Har meg en spliff mens jeg leser alles innlegg i denne tråden og skal prøve å ta en oppsummering av min historie uten å skrive for mye. Har røyka hasj i 12 år litt frem og tilbake, noen ganger måneder uten, noen ganger hver dag osv. Et par år før det var jeg hos helsesøster og gråt i 10 min pga litt vanlige fjortisproblemer egentlig, og fikk med en gang skrevet ut lykkepiller som nok begynte den kjemiske ubalansen min.
Litt senere tid, ca 3 år etter jeg begynte med hasj, prøvde jeg kokain og fleinsopp. Et halvt år senere fikk jeg ryhypnol og ghb i en drink på et julefest, og noen dager etter det fikk jeg min første psykose. I jula med familien jeg ikke hadde sett på noen mnd, 19 år, så stressa at jeg ikke klarte pakke inn julegavene engang, så gav dem julegavene i hver sin rimi-pose når jeg veltet inn noen timer for sent og snakka om jeg ikke ville i kirka for jeg var stressa og kanskje dessuten muslim..ja..pappa gav meg en valium og jeg hoppet i taket over de flotte vaskeklutene og mokkabønnene fra gamle tanter som var helt fantastiske osv... Og det var etter jeg hadde hatt et show med diverse venner jeg var sikker på skulle ta meg alle sammen og si jeg var fake eller no, så det var lurt å rett og slett finne på noe så jeg kunne si at det var jeg som var ekte od de var fake-in your face, liksom...smart...Og etter å ha vært låst inne av familien hvor jeg nekta spise fordi maten sikkert var giftig for så å ta bilen og stikke på fest på nyttårsaften og røyke meg helt borte igjen og ringe og si til familien min hver halvtime at det går bra, så slapp av...før jeg ble hentet i politieskorte fikk gratis skyss til SIA. Der gikk jeg noen dager hvor jeg trodde folk skulle lage nyttårsaftenfest til meg, trodde det var nytårsaften noen dager, før det roa ned og ble sluppet ut etter en mnd. Da fikk jeg først antipsykotikumet zyprexa- superheksa som jeg kalte det, som de gir de fleste først som har alt fra litt vrangforestillinger til psykoser og schizofreni- jeg kaller det "kople ut-medisin", pga det kopler ut hjernen litt på samme måte som lykkepiller, stemningsstabiliserende osv på godt og vondt- du har ikke de store opp- og ned turene men også ikke spes i kontakt med følelser så du ikke blir spes glad eller trist og i det hele tatt veldig sliten og slapp og litt ego i forhold til du er litt i din egen verden og stakkars deg. Og som nevnt her legger man på seg masse- både av selve medisinen og pga konstant sulthetsfølelse, ikke kult som tenåringsjente og plutselig ha lagt på 15 kg i tillegg til det jeg slet med, jeg bare tok på de første og beste klærne i skapet og gikk rundt med fett hår og så helt jævlig ut, orka ikke ha noe spes sex osv, bare overlevde ikke levde.
Så sluttet jeg på medisiner og kom gradvis inn i et "normalt liv" igjen før jeg fikk en fødselspsykose som 22 åring. Kroppen min var i kjemisk ubalanse fra før og masse tanker rundt at jeg ikke var sikker hvem faren var, gikk 4 mnd gravid før jeg fortalte det til familie osv før da masse følelser kom i sving både av kroppen og av at fødsel er det vondeste og største en jente kan oppleve. Og når babyen i tillegg kom for tidlig og var den lille "fugleungen", var jeg helt stressa og sov ikke, spiste ikke og måtte skjekke hver halvtime om han pusta osv, da var det skyss til skjerma avdeling igjen hvor jeg hadde diverse vrangforestillinger om at en i familien kom til å dø og alle her visste det og det var opp til meg hvem som skulle dø, så jeg dreiv og sto på hodet på diverse stoler for å reise til andre dimensjoner hvor jeg kunne spole tilbake tida og redde alle familiemedlemmer osv. De lo av meg på avdelinga, men jeg hadde diverse kamper i hodet og var sikker på at det ene bildet i avisa hvor det var et hus i brann var huset til familien, samt jeg så øynene til familiemedlemmer på bildet jeg fikk av dem begynte å fade og "dø", og da var det å komme seg til riktig dimensjon og redde dem før de ble tatt. Innleggelsen varte en mnd igjen hvor de også gav meg zyprexa, men når jeg kom ut bytta jeg til abilify, også antipsykotisk men ikke så sterk og så mye vektøkning osv.
Hatt to innleggelser til siden det hvor de etterhvert gav meg cizordinol fast injeksjon på rumpa så jeg ikke sku mikse og trikse og slutte med medisiner. De siste to innleggelsene gikk også på vrangforestillinger med at jeg tenkte i flere dimensjoner og trodde jeg hadde samtale med Gud. Hørte ikke stemmer selv om legene skrev jeg gjorde det, men det var jo jeg som var mine egne stemmer og fant på ting som nok er lurt å gjøre pga sånn er det bare og jeg må gjøre det for å ha balanse i universet osv. Skrev også en del sanger, dikt, rap osv og sa de høyt for meg selv der jeg satt på skrivebordet alene, da sto det i rapporten at jeg hadde stemmer i hue og jeg snakka med skrivebordet...så ikke kjøp alt de sier om stemmer i hue osv for at de skal lage scizo-diagnose på deg osv hvis du ikke gjør det. De har gitt meg diverse diagnoser først av manisk episode, psykotisk episode, rusutløst psykose osv før de nå visst har funnet ut at jeg har bipolar lidelse type schizoaffektiv. Er visst noe som manisk depressiv men ikke riktig så langt nede osv.
Jaja, de får kalle det som de vil, jeg har levd over 4 år frisk nå og jeg tror ikke jeg blir så dårlig igjen. Gikk i 3 år på den sprøyte-greia og var veldig slapp og trøtt hele tida, så jeg kutta ned og slutta med den i samsvar med legen. Hadde en periode jeg var litt oppstemt pga mye stress på skola osv hvor jeg ikke sov og spiste hvor jeg var redd ny psykose var på vei, da fikk jeg cerukvel som er hurtigvirkende og sterkere antipsykotikum, gikk på det noen dager og nå er jeg helt fin igjen uten medisin. Lever bedre uten medisin, men noen ganger må de til for å få kjemisk balanse tilbake og lobotomere hjernen litt for å få tanker litt i perspektiv til du er klar til å takle verden som den er. Etter 10 år med diagnose har jeg lært å kjenne på kroppen når jeg må bare bli i senga og slappe av fordi det går over stokk og stein og da heller kanskje ta et par valium for å sove det ut. Er jeg sliten og oppstemt med mye tanker i hodet om spøkelser, aliens og dimensjoner osv (er ganske alternativ av meg som person..hehe..) så røyker ikke jeg cannabis og får enda flere gode ideer og vrangforestilllinger, men er jeg i fin form foretrekker jeg en joint og lager musikk og tekster foran å drikke meg snydens og ramle rundt på byen. Men noen ganger gjør jeg det også;-) Og når jeg har diverse tanker prøver jeg bare skyve de unna og tenke at jaja, mulig det var en ufo jeg så men jeg må sove, spise, ta vare på sønnen min osv og det er det viktigste for meg så får universet gå sin gang;-)
Alle sier til meg det er lurt å trene, vært på høyt nivå i diverse sport før, men når du er nede og på diverse mdisiner, legger på deg masse osv er ikke det bare bare. Vært støttemedlem for diverse treningssenter hvor jeg har beynt 3 ganger i uka så blir det en gang i halvåret osv...så for meg er bare det å gå mest mulig i stedet for buss og bil min måte å trene på, blir en time hvertfall pr dag. Men nå er jeg begynt å bli såpass ovenpå at jeg tror jeg skal begynne å trene litt ordentlig også, men det er da etter over 4 år som syk/sløva osv, nå begynner jeg å få overskudd og ser bedre ut, fester og knuller litt gutter og koser meg. Er nok ikke det samme jeg har som trådstarter, men psykoser kommer i forskjellige innpakninger og man skal ikke leke med psyken, regelmessig liv er nøkkelordet hvis du er "sårbar". Søvn, mat og noe å holde på med uten at man tar helt av md for mange prosjekter og natterangel. Og seff være forsiktig med rusmidler, men lære seg å kjenne på kroppen når det hvertfall ikke er lurt og heller prøve å sove ut stress osv eller hvis man er for stressa til det, meditere- bare glo å en gjenstand eller rett ut i rommet evt til musikk og samle tanker med alt fra hva man skal gjøre neste dag til hva neste steg i livet blir- skole, jobb,fremtid...håper for din del trådstarter at du bare har fått en vrangforestillings-episode du blir frisk fra, at du ikke må slite med det hele livet, men hvis det er noe du lurer på- eller noen andre som sliter med lignende bare spør med om dere lurer på noe...
Går på 10 mg Zyprexa nå, men merker som sagt ikke noe bedring. Tankekjøret er ganske kraftig noen ganger. Går rundt og undrer dagen lang over hvorfor ting er sånn og sånn. Føler jeg blir gal for å være helt ærlig. Så det eneste jeg gjør om dagen er å holde ut, for det her er ganske ille nå! Trener som sagt hver dag sånn cirka (styrketrening), og det hjelper litt på humøret, men uvirkelighetsfølelsen og tankekjøret lar meg virkelig ikke være i fred. Men takk som spør 
Det som har plaget meg den siste tiden nå er tankene. Har ganske mye syke og irriterende tanker, eller mildt sagt et kraftig tankekjør. HÅPER dette går over snart, for begynner virkelig å gå DRITTlei!
Hvorfor er det ordet sånn og sånn, hvorfor har vi hår på hodet, hvorfor ditten og datten. Skikkelig irriterende. Er egentlig bare det at jeg setter spørsmål til mye som har med virkeligheten å gjøre.
men ikke si at alle får de samma utslagene som du gjør, noen liker downers andre liker uppers noen spiser de med funky smak på og andre trekker de med grønt og brunt på. Alle mennesker har det forskjellig oppe i toppen, og kan derfor også like forskjellig type rus.
