Hei. Jeg er lei å holde hemmelighet at jeg røyker hasj. Forteller åpen til venner at jeg røyker hasj og de godtar det. Men er litt redd å fortelle familien min at jeg røyker hasj, pga gamle fordommer. Har en liten mistanke at min far røyket hasj før da han var sånn like gammel som meg. Min mor er stereotyp på typisk trangtsynt person som de fleste voksne som sier hasj er farlig. Broren min vet det tror jeg, fordi han kjenner noen venner av meg. Men søster min er barn som er i barneskolalder.

Hva skal jeg gjøre?

Hvis jeg sier: Ulemper: Får kjeft, bli stemplet som narkis, vil ikke ta kontakt med meg. Sende meg bort til psykolog. Fordeler: God samvittighet, viser virkelig meg.

Jeg holder kjeft: Familien er lykkelig uvitende og de tror at jeg driver ikke med narkotiske stoffer. Bedre for alle sammen. Ulemper: Dårlig samvittighet å skjule rusbruk, kan bli tatt for røyking og de får sjokk.

Hva burde jeg gjøre? Begrunn også svaret eller legg til ulemper eller fordeler.

Har en ide noen sa for en stund tilbake


Gå inn og rop at du bruker kokain og drepte noen. Bruk litt ketsjup og spurt over genseren din. Så sier du bare * Kødda,røyker litt hasj* Det virker jo ganske god troende og faren,moren din vil sikkert ikke ta det så ille opp da.

Siden du ikke er noe god til å skjule din bruk, må du nesten gå til foreldrene dine før de faktisk tar deg i å røyke hasj. Sånt sprer seg som ild i tørt gress. Snakk først med faren din, om du føler han er den rette mann å prate først med. Han vil forstå deg til den grad at han er din far og du er sønnen hans. Kan ikke annet gjøre enn å sette godviljen til og prøve og gjøre minst mulig ut av det. Fordel? Foreldrene stoler på deg, du forteller dem harde fakta, da vil du kunne få hjelp om så nødvendig av foreldrene dine. De har jo tross alt levd noen år lengre enn deg. Ulemper? Utfallet kan ikke mer enn gå til helvette, men utfallet ville fått et værre utfall om de tok deg i å røyke det kan du være sikker på!
Selv inrømmet jeg bruk av snus bare 15 år gammel, kan på en måte sammenlignes, på en måte ikke. I starten fikk jeg høre det hver eneste dag, nesten mobbeaktig. I håp om at jeg sluttet, det virket ikke og de dysset det ned selv. De vil nok forstå deg, de er tross alt foreldrene dine Lykke til!

Her er mitt forslag:
Prøv og vær helt ærlig, og forklar dem litt bedre hvis dem har fordommer mot hasj.

Jeg tror de vil sette mer pris på at du er ærlig mot dem for og si det sånn

Uansett hvilken måte du skal gjøre det på, ønsker jeg deg lykke til

Fortelle: Du får god samvittighet. De blir lei seg.
Holde kjeft: Du får dårlig samvittighet. De lever uvitende.

Ser du hvor egoistisk det er å fortelle det?
Jeg har tenkt slik i forhold til religion. Farmor, farfar, mormor og morfar skal sansynligvis dø i løpet av 10 år. Hvorfor fortelle dem at jeg ikke er kristen og la de leve i angst for at jeg skal komme til helvete resten av årene de har igjen?

Vanskelig dilemma.

Jeg ble tatt for cannabis da jeg var 17. Jeg innrømmet for foreldrene mine at jeg hadde røyket en del. Etter noen måneder fortalte jeg dem at jeg også etter å ha blitt tatt hadde brukt cannabis ved enkelte anledninger. Jeg forklarte dem at jeg ikke gjorde dette ofte. De ga uttrykk for at de ikke syntes det var smart, men jeg ble heller ikke utstøtt av familien, tvunget inn i avrusning eller politianmeldt.

Jeg tror mange foreldre vil reagere negativt hvis de i tillegg ser at barnet deres sliter på skolen, sosialt eller likenende. Hvis man klarer seg bra, tar utdannelse/jobber, har venner og lever et "normalt" liv tror jeg de fleste foreldre vil beholde fatningen.

haha, joa. Din familie høres ut som min. Fattern har røyka som faen i sine yngre dager, men muttern mener at man dør av det. Min løsning var å fortelle fattern om det en dag vi var på hyttetur og satt ute i sommernatta med en sigg hver. Vi var også relativt brisne, det skal sies. Fattern reagerte egentlig bare med å le høyt av meg, og etter dette fikk jeg en slags ny respekt for gamlingen.

Hvor gammel er du?

Er 18 år gammel og bor alene på hybel i en annen by enn foreldrene bor.

har selv en lillesøster og hun vet ikke at jeg røyker, tror jeg!
Men foreldrene mine vet at jeg røyker og jeg snakker åpenlyst med de om det når jeg er hjemme hos dem!
Er best når man kan snakke om det syns jeg.

Det er kanskje egoistisk, men så er jo mennesket veldig egoistisk i naturen, du ser jo, han vurderer og fortelle det for og selv føle seg bedre, men tenker på hva det kommer til og føle seg, går imot seg selv på en måte, men allikevel vurderer og fortelle.

Jeg har også kristen bestemor, spør hun om jeg er kristen, sier jeg såklart nei iværtfall, men hun har ikke spurt det, enda.

Jeg ble tatt med amfetamin av foreldrene mine for en stund siden. De visste at jeg hadde en enorm interesse for rusmidler, men jeg hadde fått dem til å tro at denne interessen kun var på et teoretisk plan, og at jeg derfor holdt meg unna. Det var da jeg frika totalt ut og fikk en forferdelig hjertebank mens jeg var på det, at jeg bestemte meg for å gå opp til mor for å roe meg ned.

De var i tiden etterpå rimelig sjokkerte og skuffet over meg i tiden etterpå, og spurte om jeg hadde prøvd flere ting. Da var det like så greit å bare legge alle kortene på bordet og si at jeg hadde prøvd hasj noen ganger, som er ingenting i forhold til amfetamin.

Dete har ført til at de stoler mindre på meg enn før, men tillit er noe som kan bygges opp.
Jeg kan ikke snakke på vegne av dine foreldre siden jeg hverken kjenner deg eller de, men kan si deg at ærlighet varer faktisk lengst. Jeg mener derfor det er lurt av deg å fortelle det til foreldrene dine siden du har en enda større grunn til å holde deg unna det, nemlig for å bygge opp tilliten igjen.

Hva med å prøve å lede en diskusjon inn på temaet en dag?
Da ser du litt hvor landet ligger.

Har gjort det selv med mine foreldre, og de vet at jeg er for legalisering og de har nok hatt mistanke om at jeg har røkt. Røkte en del før, men kun et par ganger det siste året.

Endte forøvrig opp med at mora mi nesten begynte å grine, når jeg la frem fakta som bestrider den normale oppfatningen av hasj, og hun avsluttet diskusjonen med at vi var enige om å være uenige. Lol.

Kommer ann på hvordan foreldrene dine er. Det er ikke som om du trenger å snakke om alle gangene du røyket hasj, men si at du ikke har noe i mot å røyke en gang i blant. Om det blir en stor diskusjon rundt saken, ikke bli sint, og iallefall ikke si noe along the lines of "det er mitt valg". Bare vær ærlig, og de takler det enten som voksne, eller ikke.

Kan jo bare si at jeg har prøvd hasj for lenge siden og se hvordan de reagerer på? Hvis de blir sinte, da er det bare si at jeg har prøvd hasj en gang som mange andre har gjort. Men hvis de blir litt overrasket kan jo si at jeg røyker av og til, men bare når jeg har fri og skal ikke på skolen eller jobb dagen etter. Ferdig med det.

Fanatisk ide hvis jeg vil at faren min skal få hjerte infarkt. Nei da jeg skal prøve finne en annen måte å si det på.

Foreldrene mine og HELE familien min fikk et helt annet syn på hasj etter di så The Union, prøv det ut!

Hey! Du stjal sitatet mitt fra han som skulle si at han snuste!

Om du er nervøs for å fortelle det: Ikke fortell det. Har du foreldre som du ikke stoler på, så er det absolutt best å holde det for deg selv til du er voksen. Det er min erfaring. Ellers vil du bare møte en moral-pekefinger og føle deg som dritt etterpå... Noe som bringer oss til et annet tema: Om du vil sette en "påle" i bakken og si at "dette er det jeg driver med" til foreldra dine, er det noe du vil fortsette med uansett deres reaksjon? Eller vil du høre på dem når du får kjeft og slutte?

Da kommer et nytt spm inn i bildet: Respekterer du dem såpass at du vil høre på det dem sier? Om du ikke gjør det, hvorfor spørre i første omgang?

Utfra hva du skriver ville jeg -ikke- spurt, og spare deg for mye hodepine og dritt i hjemmet. De har !garantert! hemmeligheter du helst ikke vil vite om. Hold det for deg selv.

For og si det sånn, vist dama di hadde vert utro, ville du vist det med en gang eller ett par måneder etter på av en kompis?

Ville absolutt anbefale og si det. Kanskje de får et litt annet syn på cannabis viss du snakker saklig og bra om emnet.
Hvertfall viss det er "den minste" sjanse for og bli tatt, da vil de sannsynligvis ganske fort tenke at du har et problem og det er en større bitch en en moral preken å den er mye vanskeligere å snakke seg ut av.
og greit nok viss de ikke aksepterer det får du ta det der ifra. du er tross alt 18 år og om du vil røyke eller ei er opp til deg selv og ikke hva foreldrene dine fraråder deg til.

Er som du selv sier både "positive" og negative virkninger. I min situasjon ble jeg tatt, og det var utrolig kjipt for både meg å moren min. Men igjen så var jeg en liten rebellious jævelunge på 16, og moren min en litt stressa og litt sliten person. Så det ble mye tull på hjemmebasis som varte i overkant av et år. Men etter dette har vi pratet mye om rus, og hennes innsikt virker å ha blitt mye dypere (eller kanskje bare jeg som ble eldre å så henne som hun er?) Men i bunn og grunn ville jeg aldri ha fortalt det til henne, eller noen andre i familien.

Hvorfor gjøre ting værre enn de egentlig er? Ser det ble nevnt tidligere om problemer på feks skolen, sosialt osv, hvis det er slik for deg TS er det kanskje ikke så lurt å fortelle det til dine foreldre, og la det virke som det går hånd i hånd med hasjen? Ser også at du bor på hybel i en annen by, samt er 18 - du står jo for det meste selv da. Slik jeg ser på situasjon av tidligere erfaring og ren gjetting, kan det hende at hadde du fortalt dine foreldre om hasjen hadde de kanskje fått såpass typisk foreldre noia + følelsen av å ikke kunne hjelpe deg, at du rett og slett ville pusha deg selv bort fra dem. Bare lufter litt tanker her, lurt å tenke litt på alle muligheter ved slike valg, kan tross alt ha konsekvenser på godt og vondt. Lykke til

Jeg fortalte foreldrene mine om bruk av cannabis, syre, sopp og amfetamin da jeg var 21. Jeg fortalte i tillegg hvor tidlig jeg og venna mine faktisk begynte å drikke. Selv om ingenting direkte falt i god smak så har det gjort at vi har kunnet prate om det og det har slett ikke påvirket forholdet vårt negativt i det hele tatt, tvert i mot. I midt tilfelle var det da ikke prat om no daglig rusing og kun et fåtall omganger med de hardere, det og alder spiller nok litt inn til suksessen det fikk. Hadde jeg rusa meg mer så hadde de nok blitt meget bekymra og pesa meg mye, ikke at det trenger å være noe galt i det.

Det er bare å gjøre det, hvis du vil gå rundt med stempel i panna resten av livet ditt.

Jeg fortalte det til familien for noen år tilbake, etter mye sinne og ventilasjon så jeg enkelt og greit "Nå har jeg hørt på dere, nå hører dere på meg" og så la jeg ut om de reelle forholdene mellom rusmidler, og at deres sigaretter og alkohol gjorde at det hadde ingen rett til å kritisere meg, til slutt tok de til seg dette og nå får jeg være ifred med det =)

Mitt tips til deg, hold kjeft om det.. ta det som det kommer om du blir bøsta. Jeg har røkt litt som ungdommen, 3 ganger i året ca. Dette forbruket har ikke økt i heletatt, jeg er nå 22.
Mamma trodde jeg var narkis, pappa bare heiv seg på*samme som mamma sa. Tantene mine trodde jeg var narkis, og den ene tanten min tror jeg er narkis enda, selv om jeg ikke røyker det lengre.


Det er latterlig hvor trangsynt Norge er på Cannabis.

Fattern og jeg var ute å kjørte bil, ble veiva inn av noe toll greier med bikkjer. Jeg får hjertebank og tenker faen, pappa ser på meg og sier han må være ærlig om en ting tilfelle det skjedde noe og sa han satt med weed og pipe på seg. Besvimte nesten av lettelse og sa jeg satt med det samma! Gikk bra tho, bikkjene kjente ingenting og etter den gang har vi vært på mange hyggelige fisketurer sammen.

Det stemmer som du sier at det avhenger av foreldrene hva slags personlig syn de har. men tror du ikke foreldrene blir glade viss de ser at barnet sitt faktisk har baller nok til og fortelle at du har tatt et "viktig" valg i livet? at du velger og være åpen om valgene dine, dette vil du få kreds for av de fleste foreldre. selv om de ikke liker cannabis så vil de like at du kommer og snakker med dem.
når jeg ble tatt hadde jeg skjult det ganske intenst for dem i en lengre periode der de hadde skyhøy mistanke. da sa de at det hadde vært bedre om jeg sa det og ikke løp rundt og skjulte det siden de følte seg så på utsiden og hjelpesløse.

og jeg mente ikke at du skulle snakke om de gode alla skryte det opp i skyene men heller være sakelig for hvorfor du velger og røyke. det bare viser at du faktisk ikke bare er en random dude som røyker for og være kul.

Jeg tror det smarteste vil være å vise at du er til å stole på, at du står for dine handlinger, og at dette ikke er noe du holder med på uten kunnskaper om hva det innebærer. For min del har jeg snakket en god del med mine foreldre om det, og i starten var de veldig anti hasj og så på det som et gateway drug; og fortalte meg om hvordan det var veien til å bli narkoman. Diskusjonene utviklet seg litt etterhvert, og jeg har ved flere anledninger banket masse fakta i bordet og fortalt dem realiteten av en legalisering og skadevirkninger. Jeg har klart å få dem fra å være naive og totalt anti-"narkotika" (som de brukte som et samlebegrep på livsfarlige stoffer), til å være litt mer opplyste.

Når de spør: er du klar over skadevirkningene? Svar helt ærlig, og ta en liten kontring på slutten: vet DU skadevirkningene av alkohol? Som du drikker hver helg? Legg så litt ut om leverskader, statistikk rundt dødsfall, ulykker m.m. (billig argument vil noen si, men deres argumenter er gjerne langt verre).

Det skal sies at jeg ikke røyker, jeg tok den noe betente diskusjonen kun for moroskyld - og fordi jeg hater folk som absolutt skal fordømme, diskutere og prate åpenlyst om saker de absolutt ikke har noen kunnskaper om, å anta at de har rett. Slik jeg ser det har jeg gjort dem litt mer reflekterte, ettersom de ikke kommer med bombastiske påstander lengre om ting de ikke har peiling på, og ikke bare innen rusmidler. Så ja, vær ærlig - det er min mening.

Måten det skjedde på med meg, var at faren min spurte meg ved en tilfeldig anledning, om jeg hadde prøvd hasj, eller noen andre narkotiske stoffer. Tenkte at det ikke var så big deal, selv om han ikke har prøvd det, har han fortalt om mange barndomskompiser, som prøvde det, og enda tar seg en joint i ny og ne, men som fint klarer å holde på gode jobber i selskaper som Statoil. Så jeg svarte ja til hasj, og nei til alt annet. Han ble ikke noe sinna eller skuffa. Så han spurte om jeg hadde prøvd flere ganger. På det tidspunktet hadde jeg ikke prøvd det så mange ganger, men jeg hadde ikke planer om å slutte. Han ble ikke noe mer sinna eller skuffa av det. Muttern fant det utav gjennom å se på lappen jeg fylte inn før jeg skulle til sesjon. Da hadde jeg bare prøvd en gang. Hun ble kanskje litt mer freaka ut, men det gikk fort over. Når hun da senere fant ut at jeg røyker når jeg har råd, brydde hun seg heller lite. Så lenge jeg ikke gikk på en stor gjeld, eller noe i den duren. Virka som hun hadde lest litt om cannabis, siden jeg sa jeg hadde prøvd det. Og var ikke så redd. Broren min brydde seg null og ingenting, han røyker mer en meg nå. Har ikke noe småsøsken, så den delen kan jeg ikke hjelpe deg med. Men gi de litt tid etter du har sagt det, kanskje gi dem noe linker, eller bøker/brosjyrer som informerer litt om stoffet. Trangsynte personer er ofte de som ikke har satt seg inn i noe.

Jeg valgte å fortelle moren min at jeg røyka hasj, etter jeg hadde røyka hasj mere eller mindre hver dag i et år. moren min er av typen som aldri har drevet med noe narkotika og drikker kanskje to ganger i året. så det jeg merket først når jeg fortalte henne om røykingen var at hun så ikke forskjellen på en gutt som gikk på skolen og hadde jobb ved siden av, og en heroinmisbruker som ligger med sprøyta i armen. setter det veldig på spissen, men det var ikke langt unna.

Det kom veldig mange spørsmål fra hennes side med en gang.
- når røyker du?
- hvorfor røyker du?
- hva fikk deg til å begynne?
- hvorfor har ikke jeg merket at du har ruset deg?

Jeg bodde sammen med moren min på den tiden, så hun skjønte ingenting når hun ikke hadde sett meg ruset. fordi hun vet jo hvordan jeg er når jeg er full, og da la jo henne sammen at alkohol er lovlig, hasj er ulovlig. så hun trodde jo at du ble helt borte når du røyka hasj.

så jeg kom med et enkelt svar på alle spørsmålene hennes, og som fikk henne til å få et litt annet syn på hasj.
mitt svar var: du har snakket med meg nesten hver dag det siste året, og jeg kan fortelle deg at 90% av gangene du har snakket med meg har jeg vært ruset på hasj, som hun kalte det.

Veldig enkelt og greit. etter det ville hun høre på hva jeg hadde å si om hasj og ville heller lære om det, istede for å kjefte meg ned !

må legge til at jeg hadde fullført VGS og gjorde det bra på en deltidsjobb iløpet av denne tiden. så jeg hadde bevis på at jeg klarte å kombinere hasj og skole/arbeidslivet.

beklager for rotete innlegg.. håper det ikke ble for mye stuk her! haha OG LYKKE TIL TS!

Jeg har prøvd hasj en eneste gang (fikk ikke funk) og fortalte dette til mamma da jeg skulle fylle ut papirene til sesjon jeg også. Hun satt og så på, og jeg begynte å nøle da jeg kom til narkotikaspørsmålet og jeg sa da som det var at jeg hadde prøvd en gang. Det ble ikke så mye reaksjon egentlig... Pappa røyka også hasj når han var ung sa hun! Jeg tror de fleste som var ung på 60-70 tallet har et liberalt forhold til den slags.

Først ville jeg prøvd å lært dem litt om cannabis
F.eks lat som du er interessert i medisin og hvor bra cannabis kunne vært mot mange lidelser osv.. hvor lite skadelig det er i forhold til alkohol. osv... og så si at du har prøvd det noen ganger

Jeg ble tatt nå i november. De klikka i vinkel for å si det sånn. Selvfølgelig ble jeg utrolig lei meg over å se at de ble så skuffa over meg, men det gjorde alt mye bedre egentlig her i huset. Du ser virkelig hvor glade dem er i deg da du legger alle kortene på bordet. Å snakke om sånne temaer gir deg gode muligheter til å virkelig skape et godt forhold mellom deg og foreldrene dine.

Satt i 4 timer og snakket om grunner til at jeg røyka, åssen det var, hva jeg har lært/kommet fram til med det osv. Ble vel et eneste langt foredrag på slutten. Mamma og pappa kom fram til at de faktisk ikke kunne så mye om det som de trodde. Fikk fram smil med kunnskapene mine om temaet etterhvert også.

Så OP, hvis du bestemmer deg for å si det, pass på å ha masse informasjon å legge fram om saken så de kan forstå hvorfor du tok valget å røyke. Og for all del, ikke hiss deg opp om de blir sinte på deg, for de roer seg av natur siden du er ungen dems.
Lykke til

Jeg sa at jeg var klar over at det står i en rød tykk bok at det er ulovlig. Men at jeg alikavel velger å bruke det innimellom. Er egentlig ikke så vanskelig å ta den diskusjonen hvis man vet mye om cannabis, da er det bare å plukke fra hverandre alle argumentene de måtte ha. Staten har hatt en effektiv hjernevaskingskampanje mot cannabis, det skal de ha. Veldig mange som har en holdning som sier "HASJ! det er noe man bare ikke gjør".
Veldig greit å sammenlikne det opp mot sigaretter og alkohol.
Man kan vel ikke si så mye om at det er skadelig å ta seg en jonas i ny og ned, hvis man selv røyker 20sigg om dagen, og det uten å få en rus en gang. Og hvis man har litt grei fakta på skadevirkningene kontra alkohol, så er saken nesten avgjort. Alkohol og sigg dreper mer enn alle andre rusmidler tilsammen, og kan sikkert hive inn alle kriger også, uten å være helt på ville veier. Cannabis er kanskje skyld i en del psykiske plager og slappe mennesker, men har aldri drept noen, har derimot reddet liv.

Eller du finner ut at det er en forbigående fase som mange ungdommer er igjennom.

Mange unge som røyker hasj har en tendens til å definere seg selv veldig med bakgrunn i den bruken. Litt som at man finner en slags tilhørlighet. Kan selv si det har skjedd med meg, og andre jeg kjenner. Jeg var selv veldig pro-cannabis og opptatt av å fortelle alle det, og la ikke skjul på at jeg røkte for mine venner og andre jeg møtte på fest o.l.

Nå, er det derimot ikke så viktig for meg, selv om jeg fortsatt er interessert i rusmiddelpolitikk. Savner det selvfølgelig på en måte, men litt glad det er over. Røyker nå omtrent kun hvis jeg er i Amsterdam.

Tanken streiftet meg, men jeg vet jeg kommer å bruke hasj til jeg blir pensjonist Anyway kan jo fortelle foreldrene mine og søster min at det er inte farlig å bruke hasj. Se på meg da, jeg har bra betalt jobb og det er mange som bruker hasj har en jobb og klarer seg fint i sosial livet, men selvfølgelig er det noen som ikke klarer å fungerere i hverdagen uten hasj.

Er jo som å sammenligne en sau med en gris det der.

Om du har vært utro sviker du spesifikt en person og et løfte, det gjør du ikke med hasj-røyking.

Til TS:
Det man ikke vet har man heller ikke godt av å vite.

Dette er en regel som har unntak, men jeg vil ikke tro at dette er tilfelle i din sak. Lyn fra klar himmel effekten tror jeg det er mange som har opplevd når det kommer til foreldre, sier man noe de ikke har aning om har skjedd blir de ofte forbanna. Hverfall når det har foregått bak ryggen på dem, dette er basert på mine egne erfaringer.

Men, det er vanskelig for meg å vurdere fordi jeg verken kjenner foreldrene dine eller deg.

Håper du fikser det på en fornuftig måte uansett.