Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  38 8327
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dette er det verste som noen gang har skjedd oss som par, og henne som person. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hun ble voldtatt natt til søndag, hun var på vei hjem fra en fest. Dro med henne til legevakten søndag. Det ble anmeldt i dag morges.

Hun ligger bare i sengen. Hun har smerter i underlivet. Ble slått rett i ribbeina på høyre side, er skikkelig blå der. Gråter når hun går på do pga smerter.

Jeg er så sint, er helt i fra meg. Jeg kunne ikke beskytte dama mi. En mann skadet henne, jeg er så rasende, har lyst å drepe han. Har aldri kjent på et slikt hat før, føler jeg har feila som mann. Får ikke sove.

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget
Fengsel > Fridom
17 0
La det gå rettens gang selv om det er urettferdig.... dere må desverre leve videre med dette.... alt annet enn det vil bare skade forholdet og dere som individ.
Så vondt å høre om hva som har skjedd med kjæresten din!

Din reaksjon på det som har skjedd er nok veldig vanlig, både skyldfølelse, søvnproblemer. raseri og fortvilelse. En voldtekt kan sannsynligvis oppleves som like dramatisk for partnere som for den det rammer. Jeg skjønner veldig godt hvorfor du skrev dette innlegget. Du går der hjemme og støtter, trøster, hjelper med det praktisk, og du kan ikke belaste henne med dine følelser akkurat nå. Så må det ut et sted da..

Hadde lyst å tipse om Dixi. Det er faktisk et veldig alright sted med folk som vet hva voldtekt handler om. De driver ikke med terapi, men de har samtaler både med partnere og ofre, og de har masse fagkunnskap og kan gi god veiledning om hvordan man kommer seg tilbake.

Det kan ta lang tid for henne å bli seg selv igjen, og det er viktig at du passer på deg selv også.
Anonym bruker
"Definert Ku"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dette har jeg opplevd.
Forholdet varte ikke lenge, men da var det ikke jeg som gjorde noe for å avslutte forholdet. Hun kom til meg etter ca. 3 måneder og fortalte at hun følte at hun trengte å holde seg totalt unna menn en god stund for å bygge opp tilliten igjen.

Jeg sa det var greit, jeg gikk, nå er det 2 år siden, nå har hun funnet seg en jente. Altså, hun har blitt lesbe. Vet ikke. Jeg har ny dame uansett.
La det gå rettens gang... Også gir du han en god omgang juling etter det
Ikke stort du kan gjøre... Mest riktige hadde jo vært om voldtekts (mannen?) Ble likvidert, men det er dessverre ikke lov..
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Vært borti en lignende situasjon med en kamerat. Vi lot politiet være og reiste hjem til han en natt. Deilig grisebank, anbefales
Sitat av Carmex Vis innlegg
Vært borti en lignende situasjon med en kamerat. Vi lot politiet være og reiste hjem til han en natt. Deilig grisebank, anbefales
Vis hele sitatet...
Var det dette hun ønsket da?

Jeg har stor respekt for idéen om at det som er riktig for individet ikke nødvendigvis er det som er riktig for samfunnet. Og jeg skjønner også rettstatens metoder kan være frustrerende trege, ineffektive og lite tilfredsstillende for offeret. Jeg er derfor ikke kategorisk avvisende til brutal hevn; det kan kanskje forekomme tilfeller der det er 'det riktige'. Men la oss ikke rote opp i akkurat det vepsebolet helt ennå; voldtekten skjedde nylig og hva politiet kommer til å gjøre - eller ikke - med saken er så langt uavklart.

Men er det gitt at offeret ønsker blodhevn? Noen mennesker har så sterk tro på rettstaten at de ikke vil verdsette voldshandlinger utført på deres vegne, selv om mange ville kalle det en høyst betimelig reaksjon. Eller så har du de som driter i hva som skjer med gjerningsmannen, men som virkelig ikke ønsker at kjæresten, broren eller faren deres - mennesker som de trenger for støtte og omsorg i en vanskelig tid - skal havne i fengsel for vold. Og hva med for eksempel voldsoffererstatning? Det går man jo også glipp av hvis man hvis man ikke anmelder forholdet til politiet.

Det som slår meg når jeg leser om folk som tar hevn på vegne av andre er at de sjelden har forhørt seg med offeret og forsikret seg om at de faktisk ønsker forbrytelsen som utføres på deres vegne. Man bare antar at den voldtatte søsteren har et like sterkt ønske som en selv av å se gjerningsmannen lide, så man turer på og deler ut 'deilig grisebank' - på hennes vegne, men ikke nødvendigvis med hennes velsignelse eller informerte samtykke. Perverst nok tror jeg mange vil oppleve det som en tilleggsbelastning - det er jo fint at folk har et ønske om å beskytte en, men hvor viktig er man som person hvis man ikke selv får ta del i denslags avgjørelser? Og de som utfører hevnen, tar de da hevn på offerets vegne, eller sine egne?

Carmex: For alt jeg vet kan det godt være hun ba dere pent om å denge fyren som voldtok henne. Det vet jeg ingenting om. Men jeg synes det er påfallende lite sammenheng mellom et ønske om hevn og et behov for å lytte til offerets ønsker, sånn helt generelt.
Sist endret av Myoxocephalus; 20. februar 2019 kl. 11:13.
Anonym bruker
"Nummen Småskogmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg var nærme å gjøre det du snakker om her - å ta rollen som hersker over liv eller død.

Før jeg kom så langt fant jeg ut at det ikke var voldtekt. Fyren ble nesten dømt, det er faen sykt hvor mye makt kvinner har når det kommer til å ødelegge liv..for mange involverte.
Hun ble iflg. TS voldtatt på vei hjem fra fest. Det lukter overfallsvoldtekt, altså ukjent gjerningsmann. Om TS hadde visst hvem, ser jeg for meg at førsteposten hadde fortonet seg noe annerledes.

Det er lite man kan gjøre i slike saker, annet enn å anmelde fort som faen og få sikret tekniske spor. Føler med deg, trådstarter. Har dessverre ingen gode råd om hvordan du skal takle det; jeg vet ikke hva jeg hadde gjort selv. Eneste jeg kan komme på er å snakke om det, ikke lukk deg inne. Snakk med en kompetent psykolog med erfaring fra lignende saker.
Anonym bruker
"Vred Sild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Carmex Vis innlegg
Vært borti en lignende situasjon med en kamerat. Vi lot politiet være og reiste hjem til han en natt. Deilig grisebank, anbefales
Vis hele sitatet...
Ei jente jeg kjenner hadde sugd en kompis når han sov og han var absolutt ikke med på det så vi gjorde akkurat det samme, stakk hjem til henne ei natt og banket henne så heftig opp at hun kom på legevakten. Voldtektspersoner fortjener virkelig ikke bedre!
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ei jente jeg kjenner hadde sugd en kompis når han sov og han var absolutt ikke med på det så vi gjorde akkurat det samme, stakk hjem til henne ei natt og banket henne så heftig opp at hun kom på legevakten. Voldtektspersoner fortjener virkelig ikke bedre!
Vis hele sitatet...
Likestilling er viktig, kvinne som mann!
Lik lønn,
Lik arbeidstid,
Lik dom,
og lik "straff"
På generelt grunnlag er enkelte av holdningene i denne tråden helt bisarre – og i mine øyne – primitive.

Et voldtektsoffer blir ikke mindre voldtatt av at gjerningspersonen får juling. Et voldtektsoffer får neppe raskere livet på stell fordi gjerningspersonen får juling. Vold er sjelden en god løsning for å endre noens adferd.

Offeret som omtales i denne tråden ble utsatt for vold, er det da naturlig å tenke at mer vold vil hjelpe? Hvordan takler eventuelt offeret det om de som gir gjerningspersonen juling må motta straff for dette (og kanskje til og med må gjennom en eller flere rettsaker hvor alt må rippes opp i)? Hvordan kan man være sikker på at man har rett gjerningsperson?

Det er ikke uten grunn til at vi har beveget oss vekk fra blodhevn, og heller har blitt en rettsstat. Man kan godt være uenig i hvor bra rettsstaten funker, men da er det bedre å bruke energien sin på å fikse dette, enn å undergrave hele systemet.

Situasjonen er veldig kjip både for offeret og partneren, og jeg håper selvsagt at gjerningspersonen får sin rettferdige straff.
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Trådstarter her.

Takk for svar alle sammen. At jeg skriver jeg vil skade mannen, er bare følelser. Jeg hadde aldri gått til det steget og faktisk gjort noe. Jeg er ikke idiot. Tror heller ikke kjæresten min ville ønsket noe slikt. Jeg bare ventilerer hva jeg føler. For det er ganske primitive (som han over nevnte) følelser. Beskyttertrangen er helt ekstrem, jeg går rundt som et dyr, sansene er forsterket, reagerer på alt. I tillegg til denne enrome kjræligheten jeg har ovenfor kjæresten min om dagene. Jeg koser med henne, passer på henne, er forsiktig, hjelper henne. Hun sover dårlig, det samme gjør jeg. Men hun våkner av mareritt, skjelver, har som sagt smerter.

Jeg kjenner faktisk jeg dirrer av sinne av og bare skrive om det. Hun er jo det kjæreste jeg har, og at jeg ikke var der for beskyttet henne, det dreper meg. At en annen kunne påføre henne så mye skade, jeg føler meg helt hjelpesløs.

Hun har fått gratis advokat, vi har begge vært inne til avhør. Tekniske spor ble sikret på voldtekstmottaket på legevakten. Der får hun også oppfølgning av livskrisehjelpen.

Jeg kjenner jeg skulle hatt noen å snakke med jeg også- For jeg føler meg helt handlingslammet. Alle følelsene i meg er så sterke at det nesten er uutholdelig. Det er en blanding av intens kjærlighet/beskyttertrang og et ekstremt hat. En rastløs følelse, hvor jeg helt vil ut å jakte på mannen. Jeg har aldri hatt så ekstreme følelser før. Blir nesten redd av meg selv...


Men takk alle. Det hjelper litt å ventilere her, og lese det dere skriver.
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Jeg har en kompis jeg har fortalt det til. Men det var ikke mye hjelp der. Han var medfølende, men innrømte at han ikke hadde klart å fortsette forholdet. At han ikke hadde klart å se henne i øynene. I tillegg til at han hadde banket opp mannen.

Så det jeg fikk utav det var at han hadde banket opp fyren, og dermed dumpa kjæresten. Hva faen liksom. Ingen hjelp whatsoever.....
Er gjerningsmannen kjent i dette tilfellet?
Det å banke opp eller skade vedkommende er et sjansespill, det er mest sannsynlig du som kommer til å ende opp med straff, og ikke han på grunn av manglende bevis(80%+ av alle voldtektsaker blir jo henlagt?) Hvorfor føler du slik aggresjon? Det er jo ikke du som har blitt utsatt for noe. Kanskje du heller burde bruke energien din til å hjelpe dama di hvis du er glad i henne.
Det virker som om dere ikke engang leser hva TS skriver. Han har ikke tenkt å banke opp fyren!
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Susa Vis innlegg
Det virker som om dere ikke engang leser hva TS skriver. Han har ikke tenkt å banke opp fyren!
Vis hele sitatet...
Takk!
Skjønner heller ikke spørsmålet "hvorfor har du så mye aggresjon?" Er det så veldig rart?
hva om det var du som ble utsatt for det samme, hva hadde du følt da? Hadde det vært bedre eller verre for deg? Jeg setter ikke spørsmålstegn om din evne til å sette deg inn i andres følelser, men det virker som du tar dette tyngre enn dama di, eller?

Du fokuserer mye på deg selv, og dine følelser som omhandler situasjonen du er i. Du sier hun har det ille, og har det vanskelig, men alikevel setter du din egen frustrasjon veldig i fokus, igjen er det ingen urett som har blitt gjort deg personlig. Har denne følelsen av hjelpesløshet bedret seg for din del de siste dagene?
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Ambryo Vis innlegg
Hvorfor føler du slik aggresjon? Det er jo ikke du som har blitt utsatt for noe. Kanskje du heller burde bruke energien din til å hjelpe dama di hvis du er glad i henne.
Vis hele sitatet...
At han føler aggresjon det skjønner jeg veldig godt. Noe lignenende skjedde med x'en min mens vi var sammen. Jeg følte meg maktesløs i forhold til det som hadde skjedd og et stort sinne, samtidig som jeg hadde drapsfantasier om han som utførte gjerningen. Dette var ikke noe jeg planla å utføre, men tankene var der likevel. På noen områder tror jeg faktisk det tok lengre tid for meg å komme over det enn x'en min faktisk...

Synes faktisk det å si at det ikke er han som har blitt utsatt for noe er litt usmaklig, når noe slik skjer med den kjæreste du har påvirker det selvfølgelig deg også om man har en smule av empati.
Det høres helt sjukt ut, at du fantaserer å drepe noen, da ingen ting har skjedd deg direkte. At du føler en anne persons smerte er en ting, men virkelig, drapstanker? Det jeg synes er så rart er hvordan fæle ting som er begått andre enn dere selv preger dere så veldig?

Jeg har hatt venner, familie og bekjente som har blitt utsatt for forferdelige ting, men jeg har aldri grått meg i søvn eller hatt tanker om å drepe folk for den del. Jeg har selv blitt utsatt for forferdelige handlinger, men jeg kryper ikke inn i fosterstilling av den grunn, nettopp fordi jeg ikke evner å synes synd på meg selv. Synes bare argumentene her er helt på spissen, nesten drøyt.
Det jeg tror er viktig i slike situasjoner er å ikke "henge ut" folk pga. måten de reagerer psykisk. Folk reagerer og takler hendelser forskjellig. Noen blir kanskje veldig lei seg og/eller sinna en periode, andre bryr seg så vidt og kommer seg fort over det. Begge deler skjer og det er, så vidt meg bekjent, lite man kan gjøre for å endre sin instinktive reaksjon.

Legg merke til at jeg legger vekt på den psykiske reaksjonen, ikke den fysiske.
Det er skikkelig fint å lese at trådstarter står sammen med kjæresten sin i dette. Jeg tror alle ville reagert kraftig om noen slikt skjedde med en av deres nærmeste, og ingen reaksjon er riktig eller feil. Det er folk i denne tråden som ikke har ferdig utviklet empatisenter i hjernen og ikke forstår det - vel, dem om det.

Det viktigste er uansett hva man gjør, ikke hva man tenker. Det er viktig å trøste og ta vare på, det er viktig å være tålmodig, og etterhvert blir det også viktig å motivere henne til å få livet tilbake på riktig spor igjen. Det vil naturlig nok handle mye om hennes følelser, og derfor tror jeg at det kan være viktig for ham å ha et sted han kan ventilere uten å være redd for å legge ekstra til hennes byrde. Det kan hende seksuallivet ikke blir som det har vært i lang tid fremover, kanskje det aldri blir helt som før, men det betyr ikke at det ikke kan bli bra.

Du må gjerne sende meg en PM om du har lyst, trådstarter.
Anonym bruker
"Gul Fossegrim"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Ambryo Vis innlegg
Du fokuserer mye på deg selv, og dine følelser som omhandler situasjonen du er i. Du sier hun har det ille, og har det vanskelig, men alikevel setter du din egen frustrasjon veldig i fokus, igjen er det ingen urett som har blitt gjort deg personlig. Har denne følelsen av hjelpesløshet bedret seg for din del de siste dagene?
Vis hele sitatet...
Du er klar over at vitner til enkelte ulykker og ulovlige handlinger får krisehjelp? Som den nærmeste pårørende så er hans rolle i denne sammenhengen å være en pillar for sin kjære, han må være den sterke, så at dette er en ubeskrivelig stor belastning for han også er ikke rart. Hadde du hatt den samme grad av empati for noen du er glad i som trådstarter har, så hadde du forstått at når en slik handling blir gjort på din nærmeste så tar det alt av deg. Alle rundt fokuserer på henne, hun får (forhåpentligvis) oppfølging, men dette er den eneste arenaen trådstarter har for å ventilere sin frustrasjon, og du ødelegger det.

Trådstarter, jeg har ikke opplevd det samme som deg, men jeg husker godt mine egne følelser en gang min bedre halvdel ble utsatt for blind vold på vei hjem fra jobb. Det er helt forferdelig, og du skal ikke skamme deg for at dette er tungt for deg også. Vær der for kjæresten din, fortsett å støtte henne, aldri bli bitter på henne. Verken du eller kjæresten din kunne ha gjort noe for å forhindre dette, og husk på at uansett hvor tungt dette er for deg, så er det mest sannsynlig langt verre for din kjære. Men, det at det er verre for kjæresten din betyr ikke at det ikke er tungt for deg, så det er veldig viktig at du får snakket med noen uten direkte relasjoner til kjæresten din, slik at du også får hjelp av noen til å takle påkjenningene dette har påført deg.

Jeg håper virkelig dere får tatt svinet som gjorde dette, og at dere kommer dere igjennom dette sammen.
Sitat av Ambryo Vis innlegg
Det høres helt sjukt ut, at du fantaserer å drepe noen, da ingen ting har skjedd deg direkte. At du føler en anne persons smerte er en ting, men virkelig, drapstanker? Det jeg synes er så rart er hvordan fæle ting som er begått andre enn dere selv preger dere så veldig?

Jeg har hatt venner, familie og bekjente som har blitt utsatt for forferdelige ting, men jeg har aldri grått meg i søvn eller hatt tanker om å drepe folk for den del. Jeg har selv blitt utsatt for forferdelige handlinger, men jeg kryper ikke inn i fosterstilling av den grunn, nettopp fordi jeg ikke evner å synes synd på meg selv. Synes bare argumentene her er helt på spissen, nesten drøyt.
Vis hele sitatet...
Hva er sjukt med det? Folk er forskjellige. Og det er stor forskjell på å tenke på å drepe noen pga. sinne enn det å faktisk gjøre det. Jeg personlig har mistet mye av respekten jeg en gang hadde for mennesker når jeg ser hvor mye faenskap som blir gjort.

Hadde jeg vært ærlig og fortalt deg alt jeg tenkte om andre i løpet av en dag så hadde du i hvertfall trodd at jeg var riv ruskende gal, om du reagerer sånn på OP, Når det kommer til drapstanker, så kan dette poppe opp i hodet mitt flere ganger om dagen, og for mindre ting som det snakkes om her, enten det er folk på jobb eller folk som jeg har hatt en veldig negativ opplevelse med tidligere, rett og slett folk som jeg ser på som negative for samfunnet. Dette gjelder sikkert mange flere, men få er sjeldent helt ærlige om hva som skjer i hodet deres.
Sitat av Ambryo Vis innlegg
Det høres helt sjukt ut, at du fantaserer å drepe noen, da ingen ting har skjedd deg direkte. At du føler en anne persons smerte er en ting, men virkelig, drapstanker? Det jeg synes er så rart er hvordan fæle ting som er begått andre enn dere selv preger dere så veldig?

Jeg har hatt venner, familie og bekjente som har blitt utsatt for forferdelige ting, men jeg har aldri grått meg i søvn eller hatt tanker om å drepe folk for den del. Jeg har selv blitt utsatt for forferdelige handlinger, men jeg kryper ikke inn i fosterstilling av den grunn, nettopp fordi jeg ikke evner å synes synd på meg selv. Synes bare argumentene her er helt på spissen, nesten drøyt.
Vis hele sitatet...
Jeg syntes det høres helt sjukt ut at du ville reagert med så lite følelser som du gir uttrykk for..... vi er forskjellige, vi reagerer forskjellig, og at man har drapstanker etter at en slik tragedie rammer noen man elsker er hverken unormalt eller uhørt.

Personlig hadde jeg nok også hatt drapstanker om dette hadde skjedd noen av mine nærmeste, kanskje også tortur fantasier Det handler om en enorm medfølelse for de man elsker, om total maktesløshet, og kanskje også ubegrunnet skyldfølelse fordi man ikke kunne hjelpe. Kanskje du ikke har opplevd dyp kjærlighet i livet ditt, og dermed ikke evner å sette deg helt inn i denne situasjonen?

Rettstaten er en konstruksjon for at samfunnet ikke skal skli helt ut, men innerst inne er vi alle primitive mennesker. Gjennom tidene har vi utviklet etikk og moral som gjør at vi følger rettstatens prinsipper, men hva dette er, avhenger av f.eks oppvekst, relgion, miljø etc. Det er stor forskjell på tanker og handlinger!
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Det som slår meg når jeg leser om folk som tar hevn på vegne av andre er at de sjelden har forhørt seg med offeret og forsdikret seg om at de faktisk ønsker forbrytelsen som utføres på deres vegne. Man bare antar at den voldtatte søsteren har et like sterkt ønske som en selv av å se gjerningsmannen lide, så man turer på og deler ut 'deilig grisebank' - på hennes vegne, men ikke nødvendigvis med hennes velsignelse eller informerte samtykke.
Vis hele sitatet...
Du glemmer at når man deler ut "deilig grisebank" av sånne grunner så er det minst like mye for egen glede som for den som er offer.
Sitat av Alge Vis innlegg
Du glemmer at når man deler ut "deilig grisebank" av sånne grunner så er det minst like mye for egen glede som for den som er offer.
Vis hele sitatet...
Ja. Hevn er en pervers form for nytelse. Likevel en veldig intens følelse. Om noen hadde voldtatt kjæresten min og jeg visste hvem det var tror jeg ikke jeg hadde klart å kontrollere meg selv. Jeg hadde tatt med to kamerater med finlandshetter og knekt begge bena på fyren helt klinisk. Bøyd knærne hans i feil retning til de poppa. Enten varig ligamentskader eller brudd i selve benet. Etterpå hadde jeg sørget for at han fikk hjelp. Det er for dårlig oppklaringsprosent til at jeg hadde stolt på rettsvesenet. Synd, men slik er det.

Dette strider stikk i strid med mine prinsipielle overbevisninger ellers, men jeg tror likevel ikke jeg ville ha klart å kontrollere meg selv.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Du er klar over at vitner til enkelte ulykker og ulovlige handlinger får krisehjelp? Som den nærmeste pårørende så er hans rolle i denne sammenhengen å være en pillar for sin kjære, han må være den sterke, så at dette er en ubeskrivelig stor belastning for han også er ikke rart. Hadde du hatt den samme grad av empati for noen du er glad i som trådstarter har, så hadde du forstått at når en slik handling blir gjort på din nærmeste så tar det alt av deg. Alle rundt fokuserer på henne, hun får (forhåpentligvis) oppfølging, men dette er den eneste arenaen trådstarter har for å ventilere sin frustrasjon, og du ødelegger det.
Vis hele sitatet...
Ville ikke nærmeste pårørende være familie? Det er bar kjæresten det er snakk om, ikke søsteren eller moren. Hva mener du med en pillar? En støtte? Hva får deg til å tro at jeg har noe mer svekket empati som du sier enn TS? Jeg ser virkelig ikke sammenhengen.

Sitat av Deagleflyndre Vis innlegg
Hva er sjukt med det? Folk er forskjellige. Og det er stor forskjell på å tenke på å drepe noen pga. sinne enn det å faktisk gjøre det. Jeg personlig har mistet mye av respekten jeg en gang hadde for mennesker når jeg ser hvor mye faenskap som blir gjort.

Hadde jeg vært ærlig og fortalt deg alt jeg tenkte om andre i løpet av en dag så hadde du i hvertfall trodd at jeg var riv ruskende gal, om du reagerer sånn på OP, Når det kommer til drapstanker, så kan dette poppe opp i hodet mitt flere ganger om dagen, og for mindre ting som det snakkes om her, enten det er folk på jobb eller folk som jeg har hatt en veldig negativ opplevelse med tidligere, rett og slett folk som jeg ser på som negative for samfunnet. Dette gjelder sikkert mange flere, men få er sjeldent helt ærlige om hva som skjer i hodet deres.
Vis hele sitatet...
Er forskjellen så stor? Alt starter med en tanke, eller hva? Du sier du har mistet respekten for mennesker, er du da ikke like empatiløs som meg? Hvor mye dritt tror du faktisk at du har sett av det fullkomne bildet? Jeg tror jeg kunne tålt det meste negative du hadde kunne si om menneskeheten. Du motsier deg selv hele tiden, du prøver å fremstå som prinsen av moral, men tidligvis har du en litt edgy side, synes du i allefall selv.

Sitat av downlow Vis innlegg
Jeg syntes det høres helt sjukt ut at du ville reagert med så lite følelser som du gir uttrykk for..... vi er forskjellige, vi reagerer forskjellig, og at man har drapstanker etter at en slik tragedie rammer noen man elsker er hverken unormalt eller uhørt.

Personlig hadde jeg nok også hatt drapstanker om dette hadde skjedd noen av mine nærmeste, kanskje også tortur fantasier Det handler om en enorm medfølelse for de man elsker, om total maktesløshet, og kanskje også ubegrunnet skyldfølelse fordi man ikke kunne hjelpe. Kanskje du ikke har opplevd dyp kjærlighet i livet ditt, og dermed ikke evner å sette deg helt inn i denne situasjonen?

Rettstaten er en konstruksjon for at samfunnet ikke skal skli helt ut, men innerst inne er vi alle primitive mennesker. Gjennom tidene har vi utviklet etikk og moral som gjør at vi følger rettstatens prinsipper, men hva dette er, avhenger av f.eks oppvekst, relgion, miljø etc. Det er stor forskjell på tanker og handlinger!
Vis hele sitatet...
Jeg har mer følelser for menneskeheten enn noen jeg kjenner, hvilke følelser skulle jeg ha reagert med da? Hadde den jeg vært mest glad i blitt drept rett foran meg ville jeg ikke har sånne psykopatiske tanker om å drepe et annet menneske, det er dette som er helt sjukt for meg, og jeg forstår meg ikke på det. Hadde jeg personlig blitt utsatt for noe lignende, så kanskje jeg hadde hatt tendenser. Men så lenge det ikke rammer meg direkte, hvorfor skulle det vekke slike følelser hos meg? Jeg skjønner virkelig ikke hva som går rundt i topplokket til enkelte her. Kan godt tenkes jeg blir trolla rett rundt bøtta nå, men jeg biter i allefall på.
Sist endret av Ellipsis; 12. august 2017 kl. 05:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Ambryo Vis innlegg

Er forskjellen så stor? Alt starter med en tanke, eller hva? Du sier du har mistet respekten for mennesker, er du da ikke like empatiløs som meg? Hvor mye dritt tror du faktisk at du har sett av det fullkomne bildet? Jeg tror jeg kunne tålt det meste negative du hadde kunne si om menneskeheten. Du motsier deg selv hele tiden, du prøver å fremstå som prinsen av moral, men tidligvis har du en litt edgy side, synes du i allefall selv.
.
Vis hele sitatet...

Vel jo, det var jo akkurat det jeg mente, er på mange måter empatiløs for mange, men gjennom rasjonalisering, jeg påstod jo aldri noe annet egentlig.Hovedpoenget mitt var heller hvordan det er positivt å være ærlig angående hva man mener og at det ikke er sykt å ønske noen vondt pga. noe vondt de selv har gjort. Jeg er da ikke noen moralprins pga. det? Virker heller som du prøver å latterliggjøre det jeg sa, Jeg brukte bare meg som eksempel, det gjelder som sagt mange andre og, det vet jeg.

Jeg har sett det meste som går an å se av det aktuelle verdensbildet ja, men om du mener ting man har opplevd selv så er det naturligvis en annen sak. Påstår ikke på noen som helst måte at jeg er mer bevisst eller vet mer om dette enn deg.
Anonym bruker
"Tjukk Makrellhai"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Ambryo Vis innlegg
Ville ikke nærmeste pårørende være familie? Det er bar kjæresten det er snakk om, ikke søsteren eller moren. Hva mener du med en pillar? En støtte? Hva får deg til å tro at jeg har noe mer svekket empati som du sier enn TS? Jeg ser virkelig ikke sammenhengen.
Vis hele sitatet...
Det virker som du ikke fatter at empati og følelser utvides og gjelder andre mennesker enn familie, det er som om du vet at man skal være glad i familie, men ikkje skjønner at man utvikler minst like mye kjærlighet og beskyttelsesfølelse for en kjæreste som familien sin.

Sitat av Ambryo Vis innlegg

Er forskjellen så stor? Alt starter med en tanke, eller hva? Du sier du har mistet respekten for mennesker, er du da ikke like empatiløs som meg? Hvor mye dritt tror du faktisk at du har sett av det fullkomne bildet? Jeg tror jeg kunne tålt det meste negative du hadde kunne si om menneskeheten. Du motsier deg selv hele tiden, du prøver å fremstå som prinsen av moral, men tidligvis har du en litt edgy side, synes du i allefall selv.


Jeg har mer følelser for menneskeheten enn noen jeg kjenner, hvilke følelser skulle jeg ha reagert med da? Hadde den jeg vært mest glad i blitt drept rett foran meg ville jeg ikke har sånne psykopatiske tanker om å drepe et annet menneske, det er dette som er helt sjukt for meg, og jeg forstår meg ikke på det. Hadde jeg personlig blitt utsatt for noe lignende, så kanskje jeg hadde hatt tendenser. Men så lenge det ikke rammer meg direkte, hvorfor skulle det vekke slike følelser hos meg? Jeg skjønner virkelig ikke hva som går rundt i topplokket til enkelte her. Kan godt tenkes jeg blir trolla rett rundt bøtta nå, men jeg biter i allefall på.
Vis hele sitatet...
Du sier du ikke har psykopatiske tanker fordi du ikke har voldelige tanker om folk som har gjort familie og nære noe galt.
Og at du kanskje hadde hatt slike tanker hvis noe hadde blitt gjort mot deg.
Dette er nærmest definisjonen på psykopati.
Det er mer logisk å bli vill av raseri hvis noe blir gjort mot dine nærmeste enn hvis noe blir gjort mot deg.
Jeg ville heller at noe skal skje meg, enn mine nærmeste.
Jeg setter dem over meg.

Hvis du ikke evner å fatte dette, så er det noe galt med empatisenteret ditt, og du burde ta deg en tur til en psykiater og få deg selv sjekket.
Anonym bruker
"Kjent Grevling"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dra til psykolog/samlivsterapaut. Gråt, føl på sinne.
Med tid går det over.

Tips damen din om å alltid ha med pepperspray el.
Og alltid gå med venner når hun er ute å går sent på kvelden.
Ambryo. Jeg tror kanskje du ikke har elsket noen når du ikke kan forstå følelser av hevn på vegne av noen du elsker. Hvis noen hadde voldtatt ditt barn, hadde du følt null komme niks ønske om å straffe vedkomne? Det er jo ikke ditt liv som er ødelagt liksom, er jo bare ditt barn som du er uendelig glad i, men who cares liksom. DU ble jo ikke voldtatt.
Sist endret av Bearass; 12. august 2017 kl. 14:59.
Sitat av Ambryo Vis innlegg
Hva får deg til å tro at jeg har noe mer svekket empati som du sier enn TS? Jeg ser virkelig ikke sammenhengen.
Vis hele sitatet...
Det at du ikke ser sammenhengen og forstår at andre reagerer med voldsom empati/sympati når noe slik skjer med noen man er glad i.

Det gir inntrykk av at du er empatiløs (fordi du ikke føler 100% medfølelse for de rundt deg), og at du snakker om at ting må skje DEG (direkte), for at det skal ha noen emosjonell innvirkning på deg.
Dette peker mot såkalt "psykopati" (som ikke trenger å bety at du er en ond person, slapp av), men at du kanskje er litt mer kjølig og kynisk enn mange andre.
Ingen dødssynd, men vær klar over det, så slipper man kanskje slike gnisninger som i denne tråden.

Slik du skriver det, så peker det mot mangel på empati og en egosentrisk holdning. Ikke rart folk reagerer, fordi det du skriver er ganske lite gjennomtenkt, hvis du prøver å fremstå som empatisk og medfølelende for ofre i slike saker.
Det er helt naturlig å ønske å volde skade på mennesker som skader de du er glad i.

At du stiller deg svært uforstående til dette, samtidig som du kritiserer andre for å reagere med følelser, får deg til å fremstå som en kjølig empatiløs type.
Kan godt hende du ikke er det, det er forsåvidt ikke min sak, men slik du har skrevet her, er det ikke rart folk rynker litt på øyenbrynet, sett i konteksten av hva den tråden her handler om.

Håper du forstår
Føler jeg blir litt misforstått her, prøver på ingen måte å "refse" TS. Jeg har bare ikke helt forståelse for reaksjonen. Det virker for meg som en ganske eksplosiv reaksjon. og at jeg i TS sine sko heller ville brukt det meste av energien min på å hjelpe vedkommende å komme seg videre og over dette, så godt det kan gjøres.

Uansett TS, jeg håper vedkommene blir tatt og får straffen han fortjener. Lykke til videre. Håper dere klarer å komme gjennom dette.
Anonym bruker
"Klein Isbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Nå må noen av dere forstå at det ikke er mordtanker i den forstand. Det er en abstrakt følelse av å føle seg så hjelpeløs, en følelse av å ville gjøre noe for å "hevne" Og da dukker denne primitive følelsen opp. Jeg går jo ikke rundt å ville faktisk myrde personen, det var mer en suppe av følelser. Men sjokket har begynt å legge seg.

Jeg bruker jo 90% av energien min på å tenke på kjæresten min. Føler noen av dere misforstår kun for å misforstå. DET gjør meg faktisk ganske sint...
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nå må noen av dere forstå at det ikke er mordtanker i den forstand. Det er en abstrakt følelse av å føle seg så hjelpeløs, en følelse av å ville gjøre noe for å "hevne" Og da dukker denne primitive følelsen opp. Jeg går jo ikke rundt å ville faktisk myrde personen, det var mer en suppe av følelser. Men sjokket har begynt å legge seg.

Jeg bruker jo 90% av energien min på å tenke på kjæresten min. Føler noen av dere misforstår kun for å misforstå. DET gjør meg faktisk ganske sint...
Vis hele sitatet...
Tror de færreste her misforstår deg med unntak av Ambryo og han har tilsynelatende større emosjonelle problemer.

Jeg har full forståese for sinnet, hatet og hjelpesløsheten du føler. Det er avsindig byrde du må bære på og jeg skjønner du trenger ventilere. Hadde jeg vært deg ville jeg ordnet meg time hos en terapaut. Om ikke sammen med dama så alene for din egen del.

Selv om kjæresten din har vært gjennom noe utrolig vondt skal du ikke sette deg selv fullstendig på sidelinjen, det er traumatisk for begge parter. Det virker som du gir kjæresten den støtten (og muligens avstanden) hun trenger så jeg skal ikke gi deg noen råd der. Jeg føler med deg.

PS: Kameraten din er et rasshøl .