Det er mulig at det i din kommune finnes tilbud som de av oss med angst, depresjoner eller andre lidelser/plager kan benytte oss av. Det finnes gjerne både turgrupper og andre aktiviteter. Aktiv på Dagtid er et slikt opplegg. Her kan du selv melde deg på felles treningsopplegg. Det er gratis og tilgjengelig i en rekke kommuner. Nettsiden deres er litt mangelfull, så hvis du ikke finner ut om de har et opplegg i din kommune så kan du ta kontakt med de eller NAV for mer informasjon.

Mange gode råd her, og enig i mye. Men du har allerede gjort en kjempejobb med å komme deg ut og i meningsfullt arbeide! Nå vet jeg ikke hvor mye tilbud det finnes rundt deg, men foruten egne grupper for personer i samme situasjon er hjelpeorganisasjoner som f.eks Kirkens Bymisjon, Røde Kors eller lignende er et rimelig sikkert tips. Her finner du nesten uten unntak inkluderende og hjelpsomme personer - og de er uten unntak glade for at fler kommer og bidrar. Ikke er det arbeide som krever mye opplæring eller kunnskap heller så du kan garantert bidra uansett hva du har drevet med og ikke tidligere. Så kan du selv velge om det ihvertfall i første omgang er nok med den sosiale biten på dugnader osv. eller om du etter hvert knytter deg nærmere til andre i miljøet også utenom 'jobb'.
Alternativt er selvfølgelig hvis du har en hobby du brenner for - å finne en interesseforening. Enten det er biler, dyr, turgåing eller hva som helst, det finnes nesten alltid en klubb i nærheten... Her er du mer eksponert for alle slags folk, men samtidig har du garantert noe å snakke om da de andre deler samme interesse. :-)
Lykke til!

Når du begynner å bli kjent med folk, bli med de ut om det dukker opp en mulighet. Lover deg at det er en grunn til at alkohol brukes så mye i det sosiale liv. Det gjør alt mye lettere, spesielt det å snakke med folk. Men husk å start med måte, du vil ikke bli han fyren som er totalt sørpe og ikke klarer å holde seg "normal". Du skal først og fremst bruke alkohol som et sosialt "smøremiddel", så begynn i det små.

Hadde også en del problemer med å ha et sosial liv, så oppdaget jeg alkohol i studentperioden min og alt løsnet betraktelig. Kan jo forsåvidt også anbefale deg å ta privatist på de fagene du mangler på vgs deretter starte et studie om du har noe du interessere deg for. Studentmiljøet er særs inkluderende om du bare gir det en liten sjans

Må først bare si at det er veldig vanlig å ha det slik du har det. Man snakker om at 10-15 % av befolkningen er innom sosial angst i perioder av livet, i større eller mindre grad. Så du er ikke noe unormalt og sjeldent kasus, og det er ingenting som tilsier at du ikke skal få det bedre. Det du har fått til på et år viser også det.

Siden du har begynt å like å være i naturen og ta vare på kroppen, kan jo det være et utgangspunkt. Har du sjekket dnt.no sine sider? De har masse aktiviteter man kan være med på. Alt fra små turer til ulike friluftslivkurs, dugnader og forskjellig. Det er kanskje enklere å være med folk hvis dere har en oppgave å gjøre sammen, som å lage et bål eller sette opp en gapahuk, enn å sitte og small talke på en kafe eller pub?

Ellers tenker jeg at du kanskje burde prøve en form for terapi igjen. Kanskje det bare ikke klaffet så godt med den forrige psykologen du prøvde, eller kanskje du ikke var helt klar for å jobbe med problemet. Du har jo tydeligvis kommet et godt stykke videre det siste året og er kanskje mer moden for en endring? Som sagt er det et vanlig problem du har, og det finnes teknikker for å forebygge og takle angstanfallene når de oppstår. Noen slike teknikker i vertøykassa kan gjøre det lettere for deg å utfordre deg selv i nye situasjoner.

Hjelptilhjelp.no pleide å ha en søkemotor for å finne hjelpetilbud for psykisk helse i ulike distrikter. Fant det ikke nå, men kanskje fordi jeg er på mobil. Du kan jo sjekke det ut.

D&D

Kan spilles gjennom internett, så det er mulig å lure seg selv til å tro at man ikke er så sosial som man faktisk er..
Og etterhvert kan du finne IRL games.. Kanskje til og med starte noen selv som DM...


Det å finne en jobb og flytte ut hjemmefra gjør også vidunderverker, men D&D er morsommere

Hei

Føler virkelig med deg når du forteller dette, høres ut som en skikkelig plage. For å være ærlig har jeg bare enkle svar som "reflekter over hva du er redd for, du har ingen grunn til å være nervøs" og "drit i hva andre syns og vær akkurat sånn du ønsker". Men jeg vet det ikke er så lett. Jeg har en kamerat som er klin lik som du beskriver. Jeg måtte lese gjennom det du skrev et par ganger, og eneste forskjellen er at han ikke har vært overvektig og dere skriver noe annerledes Jeg vet at han går til psykolog, og jeg tror han får som "hjemmelekse" å starte samtale med folk, kanskje 3-4 ganger om dagen også øker det etterhvert. Han har også reist en del alene til blant annet Asia.

I bunn og grunn tror jeg du må forsøke og gå ut av komfortsonen. Det gjør jævlig vondt/ubehagelig, men ingenting kommer lett. Kanskje start med Skype. Du sier du gamer. Snakk med folk på skype, og prøv hele tiden og utfordre deg selv. Jeg tror det er som alle andre fobier: for å bli kvitt de, må du bekjempe de. Det er litt som å hoppe i fallskjerm for folk med høydeskrekk.

Noen tips fra meg, men på den andre siden har jeg ingen aning hvordan angst fungerer i praksis. Tror jeg er akkurat motsatt. Kan gå rundt og trolle med randoms på butikken uten å gi en faen i hva de syns om meg hehe. Det er deilig.... Hvis du spiller league og ikke har noen å skype med, kan du starte med meg og et par kompiser Eller hvis du trenger noen å henge med i fritida og ikke bor langt fra meg, kan vi henge et par kvelder. Jeg er en ganske allright person. Ta kontakt på PM om det skulle være noe som helst.

Riktig det du skriver sikkert, men det problemet Fuglekassa beskriver her er på ingen måte normalt. Det må være ekstremt slitsomt, og all ære til han som ønsker å fighte for å gjøre noe med det.

Nei, det er ikke normalt i den forstand at det er slik det skal være. Angst er en lidelse, men en relativt vanlig lidelse, om enn i mange grader og varianter. Det betyr at det er mange der ute som forstår situasjonen og har kjent på noe av det samme. Trolig flere enn du vet om, da det å falle utenfor sosialt er sårt og tabubelagt, og dermed noe mange ikke forteller om. Det er lett å tenke at man er alene om å ha det sånn, hvorfor takler "alle" livet bedre enn meg. Men jeg vet selv om flere som har en fortid med alvorlig angst som ingen ville tenkt det om i dag. Med en så bra innstilling om å jobbe seg ut av det så er sjansene for å lykkes veldig gode.

Nå får du jo litt tips til å starte her, men du kan godt bruke folka her inne som heiagjeng, litt mer langsiktig hvis du føler det kunne hjulpet. Fortelle om prosessen din videre, små og store fremskritt, få oppmuntring og pep talk når du føler det stopper opp. Har man få å snakke med om et problem så tenker man seg av og til litt nedover, så dette kan være en trygg og anonym arena for å finne støtte.