Jeg har funnet ut at jeg har 4 ryggmarg-artister, eller band rettere sagt. 4 band som så til de grader har gått rett inn i sjela mi og som trolig aldri kommer til å slippe tak. Slik ble de oppdaget:

Bad Religion, September '97
Bandet som introduserte meg til punk-rock og et vell av musikk og ideer. Simpelt nok, men aggressivt, provoserende, intelligent og fengende.

Fugazi, November '00
Meget variert. Plaint, men teknisk. Følelsesladet, hardt og mykt. Politisk og engasjerende. Det vurderes faktisk i Washington om man skal sette opp statue av Ian McKaye.

And You Will Know Us By The Trail of Dead, Juli '02
Energisk og lekende, sinnsykt sceneshow. Variert til de grader, mektig lydbilde med haugevis av ulike instrumenter og merkelig samples.

At The Drive In, April '03
Enormt energisk, følelsesladet, hardt og mykt, men drivende som en trofast mølle. Variert som få. Utvilsomt den beste vokalen i rockens historie.

Re-oppdaget ATDI for bare noen uker sida, etter å ha hatt Relationship of Command liggende og støve i godt over et år.

Andre som har lignende forhold til band/artister?

cKy
H.I.M
Madrugada
SOAD
Rammstein
Rage Against The Machine
Rob D

Radiohead
Kan ikke si med sikkerhet når jeg begynte å like radiohead, men etter å ha hørt OK Computer for kanskje femte gang, og den bare ble bedre og bedre ble jeg helt frelst.

King Crimson (1969-1975)
"Oppdaget" dette brilliante bandet for Ca et år siden, og det må jeg si er musikk som setter seg i ryggmargen min, helt fanntastiske musikere som faktisk spiller med følelse, deilig rett og slett.

Nick Drake
Hørte vel om Nick Drake for rundt et år siden også, nydelig deppresiv musikk. "music to cut your wrist to"

Godspeed you! black emperor
En kammerat av meg dro meg med på konsert med disse for kanskje to år siden. Jaja tenkte jeg, klarer vel å lytte meg gjennom selv om jeg kanskje ikke liker det. Men den gang ei! De spilte en storslagen konsert, og jeg ble helt fjern av å være der. Rusen jeg fikk av denne konserten var utrolig! Jeg klarte faktisk ikke å høre på GYBE på tre-fire måneder etterpå!

Jeg må jo si at de fleste av grupper/artister jeg liker ekstremt godt, er slike "ryggmargsartister", og føler at det rett og slett er urettferdig å nevne noen, så glemme andre... Derfor

Sonic Youth 1998
Kjøpte meg Washing Machine av sonic youth etter å ha hatt daydream nation en stund.
Støy er gøy!

Oppdaget kiss når jeg gikk på barneskolen og etter det har det bare gått en vei

Kaizers Orchestra! Selv om det er blitt en mediehype så er det fortsatt kult. Men litt av sjarmen forsvant da de fikk andre til å slå på oljefatene for seg.

Og så glemte jeg å nevne datarock da, det er en av mine nyeste oppdagelser.

Jeg var på konsert med dem i Mars, og da hadde de iallefall ikke noen til å slå på oljefatene for dem. Da slo de på dem selv. Det tok av til de grader, vi fikk med oss det ene oljefatet hjem ,ferdig signert

Min musikksmak varierer veldig, men det som henger igjen hele tiden er bandet Blink 182. I det siste må Kaizers Orchestra føres på denne listen.

Overraskende nok så begynner jeg å like Jazz ganske godt også. Så det blir spennende å se fremover

Mine ryggmargs-artister:

Pink Floyd:
Det heile begynte med Wish You Where Here og albumet Division Bell. Så ballet det på seg. Har 5 cd`r og The Wall på dvd. Meir skal eg og ha. Eit genialt band som ein aldri går lei av.

Manic Street Preachers:
Begynte sjølvsagt med If you tolerate this, then your children will be next. Etter den vart eg hekta, og har ivestert i mang ein cd av dei. Skifter mellom rock og til tider rolige sanger, med James Bradley, ein av Storbritanias beste gitarister, som frontfigur. Liker dei nye sangene best, altså dei som er produsert etter at den sjølvdestruktive Richey Edwards forsvant.

Kaizers Orkestra:
Det beste norske bandet nokon sinne. Jan Ove Ottesen kjem faktisk fra samme øy som meg, Stord. Har desverre ikkje opplevd dem live, men forhåpentligvis vil det betre seg snart. Digga dei fra fyrste gong eg høyrde gjennom plata.

Morten:

Hmm, når de var her i bergen i fjor høst slo de ikke på oljefatene selv, men var ganske full da, men mener å huske det ganske godt.

RAMMSTEIN: Hørte Du Hast første gangen da jeg satt på med en fyr hjem fra fotball trening for noen år siden. Oppfattet ikke helt navnet og glemte de helt inntil et halvt år senere, da vart de spilt på skolen. Fikk tak i Sehnsucht albumet, og hørte på den i en god stund før jeg begynte å bli litt lei, så fikk jeg tak i flere sanger å siden har jeg spilt de. Er inne i en jævli Rammstein periode nå, og vurderer å lakkere på Rammstein og det korset de har på kabuinettet mitt.

Robbern
APC
Prodigy
tool
Marilyn Manson
Prokofiev(ikke spør..)

KoRn, Deftones, Videodrone og SOAD

Vel, det begynte vel med Red Hot Chili Peppers og Jamiroquai (de første platene er fortsatt de beste) så ble det bare mer og mer funky: Tower of Power, James Brown, George Clinton. Etterhvert ble det stadig jazzyere, gikk fra Steely Dan, Yellowjackets til mer absurd basspreget gnikk som Jaco Pastorius, Marcus Miller, John Pattitucci, Victor Wooten (han på avataren ). Før alt dette hørte jeg stort sett på plain rock, som ikke gav meg noe særlig utbytte. Så inspirasjonen har stort sett kommet fra funk, soul, fusion og jazz, spesielt fra en mengde bassister. Vel-vel.

Crash Test Dummies, Rhapsody, Red Hot Chili Peppers og Kaizers er nok mine ryggmargsartister som gjorde at jeg begynte å høre på de musikktypene.

Morsomt å få hørt gjennom det dere har, så får jeg se om jeg blir frelst av noe av det. Mye her jeg ikke har hørt om!

Bjørn Eidsvåg og Slipknot.. Frysninger av begge

Nick Cave
Trenger vel forsåvidt ikke si noe. Genialt.

Bright eyes
Genialest.

Children of bodom
Øl

De viktigste bandene jeg har blitt kjent med opp igjennom er:

Rage against the Machine - Er vel drøyt 5 år siden nå (97-98):
Det var med RATM at musikk virkelig ble viktig. Kommer aldri i verden til å bli lei av dem. Musikken som har vært mest viktig for meg opp gjennom.

Nine Inch Nails - 1999: The downward spiral var plata som introduserte meg for NiN. Jeg er helt enig med NME, Trent Reznor ER 90-åras viktigste person innenfor musikken.

Tool - 2000: Snublet over Aenima ved en tilfeldighet, og dette må sies å være den beste plata jeg eier. Hvis man kan bruke et slikt utrykk, så er Tool yndlingsbandet uten tvil.

Refused - 2001: Samme kamerat som senere skulle anbefale ATD:I hadde The Shape of Punk to Come i samlinga si. Jeg hørte dette, og er overbevist om at Refused er det beste bandet innen sjangeren ('Emo'-HC/Punk)

At The Drive-In - 2001:
En kamerat anbefalte skiva (og coveret var skammelig kult, heh ;). Er en av de aller beste platene jeg har i samlinga mi. Dette er punk/emo på sitt aller, aller beste.

Kyuss - 2001. Leste om QOTSA i Kerrang!, og der nevnte de Kyuss som deres eminente opphav. Siden har jeg kjøpt det meste av skivene, og det er bare helt fantastisk.

-----------------------

Ellers kan jeg nenvne:

Madrugada - 1999
Pink Floyd - 2002
King Crimson - 2002
Rastafarouts - 2002
David Bowie - 2003

Sweet. Regner med du snakker om Relationship of Command? Du må sjekke ut In Casino Out og Acrobatic Tenement også (+ alle de sjeniale EPene de har gitt ut).

Angy Dee
Skikkelig harde bråkete mixer av diverse bortelagde og hjemmelagde hardtrance låter som man bare blir helt vill i toppen av. Jeg blir ofte kritisert fo rmin "jalle" musikksmak men dette er helt sykt!

Vengaboys
Skikkelig jall partymusikk som funker i enhver anledning og får deg alltid til og smile og hoppe rundt.

Alice Deejay
Skikeklig kult-musikk men de mest kjente er ikke nødvendigvis de beste. Skikkelig god bass og lyd som er grisedigg og høre på _alltid_

Oasis. Lenge leve Wonderwall.

Aye, mente Relationship of Command. Glemte visst å presisere det i farten.

Har In/Casino/Out og, men har desverre ikke fått hørt nok på det. Det lille jeg har hørt, er bra, men ikke bra nok til at jeg velger å sette på den fremfor Relationship of Command når jeg titter i cd-hylla.

Og så 100tusenkronersspørsmålet tilbake til deg: Hvilken låt på RoC er 'best'?

(Mitt svar er nok Arcarsenal, med Enfilade på en god andreplass. )

hmm..

Nile
genialt når du er sint og sur..

Slipknot
mye det samme.. ikke lurt når du kjører..

HIM
følelser folkens..følelser!

Marilyn Manson
Digger at folk hater fyren (og bandet) Veldig bra

Prodigy
bare rått på fest og greier.. ellers deilig musikk!

Leonard Cohen
ingen slår følelsesnivået i sangene og stemmen her. fiiiiiin sammensurium av disse elementene

Kurt Nilsen
man vinner ikke IDOL på flaks

white stripes...(eg hørte på rap før det ,så de reddet meg fra det da..)
Focus( Jan Akkerman )
Primus-( 100 ganger så geniale som alle de dere andre har nevnt ...)
Les Claypool and the holy mackerel....
Buckethead( beste gitaristen noen sinne på alle måter etter min mening...)
side prosjektene til buckethead praxis, cobra strike, death cube k, deli creeps, cornbugs osv..
Colonel Claypools Bucket o' Burnie Brains( De virkelig 4 store)

Vanskelig spørsmål. Varierer helt på hva slags humør jeg er i, men sett veldig 'objektivt' (hah, bra ordvalg ) ville jeg rangert sangene på skiva slik (selv om de i grunn er like gode, men alle til sin tid), de to første er dog de som peker seg ut fra resten av plata, noe som ikke sier så rent lite om dem:

1. Invalid Litter Department
2. Cosmonaut
3. Pattern Against User
4. Enfilade
5. Arcarsenal
6. Mannequin Republic
7. One-Armed Scissor
8. Sleepwalk Capsules
9. Non-Zero Possibility
10. Quarantined
11. Catacombs
12. Rolodex Propaganda

Er ikke så forferdelig glad i stemmen til Iggy på Rolodex Propaganda, den krasjer med resten av sangen.

Støtter opp på denne.

Ellers varierer det mellom rock, trance, og punk.

Var vel kusina mi som fikk meg til å høre på nirvana i 97 eller noe slikt.
Hoppa videre med metallica (ja det er komerst), som igjen førte til litt softere rock i form av red hot chilli peppers.

Har de siste åra hørt mye på trance (til en liten skuffelse for modern og fadern).
Men må si at siste plata til Red hot chilli peppers fikk meg over på rett spor igjen
Siste tiden har det gått mye i Korn og Clawfinger.
Og må sefølgelig ikke glemme sommerkos bandene blink182 og Millencollin.

Metallica var de største for lenge siden. Men de kommer aldri til å forsvinne. Nå hører jeg mest på Ride the Lightning, Master of Puppets og Garage Inc.

Pink Floyd er bare best. Jeg klarer ikke å avgjøre om jeg synes Dave Gilmour-utgaven eller Roger Waters-utgaven er best (noen skjønner sikkert hva jeg mener), så jeg sier ja takk, begge deler.

Bob Marley, jeg er oppvokst på denne mannens rytmer, så ryggmargartist må vel Marley & the Wailers sies å kunne være for min del.

Blant nyere artister falt jeg for White Stripes fra dag én, dvs fra De Stijl i mitt tilfelle. Blir bare bedre og bedre.
Utenom disse finnes det så sinnsykt mange bra band/artister, men om de er ryggmarg-artister? Tja, I think not, men jeg kan nevne Rage, Foo Fighters, Weezer, Blur, Led Zeppelin, Dream Theater og Santana som noen. Halv/Helkommersielt her i gården med andre ord, selv om jeg klarer å styre meg for det man vanligvis finner øverst på vg-lista.

Coldplay
Hørte dem først når debut albumet deres «Parachutes» kom i 2000, og etter det har jeg vært helfrelst. Fått tak i alt som er mulig å komme over, og har vel 2-3 EP'er, 2 album og endel singler og unreleased tracks av dem. Garantert beste bandet i historien. Last ned sanger som «Brothers & Sisters» og «Carefull Where You Stand» og dere vil skjønne hva jeg mener. Også enig i deres politiske standpunkt.

Radiohead
Trengte noe å høre på på bussen til skolen ifjor og hadde Amnesiac liggendes etter Øyvind hadde vært så snill å gi den til meg. Anyhoo, allerede etter første dagen var jeg frelst, og har så godt som alt å få tak i av album og slikt av disse også. Beste albumet er by far Amnesiac, men Kid A og OK Computer er også sterke plater.

Counting Crows
Rock-country har jeg kommet frem til at dette er, uansett så er det helt utrolig bra. Hørt på disse siden slutten av 2001 tipper jeg. «This Desert Life» er den sterkeste skiva, men også «Hard Candy» er et utrolig bra album.

Kings of Convenience
Rett og slett chiiiill! Så avslappende og smooth som det får blitt omtrent. Ser ikke ut til at det blir noen fler KOC skiver, men albumet deres var egentlig så godt at jeg kan høre det igjen og igjen uten å bli lei. Veldig skuffet over solo-prosjektet til Erlend Øye, ihvertfall med tanke på at singlen som ble sluppet før skiva var såpass god og resten egentlig bare var piss..

Andre band som må nevnes innenfor rock er Mantissa (genialt), Godspeed You Black Emperor, The White Stripes.

Innenfor hip hop er det Athletic Mic League, Blackstar, Gangstarr, Blackalicious, The Roots, Jurassic 5, Nas, Common & N*E*R*D. Finnes også andre som har gjort stort inntrykk, men dette er vel de som har satt størst spor.

Andre er Miles Davis, og to karer som heter Jay Dee og Madlib som egentlig er hip-hop/jazz men også inneholder endel andre elementer som gjør det vanskelig å klassifisere dem.

Dette er vel de som har gjort størst inntrykk på meg gjennom livet.. For 3-4 år siden var det utenkelig at jeg skulle høre på noe annet enn rap noensinne, men det forandret seg, synd en del andre ikke har forstått at det er mye god musikk i alle sjangre.

[Edit]
Glemte Nobuo Uematsu, japansk komponist. Laget så godt som all musikk til Final Fantasy spillene. Var to andre komponister med på FFX, men resten har han gjort alene. Rett og slett vakker musikk!
[/Edit]

Jeg leste for en stund siden at de hadde noe på gang og skrev låter og greier. Jeg husker ikke i farta hvor jeg leste det, og det er noen måneder siden så det er mulig jeg tar feil, men la oss håpe jeg ikke gjør det... Og en ting til, Unrest var ikke bare piss

Hadde Versus, men likte den ikke noe særlig den heller, så jeg slettet den og kjøpte aldri skiva.

jaja er smak sak mulig du ikke liker The notwist så godt hvis du ikke hadde sansen for versus...

Dio Det var sommer og det var All the fools sailed away på kassett.Frelst siden.Dio og band som RJD har spillt i er det viktigste i cd-samlingen min.

King Diamond Ikke mye bra som kommer fra Danmark(la oss si som faller i min smak) men King Diamond er viktig for meg,og sammen med Dio utgjør en stor del av CD-samlingen(bør vell og nevne Mercyful Fate)

Rage Against the Machine Det eneste bandet som jeg hørte på i tiden <-1995 som jeg fortsatt hører på.Selv om det er lite,så har de alltid vært der,og det kan regnes som det første bandet jeg digget.

My chemical romance: Råbra hardcoreaktig temmelig underground band fra USA. www.mychemicalromance.com

Loudermilk: Hardrock eller noe. Temmelig bra uansett. www.loudermilk.net

Muse: Lastet over albumet Origin of symmetry fra kompisen min en gang vi linket og har vært hekta helt siden.

Liker for det meste litt kunstnerisk og melodisk hardrock og er temmelig fornøyd med det.

Turboneger er ikkje punk, det er Regnbue rock.
I alle fall i følge Hertis him self...

Death-punk mann, death-punk.

.. better step back as the deathpunk burns, so ..

Ikke si det.

Bob Dylan
Genialt. Dette er musikk som setter deg i stemning og samtidig inneholder en melding og mening til folket. Liker alt av Bob.

Nick Cave
Dyster musikk som forteller litt om verden. Alt er bra, men musikken sank et par hakk når han sluttet med heroin.

Jethro Tull
Hehe, hva kan jeg si? Dette er sykt bra musikk som passer for dager med godt humør.

Jeg er ikke av typen som hører på glad musikk når jeg er deppa og omvendt, jeg vil ha deppa musikk når jeg deppa og glamusikk når jeg er glad.
Dette dekker alt tror jeg, Nick Cave for de litt triste dagene, Bob for helt vanlige/glade og Jethro Tull for gladager.

big bang
bob dylan
red hot chilipeppers
4hero
bad religion'
led zeppelin (har faktisk hørt mer enn stairway to heaven!!! så det så)

Og mange mange flere.......

Hm... hvis jeg må plukke ut noen:

Satyricon (før det siste albumet deres, yuk)
Metallica
Children of Bodom
Madrugada
3rd and the mortal
Theatre of Tragedy