbefales!
http://i46.tinypic.com/2qal2ps.jpg
Mvh
Lucy
Hei, alle freaks. Jeg holder for tiden på med en bok om rus. Den tar for seg alt fra bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og historikk. Jeg fant mye av dette lesestoffet svært interessant, og vil derfor dele dette med dere. Innholdet i innlegget mitt vil selvfølgelig skrives om men jeg vil likevel oppgi kilder nederst i tråden min, og jeg håper at kanskje flere av dere der ute er interessert i å lese/ta en titt på boken!
Alkoholbruk
Som vi vet blir alkohol fremstilt ved gjæring. Det forekommer når man setter fra seg karbohydratholdige væsker under sterile forhold. Gjærsortene omdanner altså karbohydratene til alkohol. Dette er på ingen måte noen tidlig oppfinnelse men det er mennesker som ikke har levd under ekstremt kalde forhold som oppdaget alkohol. Det som vekket en del interessante tanker hos meg da jeg leste om dette var at enkelte samfunn, som mange amerikanske indianerstammer valgte å ikke bruke disse alkoholholdige drikkevarene. I dagens samfunn (særlig Norge) forbinder veldig mange på den klassiske "fylla" som et formål ved bruk av alkohol. Andre som har valgt å bruke det har derimot helt forskjellige motiver. Det går blant annet ut på sosiale ritualer, måltidsdrikk, medisin og til religiøse ritualer.
6000 f.Kr illustrerer Babylonske steintavler fremstilling av øl til bruk ved religiøse ritualer . Rundt 450 ble vinen regnet som medisin i Babylon. Ved Middelhavet, som er vinlandene, er vin lite forbundet som en fylledrikk for å endre atferd men derimot en måltidsdrikk. Kunsten å produsere brennevin stammer for øvrig fra Arabiske land og India. Det var ikke før i middelalderen det spredde seg til Europa. Og når vi ser på Nord-Europa er kulturen helt annerledes når det gjelder dette. Med andre ord, alkoholholdige varer blir gjerne solgt som en fylledrikk. På 1900-tallet reiste antropologer ut i verden for å studere de ulike kulturene kom de til konklusjonen om at i disse kulturene er slettes ikke alkohol forbundet med atferdsendringer og hemningsløshet. Noe som muligens kan fortelle oss at alkoholen som et kjemisk stoff ikke nødvendigvis har noen spesifikk virkning på disse endringene. Men at det derimot er noe vi lærer gjennom vår kultur. I boken hevdes det at oppfatningene om at alkohol gjør det eller ei, fungerer i praksis gjennom våre oppfatninger om hvordan det skal være.
Jeg velger å ikke gå dypere inn på mer av denne historikken, dog, jeg vil ta for meg standpunktene til de store religionene.
- I Bibelen finnes det selvmotsigende omtaler av alkohol. Blant annet som sitatene boken oppsummerer. "Måtte gud gi deg korn og vin i mengder" og "Derfor er det ikke riktig å spise kjøtt eller drikke vin". Første Mosebok 27:28 for de som måtte lure.
- I den fjerde åpenbaring, Koranen, sier Muhammed at pengespill og sterk drikk er laget av djevelen.
- I Buddhismen er leveregelen slik at man skal avstå fra alkohol
- Hinduismen, derimot, er det ikke like kategorisk men av en god hindu forventes det at en skal avstå.
- Sikhene er imot tobakk, og ikke alkohol
En annen ting som slår meg er at Verdens helseorganisasjon opplyser om at på verdensbasis finnes det 185 millioner narkotikabrukere, og to milliarder alkoholbrukere. De fleste er altså å finne blant bruken av alkohol. I Muslimske land, derimot, og to av verdens mest folkerike land bruker de fleste ikke alkohol, dog. Mange hevder faktisk av bruk av rusmidler er et naturlig, universielt behov.
[COLOR="Indigo"]Narkotikabrukens historikk[/COLOR]
Hvis vi ser helt bort ifra "research chemicals" andre nyere rusmidler er veldig mange stoffer vi omtaler som narkotika svært gamle. Opiumsstoffene, for eksempel, som er utvinnet fra opiumsvalmuene, ble brukt før Kristis fødsel. Den dag i dag er det fremdeles et av vårt mest effektive smertestillende middel, og det er svært billig. Misbruket forekom spesielt i form av røyking av opium i Kina på 1700 og 1800-tallet. Det var et utstrakt bruk i vestlige land også men skadevirkningene var til tross for dette små. Morfinen ble fremstilt i ren form for første gang i 1805. Derfra ble Heroin syntetisert fra morfin i 1874. Fra 1900 ble det særlig produsert som hostemedesin, faktisk. Og ettersom de smertestillende vi kjenner til i dag (f.eks paracetamol) enda ikke var oppfunnet ble opiater brukt til alt fra hodepine, menstruasjonssmerter, hoste og diare. I England og USA på 1800-tallet ble både Opium og Morfin solgt i dagligvare butikker som om det skulle vært salt og sukker. Forbruket var høyt men ettersom de fleste brukte det med måtehold, og var alminnelige mennesker med behov for effektiv medisin vakte det lite oppsikt. Mange brukte Morfin flere tiår av livet sitt hver eneste dag, og var til tross for dette velfungerende i arbeidslivet og verdsatt av samfunnet. Norge derimot, krevde resept for visse opiumspreparater allerede fra 1876. Andre ble solgt reseptfritt lenge. For eksempel hostesaft som inneholder Kodein. Dette krevde ikke resepter før vi nådde 1970-tallet.
Så har vi vår grønne (grønt er skjønt?) plante, [COLOR="DarkGreen"]Cannabis[/COLOR]. En eldgammel kulturplante som ble dyrket i Asia 3000-4000 år før Kristi fødsel. Den ble brukt til mange ulike formål som for eksempel å produsere tauverk. Det var ikke før 1840 det ble brukt som medisin. Selv Norske apotek solgte dette frem til rundt 1960. Boken jeg leser hevder at mennesker som brukte det åpenbart ikke merket stoffets egenskaper som rus og avhengighet. Det jeg finner meget interessant er delen der meksikanske innvandrere i sør, midt på 1930-tallet, begynte å bruke, og selge “sigaretter” med cannabis. Hva skjer? Jo, avisene lager et skikkelig rabalder. De hevdet at innvandrere sto bak høy kriminalitet og dette måtte ha sammenheng med bruk av cannabis. Som resultat kom forbudet i USA i 1937.
Kokain, da? Vel, indianere i Andesfjellene tygde av tradisjon oppkvikkende blader bedre kjent som “kokablader”. Kokain i ren form blir for første gang fremstilt i 1844. Det var faktisk helt vanlig at styrkedrikker og patentmedisiner inneholdt dette. Coca-Cola, som ble lanser i 1885, fikk sitt navn nettopp av denne grunn. Den inneholdt dog kun kokain de første atten årene. På tross av at skadevirkningene var i moderat omfang ble de altså konstatert. Av andre stimulanter har vi også Amfetamin, som syntetisert i 1887, og brukt til ulike formål i 1930. Både som medisin og en slags oppkvikkende, ekstra sterk erstatning for kaffe. Under 2.verdenskrig ble dette stoffet delt ut og utnyttet blant soldater i USA og England. Det gjaldt også Japan og Tyskland. Dog, USA bruker fremdeles denne teknikken gjennom det amfetaminlignende stoffet modafinil til soldatene i Afghanistan og Irak. Etter krigen var det vanlig å benytte seg av amfetamin til blant annet sport, slankemiddel, lesing til eksamen og nattevakter. Under Valgnatten i Oslos rådhus (!!!) ble det faktisk delt ut amfetamin for nettopp å holde seg våkne. Det var ikke før rundt 1970 da de unge stoffmisbrukerne definerte stoffet som et rusmiddel at leger og apoteker gjorde tiltak, og ble mer restriktive.
Som dere ser (og mange visste nok alt dette fra før) hadde man nokså fri tilgang til det meste. Men i boken hevdes det at en ikke må se på stoffets egenskaper alene for å kunne forstå konsekvensene alene. Men altså å søke etter forklaringer gjennom å studere kultur, brukeres personlighet og situasjon. Her skrives det at hva som er narkotika rett og slett bare defineres gjennom lover og forskrifter. Altså, at det ikke ligger i stoffets egenskaper. Et godt eksempel på dette er landene i Afrikas vestlige horn. Der tygger de fleste menn khat. Selv statsledere. Det er som vi vet mildt sentralstimulerende, og kan på mange måter sammenlignes med kaffe. I London selges dette som en grønnsak, og oppfattes mest sannsynlig som en slags helsekost. Her i Norge defineres det dog som narkotika. Noe mange østafrikanere rett og slett ser på som galskap. “Hvordan kan de tillate alkohol, og samtidig forby khat?”, tenker de. Vel, det er de rike landene som vinner fram. I 1961 endte det med at de rusmidlene de fattige fra fattige land brukte ble ulovliggjort.
Konklusjonen i boka er at hva som defineres som narkotika er bygget på så kalte skjønnspregede avgjørelser. En annen ting som trolig har bidratt til store forandringer på dette området er faktisk den opprørske subkulturen fra 1960-tallet. Altså, de velkjente hippiene eller blomsterbarna som de kalte seg. Langt hår, fri sex, motstand mot Vietnamkrigen. Helt klart svært avvikende og skummelt for datidens samfunn. De vakte rett og sett mer oppsikt enn de gammeldagse brukere og misbrukere av stoffer. Til Norge kom for øvrig bruken i 1965, og de fleste er ikke daglige brukere. For min del syns jeg det er veldig interessant at man i dag tenker at enhver uskyldig jente i en heiagjeng ender opp som prostituert om hun skulle finne på å bruke en form for narkotika. En kontrast som neppe kan bli større med tanke på både britiske og amerikanske verk fra 1800-tallet som hevder at "Opium gir en opphøying og utvidelse av hele den moralske og intellektuelle tilstand".
Håper dere syntes dette var interessant, og at det muligens vekker noen tanker! Jeg skriver gjerne mer om det er ønsker om det. Kildene til innlegget er skrevet om og kortet ned fra boken til Hans Olav Fekjær, “Rus”. Anbefales!
http://i46.tinypic.com/2qal2ps.jpg
Mvh
Lucy