Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  35 5932
La Grande Madre Naturaleza - Mi Iglesia

Sted; Hytte nær sjøen i Norge
Tid; Fra 1530-0900
Hvem; Moi, Elysium, Mehndi, Mic, Agatha og Jay.
Dose; 1 stk sukkerbit (angivelig 150 mikrogram, trolig mer)

Med kofferten full av diverse hjelpemidler og bakruta delvis blokkert av soveposer, bærebare høytalere og hytteproviant hørte jeg Johnny Depps resitering av Hunter Thompson infamøse Las Vegas-stunt i bakhodet; "a galaxy of multi-colored uppers, downers, screamers, laughers", mens vi suste mot helgens mål; en hytte ved sjøen, omringet av små fjell og trær i ulike varianter. Fredagskvelden ble egentlig en egen historie verdig, men for å kutte ned på lengden av denne historien dropper jeg detaljene fra den og hopper til lørdagen;

Vi sitter i stua på hytta og drikker noen pils, skravler litt løst om kvelden, det ligger en slags forventning i lufta, ingen har helt klart for seg hvordan denne kvelden skal utarte seg. To av oss skal spise LSD (meg selv inkludert), to skal spise meskalin, og to skal drikke ayehuasca. Elysium og jeg knasker i oss sukkerbitene våre (dryppet med 150mg ett eller annet) og ser til vår store forbauselse at skydekket som har ligget over himmelen som et tjukt grått skjerf det siste døgnet er i ferd med å forvitre. Til slutt løfter det siste sløret seg, og solen smiler oss rett i trynet, som om moder jord nærmest pirket et lite kikkehull ned mot oss på hytta, "her, der trenger disse strålene nå, sug det til dere!". Vi sitter ute på verandaen og kjenner så smått at kroppen er i ferd med å endres. Jeg kjenner en harmoni gå gjennom kroppen, det sitrer litt, og solstrålene varmer, mens regndråpene drypper av buskene rundt oss.

Elysium og jeg setter oss ned i stolene på verandaen og ser på Mehndi (ikledd poncho, en frisyre som trolig er den eneste av sitt slag i denne verden, et psykedelisk belte med en fjær knyttet rundt hodet, og bæreposer trukket over beina for å forhindre lekkasje i svært hullete sko) betrakte omgivelsene mens han står og tisser utenfor skrenten som ligger 5-6 meter fra verandaen. Jay har kastet opp noe grønt og slimete (etter å ha spist kaktus noen minutter i forveien), som Mehndi får øyet på, og utbryter en smule sarkastisk; "jøss, noen som har glemt grønnsakene sine her, gitt", før han ler så hjertelig at man ikke kan gjøre annet enn å selv bryte ut i latter. "Det er sånn det skal være, gi tilbake det du får, Jay, gi tilbake til moder natur", sier Mehndi og forteller om hvordan selve oppkasten fra rusen i tradisjon tro i Sør-Amerika blir sett på som en slags fullførelse av den første syklusen ved en trip, "gi det tilbake til jorda".

Mehndi er en historie for seg, en så naturlig positiv og glødende sjel at ord blir fattige - den nærmeste lettfattelige beskrivelsen jeg kommer er Japhy Ryder (fra Jack Kerouacs 'Dharma Bums'). Han og bestekompisen Mic er i ferd med å gi seg i kast med ayehuascas dypeste hemmeligheter (en erfaring begge har prøvd seg på i Sør-Amerikas dypeste jungler tidligere), og avreagerer i forkant med å bygge minityrsnømenn på verandagelenderet.

Moder Jord tar meg til side, prikker meg på skulderen, og hvisker "nå skal jeg vise deg en hemmelighet." Trippen er plutselig i full effekt for min del, den starter relativt rolig, vifter litt med halen, trærne vi ser fra verandaen danser virkelig sammen, morpher inn og ut av hverandres kanter, svaier taktfast fra side til side. Ansikter slår seg plutselig blokkevis nedover trærne, og noe som ligner på armer legger seg rundt trærne, som danser og synger for meg. Jeg smiler og ler, og nyter skuet, og kjenner gåsehuden prikke seg oppover armene mine. Konturer spisses til og skjerpes, jeg kan tydelig se fibrene ned til den minste detalj i plankene på verandaen. Atomene vibrerer og holder hverandre i sjakk nok til å opprettholde illusjonen av trematerialet som utgjør plankene.

Vi gikk etter en times tid inn for å sjekke ut forholdene inne i stua. Jeg satte meg ned på madrassen og kjente på følelsene i kroppen. Alt beveget seg i blokker, tjukke blokker, til og med luften rundt meg kunne kjennes. Selv om begge bena mine lå på det samme planet på madrassen på gulvet kjentes det ut som om det ene benet lå en halv meter høyere enn det andre. En slags usynlig "presence" støttet på en måte opp rundt kroppen min. Det føltes tidvis ut som om jeg var del av alt sammen, som om alle partiklene i rommet hang sammen og beveget seg i den samme seige bevegelsen. Jeg forsøkte å tegne, men detaljesynet mitt var alt for heftig til at jeg klarte å få ned noe som helst. Partikler som svirret og pisket, snurret og danset, tåket seg delvis til og fordampet. I det hvite tretaket kunne jeg se mennesker forme en rekke X'er i et tjukt mønster, de lå tett inntil hverandre, klenget på hverandre, rosa og slimete, men komfortabelt inntil hverandre. Jeg forsøkte å kommunisere dette til de andre, som begynte å le av det jeg så. Ingen av de andre hadde begynt å trippe enda (de to som hadde spist meskalin; Jay og Agatha hadde enda ikke merket noe, trolig spist alt for liten dose), mens Mic og Mehdni fremdeles skulle vente noen timer med trippen sin. Tanken om at Elysium og jeg var alene om dette akkurat nå slo meg hardt, og jeg la meg bakover på madrassen for å tenke. De andre forsøkte å prate til meg, men alt som kom ut av min munn var enkelte uttrykk jeg ofte pleier å bruke rundt venner, spesielt husker jeg "faen ass" og diverse småord og uttrykk, som "hmm", og "hysj", og "nei", og "ja". Jeg hørte min egen stemme som om den var ute av mitt hode, og den hørtes fremmed, falsk og kald ut. Jeg begynte et forsøk på å analysere språket vi bruker til daglig, og utbrøt spontant "vi bruker så mange idiotiske ord hele tida", uten å få spesielt respons.

Kun noen minutter senere setter dog Elysium seg ved siden av meg og sier noe sånt som; "hvis du syns jeg bruker så mye idiotiske ord, så vil jeg sette pris på om du sier det meg, altså, så kanskje jeg kan gjøre noe med det", med en så skremt men samtidig formell tone i stemmen sin. Nærmest blottet for minnet for hvordan å kommunisere ved hjelp av verbale ord forsøker jeg å stotre fram hva jeg mente med utsagnet mitt minutter tidligere, uten å helt klare å komme fram til hva jeg mente, rimelig på vei inn i noe mørkt og trist inne i ansiktet til Elysium. Agatha hadde heldigvis hørt hva jeg hadde sagt tidligere, og forklarer situasjonen for Elysium, som trekker et lettelsens sukk, men som småparanoid lener seg tilbake og forklarer at han begynner å se menneskelemmer ligge strødd rundt omkring i rommet. Nærmest umiddelbart ser jeg en haug blåe armer og bein ligge over Elysium i stolen, en stikkende og prikkende bølge rammer kroppen min, og jeg må legge meg tilbake på madrassen.

Nå er jeg dypt inne i det hele. Omverdenen rundt meg har så godt som forsvunnet. Jeg ser konturene av tingene rundt meg, men et tåkete dis ligger over det helt konkrete, jeg føler jeg henger i en slags tråd, eller en streng, nedenfor en slags isete bakke, og forsøker å se opp mot de andre, som også er i rommet - men jeg når de ikke. Jeg føler meg omgitt av skall og hinner, og har problemer med å forstå helt grunnleggende sosiale og visuelle aspekter rundt meg. Begrepet om "meg selv" forsvinner periodevis. Tankene akkurat her er fryktelig vanskelige å beskrive, og jeg husker de nesten ikke, jeg prøver å nå noen av de andre med blikkontakt, ettersom jeg ikke husker eller klarer å bruke ord til å kommunisere. De andres blikk flakker og føler meg ikke på bølgelengde i det hele tatt. Omverdenen er tidvis bare et eneste stort svart fraktalt gap, og svevende over hodet på meg ser jeg et bilde av faren min, og kjenner en redsel snike seg på, en kjent tanke fra en tidligere trip, jeg føler meg fanget i tiden, og klarer ikke å forstå konsepter rundt meg ("jeg", "mennesker", "tid", "rom", "materie"), bildet på netthinnen stopper tidvis helt opp, det gnistrer og et slags dryppende intenst og ensomt sukk kan høres i bakgrunnen. Tankene om de menneske rundt i rommet stygger seg til, såpass jævlig at jeg ikke har lyst til å nevne det her, i et par flakkende øyeblikk føler jeg meg som del av en stor og svart bråkete generator, og hodet mitt klandrer de rundt meg for at de ikke hjelper meg. Plutselig vinker noe til meg i bakgrunnen av hodet mitt og roper; "hey, det her har du opplevd før!", jeg kjenner igjen følelsen, og klarer å bevege meg videre, forbi det. Erfaringsnøkkelen tar meg med videre, og jeg kommer litt tilbake til meg selv igjen. Det er fremdeles veldig mørkt, spist og hissig rundt meg, men jeg kommer fram til at "dette må du klare selv, som så mange andre ting i livet. Du må tørre å ta steget selv, og du må ikke regne med at andre skal løse flokene dine for deg".

Jeg går ut for å tisse, knoter med å få fram urineringsorganet i lag på lag med bukser og underbukser (litt som å grave i en haug med smeltede lasagneplater), begynner å tisse, og hører det frese i det tisset treffer bakken. Snøen flerrer opp i en hodeskalle, og et rutenett av elektrisitet freser fra tisset og over bakken under meg, over trærne og over fjellene foran meg, før det spyttes ut i det store intet over bakketoppene i store kast på hver sin side. I horisonten ser jeg to-tre store svarte portallignende hull med ildglødende kuler som roterer i forskjellige akser. Buskene og trærne snerrer sint og spist mot meg, naturen viser meg sine styggeste ansikter og prøver å fortelle meg at jeg burde roe meg. Noe som trolig var en liten jente i juvet nedenfor oss (kanskje en høydeforskjell på en 60-70 meter) hørtes ut som en lokkende sirene, en melodiøs og tiltrekkende stemme, men med skarpe og skumle undertoner ("kom hit, så skal jeg ta beina fra under bakken på deg!"). Stemmen hennes kommer flakkende oppover fra juvet, hakkete og elektrisk, i mangel på bedre ord. Jeg kjenner på ny igjen følelsen, husker at jeg har fått i meg syre og går så rolig som mulig inn mot hytta igjen, mens vinden bak meg brøler.

Inne i stua igjen kommer jeg litt mer tilbake. Alt beveger seg fremdeles i blokker. Hver eneste kroppsdel kjennes plutselig delvis partert fra kroppen min, litt løst hengende og slengende i små, små tråder, som egne isolerte organismer. Jeg forsøkte å tegne igjen, og denne gangen gikk det mye bedre. Et slags "hellig lys" la seg over arket, og forsøkte å følge strekene og ideene som spilte seg ut på arket, og klarte det sånn delvis. Utrolige bilder viste seg på arket, meget komplekse fraktaler, søyler, armer, blodårer og greiner vokste utover arket. Jeg klarte ikke helt å tegne de helt store formene, ettersom de forvitret så raskt. Store hjul og gudinnelignende skikkelser. Veldig vanskelig å tegne på trip, ettersom man ikke klarer å se hva man faktisk har tegnet, og hva som er dette "hellige lyset", eller disse små elektriske strekene som bare plotter seg ned på arket. Tegningen blir tidvis veldig intenst, jeg tar meg selv i sukke tungt og oppildet over de vakre tingene jeg ser, men som jeg ikke klarer å tegne. En deilig og positiv følelse av meningsfullhet ved kreasjon brer seg over meg, og jeg tenker over at det å skape noe på en måte gjør oss til gud i vårt eget univers, vi tar på oss rollen som en liten reprodusent og gir noe tilbake, like mye som vi simulerer det helt store vi forguder så; hele skapelsen og alle dens passende funksjoner. Alle delene passer til hverandre, alt henger sammen i flere sykluser og strømmer, metabolismen drives av en saktegående energistrøm i alle former for materie. En skapelse er en form for start på et eget evig-ekspanderende og uendelig univers. Tanken på noe som er evig-ekspanderende og uendelig forsøker å vise seg visuelt i hodet mitt, men den klarer ikke helt å trenge igjennom. Jeg viser tegningen min til Agatha og spør om det ser noe som helst vettugt ut (hun har fremdeles ikke begynt å trippe, kaktusen virket ikke denne kvelden), som kommenterer "jeg syns alle menn tegner vaginar". Selv ser jeg at "vaginaene" utgjør selve fraktalåpningene, men er allikevel ikke helt fremmed for hennes tanke.

Jeg hadde en slags indre beef på gang med Agatha tidligere på kvelden, mange flakkende blikk, som jeg med et bestemmer meg for å gjøre slutt på. Jeg legger meg rundt henne og klemmer henne og visker noe sånt som, "vi må aldri glemme at vi er mennesker, ikke for lenge av gangen, jeg må ta litt på deg, kjenne at vi er laget av det samme, at jeg ikke er alene". Jeg kjenner fysisk varmen bre seg i kroppen hennes over til min, og jeg ligger der og klemmer henne i sikkert 2-3 minutter. "Det var en god klem", sier Agatha, og trippen er i ferd med å ta en ny turn. Agatha og jeg prater mye om hvor stor del misforståelser er en del av livene våre. Den eneste grunnen til at vi ikke kommer overens med alle andre er misforståelser og feiltolkninger, alt dette i haugevis av lag fra alle mulige kanter. Vi er for redde for å vise svakhetene våre, for å blottlegge oss, for å si ting på vår måte, for å uttrykke oss slik vi føler det, i redsel for å høres meningsløse, kjedelige eller dumme ut. Kanskje dette egentlig er et fiktivt press? Fiktivt press på fiktivt press.

Deretter kommer det en periode med mye tegning fram og tilbake. Mye visuelle intrykk og en slags tilbakekomst til "virkeligheten". En blå blomst stod opp i mitt høyre synsfelt og sprutet ut farger og mønstre som rant nedover veggene. Mye filosofisk snakk. Taleevnen begynner så vidt å komme tilbake. Mehndi og Mic har begynt å trippe på ayehuasca. Mic ligger på sofaen med øynene lukket, og kun sporadisk åpner han de for å kaste opp i en bøtte på gulvet. Noe mektig og dyptgravende er på gang i sofaen. Musikken styrer humøret mitt. Tidligere har jeg vært så langt borte at musikken ikke har preget meg, men nå styrer den plutselig alt. Vi hører på ulike DJ-mixer, for det meste minimalistisk techno. Steve Bug, Ferenc, Secede, Kettel, Amon Tobin, Monolake, Basic Channel, i ett kjør. Mye forskjellig. Mehdni forteller meg hvordan han ser på musikere som vår tids magikere. De vet nøyaktig hvordan å manipulere bølger og vibrasjoner. Lydbølgende er blant de mest lettfattelige og åpenbare vibrasjonene vi beveger oss rundt, og vekker enkelte ganger så dype følelser i oss som kan føre til sterke fysiske og psykiske reaksjoner; gråt, latter, gåsehud, you name it. Vibrasjonene fra magikeren reagerer med strengene i kroppen din, og forsøker å finne ulike former for harmonier. Glede og redsel, intensitet og rolighet, alt om hverandre. Fra det ytterste fra alle mulige følelsesaspekter til alt i mellom. Følelsen om at vi er en seig vibrerende energiklump forsterkes. Ordet "mix" gis en ny mening. DJ'ens tryllemix for å få deg i den perfekte stemningen.

Fortsetter under ...
Sist endret av Nichotin; 31. mars 2008 kl. 08:52. Grunn: Endret milligram til mikrogram
Trådstarter
Elysium og jeg sitter en periode utenfor på verandaen og ser utover natten. Det har roet seg en god del nå. Vi prater om de skumle opplevelsene tidligere i trippen, og beroliger hverandre. Elyisum forteller at han på et tidligere stadium i trippen opplevde å gå inn døren etter å ha vært og tisset, og opplevde å se seg selv sitte i sofaen. Han fortalte at han kunne merke at han var Agatha som var på vei inn døra, og naturlig nok ble fullstendig satt ut av opplevelsen. Elysium lover at han selv skal skrive en rapport fra kvelden, det blir spennende å se hvordan opplevelsene overlapper. Vi filosoferer og spiser vårt første matbit på flere timer og konkluderer med at stoffet vi har kroppen ikke burde lekes med. Ha bunnsolid respekt for det. Du blir tvunget til å se på deg selv fra sider du ikke visste du hadde, fra utenkelige perspektiver og vinkler. Du kan oppleve ting du ikke kan forestille deg i din villeste fantasi.

Klokka er nå nærmere 2 på natta. Elysium går etter hvert og legger seg. Agatha, Jay og Mic har også lagt seg. Agatha holder rundt Mic som fremdeles er heftig nede i ayehuascas dypeste jungel. Mehdni sitter på alle fire og chanter; "aaaah - grande madre naturaleza - mi iglesia" (store moder natur - min kirke) og andre chants han har lært på tur i Sør-Amerika. En helt fantastisk nedtur begynner. Mehndi forteller fra sitt indre bibliotek av tidligere spirituelle opplevelser, han klarer å sette ord på nye konsepter og tankeganger jeg ikke selv har klart å sette ord på, løsner opp en del knuter, og gjør meg svært interessert i ayehuasca. Han forteller om lange og susende energistrømmer som skytes igjennom kroppen hans, rikosjerer fra alle verdens hjørner og gjennom kroppen hans, og som best kan forklares som intense susende lyder. Han forteller om en ayehuasca-tur fra Brasil, hvor han og en argentiner lå under et stort telt og følte seg koblet til hele jordens kreative nettverk, hvor energilinjer kom susende gjennom natten fra elle kanter og hjørner, og fylte opp de kreative og mottagelige sinnene deres. Han forteller meg om "trippenøkler", som kan få deg videre om man sitter fast i tripper, om en gammel sjaman i Peru, som holdt rundt en tripper som hadde satt seg fast og sagt "du er en elv, du er en elv, du er en elv".

Vi diskuterer ulike nivåer for bevissthet, visuelle "steder" man kan besøke på trip, steder hvor jeg'et er fullstendig forvitret, hvor energistrømmer og visuelle entiteter som i grunnen ikke kan forestilles utenfor en trip, river og røsker i en, og helt åpenbart prøver å fortelle en sannheter om livet man lever og er del av. Mehndi sitter i stolen, og turen min kommer og går i bølger. Innimellom smelter han helt ned i stolen han sitter i, spesielt hodet glir inn i stolen, og øynene flyter litt rundt i ansiktet, samtidig som et tredje øye stadig viser seg i pannen på Mehndi (noe det også hadde gjort tidligere i trippen, kun på Mehndi).

Vi forsøker å fyre opp kubbene i peisen, som har slukket for første gang i løpet av kvelden. Under den ene kubben viser det seg et helt eget univers når jeg blåser med blåsepumpen inn i peisen. Rødt og oransje, glødende og vakkert, små dyr og steiner, skapninger som danser, vokser og brytes ned om hverandre. Elementene vind og ild i perfekt vennskapelig samspill med hverandre. Vi ser dypt inn under kubben og prater om universets uendelighet, og om at dybden i det vi ser innover under den lille kubben er minst like omfattende som dybden vi ser utover i verdensrommet. Uendelighet er et vanskelig konsept å forstå. Vi prater om hvordan en så liten krystall som LSD kan få ens virkelighet til å endres så til de grader, og filosoferer rundt muligheten om at det finnes uendelig slike krystaller (som enda ikke er funnet opp) som kan settes oss i uendelig andre tilstander. Jeg ser med et at vi ikke bare er oss selv, men alt rundt oss, og alt potensielt rundt oss. Vi lever i en uendelighet av uendelige dimensjoner. Til en hver virkelighet finnes det et uendelig sett virkeligheter til. Peisen spraker tidvis med fantastisk flotte eksplosjoner. Vi prater om tidsreiser og om computeres muligheter. Forskere som forsker på tidsreiser mener at computere vil ekspandere og utvikle seg så mye og så raskt i tiden som kommer, at vi innen en viss tid til klare å skape supercomputere, som perfekt klarer å gjengi både virkeligheten som den en gang var, og slik den kommer til å bli for alle potensielle organismer i universet (mest nærliggende her; mennesker). De mener derfor at man høyst sannsynelig allereder lever i en datasimulasjon av en virkelighet som allerede har funnet sted. Sjansen for at man akkurat nå lever og bevisstgjør seg sitt første "opprinnelige" liv er matematisk lik 0. Vi filosoferer over et "liv etter døden", jeg føler meg plutselig helt gjenfødt, som om jeg allerede husker at jeg faktisk har levd en gang tidligere i fortiden. Mehdni bedyrer at et liv etter døden for ham er helt åpenbart. At "vi", om en ikke om som "oss selv", kommer til å fortsette etter det konseptet vi kaller døden, virker nærmest uunngåelig. Vi kommer litt inn på klarsynte, og jeg nevner en historie om en venninne av en venninne av meg (som hevder å være "klarsynt"), som en gang ble vekket av en skikkelse ved sengen sin, som ga henne en adresse og en beskjed om at "alt er fint, dere må ikke bekymre dere, jeg har det fint, og jeg venter på dere". Da hun dro til adressen og ringte på døren og fortalte dette begynte kvinnen som åpnet opp døren å gråte, mannen hennes hadde dødd for bare noen dager siden, og det var uten tvil han som hadde kommet tilbake med en beskjed.

Jeg satte på Everything Ecstatic-skiva til Four Tet og kunne plutselig lukte den tredje sangen på skiva. Den luktet pizza. Der og da kom jeg på at jeg hadde opplevd synastesia tidligere på trippen også, i form av andre forvirrede og omblandene sanseinntrykk, men jeg kan ikke nå helt konkret huske hva de var. Vi hørte på et opptak jeg har på mp3-spilleren min av et barn fra skolen jeg jobber på. En herlig fri liten sjel på seks år. Han forteller entusiastisk om en tegning av en robot med en rød sirene (eller "rø'ern", som han kaller den) som tuter rundt. Vi hører på dette, og jeg hører noe veldig kjent ved stemmen. Noe fra min egen barndom. Noe rent og vilt, noe som er nærmere naturen enn hva vi vanligvis er. En fri og deilig fantasi som ikke lar seg hindre av konseptforståelsen vi kontinuerlig som voksne har bevisst i oss.

"Hva leter vi egentlig etter?", spurte jeg Mehdni. "Hvorfor utsetter vi oss for disse tingene? Hva er vi på jakt etter?". Et spørsmål vi funderte lenge på. Vi kom ikke fram til noe endelig svar, men en slags indre jakt etter å oppdage, eller å bedre forstå alle funksjonene og universet rundt oss, kan vel best summere opp det vi diskuterte som mulig mål. En harmoni. En forståelse og aksept av tingene som foregår rundt oss. En forståelse av kreftene som river i oss. En tilnærmelse mot å forstå det undelig komplekse, vidunderlige metabolistiske systemet som er naturen rundt oss. En indre ro.

Til slutt la vi oss for å sove. Satte på 'Hydroponic Garden' av Carbon Based Lifeforms og la meg på madrassen. Klokka var nå seks på morgenen. Jeg trippet fremdeles, men det begynte å bli såpass rolig at jeg kjente meg nærmere "meg selv". Jeg funderte på mange ting, og husker at jeg rett før jeg sovnet så meg selv koblet i en slags navlestreng til et bilde av faren og broren min. Jeg må ha sovnet rundt kl 9, rett etter å ha sett solen på ny gå opp. Kl 13 i dag ble jeg vekket av Mic, som fortalte bruddstykker av opplevelsen sin. En reise igjennom underverdener med personlige guider. Løsninger på problemer på molekulærnivå. Balanse mellom høyre og venstre. Han hadde ikke klart å åpne øynene fordi det i vårt visuelle rom var så mye informasjon at det overveldet ham. En kommentar om en reversert fyll; "en forjævlig tur, men en skikkelig deilig hangover." Det hadde begynt å regne igjen. Som om Moder Jord hadde åpnet et lite hull i skyene for oss de 17-18 timene vi trippet ("dere fortjener såpass").

I dag er jeg mildt sagt bergtatt av gårsdagens opplevelse. Jeg husker ikke engang en promille av all informasjonen jeg ble gitt. Det går for fort til at man skal kunne huske alt sammen. Sitter her og prøver å summe meg og systematisere informasjonen, tenker over hvorvidt jeg kommer til å huske og sette pris på det jeg fikk se. Kommer jeg til å tro på det framover? Er jeg noe nærmere en "sannhet"? Jeg vet ikke enda. Men jeg føler meg bunnløst takknemlig for at jeg fikk oppleve noe så sjeleristende som opplevelsen i går. Nå skal jeg scanne tegningene, spise meg en god porsjon mat og la historien tale for seg, så får alt annet filosofisk heller kommer fram i dagene som kommer.

La grande madre naturaleza - mi iglesia.

---

Damn, det ble langt. Stor kodus til de som gadd å lese alt!
Ah, denne likte jeg. Liker måten du forteller meg igjennom trippen.
et par spm da seff
Var det ingen nyktre der ? Som kunne regulate om ting tok overhånd

Hvordan er du i dag, er du helt på g eller har du etterskakninger ? Ser du på ting på en annen måte feks ?
Skamnice tripp-rapport =) skikkelig bra skrevet

Kul teori om krystallene!
Høres ut som en fantastisk og lærerik tripp, for noen flotte tripkamerater du omgir deg med. Og slike ting er ulovlig ifølge lov.. Misunner deg litt ja

Utrolig langt og utrolig bra skrevet, fancy tegninger
Minner bare om at 150 microgram skrives 150µg. Hadde du fått i deg 150mg hadde nok trippen mildt sagt tatt knekken på deg, haha

Fin rapport forresten, så lenge jeg rakk å lese
høres ut som en fantastisk opplevelse. gleder meg enormt til jeg får oppleve syre verdenen takk for en knall rapport
Tusen, tusen takk for at du har skrevet en så absolutt fantastisk triprapport! Dette er den beste triprapporten jeg noensinne har lest i mine 2 år som interessert i emnet. Jeg har ingen ord for å beskrive hvor bra skrevet dette er, så jeg oppsummerer det hele med en smiley:
Sitat av Rottegift
Tusen, tusen takk for at du har skrevet en så absolutt fantastisk triprapport! Dette er den beste triprapporten jeg noensinne har lest i mine 2 år som interessert i emnet. Jeg har ingen ord for å beskrive hvor bra skrevet dette er, så jeg oppsummerer det hele med en smiley:
Vis hele sitatet...
Er vel ikke så mye mer å si!
Fantastisk bra Daisuk. Terningkast 6! Ble ikke akkurat mindre trippekåt etter å ha lest rapporten.
Dere hadde forberedet dere godt, noe som er veldig viktig. Virket som en god gjeng, som også er viktig. Stilig at dere valgte å ta forskjellige droger. Skulle likt å lest rapporter fra dem andre også! Alltid nice å tegne på tripp. Gode minner som bør tas vare på.
Takker for en god rapport!
Sist endret av Trespasser; 31. mars 2008 kl. 02:06.
Meget bra skrevet! Interessant var det også. KP!
Trådstarter
Det skal seff stå microgram, ja. Hvor redigerer jeg innlegget mitt? Finner ikke "edit"-knappen. Takker for respons! Formen er fin, den. Jeg ser helt klart ting annerledes etter denne helgen. Eller, jeg vet ikke hvordan trippen kommer til å prege meg framover, men den har i det minste gjort meg veldig interessert i hva som egentlig er mulig i dette livet. Det ser ikke ut til å være noen grenser, egentlig.
Svært interessant lesning, flott tripprapport svært bra skrevet også. KP+
wow. utvilsomt en av de bedre triprapportene jeg har lest. et eksempel til forfølgelse.
Hehe, takk takk! Har kommet på endel flere detaljer nå i ettertid, men får ikke til å redigere innlegget. Jaja, ikke det helt store uansett.
beste lsd triprapporten jeg har lest på norsk!
▼ ... over et år senere ... ▼
Trådstarter
Kanskje litt teit å dra opp en så gammel tråd igjen, men jeg har nettopp skrevet et dikt om denne hendelsen (skal senere bli en slags spoken word greie), så tenkte jeg kunne poste det her;

three white dots floating in the air
down below
girders from constructions swinging and directing the sun to blind the passers by
and knocking one lunch eating guy down into certain death
and back to the wheel to see the others
and again the "aha!" and the "how could I forget?"
and the simultaneous puffs of black smoke from the heads
and the wheel turning, and each candle re-surfacing one at a time
before going out and back again
and again the hanging from the arches of brilliant light
over the dark orange crackling fire spawning
the realization that it's as deep when you zoom in as it is when you zoom out
and the fragile river. and its suggestions,
and voices explaining why the sounds smell and the grass is laughing
and notes hanging like ripe fruit in the thick thick air
with that swallowing cold spark still dripping
on the swirling majestic Goddess
with her veins and branches and lines from pencils going off the page
and she's so beautiful
on the stones that turn to dust
and the dust flies away breathing time
and we breathe with it
and we are it
and we are her
and we are time
and the white dots floating in the air again

--

oooh, så poetisk! hehehehe.
Når jeg leste denne tripprapporten, så var det første jeg tenkte "Gert Nygårdshaug". Jeg vet ikke om du kjenner til forfatteren, han har ihvertfall skrevet to gode bøker jeg har likt (Mengele Zoo, Himmelblomstreet). Syns det var noe kjent med måten du skrev på... Kanskje bare jeg som surrer. Ihvertfall, veldig god rapport. KP fra meg.
Sitat av nekroh Vis innlegg
Når jeg leste denne tripprapporten, så var det første jeg tenkte "Gert Nygårdshaug". Jeg vet ikke om du kjenner til forfatteren, han har ihvertfall skrevet to gode bøker jeg har likt (Mengele Zoo, Himmelblomstreet). Syns det var noe kjent med måten du skrev på... Kanskje bare jeg som surrer. Ihvertfall, veldig god rapport. KP fra meg.
Vis hele sitatet...
Helt enig med deg. Har så og si lest alle bøkene til Nygårdshaug og tenkte akkurat det samme da jeg leste rapporten. Morsomt at du også merket det.
Sist endret av exocytose; 11. mai 2009 kl. 21:46.
Sitat av Daisuk Vis innlegg
Kanskje litt teit å dra opp en så gammel tråd igjen, men jeg har nettopp skrevet et dikt om denne hendelsen (skal senere bli en slags spoken word greie), så tenkte jeg kunne poste det her;

three white dots floating in the air
down below
girders from constructions swinging and directing the sun to blind the passers by
and knocking one lunch eating guy down into certain death
and back to the wheel to see the others
and again the "aha!" and the "how could I forget?"
and the simultaneous puffs of black smoke from the heads
and the wheel turning, and each candle re-surfacing one at a time
before going out and back again
and again the hanging from the arches of brilliant light
over the dark orange crackling fire spawning
the realization that it's as deep when you zoom in as it is when you zoom out
and the fragile river. and its suggestions,
and voices explaining why the sounds smell and the grass is laughing
and notes hanging like ripe fruit in the thick thick air
with that swallowing cold spark still dripping
on the swirling majestic Goddess
with her veins and branches and lines from pencils going off the page
and she's so beautiful
on the stones that turn to dust
and the dust flies away breathing time
and we breathe with it
and we are it
and we are her
and we are time
and the white dots floating in the air again

--

oooh, så poetisk! hehehehe.
Vis hele sitatet...
Sitter akkurat
nå å hører på Jim Morrison, An American prayer
din lyrick passer perfect in
Utrolig bra rapport. En av de beste jeg har lest faktisk kp til deg!
Den beste tripprapporten jeg noensinne har lest! Har sittet med varm mat i fanget, og bare vært helt oppslukt, nå er den kald. Haha. Utrolig bra skrevet. KP!
Trådstarter
Hehe, leste Gert Nygårdshaug først i fjor sommer (det her ble skrevet i mars i fjor), men han skriver jo fett, han! Så takk for komplimentet.
En av de bedre triprapportene jeg har lest, kjempebra!

Mange intresange tanker og synspunkter dere tar opp også. Kan du beskrive opplevelsen med det 3 øye litt nærmere? Er veldig fasinert av det

... samtidig som et tredje øye stadig viser seg i pannen på Mehndi (noe det også hadde gjort tidligere i trippen, kun på Mehndi).
Vis hele sitatet...
Sitat av Daisuk Vis innlegg
Han forteller om lange og susende energistrømmer som skytes igjennom kroppen hans, rikosjerer fra alle verdens hjørner og gjennom kroppen hans, og som best kan forklares som intense susende lyder. Han forteller om en ayehuasca-tur fra Brasil, hvor han og en argentiner lå under et stort telt og følte seg koblet til hele jordens kreative nettverk, hvor energilinjer kom susende gjennom natten fra elle kanter og hjørner, og fylte opp de kreative og mottagelige sinnene deres.
Vis hele sitatet...
Det hørtes bare helt fantastisk ut, trodde ayehuasca bare var spying og renselse jeg
Ellers, utrolig bra tripperapport, dere virker som en veldig opplyst og spirituell gjeng. Du er heldig som har sånne mennesker og trippe sammen med.
Trådstarter
Sitat av cbg90 Vis innlegg
En av de bedre triprapportene jeg har lest, kjempebra!

Mange intresange tanker og synspunkter dere tar opp også. Kan du beskrive opplevelsen med det 3 øye litt nærmere? Er veldig fasinert av det
Vis hele sitatet...
Vel, det tredje øyet refererer vanligvis til selve tilstanden man er i, hvordan man opplever og ser ting rundt seg, men i vårt tilfelle akkurat denne kvelden kunne jeg fysisk se dette tredje øyet flyte rundt i ansiktet til kameraten min. "Kun" en hallusinasjon. Hvorfor det akkurat var øyet som fløt rundt, og ikke nesen, for eksempel, vet jeg ikke. Man kan jo spørre seg om opphavet til alle hallusinasjonene man ser, om de er knyttet til en slags forventning til hvordan ting skal utarte seg, til følelsene man føler i øyeblikket, eller om de ligger i genene våre, og har gjort det siden tidenes morgen. Første gang jeg tegnet på trip, under en meskalin-trip, lignet tegningene helt fullstendig gudebilder og ulike dekorative mønstre fra bl.a. Azteker-kulturen fra 1300-tallet (som jo brukte meskalin i religiøse seremonier). Veldig interessant.
Takker så mye for svaret.

Jeg vet dette blir litt off topic, men hvis jeg mediterer veldig dypt og konsentrerer veldig på et punkt mellom øyenbrynene så begynner det å pulsere veldig. Det er ikke fysisk, har prøvd å kjenne etter. Føles ut som de buler ut og inn flere centimeter, rellativt fort. Det føles også ut som noe stikker litt dypt inn i hodet, uten at det er noen smerte forbundet med det, en slags skarp "ikke smerte". Er utrolig merkelig, og jeg har ikke fått noe annet enn veldig god indre ro ut av det til nå. Men prøver å ta en økt hver kveld.

Foresten så kan jeg nevne at dette punktet er overaktivt når det er THC i blodet mitt, nesten slitsomt til tider, får litt småproblemer med å sovne faktisk. Men på en annen side så tror jeg det hjelper meg med å endre tankebanene mine ganske effektivt da, noe det ikke gjør i "edru" tilstand.

Kan godt hende at det er bihulesystemet som spiller meg et puss, ikke vet jeg.

Mvh
cbg90
Sist endret av cbg90; 14. mai 2009 kl. 23:29.
Trådstarter
Hmm, jeg har aldri hørt om det tredje øyet som noe fysisk tidligere, og er i grunnen litt skeptisk til det (er vel ingen ting i mennesklig anatomi som burde tilsi at det skulle ligge mellom de to øynene vi faktisk har), men hva vet vel jeg? Har du søkt rundt på internett og funnet noe informasjon fra andre som har samme "symptomer"?
Sist endret av Kenosis; 15. mai 2009 kl. 10:37.
http://en.wikipedia.org/wiki/Pineal_gland

The pineal gland (also called the pineal body, epiphysis cerebri, epiphysis or the "third eye") is a small endocrine gland in the vertebrate brain.
Vis hele sitatet...
http://www.crystalinks.com/thirdeyepineal.html

But the human body has another physical eye whose function has long been recognized by humanity. It is called the 'Third Eye' which in reality is the Pineal Gland. It is long thought to have mystical powers. Many consider it the Spiritual Third Eye, our Inner Vision.
Vis hele sitatet...
This gland is activated by Light, and it controls the various biorhythms of the body. It works in harmony with the hypothalamus gland which directs the body's thirst, hunger, sexual desire and the biological clock that determines our aging process.

When the pineal gland awakens one feels a pressure at the base of the brain. This pressure will often be experienced when connecting to higher frequency. A head injury can also activate the Third Eye - Pineal Gland.
Vis hele sitatet...
http://www.quantum-self.com/quantum-...third-eye.html

The pineal has many characteristics of your exterior eyes, including a lens. It contains a complete map of the visual field of the eyes.
Vis hele sitatet...
Kort og greit om vårt tredje øye ;-)
Trådstarter
Shit! Fett, det visste jeg ikke! Takk for info og linkene.
Takk for at du ga litt bakgrunnsinfo Zendelum.

Ja daisuk, jeg har lest veldig mye om hvordan man skal meditere for å "aktivere" det osv. Men det eneste som har funket for meg har vært å fokusere på det mentalt, ingen anstrengelse, bare dyp konsentrasjon/meditaasjon rundt det punktet mellom øyenbrynene.


Foresten så er pineal gland ansvarlig for søvnsyklussen vår (utløser søvn-hormonet), og det bevist at det går nervebaner fram til pannen. Det er også vann i pineal gland, og det er konstruert veldig likt som vårt eget øye, og mange mener at det kan opfatte lys pga. det har slike staver som vi også har i øyet. Altså at den kan registrere når det blir mørkt ute, og dermed si iffra til kroppen at den skal gå i dvalemodus. Det eneste problemet er at det som potensiellt kan opfatte lys ligger midt inni hodet ditt =P

Og sist men ikke minst så kan jeg nevne at jeg har lest om en fugl som faktisk har et tredje øye. Jeg har desverre ingen kilder på det, men poenget er vertfall at den har et punkt forran på hodet som kan opfatte lys.

Det andre jeg har nevnt angående det tredje øyet er lett å søke opp på google, har ikke tid til å legge til kilder nuh.

----

Jeg har kommet over mye sprø ideer og tanker rundt det tredje øyet, og i denne videoen her er det mye rart jeg ikke klarer helt å tro på.

Men foredragsholderen har veldig gode beviser for en god del teorier han har rundt det tredje øyet (spesiellt vatikanets hyllest av det bla.), anbefales for dem som har et åpent sinn og er klar for nye ideer: http://video.google.com/videoplay?do...48613711060908

Han er foresten karen bak science of peace, om noen har vært borti det.
Sist endret av cbg90; 15. mai 2009 kl. 14:09.
Sitat av Daisuk Vis innlegg
Shit! Fett, det visste jeg ikke! Takk for info og linkene.
Vis hele sitatet...
Bare hyggelig :-)

cbg90 hadde en del god informasjon der han også ^^
Det kan vel også sies at det antas at pineal gland er den delen av hjernen som er i stand til å produsere DMT.

http://en.wikipedia.org/wiki/Dimethyltryptamine
Dr. Strassman speculated that DMT is made in the pineal gland, largely because the necessary constituents (see methyltransferases) needed to make DMT are found in the pineal gland.
Vis hele sitatet...
Er veldig spennende, kan være verdt å sette seg inn i tror jeg :-)
Takk for den Zendelum, det var jo egentlig det viktigste poenget å ta med :P

Det står en del spennende om pineal gland og produsering av DMT under "speculations" i den artikkelen: http://en.wikipedia.org/wiki/Dimethy...e#Speculations (direkte link)

Det er også mange som tror at DMT blir utløst fra pineal gland når man drømmer, uten at jeg har noen dokumentasjon på det.
Trådstarter
cbg90; interessant! Jeg har alltid bare tenkt på "det tredje øyet" som en referanse til tilstanden man er i under trip. Har lest om pineal gland tidligere, men ikke fått med meg at den også blir kalt det tredje øyet. DMT må være det mest spennende av alle rusmidler jeg til nå har hørt om - gleder meg til å prøve en ayahuasca-seremoni i Peru en gang i framtiden. Takker for interessante linker, folkens.
For en utrolig spennende historie! Dette fikk meg til å bli mye mye sikrere på at det er utrolig mye postivt man kan oppleve med seg selv og universet ved å innta LSD. Jeg er ikke helt klar enda.. Men gleder meg utrolig mye til jeg er klar! Det kommer til å bli en veldig deilig og spennende opplevelse. Takk for den bra beskrivelsen av turen!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av cbg90 Vis innlegg
Takk for den Zendelum, det var jo egentlig det viktigste poenget å ta med :P

Det står en del spennende om pineal gland og produsering av DMT under "speculations" i den artikkelen: http://en.wikipedia.org/wiki/Dimethy...e#Speculations (direkte link)

Det er også mange som tror at DMT blir utløst fra pineal gland når man drømmer, uten at jeg har noen dokumentasjon på det.
Vis hele sitatet...
The spirit molecule - av Rick strassman
Der nevnes teorien