I flere år nå har utviklingen innen forbrukerteknologi og software gått i hovedsaklig én retning: Tilgjengelighet.
Man kan dele bilder, tekst og posisjon med få tastetrykk på mobilen sin, og trenden går mot enda færre tastetrykk for å oppnå dette.

Det som derimot begynner å bekymre meg er at denne tankegangen også brukes på ting som ikke tradisjonelt sett er elektroniske. Se for eksempel på biler, som i mange år har hatt et minimum av elektroniske duppeditter, men som nå kan låses opp bare ved å ha nøkkelen i nærheten av bilen - og startes ved å sette et elektronisk kort inn i et passende hull og trykke start. Dette virker tilsynelatende ganske kult (på en "Vi lever i 2010!"-måte), men når man tar i betraktning at nesten alt ellers i bilen styres elektronisk kan det fort bli verre. Hva vet vi egentlig om krypteringen denne trådløse nøkkelen bruker? Hvordan kan vi som forbrukere være 100% sikker på at det ikke eksisterer en feil i mottakeren for nøkkelsignalet som tillater f.eks. direkte styring av cruisekontrollen til bilen (tenk buffer overflow eller overskriving av tilfeldig minne i en bil som kjører 100 km/t). Hvor lett er det å kopiere slike nøkler? Kan man fange opp kommunikasjonen og dermed gjenkjenne en person med nøkkel eller en bil på et bestemt passeringspunkt?

Det siste punktet bringer meg inn på mitt neste tema innen tilgjengelighet. Det er mange som frykter et overvåkningssamfunn (se f.eks. saken om datalagringsdirektivet), men som ikke tenker over hvor ofte vi legger igjen elektroniske spor. Selv om sikkerheten på bankkort ble økt betydelig med overgangen til chip, så eksisterer det fortsatt informasjon om når og hvor du pleier å handle et sted der ute. Når man går på jobb er det kanskje et RFID-kort som tas i bruk for å komme inn, linket til deg, i stedet for de gamle nøklene. Det er billigere å deaktivere et mistet kort enn å bytte låsen, men nå er det plutselig mulig å vite når du kom og gikk. Det er heller ikke noe vanskelig å kopiere et RFID-kort, eller bare lese informasjon fra det. Dette kan også gjøres på forbløffende avstander (artikler fra 2004 nevner 11 meter, mener å huske å ha lest om enkelte på 25m). Med en god bunke RFID-kort i lommeboka di er det også mulig å vite at det er akkurat *deg* som går forbi samme plass - sett at noen har plassert en scanner der. De vet ikke at du er Ola Nordmann, men de vet at du er person #11, og med mange nok sendere kan man enkelt se folks butikkmønster i f.eks. en handlegate - ikke ulikt en tracking cookie som vi er kjent med fra internett. Det er mange flere momenter her (triangulering via tilgjengelige WLAN, mobiltelefon med GPS, overvåkningskameraer), men jeg tror dere skjønner poenget.

Trenden er altså å gjøre alt mer tilgjengelig, enklere å bruke, og i mangel på et bedre ord: behagelig. Alt skal bli trådløst og stilrent med runde kanter. Stasjonære maskiner har trådløse tastaturer, vi har trådløst internett, samt trådløs overføring av både lyd og bilde. Men hvor mange ville brukt trådløse tastaturer om de visste at enkelte av de bruker triviell XOR-"kryptering" som kan knekkes i løpet av et tjuetalls tastetrykk? Husk at slike tastaturer har en rekkevidde på nærmere 200 meter i friluft. Krypteringene som WLAN benytter har også fått juling gang etter gang, og er strengt tatt ikke noe sikrere enn å stå i huset ditt og skrike hvilke nettsider du besøker, dog på et fremmed språk. Mobiler med bluetooth, bluetooth-headset o.l. har også vist seg å ha ganske store sikkerhetshull tidligere - og har gitt opphav til programmer som "car whisperer", som lar deg snakke med tilfeldige bilister rundt deg som bruker sårbare enheter.

Hvor skal dette stoppe? Jeg er langt i fra noen paranoid person med sølvfoliehatt og Nyhetsspeilet som hjemmeside, men jeg aner en skummel trend her. Når det kommer til lagring av data så gjør Datatilsynet en god jobb i å finne/undersøke brudd på lovverket, men jeg synes de har for lite makt. Påleggene følges sjeldent veldig fort, og dagsmulktene er uproporsjonalt små i forhold til profitten enkelte selskaper får av å ignorere affæren så lenge som mulig. Men hvem skal sikre oss mot oss selv? Jeg har utelatt å snakke om Facebook-integrasjon og hvordan folk bretter ut om seg selv på internett, men den forbrukerteknologiske utviklingen er en parallell til dette. Vi går med så mange duppeditter på oss som vi ikke aner hvordan fungerer, og dermed heller ikke hvor lette de er å manipulere. Et eksempel kan man nå se i USA, hvor de tar i bruk noen pennelignende dingser for å svare på spørsmålsrunder i timen og sjekke fravær. Ved å reverse-engineere denne har man med suksess klart å sniffe hva majoriteten har svart på et spørsmål og så svart dette selv, takket være dårlige protokoller.

Det er slike ting jeg føler vi må unngå. Mangler det nok kompetanse i de bestemmende leddene verden over, eller er dette et resultat av vårt ønske om å leve i "fremtiden"?

På en måte liker jeg at ting går kjapt og lett og enkelt med alle våre moderne og trådløse duppedingser. Men på en annen side liker jeg ikke at jeg kan bli sporet, at folk som har mer peiling på trådløse duppedingser enn meg kan ta informasjon fra meg.

Det mangler nok kompetanse fra de bestemmende leddene. Det er vanskelig å bli ekspert på alt, og vi ser jo mange regler og lover som ikke gir helt mening fordi de som bestemmer ikke har peiling! Elektroniske duppedingser er intet unntak.

En fingeravleser følger med mange Pcer (som dell og HP) for tiden og uten det vet jeg ikke om jeg hadde orket og hatt noe passord, enkel men god sikkerhet som dette er veien å gå.

Ja, men det blir fort mye styr å putte på alle pcer i ett stort kontor. Og bruker/pass er jo ikke så mye styr. Tar meg 5 sekunder å taste inn passordet, etter 30min lunch. Tar lenger tid for kaffemaskina å sende ut en kopp kaffe.

Jeg kan love deg at jeg sparer mye tid og tenking ved å bare dra fingeren, men du har et poeng... slik det er i ubuntu og evt andre linux distroer så locker den seg etter 30 sek idle... Det er sikkert mulig å få kjøpt tastaturer med innebygd finger leser også (men så er det prisen da)... en annen bra ting er vel å bruke en server som står og sviver i hjørnet, der alle ansatte har hvert sitt remote desktop... når den står på lokalt nettverk vil det vel ikke bli noe særlig med lagg.

Nøyaktig hvordan systemet fungerer er jeg ikke helt sikker på, men den fungerer slik at alle kan logge på alle pcene i sitt "lokale" som seg selv, og skrivebord/nettleserprofil følger med. Men dette blir off-topic, hele poenget her er at når folk ikke "gidder" å låse en arbeidsstasjon pålogget dem selv så viser det litt hvordan holdning enkelte har til sikkerhet.

Disse fingertrykkavleserne er ikke så sikre som du tror. Jeg kom meg tilfeldigvis inn på pc-en til en venninne ved å sveipe fingrene mine litt frem og tilbake over en slik leser på en HP-maskin.

Flere av disse er det også bare å puste litt på, så kommer du rett inn.

Det kan vel ha noe med at enkelte slike avlesere kun sjekker motstanden (kapasivitet?) i fingeren din, noe som slik jeg har forstått det skal være /relativt/ unikt for de fleste, men som samtidig er en helt elendig måte å sjekke på da det er så mange faktorer som spiller inn i bildet. Disse faktorene gjør vel slik at de lager en del slingringsmon?

http://computer.howstuffworks.com/fi...t-scanner3.htm

Nå er vel kapasitive fingeravtrykkslesere regnet som tryggere enn optiske… anbefaler at du kanskje titter en gang til på den linken din.

Kapasitans er et mål på evnen til å lagre en ladning, resistans er et mål på motstanden til å lede elektrisk ladning. To vidt forskjellige ting.

En kapasitiv fingeravtrykksleser bruker strøm for å finne fingeravtrykket ditt (kort oppsummert ved at fingeren kun leder der du har en topp - der du har en dal i fingeravtrykket leder du følgelig ikke ettersom det ikke blir kontakt). Motsetningen har tidligere vært en optisk leser, som i ytterste konsekvens kunne lures med et bilde av fingeravtrykket.

Aha, godt noen tar seg tid! :-) Uansett kan vi vel konkludere med at ingen av delene er noe særlig egnet til autentisering, spesielt ikke når folk går med tankegangen "ingen har klart å komme inn på min maskin enda, ergo må det fungere".

Du har helt rett i at det er enkelt å KOPIERE et kort, men du kan ikke KLONE det. Det er forskjell i disse uttrykkene nemlig, en kopi innebærer at det kan være mindre endringer, men at helhetsbildet er det samme. Kopierer du et ark vil du få forurensninger fra kopiprosessen. Kloner du noe vil du få et eksakt likt objekt.

Alle RFID kort/brikker som er laget har et (foreløpig) unikt serienummer, slik at om du tar kopierer et kort vil du få data fra det originale kortet, men ikke med serienummeret.

http://www.aimglobal.org/members/new...1535&zoneid=26

Tja, deler ikke konklusjonen din.

Det finnes selvfølgelig gode og dårlige fingeravtrykkslesere og mer eller mindre raffinerte utgaver av programvare for å lagre og gjenkjenne avtrykk. Det gjør ikke teknologien noe dårligere enn at det er fritt frem å ha et elendig passord uten at det sier at passord er en dårlig måte å autentisere folk på.

Strengt tatt er et passord mye dårligere måte å autentisere folk på. Jeg kan gi deg passordet mitt, og dermed er du for freak.no autentisert som MrBlaine. Om jeg gir deg en kopi av fingeravtrykket mitt - så ville det fortsatt være relativt vanskelig for deg å autentisere deg som meg. Man må nok skille mellom autentisering ("hvem" er det jeg snakker med) og autorisering ("hva" jeg lovlig kan snakke om).

Det er derfor seriøse sikkerhetssystemer ofte baserer seg på en kombinasjon av noe du har (som du helst ikke kan gi bort) og noe du vet (slik at det ikke holder å stjele fingeren din - du må vitende delta i prosessen) - såkalt to-faktor autentisering. Ikke ulikt BankID (du vet passordet ditt og du må ha en brikke/kodegenerator).

Alene er en kodegenerator en horribel autentiseringsmekanisme - for hvem som helst kan bruke den. Alene er også et passord ganske dårlig - for hvem som helst kan snappe det opp og bruke det. Sammen er det ganske bra (med mindre du er totalt håpløs).

Likevel oppgir folk både engangskode og passord til f.eks. pokersider, slik at andre skal kunne "ordne opp i alt stresset" med å lure gjennom en betaling. De sender også det personlige passordet sitt i klartekst over SMS for å få vite saldoen sin. Om noen knabber med seg en veske med mobil og bankkort oppi er det vel bare å få tak i en kodegenerator (iaf. for SpareBank1, som bruker chipen til å generere kode) så er det rett inn i nettbanken. Inntrykket mitt er også at dette er noe veldig mange gjør...

Er vi for dumme til å bruke teknologien vi har? Eller bruker vi rett og slett teknologi som har ofret for mye sikkerhet for å gi brukervennlighet?

Vi har bare ikke lært. Uerfarne ville jeg kalle det. La folk få seg en smekk, så lærer de. Som regel. Men ja, mye teknologi er omtrent laget for å vere vanskelig å sikre...

Det ligger vel i sakens kjerne at brukervennlighet og sikkerhet naturlig nok blir motstående krefter.

Du kan ikke lage en løsning som har både høy sikkerhet og er brukervennlig, det blir en avveining mellom de to elementene. Så må man finne noe som er sikkert nok (eller sikkert, og brukervennlig nok).

Alternativet ved å lage en løsning som er så sikker at det går virkelig utover brukervennligheten er at folk ikke bruker den, eller enda verre, finner snarveier rundt (det strekker seg fra å lage dårlige passord, skrive passord og henge på skjermen, osv).

Framtiden kan virke truende og skremmende, men det er nå slik det har vært i alle år.
Når datamaskinen kom, når kruttvåpen kom og når rett og slett utvikling skjer.
Det er slik vi utvikler oss.

Det vil ikkje sei at vi stilletiande bør godta slikt uten debatt om kva retning utviklinga skal ta. Endringer skjer kjappare enn nokon sinne, og folk får knapt tid til å få innsikt i teknologien som kjem. Difor er prinsippdebatter rimelig viktig...

Men hvor mange er det egentlig som vet hvordan en datamaskin fungerer? Som vet hvordan lyd blir overført som stråling fra en mobil til en satelitt og tilbake til en ny mobil? Jeg lurer på hvor mange mennesker vi må fjerne før hele teknologien vår kollapser.

Det er heller ikkje viktig at folk veit, men folk bør kanskje vite at mobiltelefonen i praksis er ei sporingsenhet som til ei kvar tid viser kor ein befinner seg - slik at ein kan ta debatten om kven som skal ha tilgang til slike data, og slik at folk kan ta informerte val.

Endringer skjer kjappere når man har mer viten. Vi er nå på den tiden hvor teknologien er på sin "beste".
Klart man skal stille spørsmål, men å spekulere rundt ting gir ikke svar.

Nei, spekulasjoner gir ikkje teknologiske svar, men mesteparten av dei problemstillingene vi har rundt dagens teknologi er i mine auge av etisk og sosial natur, og i mindre grad av teknologisk natur når det gjeld påvirkning av samfunnet. Og i sosiale spørsmål er definitivt debatt ein god ting, og det same er informerte val.

Ja, er enig i det. Men ut av disse spørsmålene vi stiller så får vi kun svar som vi vil høre. Teknologien, den utvikles som et lyn-nedslag, og den vil fortsette.

For å ikke snakke om alle idiotene som har pinkoden til bankkortet sitt lagret i mobiltelefonen.

Har mange ganger opplevd det i køen. En eller annen glemmer koden, finner frem mobiltelefonen for å finne "den riktige" koden.

Finner du/stjeler du en jakke/veske med mobiltelefon og bankkort har du mest sannsynlig full tillgang til offerets bankkonto.