Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  22 2506
420 all the time
Hash cat's Avatar
Jeg er dritt lei av å ikke vite hvem jeg er. Noen ganger føler jeg meg gangster som faen, andre ganger er jeg en pysete familie fyr. Jeg digger dop og vil egentlig bare være en casual type som koser seg og raver. Men jeg føler at det er forventa av meg å være «tøff». Dagens unge lever jo rundt vold og rus hele tida. Ikke det at en jay, eller litt xtc her og der er så veldig farlig, men jeg snakker om heroin og sånt.

Liksom, hva faen skjedde med at unge må oppføre seg voksent. Er kanskje derfor jeg ruser meg, fordi jeg kan forsvinne litt, også blir jeg akseptert.

Hoved spørsmålet mitt er: Hvordan fant du ut av hvem du er?
New generation
colakork's Avatar
Jeg tenker som så at jeg tar vare på mitt indre barn. Jeg er faen så søt, elskende og redd helt inni sjela. Men sjela mi er mi, du får ikke se sjela mi når vi møter hender for første gang.

Så da har da denne karakteren kommet frem, voksne meg, som ser bullshitten din.

Liksom. Jeg vet hvem jeg er, jeg er barnet inni meg og den voksne fyren du ser utenpå. Yinyang. Du må jo balansere det og passe på gløden din.
420 all the time
Hash cat's Avatar
Trådstarter
Sitat av colakork Vis innlegg
Jeg tenker som så at jeg tar vare på mitt indre barn. Jeg er faen så søt, elskende og redd helt inni sjela. Men sjela mi er mi, du får ikke se sjela mi når vi møter hender for første gang.

Så da har da denne karakteren kommet frem, voksne meg, som ser bullshitten din.

Liksom. Jeg vet hvem jeg er, jeg er barnet inni meg og den voksne fyren du ser utenpå. Yinyang. Du må jo balansere det og passe på gløden din.
Vis hele sitatet...
Jeg vet ikke hva som er «gløden min». Er liksom det som er problemet.

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg vil oppføre meg rundt andre, hvordan jeg vil kle meg, till og med musikk er jeg ikke sikker på.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Det er en kontinuerlig prosess. Du blir aldri ferdig tror jeg, men hvis du bygger et solid fundament så blir ting enklere etterhvert.
Jeg tror det er et godt tegn at du føler deg litt ubekvem i rollen som tøffing, hvis du er ferdig med tenåra så er det ikke så mye å tjene på det lengre. Det pleier å føre med seg mer og mer problemer jo eldre man blir. Ikke baser identiteta di på det.
Ingenting er mer tragisk enn en godt voksen mann som skal være tøff og lar kone og barn stå og facepalme mens han prøver å sloss med høylytte naboer eller hva nå den helgens unnskyldning var for at egoet hans ble såra.
Det er greit å være forvirra, verden er forvirrende. Det er greit å ikke vite, folk flest har ikke peiling. Vokt deg for de som sier de har funnet løsningen. Enten er de sinnsyke eller så prøver de å selge deg noe. Ofte en kombinasjon.

Hør på musikk du liker, gå i klær du har råd til. Prøv å ikke være et rasshøl, det når langt. Prøv å ikke heng deg opp i hvordan du oppfører deg med mindre du er åpenbart problematisk. Folk følger ikke så mye med som du tror, de driver med sin egen shit.
Sist endret av Bothrops; 10. juli 2020 kl. 01:57.
420 all the time
Hash cat's Avatar
Trådstarter
Sitat av Bothrops Vis innlegg
Det er en kontinuerlig prosess. Du blir aldri ferdig tror jeg, men hvis du bygger et solid fundament så blir ting enklere etterhvert.
Jeg tror det er et godt tegn at du føler deg litt ubekvem i rollen som tøffing, hvis du er ferdig med tenåra så er det ikke så mye å tjene på det lengre. Det pleier å føre med seg mer og mer problemer jo eldre man blir. Ikke baser identiteta di på det.
Ingenting er mer tragisk enn en godt voksen mann som skal være tøff og lar kone og barn stå og facepalme mens han prøver å sloss med høylytte naboer eller hva nå den helgens unnskyldning var for at egoet hans ble såra.
Det er greit å være forvirra, verden er forvirrende. Det er greit å ikke vite, folk flest har ikke peiling. Vokt deg for de som sier de har funnet løsningen. Enten er de sinnsyke eller så prøver de å selge deg noe. Ofte en kombinasjon.

Hør på musikk du liker, gå i klær du har råd til. Prøv å ikke være et rasshøl, det når langt. Prøv å ikke heng deg opp i hvordan du oppfører deg med mindre du er åpenbart problematisk. Folk følger ikke så mye med som du tror, de driver med sin egen shit.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for svaret! Trengte virkelig å høre det.

Tenker altfor mye på «gjør dette meg tøffere?».
TS: Hvor gammel er du?
420 all the time
Hash cat's Avatar
Trådstarter
Sitat av TrashMazta Vis innlegg
TS: Hvor gammel er du?
Vis hele sitatet...
Veldig snart 18
Slutten av tenårene kan være kjip. Selv er jeg veldig snart 41, men jeg innbiller meg at jeg husker mer av ungdomstiden (og dens 'ups and downs') enn mange av mine jevnaldrende. Dette bla fordi jeg aldri 'ble voksen' - dvs giftet meg, fikk barn og kontorjobb osv. Min overgang til voksenlivet ble derfor veldig myk, og kanskje aldri helt gjennomført... Men noen ting har jeg lært meg opp gjennom årene...

Jeg skal prøve å gjøre det forståelig, selv om det ikke er så enkelt å få til skriftlig (i tillegg til at jeg skriver SAKTE på tastatur):

Først av alt: TING BLIR BEDRE, så lenge du klarer å unngå de helt store brølerne (dvs alvorlige problemer med enten politiet eller vanedannende rusmidler). Jeg vet at det akkurat nå høres irrelevant ut, men du bør absolutt ha det i bakhodet.

Det er lov å være i villrede og å føle seg usikker. Det er/gjør sannsynligvis alle kompisene dine også, selv om de ikke innrømmer det (kanskje ikke overfor seg selv en gang). I din alder er venner ekstremt viktig og man er (som du er inne på) opptatt av å være 'en av gutta'. Man skal være med på alt som er gøy eller tøft, selv om man innimellom bare har lyst til å slappe av med familie eller kun sitt eget selskap.

(Faen, jeg innser at dette ble vanskelig å oppsummere)

For å prøve meg på hovedspørsmålet ditt (min teori basert på egen erfaring):

Hvem jeg er tror jeg kan oppsummeres ved å se på de tre nærmeste vennene jeg har og har hatt (mistet en av dem for en ukes tid siden(kreft)), og deres mest fremtredende egenskaper som mennesker - på godt og vondt. Jeg føler i hvert fall selv at jeg utgjør et slags gjennomsnitt av disse menneskene (og deres egenskaper), og ettersom dette er folk jeg selv har valgt å ha nære forhold til, tillater jeg meg å være fornøyd med resultatet...

Sorry, det ble mye vanskeligere å få skrevet ned enn jeg trodde, men jeg har virkelig prøvd...
Vi finner aldri ut hvem vi er.
Vær alene i naturen 1 uke uten rusmidler og eksterne midler. Da finner du nok ut mye. Lytt til omgivelsene og mediter og tenk hva du liker best i livet osv. Litt mildere form for dette er å trekke seg vekk litt fra folk en stund og bare sitt alene i hagen eller skogen og mediter og tenk. Da får man vekk all støy og ser ting tydeligere
Sist endret av TylerDurden4; 10. juli 2020 kl. 18:39.
Det er vanskelig å definere seg selv og å ikke definere seg selv ut fra hva vi tror andre mener vi skal være.

Jeg tror det viktigste du gjør er å sakte ta inn over deg at du ikke er 100% den ene eller den andre tingen og bruke tid på å finne ut hvem og hva som gjør deg godt.

Tips nr. to fra meg er å ikke definere seg selv i et rusmiljø, enten det er hardt eller casual. En dag slår det deg at dop er ukult og usunt. Hvis du den dagen kun har dopvenner og dopmiljø så er en evt. vei ut enormt mye lengre.
"Jeg er" er svaret på hvem du er.
Alt du legger til etter "Jeg er" er bare idéer og illusjoner;

"Jeg er 18 år gammel" - dette er ikke deg

"Jeg er elektriker" - dette er ikke deg

"Jeg er god / flink / dårlig / whatever" - dette er ikke deg

"Jeg er tynn / tjukk / pen / stygg / populær" - dette er ikke deg

"Jeg er suksessfull / rik / smart" - dette er ikke deg
Alt dette kan være her i dag og være borte i morgen.
Get it?

Mennesker flest ser etter eksterne bevis på hvem de er, og eksterne grunner til å kunne føle hva enn de vil føle.

Ser du derimot innover og innser at den eneste sannheten er at du ER HER - at du eksisterer - Du er ikke 18, du er ikke en nordmann, du er ikke en taper eller en vinner, du er her akkurat som alle oss andre.
Når du innser dette vil du bli fri.

Her er tidenes mind-fuck for alle som er villig til å prøve.
Dette er en øvelse og du må faktisk gjøre som jeg sier:

Se for deg at du står foran et speil - helst det speilet du står mest i - kanskje speilet hjemme - jo større jo bedre.
Se for deg at du står å ser deg selv i speilet.
Se deg selv nøye - se på ansiktet ditt, håret, øyner, kroppen
Og se godt for deg resten av hva speilbildet speiler - detaljer rundt om i rommet og spesielt veggen bak deg.
Jo lenger du klarer å se dette for deg i tankene jo bedre.
Se det for deg - gjør det!

Så la oss si at den rare brukeren SpiritLion fra Freak sitter i rommet vedsiden av og at jeg har to piller - la oss si to røde piller.
Se for deg at du fortsatt står i speilet - se på deg og rommet rundt nøye.
Jeg gir deg først den ene pillen - du svelger den og du mister helt evnen til å prate - du kan ikke lenger formidle noen ting om hvem du er - du kan ikke si
"Jeg heter....."
eller "Jeg er x år gammel" osv - ingenting.
Du står fortsatt i speilet - se på deg og rommet rundt nøye.
Du kan ikke lenger si "Jeg er elektriker" eller "Jeg er kjekk" - men du er jo like herlig der, for du står jo og ser deg selv klart som dagen i speilbildet - du stående i rommet.

Du står fortsatt i speilet - se på deg og rommet rundt nøye.
Du kan ikke prate lenger - men du er fortsatt der.

Så gir jeg deg den andre røde pillen og denne gjør deg totalt 100% usynlig.

Fortsett å se i speilet.
Nå som du er 100% usynlig ser du selvfølgelig ikke kroppen din lenger.
Alt du ser i speilet er rommet du står i - du ser veggen du tidligere stod foran klart som dagen.
Det er ingen kropp - ingen som kan si noe.
Alt du tror du er er borte...

MEN DU ER JO FORTSATT DER

DU EKSISTERER FORTSATT

Dette er hvem du er - "Jeg er" er svaret.


inb4 psykose-beskyldninger og "Too much LSD" selv om sistnevnte kanskje er et poeng.
UnrealConcept
Fenriz's Avatar
Når man ikke har særlig erfaring i et rusmiljø kan man få en vibe av at man ikke kan være "soft" om man er sammen med visse narkiser, er sikkert en forsvars mekanisme for at folk ikke skal få inntrykket av at man er svak.

Må huske at det er i 18 årsalderen man begynner å finne ut hvem man er, man får mere ansvar, selvstendighet etc men er ikke sånn at man nødvendigvis kommer til å ha et fasit svar på hvem man er. Man forandrer seg hele tiden i oppførsel, kognitiv funskjon, sosial intelligens etc.

Om du ruser deg for å "forsvinne" eller bli "akseptert" kommer du nok ikke til å finne noe særlig ut av hvem du er, og om du må ruse deg for å bli akseptert har du noen tapere av noen venner som pusher i deg drugs.
Filho do Diabo
Makkamann1's Avatar
Se litt på den her så skjønner du hvor tåpelig det er å være gangster I Norge:

https://youtu.be/cG0J7KaAwaE

Jeg er den siste som skal kritisere, for jeg har vært sånn type selv. Det er ofte destruktive miljøer som driver med rus, desverre. Spesielt i ungdomsmiljøer.

Mitt råd til deg vil være å prøve å distansere deg fra sånne folk som synes det er kult å være kriminell. Jeg dømmer ingen, men kriminalitet bør alltid være siste løsning, dersom ingenting annet fungerer. Hvis du vil drive med rus så er det greit nok, men styr unna idioter.

For å ta meg selv som et eksempel; Da jeg var 14 hang jeg bare med "outcasts" og var nesten aldri på skolen, det var hasj, alkohol og slåssing som var hobbyene våre. Da jeg var 16 hadde jeg begynt å deale for å finansiere eget forbruk. Noen år senere eskalerte alt, folk har blitt skutt, stæba, murstein i hodet, eller jumpa av 20 stykker. Venner av meg kjenner folk som har blitt drept. Det er ikke fett lenger når det kommer til det punktet

Ellers så er det ikke uvanlig at man føler at man ikke vet hvem man er når man er i tenårene. Ikke stress, finn ut hva du liker og ikke liker.
420 all the time
Hash cat's Avatar
Trådstarter
Sitat av Makkamann1 Vis innlegg
Se litt på den her så skjønner du hvor tåpelig det er å være gangster I Norge:

https://youtu.be/cG0J7KaAwaE

Jeg er den siste som skal kritisere, for jeg har vært sånn type selv. Det er ofte destruktive miljøer som driver med rus, desverre. Spesielt i ungdomsmiljøer.

Mitt råd til deg vil være å prøve å distansere deg fra sånne folk som synes det er kult å være kriminell. Jeg dømmer ingen, men kriminalitet bør alltid være siste løsning, dersom ingenting annet fungerer. Hvis du vil drive med rus så er det greit nok, men styr unna idioter.

For å ta meg selv som et eksempel; Da jeg var 14 hang jeg bare med "outcasts" og var nesten aldri på skolen, det var hasj, alkohol og slåssing som var hobbyene våre. Da jeg var 16 hadde jeg begynt å deale for å finansiere eget forbruk. Noen år senere eskalerte alt, folk har blitt skutt, stæba, murstein i hodet, eller jumpa av 20 stykker. Venner av meg kjenner folk som har blitt drept. Det er ikke fett lenger når det kommer til det punktet

Ellers så er det ikke uvanlig at man føler at man ikke vet hvem man er når man er i tenårene. Ikke stress, finn ut hva du liker og ikke liker.
Vis hele sitatet...
Greia er: Jeg er vel ikke akk «gangster», men jeg kjenner folk personlig som er. Jeg vil si at jeg kjenner miljøet, jeg er ikke dypt i det.

Alle folka i miljøet ser ut som de kommer direkte fra Harlem eller hooden. Er derfor jeg lå til det med klær i førsteposten. Alle rundt meg kler seg som uk drill folka, så jeg føler at jeg må også. Det resulterer i at jeg ser mye mer kriminell ut en jeg egt er.

Det med musikk er egt ikke så biggie. Jeg hører på mye gangster rap, men kjenner jo flere «normale folk» som også hører på det.

Noe som skremmer meg er hvor ofte folk prøver å beefe med meg. Er det fordi jeg ser ut som en type som slåss? (Har aldri banka noen)
Cringe. Helt ærlig tror jeg du bare er i en litt dårlig omgangskrets. Du er mye definert av det miljøet du henger i, dine venner, arbeid osv.
Nå som jeg har blitt eldre er jeg mye mer selektiv med hvem jeg henger med.. Når jeg var ungdom ble barndomsvennene mine litt mer gangster-ish som gjorde at jeg naturligvis også ble det.. Men fant fort ut at det var ikke meg

Sist endret av esselte12; 11. juli 2020 kl. 11:50.
Sitat av Hash cat Vis innlegg
Greia er: Jeg er vel ikke akk «gangster», men jeg kjenner folk personlig som er. Jeg vil si at jeg kjenner miljøet, jeg er ikke dypt i det.

Alle folka i miljøet ser ut som de kommer direkte fra Harlem eller hooden. Er derfor jeg lå til det med klær i førsteposten. Alle rundt meg kler seg som uk drill folka, så jeg føler at jeg må også. Det resulterer i at jeg ser mye mer kriminell ut en jeg egt er.

Det med musikk er egt ikke så biggie. Jeg hører på mye gangster rap, men kjenner jo flere «normale folk» som også hører på det.

Noe som skremmer meg er hvor ofte folk prøver å beefe med meg. Er det fordi jeg ser ut som en type som slåss? (Har aldri banka noen)
Vis hele sitatet...
Cringe indeed. Bytt vennekrets, det virker ikke som et sunt og passende miljø for deg. Disse folka som kler seg på et spesifikt viss og prøver å demonstrere til omverden hvor "kriminelle" og "farlige" de er - de er ikke gangstere, de er posers og wannabes. Hva med å ikke være så lett påvirkelig? Når du blir 3-4 år eldre og får litt virkelighetsorientering, så innser du hvor idiotisk og patetisk disse "gangstere" opptrer. Et liv i oppriktig alvorlig kriminalitet er ikke særlig attraktiv når du innser hvor mye piss som følger med. Gangster rap romantiserer og forherliger idiotien, den gir deg ikke et objektivt bilde av hva det virkelig går utpå.

Er det status og tilhørighet du er ute etter? Respekt og bitchez? Vel, for det første så virker ikke du som en fyr som har det som trenges for å "lykkes" i et slikt miljø, no offence, ta det som en kompliment. For det andre, hvis du mot all formodning klarer å gli inn i det, så vil du omgås folk som mildt sagt ikke er de som løfter deg opp, men heller trekker deg ned i dritten. Det gjelder både dine fremtidige "bros" og motsatt kjønn. Det er ikke de skarpeste og mest balanserte individer som ender opp i miljøene.

Forsøk å få livet på stell først og fremst, finn ut hva du virkelig ønsker å gjøre (det kan ta tid, men ikke gi opp) og prøv å ikke bry deg så altfor mye om status, hva andre tenker om deg, om å passe inn. Gå din egen vei, strev etter å bli en autentisk individ fremfor en sau som leter etter en flokk å passe inn i.
Sist endret av Stray Wanderer; 11. juli 2020 kl. 12:19.
420 all the time
Hash cat's Avatar
Trådstarter
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Cringe indeed. Bytt vennekrets, det virker ikke som et sunt og passende miljø for deg. Disse folka som kler seg på et spesifikt viss og prøver å demonstrere til omverden hvor "kriminelle" og "farlige" de er - de er ikke gangstere, de er posers og wannabes. Hva med å ikke være så lett påvirkelig? Når du blir 3-4 år eldre og får litt virkelighetsorientering, så innser du hvor idiotisk og patetisk disse "gangstere" opptrer. Et liv i oppriktig alvorlig kriminalitet er ikke særlig attraktiv når du innser hvor mye piss som følger med. Gangster rap romantiserer og forherliger idiotien, den gir deg ikke et objektivt bilde av hva det virkelig går utpå.

Er det status og tilhørighet du er ute etter? Respekt og bitchez? Vel, for det første så virker ikke du som en fyr som har det som trenges for å "lykkes" i et slikt miljø, no offence, ta det som en kompliment. For det andre, hvis du mot all formodning klarer å gli inn i det, så vil du omgås folk som mildt sagt ikke er de som løfter deg opp, men heller trekker deg ned i dritten. Det gjelder både dine fremtidige "bros" og motsatt kjønn. Det er ikke de skarpeste og mest balanserte individer som ender opp i miljøene.

Forsøk å få livet på stell først og fremst, finn ut hva du virkelig ønsker å gjøre (det kan ta tid, men ikke gi opp) og prøv å ikke bry deg så altfor mye om status, hva andre tenker om deg, om å passe inn. Gå din egen vei, strev etter å bli en autentisk individ fremfor en sau som leter etter en flokk å passe inn i.
Vis hele sitatet...
Vet egt ikke hvorfor jeg tenker så jævla mye på det greiene her. Er ganske påvirkelig ja.

Men alle trenger jo en plass å passe inn da? Skal jeg kjøre solo, uten venner eller noen?

Når det kommer til musikk så er det faktisk ganske viktig for meg. Jeg blir helt vilt påvirka av musikk. Høres helt tarda ut, men det er sant. Før hørte jeg på casual rap og var en helt casual kid, nå hører jeg bare på gangster rap og er ikke den samme personen.

Har en kompis som jeg vet ikke er så fan av de kriminelle sakene. Han er den beste vennen noen sinne, kan jo henge mer med han.

Forventa egt at livet mitt skulle bli mer interessant enn dette. Er en kompis av meg som jeg var nesten helt lik før, forskjellen er at han aldri begynte med hasj eller noe kriminelle greier, kan se hvor mye det har påvirka meg gjennom han.

Er dritt lei av det livet her. Jeg blir dratt med på ting som jeg egt ikke hadde gjort.
Sitat av Hash cat Vis innlegg
Vet egt ikke hvorfor jeg tenker så jævla mye på det greiene her. Er ganske påvirkelig ja.

Men alle trenger jo en plass å passe inn da? Skal jeg kjøre solo, uten venner eller noen?

Når det kommer til musikk så er det faktisk ganske viktig for meg. Jeg blir helt vilt påvirka av musikk. Høres helt tarda ut, men det er sant. Før hørte jeg på casual rap og var en helt casual kid, nå hører jeg bare på gangster rap og er ikke den samme personen.

Har en kompis som jeg vet ikke er så fan av de kriminelle sakene. Han er den beste vennen noen sinne, kan jo henge mer med han.

Forventa egt at livet mitt skulle bli mer interessant enn dette. Er en kompis av meg som jeg var nesten helt lik før, forskjellen er at han aldri begynte med hasj eller noe kriminelle greier, kan se hvor mye det har påvirka meg gjennom han.

Er dritt lei av det livet her. Jeg blir dratt med på ting som jeg egt ikke hadde gjort.
Vis hele sitatet...
Nei, mente ikke at du ikke skal ha venner. Det er sunt og trivelig å ha venner. Enda bedre er det dersom du har venner som utfordrer deg mentalt, prøver å løfte deg opp, er genuint opptatt av at du har det bra og har en generelt positiv påvirkning på deg. Har de folkene du henger med nå slike egenskaper?

Det jeg mente med å bli et autentisk individ er at du, til tross for å ha venner, følger din egen sti. Ikke bare blindt adopterer deres livsstil, klesstil, oppførsel osv. Rett og slett lar være å imitere dem. Jeg skjønner at det frister, spesielt når du enda ikke har funnet deg selv - men det er nettopp derfor du er så sårbar for skadelig påvirkning. Finn ut av hvem du er selv, ikke la andre fortelle deg det, hverken "gangstere", foreldrene dine eller IS . Og det vil ta tid, fra måneder til år, det varierer fra person til person, og du er enda veldig ung.

Et nyttig tips når det kommer til søken - begrens rusbruken, det bremser din egen utvikling så til de grader. Jeg har møtt så mange mennesker som til tross for å være i 30-og 40-årsalderen ikke vet hva de vil gjøre med livet og er fortsatt 18-20 år i hodet. Fellesnevneren for disse er tilnærmet konstant rus og redsel for å prøve noe nytt.
420 all the time
Hash cat's Avatar
Trådstarter
Sitat av Stray Wanderer Vis innlegg
Nei, mente ikke at du ikke skal ha venner. Det er sunt og trivelig å ha venner. Enda bedre er det dersom du har venner som utfordrer deg mentalt, prøver å løfte deg opp, er genuint opptatt av at du har det bra og har en generelt positiv påvirkning på deg. Har de folkene du henger med nå slike egenskaper?

Det jeg mente med å bli et autentisk individ er at du, til tross for å ha venner, følger din egen sti. Ikke bare blindt adopterer deres livsstil, klesstil, oppførsel osv. Rett og slett lar være å imitere dem. Jeg skjønner at det frister, spesielt når du enda ikke har funnet deg selv - men det er nettopp derfor du er så sårbar for skadelig påvirkning. Finn ut av hvem du er selv, ikke la andre fortelle deg det, hverken "gangstere", foreldrene dine eller IS . Og det vil ta tid, fra måneder til år, det varierer fra person til person, og du er enda veldig ung.

Et nyttig tips når det kommer til søken - begrens rusbruken, det bremser din egen utvikling så til de grader. Jeg har møtt så mange mennesker som til tross for å være i 30-og 40-årsalderen ikke vet hva de vil gjøre med livet og er fortsatt 18-20 år i hodet. Fellesnevneren for disse er tilnærmet konstant rus og redsel for å prøve noe nytt.
Vis hele sitatet...
Har ikke tatt noe ulovlig rusmidler på over 3 måneder nå. Tenker jeg holder meg til alkohol litt her og der, hasj en sjelden gang, xtc hvis jeg skal sikkelig feire noe.

Skal sakte men sikkert prøve å bli mer meg selv.
Jeg tror du må oppleve litt drit før du faktisk vet hvem du er.

Vi vet alle hvem vi vil være; den de fleste går rundt og tror dem er. Men kun i møte med skikkelig elendighet, langt utenfor komfortsonen til et normalt hverdagsliv, møter du deg selv.. Den du egentlig er, når du har kniven på strupen, er desperat og må ta valg som virkelig koster.

Og tro meg. Det er veldig få som er den de tror de er.
Filho do Diabo
Makkamann1's Avatar
Sitat av Hash cat Vis innlegg
Greia er: Jeg er vel ikke akk «gangster», men jeg kjenner folk personlig som er. Jeg vil si at jeg kjenner miljøet, jeg er ikke dypt i det.

Alle folka i miljøet ser ut som de kommer direkte fra Harlem eller hooden. Er derfor jeg lå til det med klær i førsteposten. Alle rundt meg kler seg som uk drill folka, så jeg føler at jeg må også. Det resulterer i at jeg ser mye mer kriminell ut en jeg egt er.

Det med musikk er egt ikke så biggie. Jeg hører på mye gangster rap, men kjenner jo flere «normale folk» som også hører på det.

Noe som skremmer meg er hvor ofte folk prøver å beefe med meg. Er det fordi jeg ser ut som en type som slåss? (Har aldri banka noen)
Vis hele sitatet...
Bytt vennekrets før det er for sent. Jeg vil deg alt vel, 100%. Snu mens du fortsatt kan. Jeg sitter her i dag, er snart 30 år og kjenner meg alt for godt igjen i det du forteller.

Beklager språkbruken men de folka du prater om hadde jeg tørka meg i ræva med. De leker sikkert tøffe når de er i en gjeng, men egentlig er de ikke verdt en shit.

Dette er ikke noe jeg skriver for å hevde meg, eller leke gangster, det er p.g.a. jeg vet om folk som har gjort dumme valg og som er døde den dag i dag. Det er ikke verdt det.
Sist endret av Makkamann1; 13. juli 2020 kl. 03:08. Grunn: Skriveleif