1) Min hovederfaring med dette stoffet er hukommelsestap, angst for hva jeg gjorde under blackouten, og at det er lett å tenke "nesj, er ikke i så fucka form". Stjeling og det å gi faen/ikke tenke på andre mennesker blir også ofte et faktum for meg, og for mange andre jeg kjenner og har snakka med. Og siden jeg av instinkt skrev det negative først, er det absolutt mine hovedtanker omkring dette midlet.
Men jeg har blitt mye flinkere til å klare å holde meg til 2-3 rivotril, og da er følelser som f.eks avslappende, ro i kroppen, og det å pushe komfortsonen sentrale.
2) Før jeg prøvde rivotril, så var setninger som "man blir kleptoman av rivotril", "han/hun ble veldig aggressiv da han/hun spiste rivotril", og "jeg husker ingenting av det, leiligheten ser ikke ut, og pilleglasset er tomt" setninger som jeg ofte fikk høre i forbindelse med rivotril. Og det som er kjennetegnet til alle disse setningene er at man da har tatt for mye, siden rivotril funker så tregt. Rusmisbrukere er ofte utålmodige, og da er disse pillene noe av det verste man kan ty til.
3) Man burde passe seg for den snikende avhengigheten, og abstinensene som gjør at du ønsker å avslutte livet ditt grunnet spasmer, anspenthet, ekstremt skiftende humør, gråting for bokstavelig talt ingenting, og en hel haug med andre jævlige symptomer.. Men det gjelder generelt for samtlige benzoer. Folk som bruker rus, og som ALLTID må gå sin egen sti, istedet for å høre på andre som har erfaringer, vil nok være ekstra utsatt for denne snikende avhengigheten.
Man burde også passe seg for dosering, med tanke på blackout.
Og når tiden kommer når du skal slutte med disse pillene (for den tiden kommer), så er det jævlig viktig med en nedtrappingsplan. Å slutte på dagen er det verste man kan gjøre, om man har brukt benzo ei god stund (noe som er individuelt, og derfor skummelt. Sneaky).
Hvis du kjøper Rivotril fra privatpersoner må du også være obs på at masse av dette kommer fra andre land, og at de ofte er kopier som enten er sterkere eller svakere enn de ekte.
4) Det du føler er normalt, for folk som faktisk sliter med angst, vil jeg si. Medisinen er for personer med epilepsi eller sterk angst, og vil da fungere best på personer med disse "kvalifikasjonene".
Vil understreke at alt dette er personlige erfaringer, meninger og alt det der.
Hvis jeg var deg, så hadde jeg rådført meg med legen om dette stoffet, om det hjelper deg utrolig mye. Kanskje får du det med en gang, eller så vil legen kanskje prøve å se om det holder med et svakere c-preparat, eller et benzo som f.eks Sobril eller Valium. Legen min ga meg først Wellbutrin (c-preparat mot depresjon og angst), så Cipralex (c-preparat mot angst), så Sobril, så Stesolid, og så Valium. Etterhvert funket ingenting selvsagt, siden toleransen ble for høy, og jeg skjønte selv at dette går bare en vei.
Lykke til videre, og jeg håper du finner det du trenger mot angst, enten det være medisiner eller terapi. Angst er jævlig.