Er det noen her som har opplevd søvnparalyse? Jeg har opplevd det ca 4-5 ganger, og helst hvis jeg har tatt meg en blund på dagtid. Søvnparalyse, på fagspråk kalt hypogognia, kjenetegnes ved en svært livlig drømmefase enten rett etter å ha sovnet eller like før oppvåkning. Jeg har hatt det utelukkende etter innsovning. En litt mer utfyllende beskrivelse finnes her: http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8vnparalyse

Jeg kjenner meg bare delvis igjen i beskrivelsen. De paralysene jeg har hatt har hatt en svært tidsavgrenset varighet, lik tiden jeg har sovet. I snitt 4-5 timer på formiddagen. Videre har det vært adskillig mer enn bare en drøm/mareritt. Jeg har opplevd paralysen som tildels positiv, i den forstand at ingen vil skade meg -iallefall ikke direkte ved slag, spark e.l. som mange opplever. Det som alltid skjer er at jeg på et ubevisst plan selv ber om å bli satt i denne tilstanden. Jeg kan huske at jeg selv ber om å få kontakt med åndeverden (for dere som tror på det). Det som alltid skjer er at jeg opplever at kroppen min føres opp fra sengen og snurres rundt i en nokså stor hastighet, og hver gang det skjer lurer jeg på om noen rundt meg kan observere dette, for det er så virkelig. Deretter opplever jeg at noen kan ta på meg, massere meg, klype meg i armen eller ta meg med til ulike steder.

Det som er mer skremmende er at jeg har opplevd å ha sex flere ganger i en slik tilstand, og det føles helt ekte! (Fysisk til de grader) Det høres sikkert helt rart ut, og jeg er ikke opptatt av å få oppmerksomhet. Dette er forhold jeg faktisk har opplevd i drømme -og det virker mer virkelig enn noe annet. Og siden dette har vært litt tabubelagt og skamfullt for meg, har jeg holdt det for meg selv helt til jeg leste denne linken:
http://ildsjelen.ning.com/forum/topics/sex-med-en-aand

Det hører kanskje ikke hjemme å diskutere dette på forumet, men det jeg lurer på er om dette er rent psykologisk -et produkt av våre egne hjerner, eller om det er noe uforklarlig. Rent teoretisk kan det være noe dypt inni meg som kommer frem, siden jeg har blitt voldtatt et par ganger, men jeg er også åpen for andre forklaringer.

Og jeg er interessert i å vite om flere har opplevd søvnparalyse, og har noe de vil si i den forbindelse? Slik jeg har lest til nå er søvnparalyse ofte forbundet med noe negativt -som at folk eller dyr er etter deg. Men hos meg har det kun gitt en positiv følelse -selv etter dette sex-attacket.

Har selv opplevd søvnparalyse rundt 4-5 ganger, og av det jeg kan komme på har jeg bare erfart smerter i kropp under disse hendelsene. Husker relativt lite, men tror det varte i ca 30 minutter sist det skjedde meg.

Du må gjerne prøve å fortelle litt mer

skjer støtt og stadig til meg, somregel etter jeg har inntatt noe søtt før jeg legger meg, enten det er kakao eller snop.

jeg har aldri møtt noen skumle skapelser, men jeg har bestandig en følelse av at NOE ligger på lur bak døren, og det er ganske jævlig å vite at noe holder oppsyn med deg når man ikke kan røre seg overhodet.

Det kommer av at sukkeret "hyper" deg litt opp, som kan gjøre at du våkner mye lettere fra en drøm, og iblandt får en søvnparalyse. Skjer lett med inntak av koffein, bananer, vitamin B12 og andre ting også.

mtp. at jeg går på reseptbelagt B-vitamintilskudd kan nok det høres ut som en naturlig forklaring ja, det visste jeg ikke, takk for info.

har til tider vært såpass ille at jeg har gruet meg til å sove. ganske ekkel opplevelse ja.

Jeg har opplevd flere av de tingene folk nevner på denne tråden da jeg er en aktiv søvngjenger så jeg gidder ikke å legge ut så mye om det, men noe av det du sier var temmelig interessant.
I fjor sommer mistet jeg en kompis i en båtulykke og i oktober døde tanta mi.

Begge disse personene var folk jeg satte stor pris på.

Rett etter begge dødsfallene opplevde jeg en søvnparalyse som jeg syns var noe spesiell.
Jeg våknet helt paralysert av at jeg holdt telefonen mot øret og mottok en telefonsamtale fra den avdøde!
Jeg sa ingen ting, tror ikke jeg var i stand til å snakke, men den andre personen fortalte meg litt om det som hadde skjedd, hvordan ting var nå og jeg fikk faktisk også et slags farvel.
Etter en stund kviknet jeg til igjen, vet ikke hvor lenge etter, men jeg hadde telefonen i hånda i begge tilfellene.
Kjeresten min var vitne til en av hendelsene og hun sa at jeg bare begynte å vibrere litt samtidig som jeg plutselig ble gjennomvåt av svette.
Hun opplevde det som om jeg hadde et vanlig mareritt.

Vil legge til at jeg ikke tror at noen av samtalene noen gang fant sted, men det var helt sinnsykt uhyggelig! Men likevel føltes det godt på en måte også.

Jeg får søvnparalyse når jeg har feber, så influensa er ofte en ganske intens opplevelse. Veggene beveger på seg når jeg ikke ser direkte på dem, skrikelyder kommer fra alle kriker og kroker og sinte ansikter rister i øyekroken. Jeg er jo vant til det, så jeg pleier bare å ri det ut til jeg våkner ordentlig. Det er jo egentlig bare en tilstand hvor du er litt mer våken enn drømmesøvn, men fremdeles ikke våken, så underbevisstheten får fritt leide over hva som dukker opp akkurat som i en drøm.

Konseptet mareritt kommer jo antagelig fra søvnparalyse. Siden ånderetten er nedsatt fordi man nesten sover kjennes det ut som om noen sitter på brystet ditt og holder deg nede/"rir" deg. I gamle dager kunne man fort finne på å se f.eks. den skumle landsbyboeren når man har panikk og vedkommende fikk det nok ikke så greit når man var i stand til å hente faklene neste morgen

Fått søvnparalyse opptil flere ganger, mest da jeg var yngre, men også i seinere tid i forbindelse med eksperimentering med lucid dreaming. Det jeg aldri har opplevd er følelsen av at det er noen andre i rommet mens paralysen foregår, det høres jo ekstremt ubehagelig ut. Lurer litt på om det er fordi jeg kjemper imot paralysen istedetfor å slappe av for å se hvor den tar meg hen. Hadde vært interessant å prøve, men sikkert ikke noe å trakte etter... det er ille nok å ligge og kjenne på hvordan det er å være lam, synes jeg.

Interessant å lese at flere har opplevd dette! Det begynte med at jeg opplevde en slik søvnparalyse for ca et halvt års tid siden. Da gjorde jeg ikke noe konkret mens jeg sov, men havnet midt i det mot min vilje -så og si. Det begynner alltid med denne snurringen over sengen, full hastighet i 360 grader. Deretter skjer det ting. Jeg kan ikke helt huske hva som skjedde første gangen, og jeg husker heller ikke hva som gjør at jeg havner i en slik tilstand. Det jeg husker, og vet, her jeg sitter nå er at jeg drømmer noe helt spesifikt. Og i drømme så kan jeg gjenkjenne dette og på en måte "be om" at visse ting skal skje. Jeg hadde en slik opplevelse nå for et par dager siden også. Jeg lå og sov, og plutselig så kom jeg på at "denne drømmen har jeg hatt før" -og det er akkurat denne drømmen som gjør at jeg kan be om ting. Synd at jeg ikke husker hva denne drømmen akkurat gikk ut på. Men skal prøve å være mer observant senere. Det kommer gjerne når jeg minst er forberedt på det.

Siden jeg er blitt mer obs på dette nå så ba jeg om spesifikke ting. Først spurte jeg om å få kontakt med åndene. Da opplevde jeg denne snurringen rundt og rundt over sengen min. Deretter ba jeg om å få se hjelpere. Så bare to små engler som lynraskt ble borte igjen. Jeg ga meg ikke, siden jeg var i denne tilstanden først som sist, så da ba jeg regelrett om å bli voldtatt i søvne. Og så opplevde jeg det igjen! Det er overhodet ikke noe morsomt. Det er ikke noe sært over det, eller noe man ikke gjør til vanlig når man har sex -men det er tross alt noe man egentlig ikke vil skal skje. Jeg ville bare teste om det skjedde igjen. Og det gjorde det. Våknet opp litt misfornøyd, for det var ikke en god opplevelse. En føler seg litt skamfull etterpå, men samtidig så skjer det jo på et annet plan. Selv om det der og da føles svært fysisk.

Hvis jeg havner i en slik drømmetilsand siden hvor jeg vet at jeg kan "be om" ting, så skal jeg spørre om noe helt annet. Skal spørre om å bli massert der jeg har vondt, bli healet for sykdom eller noe. Så kan jeg legge det ut her for de som er interessert.

Jeg syns dette er utrolig fascinerende. Noen vil sikkert si at jeg dikter alt opp, men jeg kan love at jeg ikke gjør det. Det var like virkelig som at jeg sitter her og skriver nå.

En annen drøm jeg ofte har er at jeg flyr i luften over åser og fjell, akkurat som en fugl. Merkelig drøm, men den også har vært svært virkelig. Og disse drømmene har jeg hatt lenger enn disse sex-drømmene. Akkurat som om jeg er en fugl. Og hva slags forutsetning har jeg for å være en fugl i drømme? Jeg har jo aldri opplevd å fly i friluft, eller opplevd noe annet som fugler opplever.

Kan bare si at drømmer er spennende, og kanskje en port ut til en dimensjon vi ikke vet om?

Har hatt det noen ganger. Ene gangen var da jeg var som mest interessert i lucid dreaming og den slags. Var skremmende å komme inn i den tilstanden, men kom på at jeg hadde lest om det etterhvert. Hadde en slags dirring inne i hodet som ble sterkere og sterkere når jeg fokuserte på den. Til slutt ble jeg dradd inn i et slags rør, hvor jeg fikk følelsen av at jeg var i verdensrommet, etter det ble jeg dradd over til vanlig søvn igjen. Varte ikke så lenge, men tenkte mye på det dagen etterpå. Var en helt spesiell følelse jeg ikke har opplevd i vanlig søvn.

Interessant. Jeg skal prøve regresjonshypnose om kort tid. Spennende.

Trodde en gang at jeg hadde en søvn paralyse. viste seg å bare være skulderen som var sklidd ut av ledd.
hva tenker dere på før dere sovner til en paralyse natt?
for jeg har erfaring med hvordan drømmer blir når man tenker intenst på noe helt til man sovner, jeg får ekstreme drømmer om emnet.

JaneDoe, Lucid Dreaming er kanskje noe for deg? (wiki)

såvidt jeg forstår så kan lucid dreaming framkalles, og (skyt meg om jeg tar feil) om du har en lucid dream, samtidig som du skulle ende opp i en søvnparalyse, så ville du da i teorien ha full kontroll over både drømmen og paralysen, noe som kan gi noen.. Behagelige øyeblikk mens du først ligger der.

Takk for link! Det er nok innen kategorien Lucid dreaming dette jeg opplever, men jeg har ikke på noe tidspunkt opplevd at det jeg drømmer er et produkt av hva jeg rett før har tenkt på eller gjort, og heller ikke at jeg har kontrollen. Og som jeg sa, jeg har jo såvidt meg bekjent aldri opplevd å fly over vidder og hav, men det var en fantastisk fin drøm. Følte virkelig at jeg fløy, og husker jeg var redd for alle strømledninger, broanretninger o.l.

Disse seksuelle drømmene jeg har hatt nå tre-fire ganger oppleves som ubehagelige. Jeg har bedt om å få se ansiktet til "den andre", og da er det alltid makabre syn som møter meg. Høres kanskje rart ut å be om ting, men det føles som jeg er lys våken og jeg kan be om ting og så skjer det. Ansiktene jeg har sett da er gjerne brannskadd eller på annet vis litt skadet og skremmende.

Har også hatt slike virkelige drømmer som går ut på at jeg møter igjen mennesker jeg har mistet. Veldig sterke opplevelser som ikke så lett blir glemt.

Det som er typisk når jeg drømmer slik er at jeg veldig lett kan falle ut igjen, og må da be om å komme i en slik tilstand igjen, og så skjer det igjen, gjerne med en ny 360 graders snurring over sengen. I en drøm jeg hadde måtte jeg også gjøre ting i drømme for å kunne komme videre. Føltes nesten som om jeg spilte et dataspill. Og jeg som sjelden spiller spill.

Jeg begynte å drømme dette tidligere i år, og har aldri opplevd det før. Og det begynte etter at jeg sluttet på sovepiller. Så en teori er at det kommer som et biprodukt av at jeg har gått over til mer naturlig søvn. Dette skjer som sagt alltid hvis jeg sover en blund på dagtid, og søvnen jeg har da oppleves som veldig gjenoppfriskende. Hvis jeg sover i tre timer, føles det som jeg har sovet et helt døgn. Jeg har jo lest om at dette er et fenomen som er velkjent rent forskningsmessig, men samtidig så har det pirret litt nysgjerrigheten for det åndelige.

Selvfølgelig er det et produkt av din egen hjerne. Siden du opplever disse sexseansene som ubehagelige, har det helt sikkert noe å gjøre med at du tidligere har blitt voldtatt.
Det er ihvertfall ikke noe uforklarlig.

Jeg hadde det ganske ofte (søvnparalyse) ikke fullt så mye nå som jeg har sluttet med sovemedisin å det bruker å hende mest når jeg enten er veldig trøtt eller når jeg gikk på sovemedisin.

Jeg hadde en spesiell opplevelse i 9.klasse da vi var på leirskole. vi hadde en liten tullestrid med noen på det andre rommet, blant annet å skru på lyset når de skulle til å sove og lignenede.
Da vi på mitt rom hadde tatt kveld og sovnet, vokner jeg med at jeg ser at det er noen på rommet vårt og som tegner i ansikter på kompisen min som ligger å sover. Jeg prøver alt jeg kan for å stoppe dette, blant annet å gå ut av sengen for å stoppe hun/han og jeg prøver å rope at hun/han skal slutte, men ingen ting skjer. Uansett hva jeg prøver på så klarer jeg ikke å gjøre noe, og det ender med at "inntrengerne" forlater rommet og at jeg sovner.
Jeg forhører meg dagen etter og finner ut at det jeg har sett har skjedd(at det ikke bare var en drøm det som skjedde i og med at kompisen min var svart av sprittusj i ansikter osv.)

lurer virkelig på hva som er årsaken til at jeg ikke kunne gjøre noe for å stoppe han/hun

Du kunne ikke gjøre noe fordi kroppen er paralysert når du sover

men hvis jeg sover, hvordan kan jeg se hva som skjer rundt meg?

Trådens navn er svaret

Det er kroppen din som er paralysert, ikke øynene =)

Den var litt rar, siden øynene er en del av kroppen.

Jeg har også opplevd dette. Gjerne etter masse snop før jeg legger meg.

Interessant å høre dine opplevelser JD, søvnparalyse har alltid fascinert meg i det jeg forstod at fenomenet er vanlig blant befolkningen, og på tvers av kulturer. Flere av dine punkter har jeg en eller annen gang opplevd før, og det første jeg kan komme på er den oppkvikne følelsen jeg alltid får, like etter å ha våknet opp av en slik paralyse. Tidligere, som oftest, fikk jeg hypnagogiske forestillinger med paralysene, det som så mange kaller "hallusinasjoner i drømmetilstand."

Men dette er noe en først er klar over når man våkner opp fra selve paralysen, siden alt virker å skje i våken tilstand mens det pågår. En teori utenom det vanlige er at drømmefasen representerer en bevissthetsendring, eller "utvidet bevissthet" om du vil. Denne påstanden er ikke verifirsert, så vidt jeg vet, og er mer en spekulasjon enn en hypotese, vitenskapelig sett.

Nok pisspreik, det jeg vil først og fremst, er å kommentere dine opplevelser der enten omgivelsene eller deg selv roterer rundt, og at det økes progressivt i takt med at paralysen fester seg, det vil si når hastigheten stadig øker. I det paralysen har fullstendig satt seg, er kroppen oftest følelsesløs og mange ganger opplever en å sveve i løse luften, eller å presses ned under jorden. I begge tilfeller har jeg opplevd å få merkelige syner, som om noe eller noen morfer seg ut av veggen, mens jeg fortsetter å rotere.

Ansiktene er demonaktige, slik en kan se på diverse statuer i filmer og gamle bygninger. Demonene virker å ha vinger, lange spisse neser eller butte oppstopperneser, grimme i ansiktstrekk og enten et lurt smil om munnen eller et bestemt uttrykk som stirrer dypt på meg, som om den overvåker eller hypnotiserer meg. Under observasjonene snurrer rommet eller meg selv stadig raskere, mens et hvitt xenon-lys varmer opp omgivelsene, og tilslutt flyr skapningene rundt i ring samtidig som omgivelsene roterer, og en trykk kommer plutselig på kroppen min og forsøker å presse meg ned fra høyden, mens jeg hardnakket kjemper imot.

I dette øyeblikk forekommer et ubeskrivelig lysshow uten like med sterke fargekontraster som får rommet mitt til å virke dimensjonløst, uten at jeg klarer å beskrive hva jeg mener. Etter litt kjemping, våkner jeg som regel opp brått, enten ved at drømmen fader over til "bevisst drømming", eller at jeg panisk klarer å lee på en av armene, eller hodet/nakken, for så å bråvåkne klam og svett.

Når det kommer til ditt andre punkt, er det faktisk ikke lenge siden jeg opplevde noe lignende, pussig nok. Men jeg var ikke i søvnparalysemodus, men kanskje i ren hypnagogia? Jeg ble så forfjamset faktisk at jeg opprettet en tråd her og skrev ned det jeg husket fra drømmen min, som i likhet med dine erotiske opplevelser, opplevde jeg også at drømmen min var fantastisk erotisk i begynnelsen og absolutt helt virkelig!

Jeg var dog ikke i rommet mitt, men jeg virket å være i våken tilstand, på en teaterscene og i seksuell akt som tatt ut i fra Kama Sutra, en sexbibel med en masse bilder, for de som skulle tenke seg å låne den på biblioteket en gang. Jeg hadde ikke bare en partner, men flere, og det var en harmonisk stemning under akten som til tross for dampende hett, og med publikum tilstede, virket det ikke som om jeg tok meg særlig nær av det hele.

Også teateret hadde en viss rotasjonsmodus, ikke like sirkulær, intens og aksellererende som under en søvnparalyse, men merkverdig lik i samme setting, med først en xeon-spotlight som lyste hvitt utover publikum, der ansiktene etterhvert dukket opp, en etter en - utydelig, men allikevel gjenkjenbar og scenen i et inferno av lys; rødprangene, oransje og neongrønn laser eller strobe, for de som vet hvordan slike lyseffekter kaster lys ut i rommet, vekslet mellom å belyse sceneakten og de ledige, men dansende jentene på scenen som ikke var i akkurat den pågående akten.

Nok om det, forrige gang jeg skrev om min erotiske drøm her på nff, ble tråden min regelrett slettet, så jeg velger å avslutte denne nå, men vil bare påpeke at erotiske drømmer har kommet og gått jevnlig for min del ihvertfall, kanskje ikke like intens som den forrige, men ikke noe spesielt uvanlig, selvom det kan gå både måneder og år før det inntreffer. I motsatt fall kan den forekomme noe hyppigere bare på noen få uker, eller nesten ukentlig. Jeg tror det ligger i underbevisstheten visse hendelser du enten ønsker, har opplevd, er redd for eller har drømt før, som på sitt merkelige vis gjentar seg for å stimulere følelser kroppen selv etterlyser, selvom hjernen ikke fullt er klar over det. Jeg tror produksjon av endorfiner, kroppens egne smertestillende, øker i slike hendelser, og setter i gang en fysisk og mental vedlikehold eller reperasjon, kanskje på dataspråket en slags defragmentering, for at hjernen lettere skal bearbeide de kommende dagenes gjøremål, situasjoner eller rutiner.

Tilslutt vil jeg bare påpeke at jeg er en stor beundrer av søvnparalyse, hvilke med sin spesielle tilstand riktig fascinerer meg på det sterkeste. Spesielt hvis hypnagogia inntreffer, selvom da kan tilstanden utarte seg litt skremmende, er den langt fra negativ i noen forstand. Hypnopompiske tilstand opplever jeg stort sett under såkalte middagslur, eller rett og slett døsing på sofaen etter en slitsom dag. I mine hypnopompiske opplevelser, det som skjer under en oppvåkningsfase i motsetning til hypnogogia, som skjer under en innsovningsfase, er stort sett at jeg synes jeg hører stemmer av kjente som snakker til meg, eller tror jeg beveger meg i rommet, huset eller nærområdet mens jeg faktisk er klistret fast i sofaen. Sist jeg opplevde en hypnopompisk tilstand, uten søvnparalyse dessverre, var da jeg trudde jeg hadde en samtale med naboen min om været og diverse ubetydelige formaliteter. Plutselig får jeg noe døsig sperret opp øynene mine, og ser at jeg ligger pal på sofaen, sola steiker ute og klokka var knapt nok halv elleve på morgenen. Ingen andre å se i nærheten, likevel var det som om jeg hadde vært å snakket med naboen nylig og heller gått å lagt meg. En senere samtale med henne skulle vise seg at jeg ikke hadde snakket med henne før vår samtale nå, og jeg kunne konstantere en hypnopompisk tilstand som hendte tidligere på dagen. Fascinerende!

Takk for svar folkens Litt artig med søvnparalyse, men jeg skjønner at mange kan ha meged ubehagelige opplevelser med søvnparalyse.
har hørt snakk om at melk øker drømmeaktiviteten, øker det også sjangsen for å få søvnparalyse?

Jeg hadde noe av det samme , det begynte med at jeg la meg nedpå for og sove , etter et par timer kom drømmen jeg bråvåknet i drømmen og skikket opp i taket der så jeg en ugle som hadde hode som var prikk lik en jeg kjenner . Men den begynte og snurre på hode og lage ekle skumle lyder da våknet jeg opp i "real world " det er vel det verste marerite jeg har hat . men alt fåregikk sammeplass som jeg hvar pluss jeg viste at det var en drømm , det var helt sprøtt . Det har altså bare hendt meg en gang .

Takk for utfyllende svar paranoy. Det ser ut som vi deler en del opplevelser, selv om noe også er ulikt. Søvnparalyse er uten tvil et utrolig fascinerende felt, og en kan spørre seg hva slags mekansimer i hjernen som står bak. Mye å forske på for dagens og fremtidens leger og spesialister, siden mye av dette fremstår som høyst "åndelig" og slik jeg tenkte først var at jeg var enten hjemsøkt av ånder eller på noe annet vis underlagt det åndelige og uvitenskapelige. Jeg vipper hele tiden mellom standpunkt om dette er fenomener som etterhvert kan forklares vitenskapelig, og i såfall ville det vært MEGET interessant, eller om det er en dimensjon der ute som vi mennesker ikke er ment å forstå. Hva vet vi. Jeg skal la vær å diskutere det åndelige, og heller holde meg til det som er vitenskapelig. Har forsøkt å legge ut dette på såkalte åndelige forum, men ingen ser ut til å kjenne seg igjen, så det er nok hjernen vår som er mer kompleks enn vi kan fatte.

Jeg har også opplevd hallusinasjoner i drømmetilstand, blant annet at jeg har hatt en levende samtale med kjente og kjære -som jeg siden har vært sikker på har funnet sted, men nei. Avkreftelsen har vært tøff å takle noen ganger.

Jeg liker beskrivelsen din av at dette er en bevissthetsendring/utvidet bevissthet. Det er akkurat slik det føles, og kanskje nettopp derfor man der og da føler at man tar del i noe utenomjordisk. Det er noe helt annet enn å ha mareritt. Alt er levende rundt deg, og selv om du ligger paralysert så føler du at du beveger deg på et annet plan. F.eks de seksuelle opplevelsene mine har vært utelukkende positive til et visst punkt. Det er som om man fysisk har sex, men i mine tilfeller avsluttes det gjerne med noe nedverdigende. Og slik jeg ser det nå, etter å ha vært i tenkeboksen en stund, er det kanskje min hjernes måte å bearbeide dårlige opplevelser på. Jeg skal spare detaljene, men det er utrolig ubehagelig når mannen får utløsning. Akkurat som jeg nyter det underveis, men føler meg voldtatt etterpå. Og det har helt klart samsvar med et par av mine tidligere traumatiske erfaringer.

Jeg har aldri sett vinger eller spisse neser, kun forvridde ansikter, brannskadde ansikter, ansikter som ler litt hånlig. Og når jeg ser på ansiktene så skvetter jeg himmelhøyt hver gang inni meg, men så får jeg en slags medfølelse for dem. En helt merkelig prosess hele greia.

Denne snurringen over senga syns jeg er helt fantastisk og jeg merker jeg irritererer meg jevnlig over at jeg ikke opplever dette oftere. Nå er det lenge siden sist. Jeg merker ikke noen lys eller farger -det meste er sort/hvitt/mørkt, men jeg har lagt merke til at gardinene i rommet blafrer. Og mens dette pågår er jeg helt overbevist om at andre i rommet/leiligheten kan se meg eller høre meg. Men jeg får ingen slike tilbakemeldinger.

Jeg har også opplevd en annen type søvnparalyse, gjerne etter en lang natts søvn, eller ca to timer etter å ha sovnet på kvelden. Da er det som om armer og ben er lamme, og jeg klarer ikke å røre meg. En gang nå nylig opplevde jeg dette, og da hørte jeg skritt i gangen, akkurat som når min mor er på besøk. Hun har alltid på seg helsesko som klikker i gulvet når hun går. Jeg var overbevist om at familien hadde kommet på besøk, for jeg hørte stemmen til moren min, hennes klikkende sko mot toalettet, samt stemmen til min søster og hennes familie. Da kjempet jeg voldsomt for å våkne og få kroppen til å bevege seg, og klarte å våkne etter noe som i drømme virket som ti minutter. Og jeg ble svært overrasket da jeg sto opp og ikke fant noen her vi bor. Det er IKKE samme følelsen jeg har når jeg drømmer seksuelt eller når jeg drømmer at jeg snakker med avdøde. Da er det kun denne snurringen over sengen som er en intro til alt dette, og så føles det som jeg er fri til å bevege meg -som om jeg er i en annen dimensjon.

Du er "heldig" som får oppleve lys og farger i drømmene dine. Det gjør ikke jeg. Alt er på en måte tilsløret, litt lukket og i en slags grånyanse.

Jeg opplever også at kroppen tilheles etter slike "seanser", uansett hva man kaller dem, enten de er lammende eller ikke. Jeg føler meg så utrolig frisk etter kun et par timer på øyet. Og spenningen disse drømmene tilfører hverdagen gjør at man ønsker seg mer av dem. Men jeg har opplevd at jo mer jeg ønsker, jo mindre drømmer jeg dette. Det kommer gjerne helt uventet. Og det er nok mulig at det kan være ubearbeidede tanker og følelser som blir behandlet gjennom disse drømmene? I allefall kan jeg fint se sammenhenger med mitt liv ellers. Å se igjen avdøde som et uttrykk for det savnet man har, å ha sex med skremmende "vesener" som en reaksjon på voldelige erfaringer seksuelt. Men selve paralysen, opptrinnet, fremstår som en gåte fremdeles. Jeg har lest at mange som sliter med narkolepsi opplever søvnparalyse, men jeg har aldri hatt denne diagnosen, og har den nok heller ikke.

Det er riktig som du sier, søvnparalyse og hypnagognia kan fremstå som skremmende i begynnelsen. Men det byr på så mange overraskelser og så utrolig mange opplevelser man ikke får i våken tilstand at det har gjort at jeg legger meg ned til sengs hver kveld og håper jeg får oppleve det igjen.

Så søvnparalyse er noe du får og ikke kan styre slik som Lucid Dreaming, og det er som oftest skummelt/ekkelt?
Har hatt dette et par ganger, får det som oftest når jeg har feber. Husker jeg våknet opp og mamma sto innpå rommet og spurte om jeg var sulten, jeg hylte lød og sparket og grein bare fordi hun tilbød meg noe å spise, ser nok litt dumt ut når en 15 åring sutrer over dette når morra de kommer inn, men jeg fikk helt panic og tok av helt.
Har også hatt de snurregreiene over senga, har aldri vært noe mønster når jeg får dette, og har heller ikke tenkt noe over det. Prøver å få til lucid dreaming nå både fordi det høres deilig ut og fordi jeg sliter med å sove.

Søvnparalyse er et rent fysiologisk fenomen som hjernen din produserer - jeg lover deg.

Jeg har ikke noen som helst mulighet til å styre det ved å si at "når jeg sovner nå så har jeg lyst til å få søvnparalyse". Jeg har forsøkt det utallige ganger før jeg skal sove ved å ligge stille å konsentrere meg om å oppleve dette igjen. Men det skjer aldri når jeg tenker at jeg vil oppleve det. Men det skjer gjerne når jeg når et visst stadie av søvnen. De gangene jeg klarer å være nogenlunde bevisst på et visst innsovningsstadie så kan jeg "be" om å komme i søvnparalyse. Men det er uhyre sjelden dette skjer. Har opplevd kun et par-tre ganger at jeg bevisst har "valgt" å komme i en søvnparalyse. Ikke husker jeg eksakt hva som er kjennetegnet når jeg kan be om dette heller, men det er en viss tilstand som opptrer som gjør at jeg kan få til dette. Har ikke opplevd søvnparalyse på en god stund nå -sikkert mye på grunn av at jeg sover mye mindre enn jeg pleide å gjøre. Sover aldri på dagtid lenger, og det var da dette gjerne skjedde. Men jeg håper å få oppleve det igjen. Det er overhodet ikke skummelt, kun visse deler som kan være litt ubehagelig. Jeg syns det er mer spennende enn skummelt.

eg hadde den mest sinnsyke drømmen i natt, jeg vet ikke om det var lucid eller ikke, men det føltes helt ekte, det var som ett eventyr i min egen mytologi, fy flate så interessan denne drømmen var. Derfor vil jeg dele den med dere.

Jeg husker jeg var på en gård på landet å lette etter skjulte tegn sammen med en gubbe, vi klatret rundt fjøset og utforsket vannet, men vi måtte passe oss for hesten og fuglen som våket over oss.

Hesten var i regnbuens farger og passet på en slags kiste bak fjøset, så vi lurte han unna kista ved å legge mat ett stykke unna. I kista fant vi ingen ting med det første, helt til gubben jeg var med fant ett ark fra 1950-1960 ellernoe.

Der sto det krigen ikke endte som den egentlig skulle, det var skrevet av en gammel konge, men vi brydde oss ikke om dette, siden historie ikke kunne endres uansett nå.

Det jeg husker etterpå, er att vi ligger i vannkanten å skjuler oss for hesten å fuglen, i dette øyeblikket ser jeg meg selv i drømmen fra synet til fuglen og hesten. På ett eller annet merkelig vis føler jeg en trang til å følge disse to skapningene, en følelse av att de skal vise meg noe.

Jeg følger etter hesten langt unna gården helt til han forsvinner for meg, dette kunne ikke stemme tenker jeg. Så jeg spoler tilbake tiden å henger meg på fuglen, han fører meg gjennom en liten skog helt til en liten gård.

Et lite hus med symboliske/mytologiske tegn rundt omkring, å en liten tynn tre-mann som puffer på en pipe. Omgivelsene var virkelig pene, veldig mystisk. Dette var over min egen fantasi tenkte jeg.

Den lille tre mannen har ventet på meg å var glad for att jeg kom, min oppgave var å sette meg ned i stolen ved siden av han. Stolen var gravd ned i bakken på ett vis, med ett stort symbol som sete. Rundt stolen var det pinner med fjær, virket som ett rituale. Jeg la meg ned..

hva skal jeg tenke på spurte jeg?
" tenk på det som interesserer deg mest "

Jeg lukket øynene, tenkte på denne tre mannen som var full av visdom, som han har kjent meg hele livet, om dette var en drømm eller en tur på den andre siden viste jeg ikke, det var ubeskrivelig. Jeg gikk dypt inn i meg selv, jeg kjente en energi sluke hele kroppen, jeg vet ikke hvor lenge jeg var i denne situasjonen, men jeg prøvde lenge å virkelig føle noe.

Plutselig havner jeg i dyp søvnparalyse, alt blir svart, jeg ser på tre mannen.

"dette klarer jeg ikke, jeg har aldri klart å gjennomføre en søvnparalyse, jeg river meg ut når smerten kommer sa jeg"

Du må bare prøve, det er verdt strevet når du kommer forbi, tro meg.

Han snakket til meg som jeg var en young frodo, han var min shaman følte jeg.

Her slutter drømmingen, jeg våkner i sengen min. Jeg klarte ikke å gjennomføre søvnparalysen for den var så overdrevet intens. Denne opplevelsen var helt vittig, aldri har jeg opplevd noe så sprøtt før. Søvnparalyse eller ikke, jeg er ikke sikker, det var hvertfall så opplevelses rikt/interessant att dette vil jeg prøve å gjennomføre neste gang muligheten er der.

Tror det har veldig mye om man er bevist før man sovner, jeg bruker å ligge på ryggen når jeg skal sove, å meditere meg selv i søvn, tenker på en slags mytologi å glemmer alt det fysiske rundt meg, lever ut fantasien.

Etter denne opplevelsen fikk jeg det veldig bra med meg selv føler jeg, de fysiske delene i livet mitt som jeg har sett på som negativt bryr meg ikke så mye lenger, alt er bare helt topp.

Noen meninger rundt dette?

Jeg har en annen teori nå enn tidligere. Det vil si at jeg har lest mer. Jeg har lest at hjernen vår rommer så mye informasjon at om vi hadde reprodusert det i tankevirksomhet så ville alle hodene våre brent opp. I følge forskeren George Miller er vi omgitt av 2 millioner biter informasjon hvert øyeblikk, og hjernen vår er kun i stand til å bearbeide fra fem til ni biter informasjon samtidig. Så mesteparten av inntrykkene lagres i vår ubevisste hjernehalvdel. Og der lever de videre, og kanskje kommer frem i drømme?

Jeg kan huske jeg hadde en rar "drøm" når jeg var liten, skjønner nå at dette var en søvnparalyse.

Jeg da var helt våken i hodet, i den forstand at jeg kunne tenke klart men ikke bevege på noe annet en øynene. Dette videreutviklet seg raskt til et mareritt hvor jeg trodde jeg var så feit at jeg ikke kunne bevege meg og når jeg rope etter hjelp, kunne jeg ikke lage en eneste lyd.
Jeg husker ikke om jeg sovnet eller våknet når dette var ferdig, men jeg var svært forfjamset når jeg kom til meg selv igjen.

Det han sa var vel strengt tatt at vi med letthet, uten å konsentrere oss, kunne hugse omlag 7 informasjonsbiter, det vere seg tall, bokstaver, eller figurer...

Og to millioner er et stort tall, men "biter" er ei rimelig abstrakt eining... er du i stand til å konkretisere det pseudovitenskaplege våset ditt litt?

Søvnparalyse er noe jeg av en eller annen grunn havner i fler ganger i måneden. Hodet begynner å tenke klart, men du ligger der å klarer ikke røre en muskel eller åpne øynene.

Kan til tider oppleves ganske ekkelt når du f.eks hører andre i familien sitter å snakker og du ligger der og har lyst til å våkne men ikke har sjanse til å gjøre det.

Alle naturlige lover strider imot at du bare skal slappe av og la det gå sin gang, så det ender ofte med en "kamp" for å våkne.

Har i den senere tid blitt flinkere til å bare slappe av, men synes fortsatt det er ekkelt.

Lucid dreaming derimot, dvs. at du midt i en drøm skjønner at du drømmer og kan begynne å styre drømmen din er noe helt annet og meget morsomt.

Takk for utfyllende kommentarer på det jeg har skrevet! :-) Jeg er gjerne med på guidet meditasjon, men da får du sende invitasjon på PM. Leser om Lucid Dreaming nå.

Interessant å lese om dette
Har aldri hørt eller opplevd noe av dette
kansje det sjer nå som jeg er opplyst om det

Er forresten mye større sansynlighet at man får en søvnparalyse dersom man sovner på ryggen.

Bestemte for å legge meg litt nedpå for en times tid siden, og fikk kanskje den mest interessante "søvnparalyse"-opplevelsen jeg har hatt (vil egentlig ikke si jeg ble "paralysert", var ALT for lett søvn, men jeg så, følte og hørte shit, som har skjedd før).

Jeg var våken og kunne bevege meg (jeg phaset inn og ut av søvn med egen vilje), og kunne faktisk velge om jeg skulle sove eller vekke meg selv. Det spennende er at selv om jeg valgte å legge meg selv i søvn, kunne jeg fortsatt kontrollere enkelte ting. Altså, jeg var i _veldig_ lett søvn. Jeg sovnet, våknet, også videre mange ganger bare for fascinasjonens skyld. Og denne delen kan jeg ikke helt forklare, men det virker som om noe faktisk "caches" og må "cleares" (vanskelig å forklare) for at det du ser under en SP skal resettes (dette vil i teorien bety om du får en SP og ikke får panikk, kan du ligge stille med øynene og fortsette den når du hopper inn/ut av søvn. Om det er noe ubehagelig vil du nok våkne uansett). Dvs, jeg var i søvnfasen men var delvis våken, men kunne se shit i rommet (kunne kontrollere om jeg skal lukke/åpne øynene uten å vekke meg selv). Jeg lukket øynene igjen og åpnet dem igjen, men shit var der fortsatt. Interessant. For å få ting til å skje på nytt, måtte jeg faktisk vekke meg selv og få meg til å innse at det ikke var noen ting i rommet (jeg visste dette hele tiden når jeg "drømte"/så dette, men virka som hjernen måtte få det resetta manuelt ved å våknes for å fjerne tingene jeg så), og med en gang jeg sovnet igjen kunne jeg legge meg i søvnfasen igjen og få nye "drømmer"/visuals/følelser hva enn jeg skal kalle det.

Siste gangen jeg prøvde nå, så sovnet jeg og kjente et veldig lett trykk på brystet. Tenkte "åpner jeg øynene nå, ser jeg shit, så drit i". Bestemte meg for - uten å våkne, å prøve/"sende" signaler om å løfte opp hånden og stappe den midt i luften foran brystet for å føle istedenfor å se. Og det var rart. DET VAR VARMT og herlig, og det var en fresh luftstrøm, og jeg HØRTE tydelige svosjelyder veldig tydelig og detaljert. Hele kroppen føltes varmet av.. tingen. Jeg kunne delvis kontrollere retningen strømmen gikk i, så jeg tok den andre armen (ikke fysisk, men må ha sendt en slags kommando fra hjernen siden jeg følte jeg gjorde det). Jeg lukket opp øynene bare for å få et glimt, og det jeg så var.. store gjennomsiktige flerfargede "glasspartikler" med spisse kanter.

Jo, takk! Det pseudovitenskapelige våset mitt har jeg fra en bok jeg leser om dagen. Den heter "Alt sitter i hodet" og er skrevet av en dame som heter Trine Ålstedt. Hun driver med NLP, og har anbefalinger fra en anerkjent utøver som Richard Bandler.

Jeg må si jeg begynner å bli litt lei av å hele tiden måtte forsvare mine synspunkter med teori. Hva vil dere ha? Sannsynlighetsregning, markedsundersøkelser, doktorgradsartikler? Jeg er lei meg, men jeg leser desverre ikke doktorgradsartikler for hvert eneste innlegg jeg gjør her på forumet. Men jeg prøver å komme med saklige innlegg. Om noen oppfatter mine innlegg som "kvasi", "pseudo" eller hva det måtte være foran vitenskapelig så kan ikke jeg noe for det. Jeg håper bare dere er MEGET nøye når dere selv poster innlegg.

Slashdot spurte ikke etter kildene dine. Han spurte om du kunne konkretisere det han valgte å kalle "pseudovitenskapleg vås".
Les hva folk skriver så slipper du utbrudd som det rett ovenfor.

@ egoist

Denne "altfor lette søvnen" din er et fenomen som kalles for eidetisk minnesbilde, eller på norsk ofte bare kalt eidetisk inntrykk. Dette fenomenet oppstår ofte i forbindelse med søvnparalyse og kan beskrives som å drømme i våken tilstand. Eidetisk inntrykk er også opptredende i visse depersonaliseringsfenomen, innsnevret til fenomenet derealisasjon. Dette er et veldig klart og tydelig bilde av virkeligheten som virker mer detaljert, mer klart og tydelig og mer "uvirkelig" enn selve virkeligheten. I fenomenet søvnparalyse oppstår gjerne et klart, hvitt lys eller "slør", eller i et klart fargespektrum av varme og kalde farger, ved eidetiske minnesbilder.

Denne tilstanden er mest spektakulært hvis du klarer å opprettholde fenomenet i stedet for å phase inn og ut av tilstanden, som er kroppens ubevisste forsvarsmekanisme for den opplevelsen du gjennomgår. Det betyr at du der og da egentlig ikke takler paralysedrømmen slik den er på vei til å utarte seg, og du bevisst styrer mot å kontrollere de eidetiske minnesbildene til å overgå i en fase av "lucid dreaming", som er mer behagelig. I denne tilstanden er det lettere å kontrollere de ubevisste minnesbildene eller inntrykkene etter ditt eget bevisste forhold, i stedet for å utforske den fantastiske verden som eidetisk minnesbilde kan gli over til, hypnagogia.

Eidetisk minnesbilde er som en "fotografisk minne" av for eksempel rommet ditt i dunkel belyst tilstand, som gjenhentes fra minnet under innsovningsfasen (i dette tilfellet så, men i derealisasjon er det en annen forklaring som jeg ikke går inn på her), og på denne måten kan du "se" rommet du befinner deg i under innsovningsfasen med lukkede øyne, eller i halvsøvne der du skifter mellom lukkede og åpne øyne. Som sagt vil du, hvis refleksivt bevisst søker å åpne øynene for å resette tilstanden din, eller phase inn og ut av søvnparalyse som du kaller det, være en forsvarsmekanisme som inntreffer fordi du opplever opplevelsen som ubehagelig - selv om du bevisst skulle finne det fascinerende.

Det er først når du unngår å phase inn og ut av søvnparalysen at du opplever det virkelige spektakulære - hypnagogiske hallusinasjoner - som kan opptre ved søvnparalyser med innledende eidetiske minnesbilder. De innledende eidetiske minnesbildene er ofte det man sikter til når en beskriver søvnparalyse som å "drømme i våken tilstand", eller som "hyperrealitet" i derealisasjonsfenomenet. Derealisasjon kan for eksempel oppstå under visse høye inntak av cannabis med "hallusinogene" eller "psykedeliske" bivirkninger og kan være svært skremmende for mange.

Derealisasjon er mer korrekt opplevd i depersonalisering/derealiserings-syndromet, som er et sjeldent fenomen, eller i visse grensepsykotiske til psykotiske former. Visse hallusinogener kan også gi en derealiseringsform som ofte beskrives som å se verden i en "spillefilm". Denne "spillefilmverdenen" er i ytterkant av hva begrepet eidetisk minnesbilde omhandler, og en vil heller forstå en slik derealisering å være nært sammenlignet med hypnagogiske hallusinasjoner i stedet, selv om det heller ikke er helt riktig. Derfor kan du i enkelte psykologiske litteratur lese at depersonalisering/derealisering ligner på hypnagogiske tilstander, men dette er ikke helt korrekt beskrevet - det er eidetikken de sikter til.

Jeg kunne skrivd en masse og forklart deg mer av det du har skrevet (av det jeg har lest om i de to forgående postene dine), men både lengden på innlegget og den forbaskede influensaen forteller meg at det vil neppe skje, så jeg anbefaler deg å grave dypere inn i emnet hvis søvnparalyse og dets fenomener interesserer deg, og neste gang må du forsøke å _ikke_ phase inn og ut av søvnparalyse (hvilke gir en glidende overgang til det som kalles for lucid dreaming i søvnparalyse) og heller - hvis du opplever eidetiske minnesbilder neste gang - å prøve å oppnå hypnagogia, eller hypnagogiske hallusinasjoner. Det er den virkelige "drømme i våken"-tilstanden under søvnparalyse (selvom eidetisk minnesbilde er det de fleste refererer til).

Eidetiske minnesbilder kan vagt relateres til hypnagogiske hallusinasjoner, men skal heller ikke forveksles med de! Hypnagogiske hallusinasjoner, selvom de fremstår som ekte, skal heller ikke forveksles med ekte hallusinasjoner siden disse "hallusinasjonene" oppstår i en søvnfase og ikke i våken tilstand. En drøm er og blir _ikke_ en hallusinasjon. Det anbefales fra meg (hvis du har sterke nerver vel å bemerke) å utforske hypnagogiske hallusinasjoner for virkelig å få et spektakulært show innen fenomenet søvnparalyse, og hvis du ikke blir overvettig skremt av det, så garanterer jeg deg en ekstatisk fascinasjon du ikke kan sammenligne med de du får på eidetiske minnesbilder. Bare å unngå denne phasingen så du ikke glir over til den mye mer behagelige bevisste drømmingen (lucid dreaming), så vil du snart forstå hva jeg mener med både ubehagelig og fascinerende i ett!

I motsatt fall vil jeg råde deg til å forsøke å unngå den hypnopompiske hallusineringen ved en eventuell søvnparalyse, den som inntreffer i oppvåkningsfasen. Den er mer realistisk og like spektakulært som i den hypnagogiske fasen, men er destod mer skremmende og traumatisk enn i den hypnagogiske fasen. Når man snakker om å se engler eller djevler som overvåker en, fremfor demonansikter som plutselig popper ut av veggen, så er det som oftes hypnopompiske hallusinasjoner man opplever (der demonansiktene som popper ut av veggen er hypnagogiske). Dette var bare et eksempel og er ikke videre ensidig beskrivelse av hvordan de hypnagogiske og de hypnopompiske hallusinasjoner utarter seg, og de fleste drar begge fenomene som regel under en kam og beskriver de som hypnagogia - okke som. Såkalte alien abductions er trodd å være en hypnopompisk fenomen.

Skal du se nærmere på fenomenet søvnparalyse i et mikroskop, så vil du nødvendigvis også måtte inndele tilstand og fenomen inn i kategorier som jeg har gjort her - og derfra kan du selv undersøke hvilke fenomen du trives best med under en søvnparalyse. Men phasinga inn og ut er ikke en god måte å oppleve det spektakulære ved en søvnparalyse, og er faktisk veldig vanlig. Hvis du ikke lar hjernen våkne opp vil nødvendigvis denne phasingen (pga muskulaturen i kroppen din er ennå ikke kommet vekk fra sin paralyserte tilstand) også gi det du kaller for "dobbel søvnparalyse", som egentlig bare er en "lucid søvnparalyse" - og når du opplever dette, har forsvarsmekanismen i kroppen din inntruffet, og du har egentlig brutt den "spektakulære" søvnparalysen, som er den fascinerende - spør du meg - delen ved fenomenet.

Det var vanskelig å finne noen gode og beskrivende kilder på fenomenet eidetisk minnesbilde eller synsinntrykk på nettet, men jeg har en grei og ganske riktig beskrevet artikkel her, som det lenger ned i artikkelen står om de eidetiske minnesbildene, eller det som folk oppfatter som å "drømme i våken tilstand". Ellers tar vel artikkelen seg av hypnagogiske og hypnopompiske hallusinasjoner sett i fra en vitenskapelig teori avledet av anekdotiske beretninger rundt søvnparalysefenomenet, og forskning på området alien abduction osv. Denne teorien er langt fra bevist, og det hersker visse uenigheter rundt forskningsområdet, så det anbefales å se på konklusjoner som "disse bortføringene ser ut til å opptre i paralysert tilstand og ergo er det bevist å være tilfelle på søvnparalyse fra folk som beretter om slike opplevelser..." i artiklen med en kritisk sans. Dette er langt fra bevist, selv om jeg forholder meg nøytral i diskusjonen, henviser jeg til litt kildekritikk. Resten av artikkelen derimot beskriver, utenom forfatterens subjektive syn (så vidt jeg kan se ut fra mine egne kunnskaper på området), informasjon av god kvalitet.

Hei. Jeg har slitt med søvnparalyse siden jeg har vært liten. Du har lider kanskje av søvnparalyse, men også samtidig noe annet.
Det er mulig og kontrollere denne seansen. Ihvertfall vist man opplever det nesten vær natt i sirka 10-12 år som meg. Å det er ikke åndelige rundt dette.
Jeg vet det er noe som ligger bak den åndelige verden, fordi jeg har også opplevd det, men det er noe helt annet. Hvordan du skal kontrollere søvnparalysen er nesten umulig og forklare. Det handler bare om ha full kontroll på kroppen når den er i den seansen der, å det gjør du vet å puse rolig. Vis du opplever å bli kvalt eller kilt, eller at noen klemmer på deg/sitter på deg. Så er det halluisasjoner. Av det du har netopp drømt eller det du var på vei til å drømme. Feks i går ettermiddag hadde jeg det to ganger på en time. Første gangen drømte jeg at jeg satt å kjørte bil med noen folk baki. Husker at de begynte å krangle noe vanvittig, og det ble til knuffing og direkte slossing. Det endte med at jeg fikk brystkassa presset mot ratet og jeg greide ikke styre bilen så vi kræsjet. Da våknet jegå lå på ryggen, og greide ikke røre meg. Eneste jeg greide var å bevege øynene. Ellers satt jeg bom fast og jeg følte at noen prøvde å kile meg på føttene samtidig som at noe presset på brystkassa så jeg pustet dårlig. Det jeg gjør for å våkne når jeg blir presset mot kroppen er å gi hele kroppen et skikkelig rykk. Det funker ikke ved første forsøk. Men prøv igjen så funker det, så lenge du har kontroll og ikke får panikk. da blir transen ti ganger værre, og du hakke sjangs til å "våkne" Andre gangen jeg drømte, drømte jeg at jeg og et par kamerater syklet i skogen, vi kunne sykle like fort som bilene. Men de syklet litt fortere enn meg så ble hengende bak dem et stykke. Det var også midt på natten så jeg så ingenting og det regnet kraftig på den gjørmete skogsveien. Siden vi sykklet så fort sklei framhjulet mitt å jeg kræsjet i et tre siden av og landa på veien. Rett bak meg kom det en bil som ikke så meg og kjørte på meg. Det var som et kraftig støt mot låret og det var skikkelig vondt. Da våknet jeg på siden helt sammenkrynket. Kjente at jeg hadde vondt i låret. Det du gjør da er å holde pusten i ti sekunder samtidig som du forsøker sagte å snu deg rundt. Det er umulig, men du "føler" at du snur deg selv om du ikke gjør det. Prøv det, det funker jeg lover. Flere muligheter er at om du sover med noen rop om hjelp. Rope du høyt nokk vill den ved siden av deg høre deg. Har også prøvd det, men det er to år siden å hakke hatt denne opplevelsen i ettertid. Og husk at det er ikke farlig så lenge ikke lider av narkolepsi, Da kan det være litt farlig siden det kan hende at du opplever når du er ute/kjørerbil/ osv. Narkolepsi er at du kan sovne hvor som helst/når som helst.

Så det er faktisk mulig og kontrollere det, så lenge du ikke får panikk

Hilsen Christer

Jeg har det her kanskje 3-4 ganger i uka. Det beste er å la det gå, bare ikke gjøre noe. Da våkner du med en bedre følelse enn den "skvette og redselsfølelsen". Det kan også være litt behagelig hvis du bare "let it ride" også, og tro meg, det er vanskelig, men man lærer seg.

Har kun opplevd det 1 gang. Lå i senga i et par minutter uten å kunne røre meg før jeg våknet.
Vet ikke om det hadde noe å si at jeg hadde intatt ca 2g cannabis i form av brownies et par timer før jeg tok kveld og hadde røkt så og si hele dagen også

Jeg har hatt søvn paralyse utallige ganger etter jeg fikk psykose av fleinsopp. Har blir angrepet av ubeskrivelige fæle demoner i denne tilstanden.