Hei folkens. jeg er ny her og beklager at eg kommer med en så pass tung å seriøs spørsmål i den første posten ( den er tung og seriøs for min del iallefall)
men etter å har lest noen innleg i fra forumet her bestemte jeg meg for å skrive.
Jeg er en mann på 29 år. Rushistorien min er lang, startet som di fleste med å drikke litt å røyje litt hasj i ca 16 års alder.(prøvd dette tidligere men det var i 16 års alder alvoret startet).Bodde da på barnevernet-institusjon. Når jeg ble 18 så skrev di meg ut å jeg var etterlatt til meg selv. ingen ettervern,familien som eg har mistet kontakt med å mange eldre å dårlige venner som var kriminelle og tung belastet. Bodde sammen med disse folka som selv om di ikke var hekta brukte å skyte heroin og speed veldig ofte.Første smell med speed tok jeg i 18 års alderen og første smell med heroin ca når jeg var 19.
Brukte på den tiden alt jeg kom over - piller,hasj,litt amfetamin og litt heroin. den siste har jeg aldri likt og er egentlig utrolig heldig sånn sett. men speed derimot - dette elska jeg. årene gikk og rusmisbruk ble mer og mer heavy - og mer og mer retta kun mot å skyte amfetamin. livet var ganske hardt med salg i større kvanta og en til tider alt for tilgjengelig god polsk og latvisk amfetamin. Dosene ble også MYE større. På det verste kunne jeg har trykka i armen en 10g med god makka på en dag! å dette resulterte i en nedoverbakke på den fysiske fronten. Jeg var full i sår,hadde konstant vondt i hjertet,sykehus jevnlig , trodde jeg skulle dø veldig ofte men likevel fortsatte jeg...helt til jeg tok initiativ å fikk en plass på en langtidsinstitusjon langt vekke i fra min egen by. da va jeg blitt 26 år.
Kom på institusjonen og fullførte en krevende 12 mnd. Men med 2 sprekker - begge på permisjon. sprekkene har jeg ikke fortalt til noen om. Kom ut og bosatt meg i byen som institusjonen ligger i. og har nå bodd her i 4 år. Har fått livet litt på rett vei med jobb å kjæreste og hobby som er trening. Er veldig ivrig og trener mye styrke,spiser rett og er veldig aktiv.
MEN. Di årene jeg har bodd her etter avslutta behandling så har jeg rusa meg på amfetamin med jevne mellomrom. og da alltid gjennom nåla. og STORE mengder som før - bare ikke lengre enn 3 dager i strekk. sånne 3 dagers sprekker kom ca hver 6 mnd og fortsetter å komme. Men nå begynne jeg å kjenne at di faktisk kommer oftere. Grunnet til dette tror jeg er at jeg har aldri tatt mine sprekker alvorlig -jeg har hatt d bad hhver gang men 4 dager etterpå så har jeg glemt ka som skjedde å bare fortsatt videre som om engenting har skjedd.
Nå føle jeg at jeg ikke kan gjøre dette lengre og vil spør dere om råd eller innspill om hva dere synes om min situasjon
Det eneste jeg vet er at jeg må ta dette på alvor og få begynt å gjort noe.
Føltes veldig godt bare å få skrevet dette og som sagt så beklager jeg at første posten min ble en kort livshistorie
takk folkens
ThePrisoner (nicket er tatt i fra Steven King sin The Dark Tower - en meget bra bok som anbefales på det sterkeste )
men etter å har lest noen innleg i fra forumet her bestemte jeg meg for å skrive.
Jeg er en mann på 29 år. Rushistorien min er lang, startet som di fleste med å drikke litt å røyje litt hasj i ca 16 års alder.(prøvd dette tidligere men det var i 16 års alder alvoret startet).Bodde da på barnevernet-institusjon. Når jeg ble 18 så skrev di meg ut å jeg var etterlatt til meg selv. ingen ettervern,familien som eg har mistet kontakt med å mange eldre å dårlige venner som var kriminelle og tung belastet. Bodde sammen med disse folka som selv om di ikke var hekta brukte å skyte heroin og speed veldig ofte.Første smell med speed tok jeg i 18 års alderen og første smell med heroin ca når jeg var 19.
Brukte på den tiden alt jeg kom over - piller,hasj,litt amfetamin og litt heroin. den siste har jeg aldri likt og er egentlig utrolig heldig sånn sett. men speed derimot - dette elska jeg. årene gikk og rusmisbruk ble mer og mer heavy - og mer og mer retta kun mot å skyte amfetamin. livet var ganske hardt med salg i større kvanta og en til tider alt for tilgjengelig god polsk og latvisk amfetamin. Dosene ble også MYE større. På det verste kunne jeg har trykka i armen en 10g med god makka på en dag! å dette resulterte i en nedoverbakke på den fysiske fronten. Jeg var full i sår,hadde konstant vondt i hjertet,sykehus jevnlig , trodde jeg skulle dø veldig ofte men likevel fortsatte jeg...helt til jeg tok initiativ å fikk en plass på en langtidsinstitusjon langt vekke i fra min egen by. da va jeg blitt 26 år.
Kom på institusjonen og fullførte en krevende 12 mnd. Men med 2 sprekker - begge på permisjon. sprekkene har jeg ikke fortalt til noen om. Kom ut og bosatt meg i byen som institusjonen ligger i. og har nå bodd her i 4 år. Har fått livet litt på rett vei med jobb å kjæreste og hobby som er trening. Er veldig ivrig og trener mye styrke,spiser rett og er veldig aktiv.
MEN. Di årene jeg har bodd her etter avslutta behandling så har jeg rusa meg på amfetamin med jevne mellomrom. og da alltid gjennom nåla. og STORE mengder som før - bare ikke lengre enn 3 dager i strekk. sånne 3 dagers sprekker kom ca hver 6 mnd og fortsetter å komme. Men nå begynne jeg å kjenne at di faktisk kommer oftere. Grunnet til dette tror jeg er at jeg har aldri tatt mine sprekker alvorlig -jeg har hatt d bad hhver gang men 4 dager etterpå så har jeg glemt ka som skjedde å bare fortsatt videre som om engenting har skjedd.
Nå føle jeg at jeg ikke kan gjøre dette lengre og vil spør dere om råd eller innspill om hva dere synes om min situasjon
Det eneste jeg vet er at jeg må ta dette på alvor og få begynt å gjort noe. Føltes veldig godt bare å få skrevet dette og som sagt så beklager jeg at første posten min ble en kort livshistorie
takk folkens
ThePrisoner (nicket er tatt i fra Steven King sin The Dark Tower - en meget bra bok som anbefales på det sterkeste )
