Hei alle sammen.

Det er med litt tungt hjerte jeg ber om råd her, men jeg har endelig insett at jeg er avhengig av alkohol.

Det hele startet i Desember 2015, da jeg begynte å kjøpe meg en 6-pack mens jeg satt alene på hybelen mens jeg spilte WoW (noe jeg forøvrig har gjort de siste 10 årene).

Jeg har hatt perioder på 7-8 måneder hvor jeg har trent opptil 5 ganger i uken, men alltid hatt helgefylla. En helg uten alkohol har hendt, men det er skjeldent.

Nå sitter jeg her igjen..
Jeg drikker for meg selv - som regel en 6-pack +, kanskje litt mindre om jeg vet jeg skal opp på jobb dagen etter.

Hvordan kommer man ut av en slik situasjon? Grunnen er jo forsåvidt kjedsomhet, da jeg ikke har venner i byen jeg bor i lenger (de har flyttet vekk). Når jeg er tilbake der jeg er fra klarer jeg å holde meg unna, der har jeg venner og det skjer ting.

Jeg er vanskelig person å holde en samtale gående med - introvert med forholdsvis lite interesse i andre mennesker. Hvordan kan jeg snu på dette?

Det har forsåvidt alltid vært sånn, om jeg har vært på fest må jeg alltid ha drikke i hånda. Er jeg tom for drikke er egentlig festen slutt og jeg klarer ikke ha det gøy lenger. ..greit i og for seg, men nå som det har begynt med det å drikke alene grunnet kjedsomhet-- og det faktum at når jeg først begynner å drikke- så går det hele veien til overstadig - så begynner dette virkelig å gå utover livskvalitet, fremtid, og velvære.

Jeg er 26 år gammel, hvordan gå fremover fra her?

Kjenner meg igjen i drikkinga og situasjonen. Tips er å gå på AA møte eller snakke med psykolog :-)

Du er ung, har jobb og erkjenner problemet. Jeg kjenner meg igjen selv om jeg er mye eldre. Moralprek hjelper ikke på meg, og kanskje ikke på deg heller. Hadde jeg vært deg ville jeg gått til fastlegen og vurdert innleggelse for avrusing. Du er ung og har jobb,og da kan jeg neppe se at fastlegen nekter. Spørsmålet er jobben... Du har ingen opplysningsplikt til arbeidsgiver. Snakk med legen, han vet alt. Det er stor kvalitetsforskjell på steder for innleggelse. Tar du det positivt kan det bli et trivelig opphold og vendepunkt. A-senteret i Maridalsveien i Oslo har godt rykte på seg og gode bekvemmeligheter. Uansett lykke til.

Kjenner meg svært godt igjen i hva du skriver. Friluftsliv var redningen for meg . Går jeg tur på fjellet mister jeg lysten på alkohol totalt, prøv det!

Er i akkurat samme situasjon, er 21. Ble henvist til psykolog via fastlege. (Ruspsykolog er gratis når du er under 30). Har gått til psykolog i 1 år nå, kan ikke si at det har hjulpet så mye. (Men nå er jeg ganske vanskelig/innestengt) Men er uansett ett greit tilbud å ha noen som gir deg litt bakkekontakt, og som følger med på deg.

Definisjonen på alkoholisme er ikke så tydelig som mange kanskje tenker. Bla. skal man oppfylle en del kriterier, f.eks 22 enheter eller mer pr uke, du må ha craving osv. Viktigere er det å tenke på hva alkoholen betyr for deg. Noen har høyere toleranse enn andre, noen liker å drikke for seg selv mens andre i sosialt samvær. Hvor ofte drikker du en 6-pack? Drikker du for smak eller rus, eller begge deler? Kan du med enkelhet erstatte dette med noe annet?

Jeg er selv en person som godt kan drikker 1 eller 2 øl når jeg alene og det er også behagelig med den avslappende følelsen man får. Men jeg kan også fint drikke noe annet. Det kommer an på situasjonen, men får aldri noen form for abstinens. Jeg har også litt det samme forhold til alkohol på fest da jeg synes fort det kan bli kjedelig uten, noe jeg tror er ganske normalt. Har også "alkohol i hånden-syndromet", føler det mangler noe når man er ute.

Dersom drikkingen din kun skyldes kjedsomhet burde du naturligvis finne noe som kan fylle hverdagen, men det er ofte ikke så enkelt når man er introvert. Det er jeg selv. Men det finnes også mange ting å fine på alene. Bla. trening som du selv nevner.

Kan du avstå på ren vilje eller trenger du sterk indre motivasjon? Hvor mye og hvor ofte drikker du? Hvor viktig er alkohol på kveldene når du er alene? Drikker du for å dempe tanker? Når man er alene og har lite å kjøre kan hodet fylles opp av mange negative tanker (som ikke er realistiske), og da er det fristende å drikke for unnslippe disse tankene.

Feil av deg over her mtp. en definasjon av alkoholisme, for det er mye mer enn en avhengighet. En mann eller en kvinne som drikker seg fra hus og samliv pga en ytre hendelse kan defineres som en alkoholiker. Nå kan du kverulere om at det er et alkohol-problem, og det er egentlig hele poenget. Oppleves det du gjør i fylla problematisk og er noe som stadig skjer, er du i alle syn en alkoholiker, 22 enheter eller ei.


Det du ts burde gjøre er som nevnt det åpenbare å finne noe annet å bruke tiden på, uansett hva egentlig. Selvhjelp er nøkkelen, for det virker ikke som du har et behov for å hjelpes av en annen.

Alkoholproblem er i følge det internasjonale klassifikasjonssystemet for ulike sykdommer og lidelser (ICD-10) todelt: misbruk og avhengighet. Misbruk defineres som når en person opplever vanskeligheter grunnet bruken av alkohol og i tillegg lager problemer for dem rundt seg. Vanskelighetene kan opptre i forskjellige områder av livet, eksempelvis familiært, relasjonelt, juridisk eller finansielt. Avhengighet blir definert som når en person ikke lenger har kontroll over sitt forbruk av alkohol. Dette kan innebære en følelse av tvang til å innta stoffet eller ved abstinenssyndrom når bruken opphører. Når det gjelder konsum benytter Verdens helseorganisasjon (VHO) seg av grenseverdier for risikofylt drikkeatferd. Menn som drikker mer enn 14 enheter i uken, 9 for kvinner, har et bekymringsfullt forbruk. Videre gir mer enn 21 enheter i uken for menn og 14 for kvinner, en signifikant økt risiko for alkoholproblem. En enhet er i denne sammenheng 15ml ren alkohol som tilsvarer en pils på 0.33liter.

Anbefaler deg å oppsøke hjelp eksempelvis fastlegen eller AA som nevnt over. Kjedsomhet og rusbruk går hånd i hånd.

Alle her på dette forumet er så glad i alt av fastleger og psykologer helt fram til de må på en uforutsett rusprøve eller selv har fucket det til med tidspunkt for siste blås. Hold deg unna fastlegen helt til du må ha hjelp, fastlegen er en litt to-egget dolk og tenker på både deg om samfunnet, å av den grunn så kan fort sertifikatet ryke uten at det er en rasjonell grunn til det egentlig. Helsevesenet er i det synet enten for bra eller dårlig, alt ettersom hvor du står. AA møter kan du selvfølgelig gå på om du syns dette er vanskelig, men siden du sa du er en introvert type kan jeg ikke se for meg at du skal gå på slike møter, men dette bestemmer jo kun du. Er masse rart du kan finne på i stedet for å drikke, alt fra å lage planlegge og tegne en utebod du trenger ned i siste detalj før du bygger den, eller radiostyrte biler. Alt etter hva du ønsker. Din tilnærming mot å ikke være like introvert er ikke helt innen min kunskap, men er vell en ypperlig liten snack til en psykolog.

Selv om man er introvert så kan man få nye bekjente/venner.

Synes AA høres ut som et fornuftig sted man kan prøve ut. Det kan gi mye tilbake er du motivert for alkostopp.

Du kunne jo prøvd å trappe litt ned? 3 øl før leggetid. Jeg sliter og har slitt med det samme. Psykolog hjalp ikke, prøvd antabus, hjalp ikke, prøvde NA(Narkomane anonyme samme som AA). Etterhvert ble konsekvensene så tøffe at jeg ikke klarte å drikke i samme mønster lenger. Jeg drikker forsatt, men hver gang jeg våkner opp fyllesyk føles det som et nederlag. Drikker mer sporadisk nå og ofte mindre mengder.

Hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med fastlegen om en henvisning til psykolog. Men om du har bil lappen ville jeg ikke innrømmet alkoholmisbruk. Da kan politiet bli varslet og de kan inndra førerkortet ditt. Si du er deprimert. Rett og slett forklar alle symptomer bortsett fra alkoholen. Psykologen vil ikke ha tystet om alkobruk TROR jeg, er faktisk ikke sikker..

Så om det ikke er verdt risken, oppsøk AA. Kan jo hende det kan hjelpe deg. Kanskje få deg noen nye bekjente også som sliter med det samme som deg.

Psykolog har meldeplikt.

Joda, det er meldeplikt på alkoholmisbruk også, så da er det kanskje greit å ikke nevne det.

Står blant annet: Ikke slå for hardt på depresjonstromma da, selv om det virker som om det er god margin der.

Det er så forbannet tåpelig at folk heller unngår profesjonell helse-hjelp fordi de er redd for førerkortet sitt. Greit det handler om at vi ikke vil ha rus i trafikken. Men uten lappen får han kanskje ikke jobb, og vi er plutselig i skikkelig trøbbel. Hva skal man gjøre med livet da? Ty til flaska...

prøv og la vær og kjøpe inn alkohol og se om du klarer bli kjent med noen nye folk der du bor som du kan finne på ting sammen med, dersom du legger deg inn til avrusning så ryker mest sansynlig førerkortet ditt og da har du skutt deg selv i leggen

Før vi fortsetter fokusere på førerkort. Har TS førerkort?

Jeg er ikke enig med dette om å miste lappen. Velger du innleggelse for avrusning får du en behandler som skal være din nærmeste kontakt mens du er der. Det vil komme opp spørsmål om bil og sertifikat og i mange tilfeller blir det sendt en rapport til fylkesmannen der du har vært medvirkende til svar på spørsmål. Jeg har vært innlagt to ganger og har blitt anbefalt til fylkesmannen om å beholde førerkortet uten tiltak. Tiltak kan være å måtte avgi urinprøve/blod i en periode for å avdekke stort/lite alkoholinntak. S- CDT er en blodprøve som slår ut hvis du har et langvarig høyt alkoholforbruk. Denne prøven blant annet er det som brukes. Vær troverdig og ærlig i spørsmål om kjøring med bil, og stemmer blodprøvene over tid kan du ta det med stor ro. Jeg anbefaler å aldri kjøre bil minimum et døgn etter alkohol, bruk annen kommunikasjon hvis du må forflytte deg. Dette vil du måtte svare på og troverdigheten vil bli vurdert. Husk at en løgner etter hvert får problem med å huske hva han/hun har løyet om, og dette gjelder her også i tillegg til prøver.

På min to innleggelser over flere mnd. (du får permisjon) opplevde jeg kun en person som måtte ta prøver ukentlig for ikke å miste sertifikat etter ferdig behandling.

Hvis det nå er så ille at legen frykter for førerkortet så er det vel også slik at sykemelding er aktuelt?

Høres på meg ut som at det ligger på det sosiale her. Spørsmålet er om en burde vurdere å flytte hvis livskvaliteten øker såpass at en slipper å drikke? Og at en kanskje samtidig da kan jobbe med problemet?

Hadde du konsumert mindre øl om du ikke kjeder deg da?Eller er ensom?Få deg en hobby som du brenner for,prøv og sosialisere deg mer,oppsøk folk,skaff deg en hund Feks?Hundeeiere er lykkeligere,friskere og mere sosiale sies det.

TS her.

Takk for alle svar. Jeg har ikke førerkort da dette allerede har røket for lenge siden. Dette er derfor av liten hindring.
Å sosialisere seg mer er vanskelig i en by hvor jeg ikke kjenner folk. Har to bekjente jeg tar en tur ut med i ny og ned - men er ikke sånn kjempenære med noen av de.

Hverdagen er lang og kjedelig, men tiden går mye fortere dersom jeg drikker. Samtidig synes jeg øl er veldig godt. Det å bare "skaffe seg en hobby" er ikke lett -- der er det mange faktorer som spiller inn.

[quote=oggen;3366879]Jeg er ikke enig med dette om å miste lappen.

det er greit og det at du har blitt anbefalt og beholde lappen kan også stemme men i 2016 ble de strengere på det med førerkort og edruelihet, ts har ikke lappen og jeg er overbevist om at han får avslag på søknad på grunnlag av manglende edruelighet hvis han legger seg inn og etter hvert søker om og få førerkort. som folk som blir straffet for bruk av cannabis så må nokk ts bevise sin edruelighet over en periode (6mnd +)
jeg er ikke helt sikker men det er viktig og trå varsomt her, de fleste har vell fått med seg saken med han gutten som tog selvmord da han ble fratatt lappen for og ha inrømmet bruk av cannabis, ikke kjøring i ruset tilstand

Hei,

Du har jo trent fra før. Kanskje melde deg på kampsport. Se hva byen har å tilby. Men å tvinge seg ut av komfort-sonen er jo et steg som regel vil føre til noe positivt.