Antidepressiva gjør sjelden mer enn å fjerne toppene av en depresjon, og kan ikke sammenliknes med det man normalt kategoriserer som rus. Det er ingen markant endring av sinnstilstand, og det er ingen opplevelse av noen form for rus.

Store medisinske leksikon:
Legg her merke til at hevet stemningsleie er presisert som eufori, noe det ikke kan sies at man opplever på vanlige antidepressiva. Dette er uansett på siden av poenget, så jeg foreslår at hvis du likevel vil kategorisere antidepressiva som rusmidler, så kan du gjøre det, men at vi lar det ligge i denne tråden.

Og hvis du kategorisere cannabis som kun ett rusmiddel, så kan du gjøre det.

Men jeg er enig at vi lar det hele ligge.

Jeg forstår ditt poeng og det virker som om du forstod mitt så da er iallefall jeg fornøyd

Hagle, lommelykt, kaffe, barriker deg selv inn på badet, over natten og sov om dagen, problem solved!

jeg skal forklare..

Eskil2k foreslo å bruke cannabis. Han foreslo også at trådstarter kunne ta research for å finne ut mer om det å bruke cannabis mot sitt problem.

Da er det logisk, for meg vel og merke, at det handler om å finne ut de medisinske fordelene ved å bruke cannabis.

Ditt utsagn deretter var Det virket som om at du mente at å røyke cannabis var det samme som rusbruk. Ut fra setningsoppbygningen din virket det som ett bastant utsagn uten unntak. Beklager om jeg har misforstått.

Samtidig som du tilsynelatende gikk til personlig angrep på Eskil2k. Men det er en annen sak vi bare lar ligge død.

Dessuten leste ikke Eskil2k hele tråden før han kommenterte så hans utsagn var jo ikke basert på de psykologiske problemene som har blitt nevnt.

Beklager for all misforståelse

Gjerne det, men da går det litt til helvete med studiene

hvorfor gir du deg slev grunn til å være redd for at noen vil gjemme seg i huset for å ta deg?

Fordi jeg er redd for å bli drept. Eller bli kidnappet.

Dette er en slosskamp i hodet ditt, rasjonalitet vs fobi. Perspektivet du ser ting fra når fobi'en står på sitt hardeste kan ikke forståes eller forestilles av noen her på forumet.

Om du kan overvinne fobi'en med rasjonalitet (Hvorfor i alle dager skulle noen hjemme seg i huset for å drepe deg. Om det fantes åndeskapninger, hvorforskulle de ville deg vondt) vil det dempe impulsene som er skremmende og kanskje til slutt bli kvitt hele problemet. Dette er dog absolutt ikke lett, og det betyr ikke at du er svak eller halv-gal, hjernen er utrolig kraftig og det er ikke alt vi kan kontrollere, enn hvor logisk vi tenker.

En annen tiltaksmåte er å tenke på konsekvensen av fobien. Tenk over det å dø, er det egentlig så fryktelig? Jeg er ikke suicidal, men på mange måter ser jeg på døden som en befrielse. Med andre ord, vist jeg hadde stått ovenfor en ekstremt faretruende situasjon hadde fortsatt adrenalinet mitt pumpet og jeg ville prøvd alt for å overleve, men om jeg falt ned på kne og trakk mitt siste pust, hadde jeg ikke kjent noe frykt :-) Det er en oppmuntrende tanke synest jeg.

Det jeg er redd for når det kommer til døden er de som er igjen. Har utrolig mange som bryr seg og er glad i meg.

Det er ikke smart å gjøre, da unngår du angsten hele tiden. Skriv ned de skumle opplevlsene og hva du tenkte, så skriver du hva som hadde vært rasjonelt å tenke. Dette vil omprogramere deg til å tenke rasjonelke tanker.

Hvor ofte leser du i aviser/nyhetene om at folk blir mystisk kidnappet eller drept av ånder? Hvor mange kjenner du som har blir mystisk kidnappet eller drept av ånder? Hva tror du sjangsen er for å bli drept eller kidnappet i sitt eget hus?

Ser du logikken i det du tenker når du er redd, hjelper det. Jeg har selv blitt litt skremt når jeg er alene hjemme, men liker den følelsen litt Tenker også det samme som deg; Det verste som skjer om man dør, er at man forsvinner. Det hjelper meg hvertfall.

Har du tatt steroider eller røyker hasj?
I så fall: Get used to it

skaffe en hund ?

Har to titegn

Ingen rusmidler eller alkohol her i gården.

av hvem? titegn

Du trenger deffinitvt terapi, det vil nok være det eneste som virkelig kan hjelpe deg.
Den andre tingen du kan gjøre er å ta i et tak og gjøre litt research ang. feller, boobytraps, alarmer og lignende og ganske enkelt rigge leiligheten med feller som ville tatt livet av en hvilken som helst inntrenger, ikke vanskelig egentlig.

Ganske sterke tanker, eller, jeg vil våge å kalle det tvangstanker, du har. Jeg er selv husredd og mørkeredd og tror jeg vet godt hvordan du kan ha det. Det hender jeg må sove med et lite lys på, men stort sett går det greit. Forskjellen er at jeg 1) føler meg sikker når kjæresten ligger der og 2) ikke MÅ sjekke alle kriker og kroker (og gjør det heller aldri), derfor et så sterkt ord som tvangstanke. Om det virkelig er det du sliter med så bør du kontakte psykolog, da tvangstanker ofte kan virke banale (eks. hvorfor låse døren tre ganger), men kan være vanskelige å bli kvitt ettersom selve handlingen du utfører (i ditt tilfelle: sjekke alle steder) tilfredstiller frykten (i stedet for sikkerheten). Med andre ord blir du ikke mindre redd av å sjekke alle steder, men mer, ulogisk som det enn høres ut. Denne tankegangen kan ofte være, og er ofte, litt for vanskelig for et individ å klare å bryte ut av på egen hånd. Det er ikke sikkert du trenger mer enn en time eller to, men det kommer til å gjøre underverker for psyken din å bli kvitt problemet. For dette, som du sikkert har skjønt selv, har utviklet seg til å bli et uhåndterelig problem.

Du kunne fått deg en hund som "passer" på huset ditt kansje det vil hjelpe?

jeg mener dette kan bli løst med å skaffe deg en vane. hvis du f.eks går en runde i huset ditt og sjekker at alle dører er låst før du legger deg, og ikke står opp igjen for å sjekke. dette vill ikke hjelpe med en gang men hvis du klarer å gjennomføre dette over en periode får du en oppfatning at etter dette er gjort er det trygt. også burde du prøve og syke deg selv opp hvis du er usikker og redd, si til deg selv at det er latterlig og fly rundt og sjekke huset flere ganger om natten.

Hypnose min venn, hypnose.

Hypnoseterapi har hjulpet på familemedlemmer og venner av meg, deres forbi er helt vekk.

Ha en luftpistol eller lignende i nærheten. Jeg har opplevd at det alltid hjelper å ha et våpen, eller i alle fall noe som likner. Har problemer med angst, ikke spessielt ille nå, men før var det værre. Aldri så ille som du beskriver thoug

Å ha våpen er ikke en god løsning.
Folk skal ikke gå rundt å være redde for livet sitt hver dag, få hjelp og fjern det permanent.

Det som er feil med dette er at du ikke identifiserer problemet, og dermed ikke årsaken til problemet. Er problemet at sali lever i en reell fare for å bli drept eller kidnappet? Nei. Hvis det var problemet, så ville årsaken vært at noen var ute etter henne, og et våpen kunne bidratt til å fjerne denne årsaken (om enn på en, antageligvis, dårlig måte). Men problemet er en ubegrunnet frykt for at hun skal bli drept eller kidnappet, og årsaken til dette er at hun har gitt næring til denne frykten ved å behandle frykten som en reell trussel – mer spesifikt gjennom en form for operant betinging vha positiv forsterkning. Den nåværende årsaken til frykten er den betingede sammenhengen mellom tid på døgnet, mangel på lys, mangel på total oversikt og naturlige lyder, og en sterk frykt- og fluktrespons. Denne årsaken vil selvsagt ikke fjernes med et våpen, da betinget atferd ikke lar seg skyte – tvert i mot vil anskaffelsen av et våpen fungere helt mot sin hensikt.

Den eneste løsningen på problemet er å fjerne den betingede sammenhengen via motbetinging (counter conditioning). Det kan gjøres med systematisk desensitivisering eller flooding, og i enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å supplere med biofeedback og/eller avspenning. Dette pakkes inn, systematiseres og tilpasses menneskets evne til metakognisjon i det som kalles kognitiv atferdsterapi. Med andre ord, ingen våpen, eller, som wolty foreslo, å fylle huset med feller og booby traps.

En eller annen gærning.

Har allerede to hunder. Dessverre ikke mulighet for å skaffe meg en nummer tre.

Nei, jeg er ikke utdannet psykolog, men jeg mener å ha ganske god styring på grunnleggende læringsteori.

Nei, har jeg påstått det?

Selv om du føler deg tryggere akkurat der og da er det kontraproduktivt på lenger sikt. Det er akkurat det samme som når sali sjekker alle kriker og kroker i huset; det skaper en trygghet i øyeblikket, men det er kontraproduktivt med tanke på å fjerne den ubegrunnede frykten. En forsikring på huset, derimot, er en kalkulert risikovurdering basert på reelle forhold.

Som nevnt vil jeg foreslå psykolog for dette. Mange tenker at om man kontater en psykolog er man alvorlig syk, det er ikke sant. En psykolog er der kun for å hjelpe med alle problemer, store som små.

Hahaha!
> Redd for å bli drept.
> Har utrolig mange som bryr seg og er glad i deg.
> Sover med pistol under puta (hahahaha)

Se mindre på skrekkfilmer tilregnet 18 åringer. En pistol gir ikke noe trygghet i det hele tatt, gjemmer de seg i kjøkkenbenken så dreper de deg lett, pistol eller ikke. Det beste du kan gjøre er vel å bare slutte å tenke på alt dette tullet. Det er mange som er mørkeredde, du er da ikke den eneste. Kjønner at det kan være skummelt å ikke ha kontroll ettersom det er det som virker til å være problemet her, men det er lite du kan gjøre med mørket, og huset.

Vet du hvor gammel jeg er?

Lite å si, alder er bare et nummer. Har sett på skrekkfilmer selv siden jeg var 2. Det er ikke en kritikk, sier bare at alt er ikke for alle, og akkurat nå, i din stand, tror jeg det er best å "komme" seg først.

Hey! Hadde noe sånt noe jeg å Men bare med det at jeg kikket overalt før jeg la meg..


Men for å slutte bare pressa jeg øynene sammen å ignorerte det Var utrolig mørkeredd før også.. Når jeg gikk alene i mørke steder måtte jeg alltid kikke bak meg. Men prøvde sterkt å la vær. Har endelig klart å slutte.

Har du opplevd før at noe har skjedd med deg? Angrepet eller voldatt.. ?

Ah, skjønner. Trodde du var ute etter å komme med en "nedlatende" kommentar der du påsto at jeg ikke var gammel nok til å kunne se på de filmene jeg ville. Beklager, misforsto.

Har da noen ubehagelige minner fra bakover i tid, min ingenting som burde være relatert til dette.

Hadde du hatt mere viten om det paranormale(spøkelser) så hadde du visst at det ikke er noe å være redd for, dem kan ikke gjøre deg noe vondt. Men spøke kan dem...

Mvh,Stor Ghost Hunters fan

Er også litt redd.
Men prøv å sovn med timer på tv`n

Prøv og tenke litt realistisk på dette med "spøkelser", hvis det er noe som heter gjennferd eller spøkelser hva faen kan de gjøre ?

enkelt og greit det er IKKE noe som heter spøkelser !
Dette er min mening såklart, alle har sin mening.

Jeg var KJEMPE redd spøkelser og ånder og drit før. Helt til en dag der jeg sa til meg selv. "Martin hvorfor i faen er du redd noe som ALDRI har blitt dokumentert og som oppstår i hue ditt !? Nå er det på tide at du faen meg slutter og la "ånder" kontrollere livet ditt, det er ditt liv !"

Etter det har jeg ikke vært redd spøkelser Nå er det DIN tur :P ?

Og hvis det er noe som heter ånder/spøkelser ikke vær redd, det er antagelig hvis bare snille folk

Lykke til !

Hadde samme problem, men der har gått over nå. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde dette..

Jeg har ikke sett noe MINDRE skrekkfilmer hvertfall, men har kommt mye med alderen. Til slutt ble jeg så irritert av å være mørkredd at jeg bare dret i det, tenkte at jeg var den tøffeste, og at andre var redd for meg, lol

Bare pass på å ha dører og vinduer låst til enhver tid med mindre du skal lufte. På den måten så er det ingen mulighet for at noen kan være i huset.

En annen ting som hjelper å tenke på er; se på statistikken for innbrudd i hus i forhold til antall hus det er. Det er utrolig lite av det. Ja, det skjer, men når det skjer så kommer det rett i avisa med store bokstaver. Ergo, det skjer sjelden. Og spesielt hvis ingen har noen grunn til å gjøre deg noe! Er vel mest i kriminelle miljøer at sånt kan skje.

Enda en ting: Har du noen gang flydd fly? Når man lander eller letter, se på alle husa du ser utover. I alle dem husa så sover det folk, og ikke ett hus er det innbrudd i om nattan. Da hører man gjerne om det via aviser og sånn.

Det er bare en dårlig sirkel du har kommet inn i. Fokuser på ting som er realistisk, som f.eks strømregninga som snart kommer og hvordan du kan møte den!

mørkeredd=ha på lys
husredd=leie leilighet

nei spøke skal man vel ikke gjøre med slikt, en psykiater eller lignende vesen er vel det beste og prate med slikt om.

Engang så så jeg en syk skrekkfilm. Husker ikke hvilken, men var skikkelig sånn "redd" og slet med å sovne. Tok med en liten jonas, frykten var borte og jeg sov som et barn

Minner meg søvnparalyse.
Se denne dokumentaren, ganske interessant.

Selv om dette kan være ekstremt hardt kan du prøve å bite i det sure eplet og bare marsjere bort til skikkelsene du ser, gjerne prøve å være sur eller veldig bestemt for å gjøre marsjen litt enklere. Når du f.eks har gått helt bort til en skikkelse merker du at det ikke er noen, gjør du dette gjentatte ganger vil du til slutt klare å overbevise deg selv om at det ikke er noen personer der i det hele tatt. En annen ting du kan gjøre som er ganske lik er å gå ned i en helt mørk stue / kjøkken f.eks, viktig å være HELT bestemt, dette er da for å bli litt mer komfortabel i mørket.
Dette funket i hvert fall for meg, men det var en ganske hard prosess. En relativt kort, men samtidig veldig vansklig prosess.
Er vel verdt et forsøk om du virkelig har lyst å bli mer komfortabel i hjemmet ditt.
Lykke til.

Smart

Hypnose er en svært effektiv måte å kurere fobier og uvaner på. Anbefaler på det beste

Sali, det du burde gjøre: Skru av lyset, Start og spill Amnesia: Dark Descent!

Begynn og spill WOW,ha headsette på med full Disturbed musikk. Da sover du aldri+ du tenker på gaminga hele tiden.

Er det virkelig så vanskelig og forholde seg seriøs nå for tiden?

@Sali

Om du fortsatt har problemer med disse fobiene, møt dem med åpne armer!
Hva er det verste som kan skje? At du angriper en tom stol fordi det allikevel ikke satt noen der?
Jeg har full forståelse for at det kanskje ikke er så enkelt som vi framstiller det, men bare møt frykten, så finner du ut at det ikke er så ille som du skulle ha det til.