bestefarparadokset. du vil ikke kunne drepe han. noe annet ville kommet i veien. hvis du drepte han så ville du aldri blitt født og da ville du ikke kunne drept han. ergo du vil faile!

Den var dårlig. JEg kan gå å drepe bestefar nå. Og fortsatt leve.

Ser ikke helt problemet, eneste som er mellom meg og besefar er politiet og viljen.

Det han mener er hvis du går tilbake i tid før du og faren din blir født

En mann blir dømt til døden ved hengning, og får beskjed om at han vil bli hengt på en ukedag neste uke. Men han får ikke vite hvilken dag, det skal være en overraskelse helt til bøddelen banker på døren. Fangen tenker litt på dommen, og kommer frem til at han vil slippe unna hele hengingen. Han kan jo ikke henges på fredagen, for hvis han har overlevd de fire første dagene, vil det jo ikke være noen overraskelse om bøddelen kommer på fredag. Og når fredagen er eliminert kan han jo heller ikke bli hengt på torsdag, for da vil det jo ikke være en overraskelse om bøddelen kommer etter å ha ventet forbi mandag, tirsdag og onsdag. Og når torsdag og fredag er eliminert, ja dere ser tegninga.
Han forventer dermed å slippe fri, og blir selvsagt svært overrasket når bøddelen henter ham på onsdag.

En annen lignende: En gutt blir kidnappet, og faren får beskjed om at han kun får sønnen sin tilbake dersom han kan gjette hva kidnapperen kommer til å gjøre. Dersom han gjetter på at kidnapperen vil levere sønnen tilbake, er det jo enkelt og greit avhengig av kidnapperens intensjoner hva som vil skje videre. Men dersom han gjetter på at kidnapperen ikke leverer sønnen tilbake, har vi et logisk problem.

tiden er inne når tiden er ute

i det kameraet begynner å ta bilder ville du stoppe tiden, fordi det tar uendelig mange bilder i sekundet, vill det sekundet vart evig

det vil si bilder per sekund = (all tid + 1)

faktisk ville alle bilder være like, i og med at tiden står stille og du tar bilde av det samme hele tiden

uendelig = evig = all tid +1, det vil si med mindre ikke universet kollapser før den tid men da kan man fortsatt kalle det uendelig fordi universet er alt og hvis alt kollapser og blir borte er det ikke mer igjen eller noe igjen å måle.

Rot i systemet, og system i rotet

Går man bort uten noe som helst går man bort med ingenting.

siden man vet at tid ikke kan stoppe, kan heller ikke noe kamera ta uendelig bilder i sekundet, slik problemstillingen er satt opp ville det faktum at et kamera skulle ta uendelig (en evig loop) bilder i sekudet føre til at tiden stoppet. dermed må man kunne si at oppsettet definerer problemstillingen som umulig.

Fordi ekspansjon av rom ikke har noen fartsgrense. Wikipedia:

Javel? Er det bevist? Har du noen kilder på dette? Tenker du på det du sier under her?

Det er vel ikke akkurat dette man forbinder med tidsreiser, men du har rett i at hvis du kaster deg i et romskip som kjører en rundtur i en enorm hastighet, vil det gått lenger tid her på jorden enn inne i romskipet ditt når du kommer tilbake. Men vi snakker da enorme hastigheter og lange reiser før dette ikke bare er noe du kan måle med nøyaktige klokker. Er det dette du tenkte på i sitatet over også, eller var det et annet fenomen?

Illustrert vitenskap hadde en fin artikkel om dette: http://illvit.no/universet/universet...-en-tidsmaskin

For det første trenger du ikke å bevege speilet i lysets hastighet, men det må flyttes på plass fra siden i løpet av den tid lyset bruker fra det passerer første speil til det reflekteres i andre speilet og kommer i retur. Eventuelt kan du ta for deg den bredden og konsentrasjonen av lys som fanges pga at speilet flyttes sidelengs gjennom strålene. Gitt totalt vakuum, noe som ikke er mulig hverken praktisk eller teoretisk (pga kvantefluktuasjoner), og total refleksjon, noe som ikke er mulig i praksis (kan ikke kvanteelektrodynamikk, så jeg er usikker på teorien), og selvfølgelig totalt plane og parallelle speil (eventuelt parabolspeil) så ser jeg ikke at det en gang kvalifiserer til tankekrøll. Det er simpelthen fotoner som reflekteres frem og tilbake i evig tid, og som selvsagt ikke kan observeres da dette fjerner lyset på et eller annet vis.

Dette har vært diskutert før, forresten.

Jesus er guds sønn. Mennesket er guds barn. Vil det si at vi er jesus sin bror ?

Jeg har spørt noen superkristne om dette, og alle sier seg enig i de to første punktene, men de pleier å flippe når jeg sier det siste.

Oi, så ikke før nå hvor sinnsykt dårlig jeg formulerte den siste setningen i "paradokset".

Og det du sier er rett, ja. Blir vell mer av en anomali enn et paradoks.

Religion ER paradoks :P

Satelitter må feks stilles 15 mikrosekund per dag elns fordi tiden relativt går tregere for de. http://en.wikipedia.org/wiki/Time_dilation

Ja, det vet jeg, men det er gjerne ikke noe man tenker på som en tidsmaskin. Forskjellen er for øvrig ca 38 µs/dag og skyldes tidsdilatasjon fra både differanse i hastighet og gravitasjonspotensiale. Jeg tenkte kanskje du mente tidsmaskin i litt mer "tradisjonell form", hvor man sender partikler/informasjon frem/tilbake i tid med umiddelbar effekt, i motsetning til vanlig relativistisk tidsutvidelse, og det var derfor jeg spurte.

Paradoks: jeg lyver alltid

skjønte ikke det paradokset jeg..

Om jeg aldri snakker sant, så blir det feil når jeg sier at jeg alltid lyver, for da snakker jeg jo sant.

Men om du derimot snakker sant og lyger om kvarandre så har du ei veldig åpenbar forklaring

Det er ikkje et paradoks om en vurderer dei to ytterpunkta av muligheter.

Men blir det ikke da umulig å dele denne ikke-eksisterende lengde på midten? HVis rom er bygd opp av ingenting, kan man ikke halvere avstanden (som ikke finnes)?

Nå tenker du for avansert. Tenk deg en boks med et indre vakuum. Du kan alltids gjøre boksen halvparten så lang.

(Skal man gå virkelig i dybden har man en antatt minimumsavstand kalt Planck-lengde, hvor en kortere avstand ikke gir mening — man kan ikke skille mellom to punkter mindre enn en Planck-lengde fra hverandre. Tilsvarende har man Plank-tid.)

Hvis vi er enige at hvis man spiser seg selv, så er man en kanibalist. Er det da homofili og onnanere?

Per definisjon så er du homofil hvis du blir tiltrukket av deg selv, men det å onanere er ikke en homofil handling i seg selv.

Jeg skulle gjerne likt å se kilder på denne definisjonen.
Meget gjerne faktisk.

Jeg føler at det blir helt feil å snakke om definisjoner og slikt i en slik sammenheng.
Her må man legge sammen både hva den som utfører handlingen føler og hva han slags handling han egentlig utfører.
Altså det er snakk om å utvise mye skjønn innenfor dette emnet.
Det å onanere er selvsagt ikke homofili, som snorlax kaller det.

Man kan visstnok utføre homoseksuelle handlinger uten å være homofil også.
Da kan man i prinsippet være den lille "hjortekalven" til en jaktglad mann på 60 år for penger, uten å være homofil.
Man er simpelthen en sædpøs kun for pengenes skyld.

Hmm, dette med å se seg selv i lysets hastighet, i et speil. Jeg syns det blir vanskelig å se etter ca. 40-50km/t. Så jeg forstår ikke hvordan dere kan legge ned alle disse andre "Ikke-paradoksene" her, men klare å diskutere denne så lenge.

Men klarer han å lage noe han ikke klarer å løfte?

Det er ikkje et paradoks. Det er maksimalt semantikk.

Hva? Det blir vanskelig å se seg selv i speilet hvis du og speilet flytter dere fremover i 40-50 km/t?? Neste gang du er passasjer i framsetet på motorveien, ta ned sminkespeilet i "solflapsen", eller bruk bakspeilet, og se seg selv i speilet. Eller, neste gang du flyr, ta med deg et lite lommespeil, eller bruk en annen blank overflate, og se deg selv i speilet. Selvsagt er det ikke vanskeligere å se seg selv i speilet der enn i stua.

Å bruke relativitetsteorien som bakgrunn for å påstå at det da blir problematisk å se seg selv i speilet er helt meningsløst, da relativitetsteorien sier nettopp at det ikke er noe problem å se seg selv i speilet uansett hvor fort du og speilet flytter dere i forhold til andre ting, og at det er nøyaktig som å stå stille, så lenge avstanden mellom deg selv og speilet ikke forandrer seg.

Har ikke lest hele tråden, men jeg liker "Evig eies kun det tapte" (Ibsen). Det er et paradoks, og har virkelig sannhet skrevet på seg!

Vel, det er jo akkurat den samme problemstillingen som objektet og veggen. Det er bare det at det ikke finnes noe som heter uflyttelig. Alt vil kunne flyttes (eller løftes), gitt nok kraft..

Som Provo sa, det er bare en uløselig problemstilling, ikke et reelt paradoks.

Mulig det har blitt nevnt før (gadd ikke å lese gjennom alle sidene :P) men i Terminator filmene er det jo en del pararadokser. Viss vi tar foross enern hvor T-100 reiser tilbake i tid for å drepe Sarah Connor (SC) som skal bli mor til John Connor (JC) som skal bli leder av motstandsbevegelsen mot robotene/skynet, Kyle Reese (KR) blir oså sendt tilbake i tid for å hindre T-100 i å fullføre sitt oppdrag. KR og SC klarer og flykte fra T-100 og i medfarten har de samleie noe som gjør at JC blir til, de tar også knekken på T-100.

Så til paradoksene: Hvis T-100 har klart å drepe SC ville han altså forandret på fremtiden og grunnen til at han ble sendt tilbake i tid ville vært der. En annen ting er hvis T-100 ikke hadde blitt sendt tilbake i tid til og begynne med så hadde i KR blitt sendt for og stoppe han og dermed i ville ikke JC blitt til, dermed ville skynet hatt det bedre om de bare hadde gitt faen i å senne noen roboter tilbake i tid.

Beklager om det dette ble litt uforståeligt, er litt trøtt *gjesp

Hva er da byggesteine bygd opp av? Bilen vil aldri nå veggen!

Elementærpartiklene (kvarker, leptoner og bosoner) er ikke bygd opp av andre partikler. Det eneste man kan si de er bygd opp av er energi.

Jo, faktisk. Til slutt vil lengden du deler opp bli så liten at man når noe som heter en Planck-lengde (ca 1,6·10^-35 m), og man kan ikke dele opp en Planck-lengde i mindre biter. Det vil si at hvis det er én Planck-lengde mellom bilen og veggen kan du ikke dele avstanden i to lenger, og du må enten la bilen stå eller flytte den inntil veggen.

Er svaret på dette spørsmålet nei?

Mange fine betraktninger i denne tråden. Jeg har ingen paradokser, men har tenkt en del på dette med "absolutte sannheter". Det er spesielt to slike som jeg stusser på.

Det første er at det er opplest og vedtatt at ingenting kan bevege seg raskere enn lysets hastighet. Jeg mener at det må være mer riktig å si at menneskeheten foreløpig ikke kjenner til noe som kan bevege seg raskere enn lysets hastighet.

Det andre er at hvis det skal finnes liv på andre planeter så er det en forutsetning at det finnes vann der.

Begge disse "absolutte sannheter" er basert på tanken om at vi som mennesker kjenner alle fakta og har all kunnskap. Som vi alle vet så stemmer jo ikke dette da det hver dag blir oppdaget ting vi ikke kjente i går. For noen hundre år siden så "visste" alle at jorden var flat og seilte man til jordens ende ramlet man over kanten og var fortapt.

Min betraktning i så måte er at menneskeheten har en tilbøyelighet til å fornekte alt som ikke kan forklares ut av tidligere tilegnet kunnskap. Spesielt ved tanke på liv på andre planeter. Det er klart at hvis vi leter etter kopier av oss selv så må planeten være lik vår, men hvorfor skulle det ikke kunne oppstå liv under andre forutsetninger hvis vi tar med i betraktningen at alt liv ikke nødvendigvis trenger å være slik vi kjenner det?