Jeg syns du også driver med cherry picking når du sier at "jeg er ikke utpreget islamkritisk, men får økende sympati for de som er det". For meg blir det litt det samme som å si "Jeg er ikke rasist, men....". Hvis du har økende sympati med de som er islamkritiske, så er du vel også islamkritisk selv?

Det er i tider som dette at språket vårt og retorikken må brukes til det fulle, og jeg syns det er flott at man kan diskutere slik det blir gjort i offentligheten. Det er mye å tjene på god retorikk når så få debatter er panelbaserte, men debatter som baserer seg på skriverinnlegg. Da har man plutselig mye mer tid til å spisse ordene og putte inn en del stråmenn og personangrep.

Når det er sagt, så er definisjoner så løse om dagen, at man uansett må ta alt man lesere med en stor klype salt. Se for eksempel på Hege Storhaug. Hun får masse spalteplass, og hennes såkalte "tankesmie" Human Rights Service har absolutt ingenting med menneskerettigheter å gjøre.

Edit: Ta en titt på https://yourlogicalfallacyis.com og så sammenlikner du det lærer der med leserinlegg og debatter i media. Så å si alle som debatterer bruker en av disse.

Man kan da godt ha sympati med islamkritikere mht det at de blir satt i bås med hersketeknikker, uten å faktisk være enig med dem/sympatisere med deres synspunkter??

Hm. Du linker til youlogicalfallacyis, men cherry picking tror jeg du har misforstått. Det går vel ut på å kun velge data som støtter opp om sitt syn (kan godt være jeg gjør det, men det henger ikke sammen med resten av avsnittet). Og jeg kan da ha sympati med mange forskjellige grupper, også muslimer, uten å være muslim selv.

Jeg vil faktisk si meg uenig. Ingen av de store riksavisene anmeldte boken hennes og den har generelt fått meget lite oppmerksomhet, tross gode salgstall. Man kan være enig eller uenig i Storhaug, men hun er en meget aktuell person, og når hun gir ut bok er det betenkelig at man må til "nisjeaviser" for å lese en anmeldelse. Når det er sagt synes jeg Morgenbladets anmeldelse var god og saklig.

Man kan da helt fint sympatisere med noen pga. det man mener er urettferdig behandling uten å være det? Jeg sympatiserer selv med fredlige muslimer som får dritt slengt etter seg fra idioter, uten å være muslim - om noe så er jeg "islamkritiker", dog først og fremst religionskritiker. Igjen er det nettopp denne reduksjonen av mennesker til enkle ting, akkurat som åpenbare rasister som reduserer enhver muslim til en våpenbærende galing som ingen er tjent med. Dessverre er det stuerent å dra alle over en kam så lenge det er politisk korrekt side man står på, og det er en intellektuell uærlighet som burde behandles som pest og kolera. Dessverre blir kun de som blir utsatt for det behandlet som det, og ikke de som bedriver denne uærligheten. For ja - det går helt fint å kritisere idéene i Islam og mene at det er fullstendig idiotisk og moralsk galt å dra alle over en kam og kalle dem terrorister. Like dumt som å kalle enhver som kritiserer noe i en doktrine for rasist.

Edit: Min del om logiske feilslutninger var min feil, jeg leste det feil. Ble enig med Mentalmelt om å slette det for å unngå støy. Proceed everything else!

Dette er igjen noe av mitt problem - det er riv ruskende irrelevant hva jeg er først og fremst. Om eneste religion jeg hadde et problem med var Islam, så har det vitterlig ingenting med rasisme å gjøre (vanskelig å frasi seg en hudfarge, særdeles mye lettere å frasi seg en tro man er lært).

Man er så fort det er snakk om noe der majoriteten av det man snakker om har en annen hudfarge nødt til å helgardere seg på alle mulige måter som person, og selv da kommer rasismeanklagene opp. At jeg for å bli tatt seriøst, og at du ikke bare avfeier meg som en enkel rasist krever at jeg påpeker helt åpenbare ting som er vanlig for mennesker og kritikk av ideer er hårreisende. Bare Olympic sympatiserte med noen var han islamkritiker, og det var en skitten tittel som du drar paraleller med "jeg er ikke rasist, men.." til. Om du bevisst bruker akkurat den, eller fordi den er godt kjent vet jeg ikke, men hele assosiasjonen er stygg. Her kommer også mandelen i grøten - du løper ingen risk ved å si det. Men han må svare "JEG ER IKKE RASIST", og dette er ikke utelukkende pga. deg, men fordi mange trekker denne slutningen. Den er stygg, brukes altfor ofte, og vi må få slutt på det.

For å illustrere et poeng og innta en offerrolle: det er helt jævlig å bli stilt i samme bås som ekstremistene fordi jeg mener sier noe, og det ødelegger alle muligheter for intelligent diskurs. Bytt ut "mener" med "tror på" og vi har skapt et politisk korrekhetstyranni på likhet med rasistenes generalisering av muslimer, og ingen gidder å ta det opp. De er tross alt bare rasister hele gjengen. edit: siste setning er en parodi på noe politisk korrekt folket kunne sagt, ikke noe jeg står for, så det er klart.

Amen, belisarius. Dette er et gjennomgående problem i islamdebatten, ikke bare her til lands, men også (kanskje spesielt) internasjonalt. Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: Vi kan ikke la "fascistene" (altså de på ytterste høyre fløy, som helst bare vil forby hele greia) ha monopol på sannheten. Da må man heller være med på at det er reelle problemer som må tas tak i, og ta debatten derfra.

Edit: Og selvfølgelig arrestere alle på de feil og unøyaktigheter de måtte komme med i nevnte debatt.

Det er liten tvil om at Storhaug ikke bare er et følelsesmenneske, men til alt overmål et "krakilsk" et (som Rollness med all rett har kalt henne). Slikt kan føre til uvettig kildebruk, noe bl.a. Rollness også kritiserer henne for. Men å gå derfra til å avfeie alt hun sier som fremmedfryktig oppgulp, blir for meg en forenkling som ikke tjener debatten. Det må da være bedre å gå inn i tallmaterialet og nyansere der det trengs, enn å fordømme alt den dama sier som løgner og hatretorikk. (Sikter her til debatten generelt, ikke posten du linket til, vidarlo.)

For å ta et annet eksempel enn psyko-Storhaug: Anbefaler folk å ta en titt på Sam Harris. Jeg regner med at de fleste (dvs. alle intellektuelt ærlige og oppegående mennesker) som kjenner til ham, uavhengig av om de er tilhengere eller ei, vil være enig i at mannen er SVÆRT langt unna noe en kan kalle en trangsynt rasist.

Kort fortalt er han forfatter, filosof og samfunnsdebattant med doktorgrad i nevrovitenskap, og en tilnærming til religion som f.eks. - til forskjell fra de fleste andre kjente sekulære røster i debatten - regner spiritualitet som reelt og ønskelig. Han er m.a.o. tidvis mer åpensinnet enn røkla av de såkalte nyateistene, med Dawkins i spissen. Han har debattert omtrent det som finnes av aktuelle motstandere, om et bredt spekter av religionsrelaterte temaer, og det aller meste ligger på YouTube.

Det er rimelig påfallende hvor stille det er rundt ham når han tar for seg kristendommen, eller kritiserer religion på generell basis. En og annen pastor eller hyperkristen politiker lar seg kanskje yppe til å lire av seg en kommentar, men det er vanligvis dét.

Se så på hvordan han angripes fra alle kanter så fort han åpner kjeften om islam. Hadde angrepene vært saklige i sin natur, ville det naturligvis vært helt i orden. Harris er en fornuftig mann som er åpen for alternative syn, og har sjelden problemer med å svare på tiltale, eller forandre/nyansere sin mening når han forelegges nye argumenter. Dessverre har ikke haterne det helt store arsenalet av gode motsvar. I mangel på gode poenger tenderer kritikken mot grunnløse beskyldninger basert på halvsannheter og løgner, i en skala som nesten må researches og sees med egne øyne for å tros.

Det er egentlig helt utrolig. Uærlig kritikk gjennomsyrer debatten. Selv The Young Turks, en stor nyhetskanal på YouTube hvis innhold lett lar seg sjekke i ettertid, er skamløse nok til å først intervjue fyren i tre timer (angivelig for å la ham svare på annen løgnaktig kritikk fremsatt i samme kanal av en fyr som var avslørt som en fake allerede da intervjuet fant sted), for så å lyve om det han sa etterpå. Spørsmål/kritikk om/rundt dette blir konsekvent ignorert. Denne spesifikke saken førte til at Dave Rubin sa opp i TYT og startet sin egen kanal.

Dette er bare et lite eksempel. Det er ikke akkurat vanskelig å finne ut hva Harris faktisk mener om emnet; han er en aktiv debattant og blogger. Likevel insisterer hans motstandere på å stemple ham som fascist og rasist, misrepresentere det han sier ved å trekke ting ut av sin sammenheng, feilsitere, stråmannsargumentere, eller rett og slett lyve.

Problemet i temaets kjerne er m.a.o. ikke forbeholdt ytterliggående norske obskuriteter (globalt sett). Det finnes over alt hvor det snakkes høyt om islams problemer. Saklige argumenter blir møtt med skrik, rop, veiving med armene og stempling av argumentenes opphavsperson som islamofob og/eller rasist.

Jeg burde vel ikke engang prøve å forklare hvorfor det er blitt slik... Det er nemlig rasistisk og islamofobt. Men jeg klarer ikke dy meg for et par stikkord: Det er mye som tyder på at to viktige faktorer er a) Det muslimske brorskap og dets underorganisasjoners lobbyvirksomhet mot vestlige styresmakter, i første omgang for å forby islamkritikk (de kaller det religiøst støtende utsagn e.l., altså religionskritikk, men det er jo kun én religion folk går berserk over når noen tegner en tegning, og såvidt meg bekjent én religion hvis flertall av medlemmer ønsker å tilbakeføre liberaliseringen i europeisk blasfemilovgivning), kombinert med b) økende politisk korrekthet generelt - og konformitetspress i denne såkalte korrektheten - i hele Vesten.

Sistnevnte har for øvrig også gjort feminisme (dvs. den synlige) til en vits i statene, der det har blitt slik at alle kvinner anses å lide på tusenvis av forskjellige måter under det såkalte patriarkiet, noe som må gjøres noe radikalt med. Med mindre vi snakker om kvinnene i den muslimske verden, naturligvis; det er jo islamofobt å beskrive fremmedkulturelle praksiser som kvinneundertrykkende.. Her trumfer visst kulturrelativismen både fakta, generell rettsfølelse og sunt bondevett....