Samboeren min sitter inne for øyeblikket og kommer ikke ut før i midten av april. Han klarte å holde meg vekke fra rus i 6 mnd, sammen med hunden vi hadde, så nå når jeg har begynt å ruse meg igjen føler han seg jo utrolig hjelpesløs.

Hva synes dere jeg bør gjøre? Jeg er en veldig ærlig person som får fort dårlig samvittighet, derfor forteller jeg han alt jeg gjør når han ringer, og han blir jo sint viss jeg har rust meg. Bør jeg vente til han har kommet ut av fengsel og føler at han kan gjøre mer for meg, eller fortelle han sannheten hver gang han ringer?

Synes jo samtidig synd på han, han sitter på lukket avdeling, får bare ringe meg 3 ganger i uken og her sitter jeg og bare tenker på meg selv ved å ruse meg..

Er det ikke bedre om dere begge er rusfrie i det lengre løp?

Ærlighet varer lengst, også i denne situasjonen.

Jo selvfølgelig, men når man plutselig blir fratatt de to tingene som har hjulpet deg på veien til å bli rusfri for godt så føler man seg ikke så sterk lenger...

Ja, er egentlig klar over det, men ville du foretrukket at jeg hadde fortalt deg etter du kom ut av fengsel eller når du sitter inne og ikke kan gjøre noen ting for å hjelpe meg?

Du har vel bikkja fortsatt? Når du føler suget, gå en tur. Lær hunden din noen nye triks. Det gir en veldig fin mestringsfølelse å trene opp dyr til diverse.

Si sannheten, hvis han ikke takler det så gjør det slutt.
Fengselfugler er ikke et liv man ikke vil blande inn i sitt eget problem, hvis han ikke klare å se deres beste veier med begge rusfri, så e han rett og slett ikke verdig til å være i et forhold.

Men sier du ikke sannheten så er du ikke noe bedre.

Slutt å bruke hunden og samboer som krykke, ta ansvar, oppsøk hjelp, gå til roten av problemet, og innse at veien til et bedre liv medfører smerte, tårer, dritt, hardt arbeid og masse selvransakelse.

Forøvrig ville jeg fortalt alt over telefon, selvbedraget gjør virkeligheten enda vanskeligere å leve med.

Du er problemet til din egen ulykke. Du burde oppsøke hjelp mot ditt problem, og unngå og bruke alle andre som en unnskylding. Så lenge du vil det nok selv. Det virker jo ut som at du har innsett at du har et problem og da er du ganske langt på vei allerede.

men over til det du faktisk spurte om. Hadde jeg sittet inne nå, og med en type utenfor og jeg var redd at han ruset seg mens jeg satt inne? Jeg hadde blitt overlykkelig for at han var ærlig om hva han drev med når jeg var innenfor veggene. Da vet man ltt mer om livet utenfor veggene.
Typen din er helt sikkert klar over at du antageligvis ruser deg uten han i nærheten, men at du forteller han det tror jeg ting gjør ting lettere. Bare fortell sannheten, den varer lengst.
neste gang han ringer, så kjør på!

Et forhold basert på løgn og dårlig samvittighet varer ofte ganske lenge. Mye lenger enn et forhold basert på ærlighet og sannhet.

Spørsmålet er: Klarer du å leve med den løgnen?

Nei, jeg klarer ikke å leve med en løgn for en jeg elsker veldig høyt.

Noen ganger tenker jeg ikke over om jeg hadde gått i overdose... han har så lite forståelse for mitt rusproblem at jeg av og til driter i om jeg hadde forsvunnet, da hadde jeg sluppet å fortalt han hver dag at jeg har rust meg, jeg vet det sårer han så utrolig mye, men samtidig er det ikke bare å slutte på dagen heller.

Tusen takk. :-)

jeg sitter akkurat nå og ser litt på nettet etter behandlingsplasser og ringer litt rundt...

Du trenger behandling. Tankene dine er tankene til en misbruker. Man kan hvitknokle og holde seg nykter i en periode, men så lenge du ikke har jobbet med årsakene til at du ruser deg og hele tankesettet ditt rundt det vil det alltid dukke opp dumper i veien som gjør lysten på rus uutholdelig. Det skyldes ikke at du er svak og udugelig. Du trenger hjelp til å finne strategier for å fikse livet uten rus.

Håper du finner hjelp. Inntil videre vil jeg foreslå NA. Der er det mange som vet hvordan du har det. Første skritt er uansett å innse at du har et problem som du ikke har kontroll over og søke hjelp.

Lykke til!

Jeg er stolt av deg, Wonderland! Du er et skritt på vei nå. Ikke nøl med å ta det neste! Å trekke seg er bare dumt, og du mister en gyllen sjanse. Krysser fingrene mine for deg. <3

Takk for svar alle sammen!

I hele dag har jeg prøvt å ta kontakt med forskjellige legekontor, nav, legevakt, utekontakten ol her hvor jeg er nå, men alle sier jeg må ta kontakt med de i Bergen som har hjulpet meg tidligere, og evt reise tilbake til Bergen. Så prøver jeg å forklare at da er det stor fare for at rusproblemet utvikler seg, så sier de bare "ja, sånn er det. om du vil ha hjelp må du vente. "

Så ringer jeg til utekontakten, kirkens bymisjon, nav, feltsykepleier, hsa team osv i Bergen, de sier jeg må ta kontakt her på Stord.

Blir helt oppgitt, det skal ikke være så vanskelig for folk å få hjelp nå til dags! Jeg er bare 20 år gammel, jeg ringer rundt selv for å prøve å få behandling, og dette er hvor god hjelp jeg får... blir flau på deres vegne.

Det er vel absolutt ingen overraskelse at det er laaaang ventetid på behandling. Er man narkoman blir en sett ned på og så til de grader oversett at det ikke ligner grisen. Jeg jobber selv i helsevesenet og ser dette hver dag. Syns også det er flaut. Lykke til.

Ærlighet varer ikke alltid lengst, noen av mine beste forhold har vært basert på små hvite løgner.

Spør deg selv: Påvirker det han? Skader det noen andre? Vil det få konsekvenser? Får noen noe ut av at han vet alt?

Hvis du absolutt skal ruse deg uansett hva typen din mener, vær ihvertfall høflig nok til å holde kjeft om det etterpå. Det kommer jo ingenting godt ut av det, det eneste du oppnår er å kaste bort rusen din på å grine i telefonen, og at samboeren din blir mad på deg. Så yeah... var jeg deg ville jeg holdt kjeft om det

Forresten, du har ikke nevnt hva du ruser deg med. Har typen din god grunn til å være bekymret eller hva?

" Hvis du absolutt skal ruse deg " ?
når man er avhengig av rus er det ikke det samme som "skal jeg spise godteri eller ikke", tror ikke du skjønner det helt.

Les i tråden så har jeg faktisk nevnt det.

Beklager, har aldri vært ordentlig avhengig av noe så er ikke helt klar over hvordan det må være. Men likevel, selv om du er... vel, fucked, så kommer det ingenting godt ut av å fortelle typen om dine rusproblemer når han ikke kan gjøre noe med det. Jeg kan forestille meg at det er helt sykt frustrerende og vondt for han å høre om hvordan du ødelegger deg selv uten at han kan hjelpe deg. Det er selvfølgelig kjipt for deg og, men blir det noe bedre av å fortelle han om det når du ruser deg?

Har forresten lest gjennom alle innleggene dine i tråden nå, men har fortsatt ikke funnet ut av hva du bruker... er det jeg eller du som loker?

Er det jeg tenker og, om jeg kanskje skal vente til han kommer ut før jeg forteller alt.. for da føler han at han kan hjelpe meg litt mer. Men samtidig klarer jeg ikke å lyve om ting, jeg er en veldig ærlig person som får dårlig samvittighet når jeg lyver.

Bruker for det meste minus.

Jeg blandet med en annen tråd, beklager!

Jeg synes du burde være ærlig med han og fortelle det akkurat som det er. Han kommer jo uansett til å finne det ut, før eller siden, når han kommer ut. Da tenker jeg det er bedre om du forteller det mens han er inne, istedet for at han får seg to negative overraskelser når han kommer hjem. Ikke bare finner han ut at du ruser deg, men i tillegg også at du har jugd til han. Nå vet ikke jeg hvor åpent og ærlig forhold dere har, men hvis dere begge mener tillitt er viktig, synes jeg du burde være ærlig uansett hvor dårlige nyheter du har å komme med.

Jeg tror det hadde vært et større slag i trynet om jeg haddee fått vitee dette først når jeg kom ut. Jeg tror du skal væree ærlig hele veien jeg, klart det er tøft for han å vite at du har problemer og at han ikke kan være der fysisk, for deg, men på en annen side, er det bedre å gå å glede seg til et godt bekymringsfritt (ihvertfall på rusfronten) liv med kjæresten og så plutselig er dagen der, og den er fylt av tjall og pillerm (vet ikke hva du bruker).

Men spørsmål: Gikk fyren inn pga. noe rusrelatert den siste gangen nå?

Hei hei

Ja det er ett håpløst system og det er leit at du skal bli møtt sånn, men det er nå engang sånn at du ( og de ) må forholde seg til stedet du er folkeregistrert som bosatt. Så da er det kansje greit å begynne med å avklare det, trenger jo ikke være verre enn å melde flytting, alt du trenger er en adresse så kan de ikke nekte å hjelpe deg. Få deg fastlege som kan henvise deg videre. Fastlege tror jeg faktisk du står fritt til å bytte innen fylke så der kan du jo allerede begynne.

Lykke til

delfi03 og EpicSnusBox: Jeg bruker heroin, og er det jeg tenker og at jeg vil være ærlig med han hele tiden. Da er det vondt for han der og da men så kan vi prøve mest mulig å starte på nytt når han endelig kommer ut, da føler ialefall jeg at jeg har fått lagt det meste bak meg. Men jeg må jo innrømme at jeg føler meg veldig egoistisk når jeg sitter og ruser meg mens jeg vet at han ikke kan gjøre noe for å hjelpe, og at han blir utrolig såret..men han må prøve å skjønne min situasjon og, jeg har jo hatt et tidligere rusproblem i litt over et halvt år, så var jeg et halvt år uten pgr hunden og samboeren min. Når da begge de forsvinner fra meg så står man ikke så sterkt lenger.. føler man ialefall.

Yalla: Ja, de må jo følge systemet, er bare jeg som ikke har tålmodighet når jeg først setter i gang med noe Men i morgen skal jeg kontakte en av mine tidligere fastleger her på øyen og spørr om han kan hjelpe meg.

Hvorfor i alle dager skal hun ikke bare være ærlig med han når/hvis han spør? Det er veldig åpenbart at hun ikke har sluttet for å si det sånn, og det er ikke noe han bare lar gå i glemmeboka. Han vet veldig godt hva hun ruser seg på og at hun ikke bare har sluttet. Hvis han bare hadde ignorert den harde sannheten lurer jeg veldig på hva slags boble han lever i, for å si det sånn. Jeg hadde aldri sluttet å bekymre meg om jeg var i samme situasjon. Han var jo til og med veldig bekymret når han ikke var i fengsel. Jeg syns hun bør si til kjæresten sin at hun innser problemene sine og at hun faktisk prøver å få hjelp. Det vet jeg at hun gjorde i hele morges. Det som er trist er at det er evig med ventetid. I mellomtiden pleier folk å falle i den fellen at "Jeg skal inn den datoen! Da kan jeg like gjerne ruse meg masse til jeg får plassen". Håper virkelig at det ordner seg på et eller annet vis og at det ikke tar et hav av tid.

Skjønner akkurat hva du mener. Bruker heroin selv, og kjenner godt til det med å føle seg egoistisk. Men jeg har hvertfall fått godt utbytte av å være ærlig med de som står meg nærmest. Såklart, det vil jo alltids såre og skuffe når man forteller noe sånt. Men tror nok typen din setter pris på at du er ærlig. Og en ting; ikke føl deg egoistisk fordi du ruser deg. Er nok en grunn til at du er der du er i dag. Alle har sine problemer de sliter med. Noen er lettere å få orden på enn andre...

Snakket med han i dag, fortalte han alt, han ble sur men spurte om jeg kunne love han at jeg ikke tok noe mer.. i morgen reiser jeg til Bergen og skal begynne "prosessen" med å søke behandlingsplass.

Skrabler ut noen fattige klisjèer for å heve mitt eget ego.

Vet av egne erfaringer at de tankene man kan få, men ikke alltid legger merke til i "rus-sammenheng" kan bli nokså ekstreme og overraskende å observere. Skal man først være ærlig med seg selv og andre i slike situasjoner, må man også ta hensyn til at man uansett humør/innstilling/stoff er en og samme person, og har flere sider; ikke bare den idèelle, positive siden man setter fremst og vil assosiere seg selv med.

Det eneste som hjelper er å holde seg nykter, og bruke tiden til å tenke tilbake for å forstå seg selv. Å være ærlig og uten filter til seg selv, er første prioritet- ofte ligger problemet et helt annet sted enn rusbruket. Skal man først bruke stoffer/dop burde man prioritere å ruse seg godt, og finne lykke med seg selv og disse handlingene.

Et tips kan være å ikke love noen, deg selv eller andre, noe som helst- heller se positivt på eventuelle fremskritt i etterkant. Fortelle noen at man har vært nykter i en måned, veier tyngre enn å fortelle at "nå skal jeg være en måned nykter". Eller hva?

Lykke til uansett, husk på å ikke legge eget ansvar over på andre, da man må ha kontroll selv for å gjøre endringer i livet.

(Og ikke gjør som jeg sier, mye av dette var vel gjerne til meg selv, men det er så mye enklere å fortelle andre hva de skal gjøre. .)

Vær ærlig.

Du bør si ifra at du har ruset deg, slutte helt med det og ikke si til han at du har sluttet. Vent heller til et par måneder, da du er sikker på at du har sluttet og fortell han at du sluttet for et par månder siden og at du aldri skal ta det igjen. Fortell han at han heller ikke skal ta det, så han ikke har noen forventninger når han kommer ut. Du burde hardt forberede han på at han eller du aldri skal ta det igjen.
Beste scenarioet jeg kommer på.

Er det fysisk eller psykisk avhengighet det er snakk om her?

Takk for svar folkens.
Han er kommet ut igjen nå, men jeg var helt ærlig med han da han satt inne. Han satte pris på det samtidig som det ikke var så gøy for han.

Men så viste det seg at han hadde holdt en hemmelighet for meg i 10 mnd, altså hele forholdet, så da var ikke mitt rusmisbruk så mye verre vil jeg si.

Jeg tror det er best dere tar en pause fra hverandre. Eller: Dere kan begge legge dere inn på avrusning

Jeg hadde holdt det for meg selv. Soning på lukket er tungt for mangen, en del av straffen er at samfunnet skal beskyttest mot deg, ergo du får ikke påvirket hva som skjer utenfor mer en minimalt - Menst hodet ditt blir kjørt maksimalt. Har til og med sett folk kutte seg opp for å slippe ut fra fengsel for så å rømme fra sykehus/psyk. grunnet damen fortalte han at hun skulle spise sopp(......) - Noen løgner finnest det tilgivelse for, hvertfall når man har den andre personen sitt beste i tankene.

Aha, så ikke at han allerede var kommet ut.

Det fortjener han ikke. Beklager, Wonderland. Du vet nok allerede hva jeg tenker om hva som har skjedd. Ei jente som deg burde bli behandlet bra. Det er tomme ord når man elsker noen, og man tar alltid valget selv. Jeg har vært i lignende situasjoner og hørte heller ikke på hva andre sa. Men jeg håper du greier deg fint fremover likevel. Vondt å se å se deg bli såret men du kan i alle fall snakke med meg når du vil/trenger det.