Einar Førde sa en gang i steinalderen at «Vi alle er sosialdemokrater». Personlig synes jeg det er en utrolig deprimerende tanke. For de som ikke vet det, så er sosialdemokrati den idelogien Det Norske Arbeiderparti forfekter, en idelogisk retning innenfor sosialismen, men som bryter med Marx tanker om revolusjon og arbeiderenes diktatur. For ikke mange år siden var Det Norske Arbeiderparti sosialister.

Uansett, én politisk idelogi er et bestemt etisk sett med idealer og prinsipper som legges i grunn for hvordan et samfunn bør være. Alle norske partier i dag har en politisk idelogi til grunn, med unntak av Senterpartiet.

Gjennom idelogien til et politisk parti skal du kunne lese to ting:
Mål: Hvordan samfunnet bør fungere
Metoder: Hvordan gå frem for å oppnå målet

Hvis jeg sier «sosialisme», så er det utrolig vanskelig for noen å vite hva dette egentlig innebærer. Det er jo bare et ord.

I dag har vi hundrevis av politiske idelogier, noe som egentlig ikke er særlig rart, da vi mennesker har tusenvis av forskjellige tanker om hvordan samfunnet skal fungere. Disse er de mest sentrale politiske idelogiene som finnes:

- Anarkisme
- Kommunisme
- Sosialisme
- Liberalisme
- Konservatisme

I tillegg har du idelogier som nasjonalisme, økologisme, feminisme osv. Etter det igjen kan du binde de de forskjellige idelogiene sammen og utforme dem til f.eks. kristenkonservatisme, sosialliberalisme, liberalkonservatisme, nasjonalsosialisme osv. Du skjønner poenget? Det går i det uendelige.

Men hva betyr egentlig alle disse ordene? Hvis du går inn på wikipedia.no og søker på dem, så vil du finne side med side på hver idelogi.

Som nevnt, så har hvert parti en idelogi. Ut i fra denne idelogien har de et prinsipprogram, prinsipper som de følger på hvordan samfunnet skal være. Altså kan du si at en liberal i Norge og en liberal i Sverige ikke nødvendigvis har de samme prinsippene, men bruker det samme ordet. Når man sier at man er liberal, så betyr dette for meg i all hovedsak at jeg er fordomsfri, frihetstenkende, framtidsrettet og åpenhjertig. Men igjen kan liberal bety noe annet for deg enn det gjør for meg.

For eksempel vil det være misvisende å si at FrP er «liberalister». De forfekter markedsliberalismen som er en økonomisk idelogi, men de mener også f.eks. at homofile ikke burde få gifte seg, noe som idelogisk sett blir sett på som konservativt.

Ord kan være misvisende. F.eks. er forskjellen mellom en liberaler og en liberalist at liberalisten er enda større markedsliberalist, noe som man tolker ut i fra den siste "isten". Men noen vil være uenige, andre vil være enige i akkurat den tolkningen. Derfor vil vi sitte igjen med uendelig mange tolkninger hva det egentlig vil si å være sosialliberal, sosialist, sosialdemokrat, liberal, liberalist osv.

Hvorfor?

Fordi ord egentlig fyller en enkeltbetydning, en forklaring på hva noe er. Men gjennom idelogier kan man prakke på tusenvis av forklaringer av hva det egentlig er.

Liberal betyr f.eks. enkelt og greit FRIHET.

Men når jeg sier at jeg er liberal betyr det for meg mye mer enn bare frihet.

Men poenget er at politiske idelogier er et vagt standpunkt for hva egentlig partiet står for. Det er akkurat som religion. Når noen sier de er kristne, så kan de igjen være katolske, protestantiske, ordtodoks og igjen baptisme, anglikanisme, lutherdom osv. Et uendelig virvar akkurat som politiske idelogier.

Så hvis noen forteller deg at de er liberal, så vil de alltid ha en egen forklaring på hva det egentlig betyr for dem. Det er akkurat det samme med partipolitikken. Et liberalt parti i Norge behøver ikke å være det samme som et liberalt parti i Tyskland. For å se forskjellene, må du da studere deres verdigrunnlag eller prinsipprogram.

Men da kommer det siste spørsmålet: Hva betyr egentlig idelogien hvis du ikke kan si noe ut i fra den uten prinsipprogrammet?

Vel, det er vel søkenen etter å ha et standpunkt i forhold til hva man er. Om man er kristen eller jøde, tysker eller nordmann, mann eller kvinne, optimist eller pessimist osv. Uansett hva du sier du er, så vil du alltid ha mennesker som har forskjellige oppfatninger av hva det betyr å være det.

- Dette innlegget er skrevet for å forklare behovet for politiske idelogier. Flame det om dere vil, helst kp -

Du har misforstått ordet "å forfekte", noe som betyr at man vil ha det, man forsvarer det. ALtså, jeg vil ha sosiale og liberale verdier i mitt perfekte samfunn. Derfor gidder jeg ikke svare på alt det andre du skrev.

Jeg ser på meg selv om sosialliberal. Du sier at å fjerne monarkiet er upopulært? Vel, monarkiet i dag er verken populært eller upopulært. Om vi fjerna det, så ville halve befolkninga ikke avse en tanke på det, fordi monarkiet Norge har ingenting å si verken verdslig eller politisk.

En sekulær republikk, ja, hvor det er religionsfrihet og ingen kristne/muslimer/jøder som bestemmer HVA JEG SKAL GJØRE. : )

Stat og kirke er fraskilt i Sverige. Da burde det skje i Norge om ca. 10 år.

Jeg sier at i forhold til den personen jeg er, og slik jeg forestiller meg det perfekte norske samfunn, så vil det være en sekulær republikk med sosiale og liberale verdier. Det behøver ikke å være likt for andre.

Hører mange folk som sier at Kongen er en god utenriksrepresentant for Norge, men hvor er Kongen en god representant når det gjelder politisk verdi? Den eneste nytten kongefamilien i Norge bærer i utenrikspolitikk er å bli avbildet i tyske sladremagasiner, samt lage skandaler om tro på engler som tar forsida på de største avisene i England.

Den norske kongefamilien har ingen politisk verdi, de er kun en formell representant. Ingen bryr seg om hva kongefamilien sier, så det er ingen vits i å ha en kongefamilie som strider i mot samtlige norske prinsipper(Sosialistiske tanker om likelønn, liberalistiske tanker om at man skal ikke arve status, men arbeide seg opp mot det.)

Når kongefamilien blir kastet ut av landet og vi innfører en republikk, vil vi ha en president som overtar de formelle oppgavene deres, men samtlige kan føre en politisk verdi inn i det å være en representant for Norge.

Å ha en konge, altså et arvelig "styresett", strider i mot alle mine prinsipper om demokrati.

Vel, jeg vil at de skattepengene jeg bidrar med skal gå til styring og forbedring av noe som jeg føler er ren bullshitt. I tillegg vil jeg lære å forstå religioner, lære forskjellen og betydningen av alle religionene i dag når jeg går på skolen. Jeg vil ikke drive 80 % av undervisningen i religion om kristendommen, bare fordi den er norsk.

Siste gang jeg sjekket, så var det å bryte menneskerettighetene ganske problematisk...

Statskirkene har veldig mye innflytelse på kjærlighetspolitikken i landet, noe som er total bullshitt. Hvis jeg hadde vært homo og ville giftet meg med en mann, så er det faen meg mitt valg om jeg vil gjøre det, ikke 11 kristne konservative i et kirkeråd.

Og i tillegg, et viktig argument. Stat skal i prinsippet ikke bestemme over kirka, og kirka skal ikke bestemme over stat. Men så lenge stat og kirke er sammen, altså STATSKIRKEN, så skal STATEN bestemme hva kirka skal gjøre, slik at det passer flertallets meninger i landet. Så man har to valg:

1. Skill stat og kirke, og få et samfunn hvor kirka kan rydde opp i tøvet sitt selv, uten at staten plager dem.
2. Staten bestemmer over kirka, ikke omvendt, så lenge kirka lever gjennom bistand fra staten.