Historisk kontekst? Det står jo forøvrig klart oppgitt i artikkelen om white pride du lenker til. "Its a slogan primarily used by...", og når den lavpannede gjengen bruker det slik så sier det jo seg selv at vanlige mennesker ikke ønsker å assosiere seg med dem ved å bruke det.

Etter tidsperspektivet du oppgir er omme så er forhåpentligvis all rasespesifik stolthet og tankegang utryddet. Om noen hundre år er det ikke noe som heter farger lenger uansett.

Fordi white pride hovudsakleg er assosiert med ymse rasistiske grupper i USA, som aktivt handler om å faktisk undertrykke andre grupper? Medan t.d. gay pride og black pride i stor grad handler om like rettar? Det har jo med gruppene som bruker det å gjere, der kvite ekstremister liker å bruke begrepet white pride.

Det er ein viss skilnad på å dra fram eiga gruppe og å trakke på andre grupper.

Black pride-bevegelsen drar jo ikkje fram den slavehandelen som eit ideal, eller feirer den, så det er jo fullstendig irrelevant å dra inn i spørsmålet.
Og så da? Det handler ikkje om fortid, men notid. Black pride-bevegelsen har utspring i USA sin slavehandel, og dei utfordringane dei har i det amerikanske samfunnet i dag.
Problemet er at det er ikkje kun forhistorie. Svarte i USA har lågare lønn, utdanning, levealder etc. enn kvite. Det er fortsatt eit systematisk problem i USA.

Og igjen så handler jo ikkje black pride om å ta kvite slaver, men å få like rettar. Så kritikken din framstår som fullstendig malplassert.

Vidarlo, hvor er de berømte kildene dine. Svarte har samme lønn som hvite. Kanskje vanskeligere og få visse jobber, noe som går på fordommer.

Det er ikke noe nødvendigvis iboende verre med "white pride" enn "black pride" isolert sett. Det kan i prinsippet være en helt uskyldig greie. Men statistisk sett er det slik at mens "black pride"-bevegelser historisk sett hovedsakelig har dreid seg om å oppnå like rettigheter, har "white pride"-bevegelser hovedsakelig dreid seg mer om å hevde den hvite rases overlegenhet over andre raser. Derfor er det en rimelig trygg antagelse at en person som er aktiv i en "white pride"-bevegelse er motivert av lite attråverdige oppfatninger av raser og menneskeverd. Det sagt, så har det eksistert – og eksisterer enda – grunnleggende rasistiske grupper som forbinder seg med "black pride", slik som Nation of Islam, som ikke er det spor bedre enn deres rasistiske hvite motstykker.

Det spørs litt på hva du mener. Før slaveriet ble forbudt i USA, var det ca 4 millioner slaver i landet. Det ble fraktet ca 12 millioner slaver fra Afrika til det amerikanske kontinentet, mens 350 000 av dem ble fraktet til USA. Men det er sant at sjøfarere fra Det osmanske riket tok mange europeere og amerikanere til slaver, og dette var i stor grad grunnlaget for den tripolitanske krig. Den arabiske slavehandelen med svarte var også minst like stor som den europeiske. Og europeere og amerikanere kjøpte de svarte slavene fra svarte slavehandlere. Så det er en mer kompleks historie her enn mange er klar over. Men om alt dette skulle medføre et behov for "white pride"-bevegelser er jeg vel rimelig skeptisk til.

https://en.wikipedia.org/wiki/Racial..._United_States

Problemet er samansett, og handler om dårlegare tilgang til utdanning (ettersom høgare utdanning er privat finansiert), og dårlegare tilgang på arbeidsmarkedet. Men lønnsgapet er ytterst reelt. Og det fører igjen til at svarte ikkje får gitt ungane sine utdanning etc.

Det har altså med retorikken gruppene som snakker om white pride bruker.
For all del. Kjør på. Men du bør muligens finne eit mindre belasta begrep, eller bruke ein del tid på å reformere white pride-begrepet.
Dei som har makta i eit samfunn har i mindre grad behov for å lage støttekulturer, ettersom dei definerer majoritetskulturen. Difor er nok behovet mindre for heteroseksuelle til å danne interesseorganisasjoner enn homofile. For samfunnet ivaretar allereie interessene til heteroseksuelle på ein relativt grei måte.
Mellom anna på grunn av inntektsgapet, og at krminialitet er sterkt korrelatert med sosial status. Så det er sjølvforsterkande problem på alle måter.
Det har du jo lov til. Men det endrer ikkje det faktum at white pride-begrepet er brukt av ekstremistiske grupper over dammen, og difor ber med seg negative assosiasjoner. Du får be dei gruppene slutte å bruke white pride begrepet, slik at dei negative assisoasjonane forsvinn.

Det er ingen som kan bestemme hva du skal være stolt av. Men om du utbasunerer denne stoltheten og/eller blir med i grupper som har til formål å utbasunere denne stoltheten, så vil det finnes godt statistisk grunnlag for å være ekstremt skeptisk til motivasjonsgrunnlaget ditt.

I forbindelse med "black pride" og "gay pride" og liknende, så henviser nok den påståtte stoltheten til et fravær av skam. Det har historisk sett vært tilknyttet en del skam til det å være av en rase eller legning som har blitt rakket ned på og fordømt som mindreverdig av det øvrige samfunnet; og det har blitt forventet at man ter seg deretter. Disse bevegelsene har hatt til formål å riste av seg denne skammen og proklamere, som sant er, at det ikke finnes noe å skamme seg over med det å være svart eller homofil. Man er like mye verdt som alle andre. Så selv om det å føle oppriktig og aktiv stolthet over sin egen legning eller hudfarge i seg selv er absurd, så har bevegelsen likevel noe for seg. Men siden det å være hvit ikke tradisjonelt har vært tilknyttet noen form for skam eller forventning om å te seg i henhold til en påstått mindreverdighet, så er det heller ingen kontekst som gjør en slik bevegelse mindre absurd enn en aktiv stolthet over ens hudfarge egentlig er. En "white pride"-bevegelse har altså dermed et legitimitetsproblem som en "black pride"-bevegelse ikke nødvendigvis har. Det, i tillegg til det statistiske argumentet, forklarer hvorfor folk reagerer så forskjellig på de to.

Vel, nå i nyere tid så blir vi mindre og mindre nordmenn i Norge med norske foreldre. Dette resulterer i at antallet "hvite" nordmenn har sunket. Har ikke denne stoltheten av å være hvit noe for seg da? Eller må vi vente 50 år til det er vi hvite som er i mindretall, da er det kanskje greit med en white pride bevegelse?

Er det tilknyttet en nevneverdig grad av skam til det å være hvit i Norge? Er det forventet av alle rundt deg at du ter deg som et mindreverdig menneske og aksepterer å bli behandlet som et mindreverdig menneske? Blir du sett på med en grad av avsky av store deler av samfunnet fordi du har den fargen du har? Om ikke, så har det å proklamere stolthet av egen hudfarge svært lite for seg.

Dette blir nesten litt for dumt.
Hvorfor har du et jævla behov for å være så stolt av rasen din? Det er bare tilfeldigheter som har gitt deg den hudfargen du har.

Gitt omstendigheter så har ikke vi oppnådd noe annet enn noe annen "rase" kunne oppnådd, uansett. Det er ikke noe magisk ved oss, eller noe overlegent.


Den dagen jeg blir undertrykt på grunn av hudfargen min, er det ikke den jeg vil trekke fram i en motstandskamp. Det er jo bare like lavpanna som de som trykker ned.

Anbefaler alle her, urolige for om deres rase har nok STOLTHET her til å ta sen jay, chillan og innse at om du er både hvit, mann OG poster på dette forumet fra din egen PC, så er du nok en del historiens mest privilegerte vanlige borgere. Mye annet å være stolt over her i Norge, og andelen hvite eller ikke er fryktelig irrelevant.

Så det at jeg vil ha White Pride som noe positivt tilsvarer at jeg er jævla stolt over min rase? Rart min kone er fra Sør-Amerika da. Jeg vil bare at White Pride skal sidestilles med Black Pride og Asian Pride, noe jeg mener ikke er hakket bedre i det hele tatt. Black Pride forbindes jo med segregering og slavehandel i USA. Men når jeg som hvit ble sett ned på min første og siste tur til Oslo så er det noe som er virkelig galt.

Jeg har aldri sagt at vi hvite er en overlegen rase eller noe slikt, men vi blir like mye, om ikke mer sett ned på i Norge enn andre raser.

Det er lørdag så da blir det

Greia er jo at disse pride-bevegelsene, inkludert og jeg føler, like relevant for dette argumentet er gaypride, ble skapt på grunn av undertrykkelse.

Vi har ikke vært i hisorisk skala undertrykt nok av andre raser. Vi har utrydda våre egne hvite og andre raser. Ikke motsatt.

Poenget er, som nevnt eit par ganger, at for det første er den gjengen som faktisk bruker uttrykket grunnleggande suspekte, og det gjev dårleg PR til uttrykket. Litt på linje med at ingen ville rynka på nasa over eit hakekors før 1935 (og forsåvidt i sørøstasia).

For det andre så har ei majoritetsgruppe i befolkinga heilt andre markeringsbehov enn ei stigmatisert minoritetsgruppe. Det har provo nevnt tre-fire ganger.

Og det er jo du som konsekvent maser om at du vil ha lov til å vere stolt av å vere kvit. Det har du repetert eit par ganger i denne tråden.

Vel, altså. Det er jo det "pride" betyr. Så om det ikke er ment som synonymt med fravær av skam, eller i hvert motivert av at det er tilknyttet skam til hudfargen din, så sitter du jo bare igjen med påstand om at du er stolt av hudfargen din – uten noen kontekst som kan gjøre en slik påstand mindre absurd. Det betyr ikke at du dermed sagt er motivert av rasisme, men det betyr at det hele i beste fall fremstår som rimelig absurd og meningsløst.

Det er det nok svært lite trolig at du faktisk ble, selv om du kanskje følte det sånn. Og om du faktisk gikk forbi noen idioter som mente at du var mindreverdig på grunn av at du var hvit, så gir en enkeltopplevelse med en håndfull personer vanskelig legitimitet til en "white pride"-bevegelse. Når begrepet og konseptet i tillegg er så tett knyttet opp mot rasistiske grupper som det er, så kan man trygt si at du i så fall er villig til å gi deg selv enorme problemer for noe som i realiteten fremstår for omtrent alle i hele verden som en ikke-sak.

Det er jo nettopp det da, utgangspunktet er forskjellig. Hudfarge er vel i utgangspunktet ikke en bragd å være så veldig stolt av. For svarte handler det om å komme over den skammen og mindreverdighetsfølelsen de er indoktrinert med gjennom vestens historie. Når man tilhører den priviligerte gruppen har den type rasebevissthet nødvendigvis en helt annen funksjon.

Det betyr selvsagt ikke at du ikke kan være stolt av din kultur og dine tradisjoner.

Slik du beskriver Osloturen din, tror jeg kanskje det er en idé å lære deg litt stolthet, jeg er usikker på om det beste stedet å lete er i hudfargen din, men det fremstår som du har noen demoner dersom, du følte deg forfulgt det øyeblikket du var en minoritet.

Du synes det var så ille i Oslo (basert på hva du skriver her, virker det som det var innslaget mørk hud som gjorde det så ubehagelig?)
at du bestemte deg for å aldri dra tilbake?

Synes du det er skremmende om en stor gruppe har annen hudfarge enn deg?

Jeg skal ikke stemple deg som noen rasist, da det ikke er noe videre for ett god debattmiljø, men hvor kjæresten din er fra, bør du slutte å føre som bevis, det gir ikke den effekten du ønsker.

Nei. Bare nei.

Hvis du opplever å bli sett ned på av folk rundt deg så er det nok av andre grunner enn at du er hvit.

I områder og skoler med høy andel innvandrere så blir nordmenn ofte utsatt for rasisme utelukkende pga sin hudfarge - ja.

Er selv oppvokst i et slikt miljø. Både på barne, ungdomsskole og VGS hadde vi rundt 30-40% innvandrere fra hovedsakelig pakistan, afrika og asia. Opplevde aldri at de mørkhudede ble mobbet eller hetset - tvert imot. Den eneste rasismen jeg opplevde var rettet mot hvite , noe som forekom svært ofte.

Selv ble jeg spyttet i ansiktet en gang jeg var alene av en gjeng pakistanere som sa "jævla potet ikke tro du er noe, du er bare en jævla norsk fitte" mens de prøvde yppe opp til bråk.

Jeg tviler sterkt på om hvite Pride kommer "tilbake". Jeg synes alle sånn "Pride" der en tror at sin rase er overlegen de andre bare er noe bullshit, og de som støtter tankegangen er faktisk somregel de med lav utdanning og lav kulturforståelse (det er faktisk forsket ganske mye på emnet). Vanligvis så er de med den mentaliteten ensomme middelklasse eller lavere middelklasse menn, som lever på bygda og i mindre samfunn...
Men en vet jo aldri hva fremtiden bringer selvfølgelig. Om 50 år så kan vi jo for all del ha en ny "hitler"...

Selv om tråden handler om å være stolt av egen hudfarge, får det meg til å tenke på et sitat av Arthur Schopenhauer

“Every miserable fool who has nothing at all of which he can be proud, adopts as a last resource pride in the nation to which he belongs; he is ready and happy to defend all its faults and follies tooth and nail, thus reimbursing himself for his own inferiority.”