Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  15 2072
Einar Førde sa en gang i steinalderen at «Vi alle er sosialdemokrater». Personlig synes jeg det er en utrolig deprimerende tanke. For de som ikke vet det, så er sosialdemokrati den idelogien Det Norske Arbeiderparti forfekter, en idelogisk retning innenfor sosialismen, men som bryter med Marx tanker om revolusjon og arbeiderenes diktatur. For ikke mange år siden var Det Norske Arbeiderparti sosialister.

Uansett, én politisk idelogi er et bestemt etisk sett med idealer og prinsipper som legges i grunn for hvordan et samfunn bør være. Alle norske partier i dag har en politisk idelogi til grunn, med unntak av Senterpartiet.

Gjennom idelogien til et politisk parti skal du kunne lese to ting:
Mål: Hvordan samfunnet bør fungere
Metoder: Hvordan gå frem for å oppnå målet

Hvis jeg sier «sosialisme», så er det utrolig vanskelig for noen å vite hva dette egentlig innebærer. Det er jo bare et ord.

I dag har vi hundrevis av politiske idelogier, noe som egentlig ikke er særlig rart, da vi mennesker har tusenvis av forskjellige tanker om hvordan samfunnet skal fungere. Disse er de mest sentrale politiske idelogiene som finnes:

- Anarkisme
- Kommunisme
- Sosialisme
- Liberalisme
- Konservatisme

I tillegg har du idelogier som nasjonalisme, økologisme, feminisme osv. Etter det igjen kan du binde de de forskjellige idelogiene sammen og utforme dem til f.eks. kristenkonservatisme, sosialliberalisme, liberalkonservatisme, nasjonalsosialisme osv. Du skjønner poenget? Det går i det uendelige.

Men hva betyr egentlig alle disse ordene?
Hvis du går inn på wikipedia.no og søker på dem, så vil du finne side med side på hver idelogi.

Som nevnt, så har hvert parti en idelogi. Ut i fra denne idelogien har de et prinsipprogram, prinsipper som de følger på hvordan samfunnet skal være. Altså kan du si at en liberal i Norge og en liberal i Sverige ikke nødvendigvis har de samme prinsippene, men bruker det samme ordet. Når man sier at man er liberal, så betyr dette for meg i all hovedsak at jeg er fordomsfri, frihetstenkende, framtidsrettet og åpenhjertig. Men igjen kan liberal bety noe annet for deg enn det gjør for meg.

For eksempel vil det være misvisende å si at FrP er «liberalister». De forfekter markedsliberalismen som er en økonomisk idelogi, men de mener også f.eks. at homofile ikke burde få gifte seg, noe som idelogisk sett blir sett på som konservativt.

Ord kan være misvisende. F.eks. er forskjellen mellom en liberaler og en liberalist at liberalisten er enda større markedsliberalist, noe som man tolker ut i fra den siste "isten". Men noen vil være uenige, andre vil være enige i akkurat den tolkningen. Derfor vil vi sitte igjen med uendelig mange tolkninger hva det egentlig vil si å være sosialliberal, sosialist, sosialdemokrat, liberal, liberalist osv.

Hvorfor?

Fordi ord egentlig fyller en enkeltbetydning, en forklaring på hva noe er. Men gjennom idelogier kan man prakke på tusenvis av forklaringer av hva det egentlig er.

Liberal betyr f.eks. enkelt og greit FRIHET.

Men når jeg sier at jeg er liberal betyr det for meg mye mer enn bare frihet.

Men poenget er at politiske idelogier er et vagt standpunkt for hva egentlig partiet står for. Det er akkurat som religion. Når noen sier de er kristne, så kan de igjen være katolske, protestantiske, ordtodoks og igjen baptisme, anglikanisme, lutherdom osv. Et uendelig virvar akkurat som politiske idelogier.

Så hvis noen forteller deg at de er liberal, så vil de alltid ha en egen forklaring på hva det egentlig betyr for dem. Det er akkurat det samme med partipolitikken. Et liberalt parti i Norge behøver ikke å være det samme som et liberalt parti i Tyskland. For å se forskjellene, må du da studere deres verdigrunnlag eller prinsipprogram.

Men da kommer det siste spørsmålet: Hva betyr egentlig idelogien hvis du ikke kan si noe ut i fra den uten prinsipprogrammet?

Vel, det er vel søkenen etter å ha et standpunkt i forhold til hva man er. Om man er kristen eller jøde, tysker eller nordmann, mann eller kvinne, optimist eller pessimist osv. Uansett hva du sier du er, så vil du alltid ha mennesker som har forskjellige oppfatninger av hva det betyr å være det.

- Dette innlegget er skrevet for å forklare behovet for politiske idelogier. Flame det om dere vil, helst kp -
Sist endret av dobby; 24. mars 2008 kl. 02:58.
Sussenusselig
CaptainP's Avatar
Vel, jeg er enig i at et politisk parti i det parlamentariske og politisk apatiske norge muligens trenger å definere seg ideologisk, men i realiteten er jo ikke de fleste partier "bundet" til sin ideologi slik de varfør i tiden. Eksempelvis da arbeiderpartiet eller SV som ikke direkte arbeider for nasjonalisering av de nødvendigste offentlige tilbudene som har blitt privatisert. Detter strider jo imot sosialdemokatiske prinsipper og sosialistiske, men de fører en mer sosial politikk enn høyre og FRP. FRP er jo også et eksempel på et parti som ikke har en klart definert politisk ideologi. Høyre liberalistisk er jo, satt litt på spissen, et parti som støtter oppom det frie marked, hvilket i seg selv er merkelig da en stat/regjering påvirker dette markedet enten det vil eller ikke, f.eks. ved å håndheve korrupsjonslover etc. Da er ikke markedet fritt, men dog mer rettferdig. Wow, ravete men jeg er relativt enig i at ideologier trengs, men politikk er noe funksjonellt, ikke idealisktisk eller ideologisk så det er mer for de stemmeberettiges del enn for politikkens del. Dessverre
dobby's Avatar
Trådstarter
Sitat av CaptainP
Vel, jeg er enig i at et politisk parti i det parlamentariske og politisk apatiske norge muligens trenger å definere seg ideologisk, men i realiteten er jo ikke de fleste partier "bundet" til sin ideologi slik de varfør i tiden. Eksempelvis da arbeiderpartiet eller SV som ikke direkte arbeider for nasjonalisering av de nødvendigste offentlige tilbudene som har blitt privatisert. Detter strider jo imot sosialdemokatiske prinsipper og sosialistiske, men de fører en mer sosial politikk enn høyre og FRP. FRP er jo også et eksempel på et parti som ikke har en klart definert politisk ideologi. Høyre liberalistisk er jo, satt litt på spissen, et parti som støtter oppom det frie marked, hvilket i seg selv er merkelig da en stat/regjering påvirker dette markedet enten det vil eller ikke, f.eks. ved å håndheve korrupsjonslover etc. Da er ikke markedet fritt, men dog mer rettferdig. Wow, ravete men jeg er relativt enig i at ideologier trengs, men politikk er noe funksjonellt, ikke idealisktisk eller ideologisk så det er mer for de stemmeberettiges del enn for politikkens del. Dessverre
Vis hele sitatet...
Når det gjelder det frie markedet, så er vel samtlige borgerlige parti enige om at man skal ha lover som sier hvor grensene for markedet går, f.eks. gjennom korrupsjon. Men det som kanskje kjennetegner den venstre, sentrum og høyre-linja vi har i dag, er at jo lengre til venstre du kommer, jo flere blir de lovene som kontrollerer markedet, og jo lengre til høyre du går, jo færre blir de. Sånn enkelt sagt.

Idelogier er jo enkelt sagt en tommerfingerregel for partiene. Idelogien, altså prinsippene, er en måte å tenke på når man tar standpunkt i forskjellige enkeltsaker. F.eks. Venstre som alltid setter individene, ikke gruppene, i fokus i sitt prinsipprogram. En sak kan være homofiles rett til å gifte seg, der Venstre er åpen for nettopp dette, siden de setter individer foran grupper. Osv.
Jeg vet ikke om tråden egentlig er for å vise oss at du har ståkarakter i samfunnsfag, pugget et par ord med betydning, eller om du vil noe steder med den.

Vi lever i et sosialdemokratisk land. Om du synest det er trist og leit, vil jeg gjerne vite hvilken ideologi du ville foretrekt som er bedre.

Vi skal heller ikke glemme at grunnmuren i Norge som det er idag, etter 1945, er bygd opp av Gerhardsen og Arbeiderpartiet.
Sitat av eskilf
Når det gjelder det frie markedet, så er vel samtlige borgerlige parti enige om at man skal ha lover som sier hvor grensene for markedet går, f.eks. gjennom korrupsjon. Men det som kanskje kjennetegner den venstre, sentrum og høyre-linja vi har i dag, er at jo lengre til venstre du kommer, jo flere blir de lovene som kontrollerer markedet, og jo lengre til høyre du går, jo færre blir de. Sånn enkelt sagt.
Vis hele sitatet...
Det blir vel i hovedsak ikke noen særlige flere lover som kontrollerer markedet hvor lenger ut til venstre en kommer, men det blir vel kanskje heller lovendringer som regulerer friheten for handel mht. sentralbankens oppdrag; å kontrollere inflasjonen. Dette blir med tanke på nasjonal økonomi i forbindelse med internasjonale økonomiske sammenhenger.

Høyre ønsker å føre en makroøkonomi, som følger handelsbalansen i det globaliserte verdenssamfunnet, altså med andre ord: En friere handel mellom stater, som gjør at meg og deg kan handle varer fra andre kulturer uten å blakke oss på toll. Mens venstre-siden derimot ønsker en nasjonaløkonomi som skal beskyttes på et mikroøkonomisk nivå (norske bedrifter og selskaper som forhandler varer)

Begge retningene får - eller vi få - ulike konsekvenser på økonomien. Høyre-siden, som står for en friere marked, ønsker at Norge skal få en naturlig prisammenheng på importerte varer i forbindelse med resten av EU's priser. Mens venstre-siden ønsker å beskytte det norske markedet mot billigere import.
dobby's Avatar
Trådstarter
Sitat av hyys
Jeg vet ikke om tråden egentlig er for å vise oss at du har ståkarakter i samfunnsfag, pugget et par ord med betydning, eller om du vil noe steder med den.

Vi lever i et sosialdemokratisk land. Om du synest det er trist og leit, vil jeg gjerne vite hvilken ideologi du ville foretrekt som er bedre.

Vi skal heller ikke glemme at grunnmuren i Norge som det er idag, etter 1945, er bygd opp av Gerhardsen og Arbeiderpartiet.
Vis hele sitatet...
1. Det jeg vil med den er å prøve å sammenligne politiske idelogier opp mot andre ting, slik at det blir forståelig hvorfor vi har det, når idelogier egentlig har såpass liten betydning for allmennheten.

2. Jeg synes tanken om at vi alle er sosialdemokrater er utrolig trist, ikke kanskje fordi sosialdemokratiet har noen gode verdier, men fordi tanken om at vi alle er like i tankegangen vår, er grusom.

3. Hva jeg foretrekker? Én sekulær republikk som forfekter både sosiale og liberale verdier i samfunnet.

4. Etter 1945, ja, det har de, men jeg vil ikke være helt enig om den jobben de har gjort har vært særlig bra. Men det er en annen debatt.
Jeg er ikke fan av slike brukervennlige begreper som kommunist, liberalist, demokrat, nazist og FRPer and so on.

Jeg ser det som langt mer fornuftig å kommunisere direkte hva man mener og (helst) hvorfor, fremfor å si hvilken "side" man har valgt og hvilken paraply man velger å stå under.
Det siste er selvfølgelig mye lettere, fordi da slipper man å tenke så mye på hva man mener og det er blir lettere å forklare for andre. Dette fører til at man gjerne tilpasser seg og sine meninger mer eller mindre etter de tilgjengelige politiske ståstedene, fremfor at man velger et eget ståsted og formulerer synspunkter etter sitt eget hode og sin egen kapasitet. En bieffekt av dette er et marginalisert politisk- og ide-landskap. I USA er dette veldig tydelig der John og Jane Doe stort sett velger mellom Demokrater og Republikanere.

Selv om jeg bruker begrepet "å velge" her, så mener jeg ikke det i den forstand at det er en bevisst vurdering. Jeg tror dette skjer ganske ubevisst og man kan vanskelig helt og holdent unngå det, men å forstå at man underbevisst gjør kompromisser ovenfor sin egen kapasitet til fordel for enklere utveier er første steg mot å kunne ha noe kontroll over seg selv what so ever.

Videre synes jeg de fleste dominerende ideologier der ute er, i varierende grad, skapt for mennesker slik man gjerne vil at de skal være, fremfor slik vi faktisk er. Dette er svært usunt for det faktiske mennesket.
Sitat av eskilf
1. Det jeg vil med den er å prøve å sammenligne politiske idelogier opp mot andre ting, slik at det blir forståelig hvorfor vi har det, når idelogier egentlig har såpass liten betydning for allmennheten.

2. Jeg synes tanken om at vi alle er sosialdemokrater er utrolig trist, ikke kanskje fordi sosialdemokratiet har noen gode verdier, men fordi tanken om at vi alle er like i tankegangen vår, er grusom.

3. Hva jeg foretrekker? Én sekulær republikk som forfekter både sosiale og liberale verdier i samfunnet.

4. Etter 1945, ja, det har de, men jeg vil ikke være helt enig om den jobben de har gjort har vært særlig bra. Men det er en annen debatt.
Vis hele sitatet...
For å svare på nr 3.
Kan bare begynne med å si at du hadde blitt Norges mest upopulære politiker og ideolog.

- Du ønsker republikk, altså det motsatte av monarki (kongedømme). Da sier du med andre ord at du vil du kvitte deg med Kong Harald og hans familie, som representerer Norge. (ikke populært)

- En sekulær republikk, betyr blant annet at religioner ikke skal ha noe som helst hold i samfunnet. (igjen, ikke populært i Norge, med tanke på hvor mange kristne det egentlig er i dette landet)

- Forfekter sosiale verdier og bevegelser i samfunnet? Alle som tjener under 200.000 i året, og har en familie å forsørge, skal altså ikke få noe hjelp fra rike Norge A/S? Narkomane og alkoholike skal ikke få hjelp til å komme seg tilbake til samfunnet?
Alle de som ikke arbeider - eller ikke kan arbeide pga sykdom, skal klare seg selv? Med andre ord: staten tar seg ikke av de trengende; ikke en velferdsstat altså? (særdeles ikke populært)

- Ikke liberale verdier i samfunnet? Med andre ord: staten skal bestemme over hvert individ, er det du mener? Da liberalismen legger vekt på individers rettigheter og frihet fremfor at den overordnede makten skal styre grupper og befolkningen, samt deres økonomi i størst grad.

Du er verken konsernativ, liberal eller sosialistisk? Den staten og den politikken som skal bli ført, må jo være en slags form for diktatur, skjult under "noe republikanske" styreformer. Eller en slags form for en totalitær stat? På den ene siden blandet med litt med marxistiske verdier, men på den andre siden ikke. Du blir nesten en fascistisk, kommunistisk, u-konsernativ ideolog? Eller vent, kommunistisk blir du heller ikke.

Kan du forklare nærmere ideologioen din?
dobby's Avatar
Trådstarter
Sitat av piuu
For å svare på nr 3.
Kan bare begynne med å si at du hadde blitt Norges mest upopulære politiker og ideolog.

- Du ønsker republikk, altså det motsatte av monarki (kongedømme). Da sier du med andre ord at du vil du kvitte deg med Kong Harald og hans familie, som representerer Norge. (ikke populært)

- En sekulær republikk, betyr blant annet at religioner ikke skal ha noe som helst hold i samfunnet. (igjen, ikke populært i Norge, med tanke på hvor mange kristne det egentlig er i dette landet)
Vis hele sitatet...
Du har misforstått ordet "å forfekte", noe som betyr at man vil ha det, man forsvarer det. ALtså, jeg vil ha sosiale og liberale verdier i mitt perfekte samfunn. Derfor gidder jeg ikke svare på alt det andre du skrev.

Jeg ser på meg selv om sosialliberal. Du sier at å fjerne monarkiet er upopulært? Vel, monarkiet i dag er verken populært eller upopulært. Om vi fjerna det, så ville halve befolkninga ikke avse en tanke på det, fordi monarkiet Norge har ingenting å si verken verdslig eller politisk.

En sekulær republikk, ja, hvor det er religionsfrihet og ingen kristne/muslimer/jøder som bestemmer HVA JEG SKAL GJØRE. : )

Stat og kirke er fraskilt i Sverige. Da burde det skje i Norge om ca. 10 år.

Jeg sier at i forhold til den personen jeg er, og slik jeg forestiller meg det perfekte norske samfunn, så vil det være en sekulær republikk med sosiale og liberale verdier. Det behøver ikke å være likt for andre.
Sist endret av dobby; 24. mars 2008 kl. 18:52.
for meg handler ideologi om å ta et standpunkt for seg selv, og hva man selv tror på.
det å være "liberal" blir i mine øyne kun en definisjon på hva en selv godtar, utifra sine egne normer, og evt personene man omgås\samfunnet.
en liberal muslim og en liberal ateist operer etter helt forskjellige verdier, selv om mange av meningene kan være like, så vil, på en måte, den som er i mer restriktivt samfunn ha mindre å gå på når det gjelder frihet. om du skjønner.

Jeg for min del synes ideologi er det samme som religion: noe for folk uten ryggrad som ikke tør å leve sitt eget liv.
Jeg har mine meninger som jeg står for, men jeg kan innrømme at jeg kanskje har tatt feil om så var.
mye greiere å ikke henge seg for mye opp i hvordan man SKAL være, og lure seg selv inn i en uliberal politisk korrekt felle.
men det var kanskje ikke det du mente?
dobby's Avatar
Trådstarter
Sitat av HellToPay
for meg handler ideologi om å ta et standpunkt for seg selv, og hva man selv tror på.
det å være "liberal" blir i mine øyne kun en definisjon på hva en selv godtar, utifra sine egne normer, og evt personene man omgås\samfunnet.
en liberal muslim og en liberal ateist operer etter helt forskjellige verdier, selv om mange av meningene kan være like, så vil, på en måte, den som er i mer restriktivt samfunn ha mindre å gå på når det gjelder frihet. om du skjønner.

Jeg for min del synes ideologi er det samme som religion: noe for folk uten ryggrad som ikke tør å leve sitt eget liv.
Jeg har mine meninger som jeg står for, men jeg kan innrømme at jeg kanskje har tatt feil om så var.
mye greiere å ikke henge seg for mye opp i hvordan man SKAL være, og lure seg selv inn i en uliberal politisk korrekt felle.
men det var kanskje ikke det du mente?
Vis hele sitatet...
Jeg liker refleksjonene dine, og jeg er helt enig i det du sier i det første avsnittet: Liberal ateist og en liberal muslim operer etter helt forskjellige verdier.

Derimot er jeg ikke helt enig i det du sier om at idelogi er noe for folk uten ryggradd. Jeg vil gjerne utdype den litt i så fall. F.eks. de som får prakket på seg en idelogi og godtar den som en sannhet uten ettertanke, slik som mange har gjort med religion, er mennesker som ikke tør å leve sitt eget liv.

Men derimot er det mange, slik som du, som reflekterer over de ideene og "sannhetene" vi har i samfunnet, i stedet for å godta det som blir sagt. Og mange av disse forfekter idelogier.
Up is the new down
SilverKhan's Avatar
Jeg synes politiske ideologier har både positive og negative sider... De signaliserer politisk standpunkt uten at man må gjennom en lang oppramsing av meninger, samtidig er det problematisk at de gjør det lettere for folk å ta til seg et bestemt meningssett uten å ta utgangspunkt i personlig overbevisning. Typisk folk som leser litt Adam Smith/Milton Friedman/Ayn Rand og erklærer seg som liberalister, eller litt Marx/Lenin og erklærer seg kommunister/sosialister.

Som partigrunnlag har de utspilt sinn rolle for lenge siden etter min mening.
1. Populisme (som fenomen, ikke bevist ideologi) sniker seg inn hos alle og vi får for eksempel et høyreparti som er for velferd(selvfølgelig på høyreprinsipper, men allikevel).
2. Politiske trender internasjonalt påvirker partier, slik som arbeiderpartiets nyliberalistiske tendenser på 80-tallet.
3. Nasjonale forhold påvirker partier, oljepengene gjør at fremskrittspartiet vil at staten skal bruke mye penger (fremskrittspartiet har liberalistiske røtter, at de ikke er så veldig tydelige idag just proves my point)
4. Et parlamentarisk system krever kompromisser spesielt når man har mange partier.

Det er etter min mening for mange realpolitiske (tenk Kissinger, ikke Machiavelli nå) hensyn å ta, til at man som parti skal kunne tviholde på en politisk ideologi.
Sitat av eskilf
Jeg liker refleksjonene dine, og jeg er helt enig i det du sier i det første avsnittet: Liberal ateist og en liberal muslim operer etter helt forskjellige verdier.

Derimot er jeg ikke helt enig i det du sier om at idelogi er noe for folk uten ryggradd. Jeg vil gjerne utdype den litt i så fall. F.eks. de som får prakket på seg en idelogi og godtar den som en sannhet uten ettertanke, slik som mange har gjort med religion, er mennesker som ikke tør å leve sitt eget liv.

Men derimot er det mange, slik som du, som reflekterer over de ideene og "sannhetene" vi har i samfunnet, i stedet for å godta det som blir sagt. Og mange av disse forfekter idelogier.
Vis hele sitatet...
Det er kanskje egentlig bare meg og min kompromissløshetske holdning, men jeg synes at folk burde begyne å ha tillit til seg selv, og å faktisk tro på seg selv og sine egne verdier om hva man selv synes er riktig å galt, framfor å få det servert gjennom noen andres tanker.
jeg hadde ikke kunnet leve mitt liv om det var noen andres tanker jeg utførte.
Jeg kan selvfølgelig gå god for en type "greater good", at det er én bestemt virkeform som fungerer bedre enn andre, men folk er så forskjellige at uansett hva slags styresett man har vil alltid noen føle seg tråkket på.
Om jeg hadde måttet velge hadde jeg nok gått for et anarkosyndikalistisk samfunn, som hadde opptstått gjennom kulturell og informativ revolusjon. men det blir litt offtopic.
den eneste "ideologien" jeg kan kjenne meg igjen med er egentlig satanisme, men jeg ække satanist.
dobby's Avatar
Trådstarter
Sitat av SilverKhan
Jeg synes politiske ideologier har både positive og negative sider... De signaliserer politisk standpunkt uten at man må gjennom en lang oppramsing av meninger, samtidig er det problematisk at de gjør det lettere for folk å ta til seg et bestemt meningssett uten å ta utgangspunkt i personlig overbevisning. Typisk folk som leser litt Adam Smith/Milton Friedman/Ayn Rand og erklærer seg som liberalister, eller litt Marx/Lenin og erklærer seg kommunister/sosialister.
Vis hele sitatet...
Ja, det er et særlig stort problem:

eskilf "Hvor står du politisk?"

Idiot: "Vel, jeg er sosialist."

eskilf: "Hmm.. Hva betyr det da?"

Idiot: "Ehh.. Det betyr at alle skal ha det bra!"

Har opplevd mange slike svar, hvor folk ikke klarer å si hva de egentlig står for. Men derfor er det også viktig å ha et stort fokus på at folk får tenke litt selv når det gjelder politikk. F.eks. den politiske debatten i dag går slik at alle vil for faen at folket skal ha det bra, men det går nesten ingen debatt om hvordan samfunnet skal fungere.

Når folk stemmer politikk, så stemmer de etter enkeltsaker som oftest, og dermed vet de ikke hvordan partiet egentlig ønsker at samfunnet skal fungere. I kommuner går dette bra, men når riksvalget kommer, så blir det håpløst.



Som partigrunnlag har de utspilt sinn rolle for lenge siden etter min mening.
1. Populisme (som fenomen, ikke bevist ideologi) sniker seg inn hos alle og vi får for eksempel et høyreparti som er for velferd(selvfølgelig på høyreprinsipper, men allikevel).
2. Politiske trender internasjonalt påvirker partier, slik som arbeiderpartiets nyliberalistiske tendenser på 80-tallet.
3. Nasjonale forhold påvirker partier, oljepengene gjør at fremskrittspartiet vil at staten skal bruke mye penger (fremskrittspartiet har liberalistiske røtter, at de ikke er så veldig tydelige idag just proves my point)
4. Et parlamentarisk system krever kompromisser spesielt når man har mange partier.

Det er etter min mening for mange realpolitiske (tenk Kissinger, ikke Machiavelli nå) hensyn å ta, til at man som parti skal kunne tviholde på en politisk ideologi.
Vis hele sitatet...
Realpolitikk er viktig, men det er som du sier fordi vi har et parlamentarisk system med mange partier. Da blir det en komprimisstat hvor man må ta til realpolitikk.

Dermed er jeg ikke enig at idelogier har utspilt sin rolle for partigrunnlag. Det er alltid viktig at partier har en bred enighet om at de f.eks. er liberale, ellers vil de ha et stort problem når det kommer til enkeltsaker, fordi man er uenige fordi man ikke er overbevisst om de samme ideene.

Men når man legger til grunn at man er liberale, så tenker man liberalt, slik at det skal være den helhetlige tanken om alle vedtak et parti gjør. Men igjen, så kommer realpolitikken.

Sitat av HellToPay
Det er kanskje egentlig bare meg og min kompromissløshetske holdning, men jeg synes at folk burde begyne å ha tillit til seg selv, og å faktisk tro på seg selv og sine egne verdier om hva man selv synes er riktig å galt, framfor å få det servert gjennom noen andres tanker.
jeg hadde ikke kunnet leve mitt liv om det var noen andres tanker jeg utførte.
Jeg kan selvfølgelig gå god for en type "greater good", at det er én bestemt virkeform som fungerer bedre enn andre, men folk er så forskjellige at uansett hva slags styresett man har vil alltid noen føle seg tråkket på.
Om jeg hadde måttet velge hadde jeg nok gått for et anarkosyndikalistisk samfunn, som hadde opptstått gjennom kulturell og informativ revolusjon. men det blir litt offtopic.
den eneste "ideologien" jeg kan kjenne meg igjen med er egentlig satanisme, men jeg ække satanist.
Vis hele sitatet...
Ikke helt off-topic. Hadde håpet på en debatt om idelogier da jeg skrev det innleget.

Anarkosyndikalisme er en idelogi jeg er fascinert av. Bruker å si at jeg er "sosialliberal i høve, men anarkist i hjerte'". Det betyr at jeg du skal være jævlig naiv om du tror du kan få gjennom nå så antikapitalistisk i en gjennomsyra kapitalistisk verden.

Såklart vil alltid noen føle seg tråkket på uansett hvem som styrer. Det er blant annet det man sier er problemet med demokrati. Ja, flertallet bestemmer, men det er også et mindretall som ikke får sin vilje. Det er derfor politikk er noe jævla dritt, men det er den eneste måten man får et samfunn til å fungere.

Men uansett, idelogier er absolutt ikke noe du prakker inn i hue' på folk og sier at de ikke skal tenke selv. Tvert i mot. Idelogier er ideer om hvordan et samfunn skal fungere, men det er ingen som utdyper en idelogi fullstendig slik at den ikke kan tolkes. Skjønner ikke hvor du har i fra at idelogier er noe folk som ikke tenker selv påtar seg?
Sitat av eskilf
Du har misforstått ordet "å forfekte", noe som betyr at man vil ha det, man forsvarer det. ALtså, jeg vil ha sosiale og liberale verdier i mitt perfekte samfunn. Derfor gidder jeg ikke svare på alt det andre du skrev.

Jeg ser på meg selv om sosialliberal. Du sier at å fjerne monarkiet er upopulært? Vel, monarkiet i dag er verken populært eller upopulært. Om vi fjerna det, så ville halve befolkninga ikke avse en tanke på det, fordi monarkiet Norge har ingenting å si verken verdslig eller politisk.

En sekulær republikk, ja, hvor det er religionsfrihet og ingen kristne/muslimer/jøder som bestemmer HVA JEG SKAL GJØRE. : )

Stat og kirke er fraskilt i Sverige. Da burde det skje i Norge om ca. 10 år.

Jeg sier at i forhold til den personen jeg er, og slik jeg forestiller meg det perfekte norske samfunn, så vil det være en sekulær republikk med sosiale og liberale verdier. Det behøver ikke å være likt for andre.
Vis hele sitatet...

Oi, beklager det, vokalbularet mitt trenger litt olje.

Tja, Norge som er et lite land med rundt 5 millioner innbyggere, trenger all internasjonal representering det kan få, mener jeg da. Kongefamilien har vært en god utenriksrepresentant for Norge i ulike sammenhenger, i tillegg til statsminister - og utenriksministeren. Så jeg ser ingen grunn til å fjerne monarkiet, selv om det ikke har noen reel makt, bortsett fra det formelle og historiske preget.

Men du begrunner ikke hvorfor det er ditt perfekte norske samfunn, heller ikke hvorfor du ønsker republikk fremfor den statsordningen vi har i dag. Hva som ville vært mer fordelaktig med et styresett som bygger på en president og en kongress?

Norge er jo styrt ut i fra sekulære prinsipper, vet ikke om du har følgt med i Aftenposten, men karen som vant kronikk-konkurransen, hevdet at Norge var altfor sekulært. Det er vel heller ingen kristne/jøder/islamister som bestemmer hva du skal gjøre? Bortsett fra KrF da, som er opptatt av å øke prisene på rusbrus i butikkene, vet ikke om du drikker dette noe særlig.

Ganske enig med deg at statskirken kan stride litt med menneskerettighetene, men det er på ingen måte problematisk. Men en av grunnene så langt har vært at så lenge staten forsyner (stats)kirkene økonomisk, må det kalles en statskirke, fordi det finnes mange andre kirkesamfunn i Norge som ikke får den samme økonomiske bistanden. Det finnes dessuten mange flere statskirker enn andre kirker, og derfor blir det vanskelig å drive kirkene uten hjelp fra staten. Tross alt bærer mange av kirkene svært essensielle historiske - og kulturelle preg, og derfor bør staten vedlikeholde disse i stor grad.
Derfor: Statskirkene virker bare på papiret, og har liten funksjon utover dette.
dobby's Avatar
Trådstarter
Sitat av piuu
Oi, beklager det, vokalbularet mitt trenger litt olje.

Tja, Norge som er et lite land med rundt 5 millioner innbyggere, trenger all internasjonal representering det kan få, mener jeg da. Kongefamilien har vært en god utenriksrepresentant for Norge i ulike sammenhenger, i tillegg til statsminister - og utenriksministeren. Så jeg ser ingen grunn til å fjerne monarkiet, selv om det ikke har noen reel makt, bortsett fra det formelle og historiske preget.
Vis hele sitatet...
Hører mange folk som sier at Kongen er en god utenriksrepresentant for Norge, men hvor er Kongen en god representant når det gjelder politisk verdi? Den eneste nytten kongefamilien i Norge bærer i utenrikspolitikk er å bli avbildet i tyske sladremagasiner, samt lage skandaler om tro på engler som tar forsida på de største avisene i England.

Den norske kongefamilien har ingen politisk verdi, de er kun en formell representant. Ingen bryr seg om hva kongefamilien sier, så det er ingen vits i å ha en kongefamilie som strider i mot samtlige norske prinsipper(Sosialistiske tanker om likelønn, liberalistiske tanker om at man skal ikke arve status, men arbeide seg opp mot det.)

Men du begrunner ikke hvorfor det er ditt perfekte norske samfunn, heller ikke hvorfor du ønsker republikk fremfor den statsordningen vi har i dag. Hva som ville vært mer fordelaktig med et styresett som bygger på en president og en kongress?
Vis hele sitatet...
Når kongefamilien blir kastet ut av landet og vi innfører en republikk, vil vi ha en president som overtar de formelle oppgavene deres, men samtlige kan føre en politisk verdi inn i det å være en representant for Norge.

Å ha en konge, altså et arvelig "styresett", strider i mot alle mine prinsipper om demokrati.

Norge er jo styrt ut i fra sekulære prinsipper, vet ikke om du har følgt med i Aftenposten, men karen som vant kronikk-konkurransen, hevdet at Norge var altfor sekulært. Det er vel heller ingen kristne/jøder/islamister som bestemmer hva du skal gjøre? Bortsett fra KrF da, som er opptatt av å øke prisene på rusbrus i butikkene, vet ikke om du drikker dette noe særlig.
Vis hele sitatet...
Vel, jeg vil at de skattepengene jeg bidrar med skal gå til styring og forbedring av noe som jeg føler er ren bullshitt. I tillegg vil jeg lære å forstå religioner, lære forskjellen og betydningen av alle religionene i dag når jeg går på skolen. Jeg vil ikke drive 80 % av undervisningen i religion om kristendommen, bare fordi den er norsk.

Ganske enig med deg at statskirken kan stride litt med menneskerettighetene, men det er på ingen måte problematisk.
Vis hele sitatet...
Siste gang jeg sjekket, så var det å bryte menneskerettighetene ganske problematisk...

Men en av grunnene så langt har vært at så lenge staten forsyner (stats)kirkene økonomisk, må det kalles en statskirke, fordi det finnes mange andre kirkesamfunn i Norge som ikke får den samme økonomiske bistanden. Det finnes dessuten mange flere statskirker enn andre kirker, og derfor blir det vanskelig å drive kirkene uten hjelp fra staten. Tross alt bærer mange av kirkene svært essensielle historiske - og kulturelle preg, og derfor bør staten vedlikeholde disse i stor grad.
Derfor: Statskirkene virker bare på papiret, og har liten funksjon utover dette.
Vis hele sitatet...
Statskirkene har veldig mye innflytelse på kjærlighetspolitikken i landet, noe som er total bullshitt. Hvis jeg hadde vært homo og ville giftet meg med en mann, så er det faen meg mitt valg om jeg vil gjøre det, ikke 11 kristne konservative i et kirkeråd.

Og i tillegg, et viktig argument. Stat skal i prinsippet ikke bestemme over kirka, og kirka skal ikke bestemme over stat. Men så lenge stat og kirke er sammen, altså STATSKIRKEN, så skal STATEN bestemme hva kirka skal gjøre, slik at det passer flertallets meninger i landet. Så man har to valg:

1. Skill stat og kirke, og få et samfunn hvor kirka kan rydde opp i tøvet sitt selv, uten at staten plager dem.
2. Staten bestemmer over kirka, ikke omvendt, så lenge kirka lever gjennom bistand fra staten.
Sist endret av dobby; 28. mars 2008 kl. 23:57.