Hei /Freak/
Jeg er en introverta fyr i midten av 20årene som sluttet på videregående for veldig mange år siden pga sosial angst/depresjon. Etter dette har jeg isolert meg selv hjemme hos foreldrene mine, levd online og kuttet ut all form av sosiale medier. Jeg er et sosialt vrak for å si det mildt. Klarer såvidt å holde en samtale med familie uten å snuble i setninger, klarer såvidt å se folk i ansiktet uten at jeg selv får fysisk vondt i øyene. De eneste fremmede jeg snakker med er folk i butikker, når dette skjer får jeg panikk, hjerteraten stiger kraftig og jeg "mister spaghettien". Gikk til en psykolog i en periode etter jeg endte videregående men følte dette bare var stress/lite nyttig og sluttet med det.
I det siste året har jeg følt ett behov for å endre livet. Jeg begynte å gå turer i naturen, endret forholdet mitt til mat og gikk fra veldig overvektig til normal vekt. Jeg har tatt lappen og skaffet meg en grei jobb gjennom familiekontakter der jeg ikke trenger å møte folk. Forskjellen i livsgleden fra i dag og 1 år siden er helt enorm, jeg våkner glad hver eneste dag men føler fortsatt at jeg mangler noe viktig.
Hvordan fikser jeg mitt sosiale liv? Hvordan blir jeg kvitt min sosiale angst? Finnes det noe for personer som meg? Har lest at folk anbefaler folkehøyskole men bare tanken å bo sammen med festglade, sosiale ungdommer skremmer meg grenseløs. Har selv aldri vært på en fest eller rørt alkohol. Finnes det mindre skremmende alternativ?
Takker for alle svar!
Jeg er en introverta fyr i midten av 20årene som sluttet på videregående for veldig mange år siden pga sosial angst/depresjon. Etter dette har jeg isolert meg selv hjemme hos foreldrene mine, levd online og kuttet ut all form av sosiale medier. Jeg er et sosialt vrak for å si det mildt. Klarer såvidt å holde en samtale med familie uten å snuble i setninger, klarer såvidt å se folk i ansiktet uten at jeg selv får fysisk vondt i øyene. De eneste fremmede jeg snakker med er folk i butikker, når dette skjer får jeg panikk, hjerteraten stiger kraftig og jeg "mister spaghettien". Gikk til en psykolog i en periode etter jeg endte videregående men følte dette bare var stress/lite nyttig og sluttet med det.
I det siste året har jeg følt ett behov for å endre livet. Jeg begynte å gå turer i naturen, endret forholdet mitt til mat og gikk fra veldig overvektig til normal vekt. Jeg har tatt lappen og skaffet meg en grei jobb gjennom familiekontakter der jeg ikke trenger å møte folk. Forskjellen i livsgleden fra i dag og 1 år siden er helt enorm, jeg våkner glad hver eneste dag men føler fortsatt at jeg mangler noe viktig.
Hvordan fikser jeg mitt sosiale liv? Hvordan blir jeg kvitt min sosiale angst? Finnes det noe for personer som meg? Har lest at folk anbefaler folkehøyskole men bare tanken å bo sammen med festglade, sosiale ungdommer skremmer meg grenseløs. Har selv aldri vært på en fest eller rørt alkohol. Finnes det mindre skremmende alternativ?
Takker for alle svar!