Slik jeg har lært det, så er frykt når det gjelder noe virkelig, slik som bjørn i skogen. Mens angst er for noe som kun er inne i hodet på personen.

Men selvsagt så er det flere fargetoner enn kun svart og hvitt her også. Så det kan bli en diskusjon om det er frykt eller angst (eller kanskje en blanding) det er snakk om. Men uansett er noe ille greier å ha!

For meg er frykt noe som er reelt - du er på havet i dårlig vær og masten på seilbåten knekker. Det er helt naturlig å kjenne på frykt - og her er frykten rasjonell og kan også bidra positivt med å gjøre deg skjerpa, orke å stå imot og evnen til å kjempe for å redde båt, mannskap og liv.

Angst feks lammende angst som skyldes at det er litt for mange mennesker i butikken når du handler, og køen ved disken for varm mat som du er en del av blir som et mareritt som aldri slutter, der du til slutt bryter ut i skjelvinger, hyperventilerer, svetter så det renner av hele deg og skjelver så i bena at buksa de rister. Ingen rasjonell grunn til å ha all angsten - angsten kommer som et resultat av at du ble innestengt i en kø. Altså angsten for å være for tett på andre mennesker. Her har angsten ingen velkommen funksjon, og etthvert symptom på angst vil kun gjøre det ennå vanskeligere å stå i det og fortsette å være en del av køen. Når alle trinnene på angstskalaen er gjennomført og bena skjelver slik at de knappest orker bære deg så kommer siste trinn. Forlat området eller kollaps. Bokstavelig talt.

Om en ikke da trekker seg vekk så går kroppen i "shut down" modus. En mister kontroll over egen kropp og fryser fast. Kontroll over feks blære eksisterer ikke. Det er stor sannsynlighet for å ramle over ende, fordi bena ikke bærer lengre, skjelvingene kan øke ennå mer slik at det ser ut noe slags anfall. Eller stoppe helt slik at det ser ut som om en falt død om.

Jeg drar den helt ut når det gjelder angst, men jeg gjør det for å tydeliggjøre forskjellen på frykt (rasjonelt og begrunnet) og angst (urasjonelt og ubegrunnet - noe som sitter i hodet vårt og i kroppen vår)

http://psykologisk.no/2014/05/hva-er-angst/

Det finnes mange typer angst. Så som sosial angst, eksistensiell angst, osv.
Jeg vil si at frykt er en normal reaksjon på noe som er farlig eller skremmende eller sterkt ubehagelig. Bier eller en ulv gjør at jeg føler frykt. En normal reaksjon. Derimot går det over til det patologiske, angst, om jeg for eksempel frykten for ulv skulle ødelegge min livskvalitet.

Du rusler hjem fra byen og tenker at noen kommer og tar deg ( mørkt, du er alene, sårbar) -angst
Du rusler hjem fra byen og møter noen som flyr på deg( fysisk) - frykt.

Altså, frykt er noe som oppstår, en spesifik ting som skjer, eller mest sannsynlig vil skje.
Angst derimot, er situasjoner som kan oppstå, tanken på at noe vil skje. En urasjonell frykt med andre ord.

Slitt med panikkangst i mange år, beskrevet ovenfor får meg igjennom dagen

Jeg tenker angst er en mye mer "synlig", gjenkjennbar ekkel følelse. Frykt er ikke nødvendigvis det den er bare mørk og snikende. Frykten den er bare usynlig mørk og kan gjøre meg totalt handlingslammet uten at jeg forstår hvorfor. Frykt er bare et mørke hvor sola aldri skinner.

Begrepene kan enkelt beskrives slik: Angst er frykten for frykt.

Denne synes jeg var bra!
Har prøvd å få avklart dette sammen med psykologen. Han mente at jeg ikke kan diagnostiseres med angst da jeg ofte ikke vet hva jeg er redd for, men det er jo nettopp poenget. Hvis jeg visste hva jeg var redd for, og det VAR noe å være redd for, så vil jeg si at jeg "føler frykt".
Angsttilstanden som kan oppstå uprovosert vil jeg ikke si er frykt, jeg vet jo også at det ikke er noe å være redd for, men den fysiske reaksjonen er veldig lik.

Men jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som er det rette ordet for når jeg sitter på bussen og en stor, bola fyr som trigger minner om overgrep, setter seg på setet ved siden av og sperrer meg inne. Da kan jeg faktisk bli redd, og føle frykt, selv om jeg VET at det antageligvis er helt trygt, så sånn sett er det og bare en angsttilstand, egentlig. Vanskelig å definere!

Altså, angst er irrasjonell frykt. Enten for bestemte situasjoner eller objekter. Det kan også komme i en mer ubestemt form preget av vedvarende bekymringer. Det finnes forøvrig fem hovedtyper av angst. Fobier, Panikklidelse, Generalisert angstlidelse, Posttraumatisk stresssyndrom og Tvangslidelser.
For min del går altså angst og frykt ut på det samme. Men en angstlidelse vil derimot være preget av overdreven frykt som ikke er basert på noe fornuftsmessig. Frykt uten denne tilstanden er bygd på fornuft/rasjonell tenkning. Hvis det varer i minst seks måneder og hemmer dagliglivet burde man gå til utredning.

Hva?? Sa han virkelig det? Det syns jeg er utrolig merkelig sagt av en med kompetanse innenfor dette området. Generalisert angstlidelse er jo en tilstand med mer frittflytende angst. Angsten er overdreven og ikke knyttet til noe spesifikt objekt eller situasjon. Her preges diagnosen av sterk spenning, uro, rastløshet, vedvarende bekymringer og somatiske symptomer.