Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 4161
Hei, er det noen som har vært igjennom en prosess for umyndiggjøring av en person som ikke vil bli umyndiggjort? Det er utover enhver tvil at personen burde vært dette før h*n ble voksen, men foreldren til personen ville ikke dette. Hadde personen vært født i nyere tid, så hadde det nok blitt gjort av staten, men h*n er nærme pensjonist alder. Er ute etter å vite om det krever ekstremt mye, eller om det er en OK prosses så lenge vilkårene er der?
Familie eller nære slektninger kan begjære noen umyndiggjort. Som regel kreves også erklæring fra sakkyndig. Prosessen er vel relativt rett fram, man leverer en begrunnet begjæring som skal behandles i tingretten, men det skal selvsagt mye til å umyndiggjøre noen. Vi snakker om alvorlig psykisk svekkelse av forskjellig art. Du kan lese mer feks her: http://jusinfo.no/index.php?site=def...21/839/898/901
Sist endret av lidran; 4. april 2018 kl. 19:44.
Nå aner jeg ikke hvordan advokatene til arbeidsgiver gikk frem, men når jeg jobbet deltid i kundeservice under studiene så var det ikke mangel på personer som min arbeidsgiver måtte få umyndiggjort fordi samfunnet ellers hadde helt feilet personen. Hadde vel en liste på 60-80 personer/kundenummer etter kun tre år med 34% stilling (det var mye gøy i kundebildet på de som ikke enda hadde blitt terminert og fått kundebildet anonymisert), som alle fikk seg verge nettopp fordi de ringte bredbåndsleverandøren sin 50+ ganger daglig uke etter uke.

Mao trenger du ikke være familie eller nær slektning. Vil likevel håpe og tro det krever litt arbeid fra din side, og ikke er noe som kan misbrukes på pur faen.
Pulchra Ebrietatem
Amabilia's Avatar
25 3
Har hørt at dette er en veldig krevende prosess, og at det skal mye til for å få et menneske umyndiggjort. Spesielt om dette ikke er gjort fra ung alder. Håper du sitter med mange «bevis» mot denne personen. Det sier jo seg egentlig selv at det skal være en vanskelig prosess. Om ikke kan jo hvem som helst umyndiggjøre på tynt grunnlag.
Sitat av bashfoo Vis innlegg
Nå aner jeg ikke hvordan advokatene til arbeidsgiver gikk frem, men når jeg jobbet deltid i kundeservice under studiene så var det ikke mangel på personer som min arbeidsgiver måtte få umyndiggjort fordi samfunnet ellers hadde helt feilet personen. Hadde vel en liste på 60-80 personer/kundenummer etter kun tre år med 34% stilling (det var mye gøy i kundebildet på de som ikke enda hadde blitt terminert og fått kundebildet anonymisert), som alle fikk seg verge nettopp fordi de ringte bredbåndsleverandøren sin 50+ ganger daglig uke etter uke.

Mao trenger du ikke være familie eller nær slektning. Vil likevel håpe og tro det krever litt arbeid fra din side, og ikke er noe som kan misbrukes på pur faen.
Vis hele sitatet...
Jeg aner heller ikke hva advokatene til arbeidsgiver har gjort her, men de har definitivt ikke klart å umyndiggjøre en person grunnet for mange telefoner til kundeservice. Jeg ser heller ikke hva det skulle hjelpe - de blir jo ikke tatt fra evnen til å ringe.

Nå ser jeg at kilden jeg oppga tidligere ikke er oppdatert, da loven det henvises til er erstattet med vergemålsloven. Ordlyden i §56 er:

§ 56.Rett til å begjære vergemål
Fylkesmannen treffer vedtak om opprettelse eller endring av vergemål av eget tiltak eller etter begjæring fra
a) personen selv,
b) personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken,
c) vergen, hvis personen allerede er under vergemål,
d) behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor.
Begjæring som nevnt i første ledd skal begrunnes.
Om en person som nevnt i første ledd bokstav b eller c begjærer vergemål eller endring av dette, blir vedkommende part i saken. Personer som nevnt i første ledd bokstav b kan senere tre inn som part i saken.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om begjæringen.
Vis hele sitatet...
Altså, i praksis nær familie/slekt om man ikke er behandlende lege eller allerede verge.

Til siste svar vil jeg fremdeles framholde at selve prosessen er relativt rett fram. Å få det resultatet man ønsker kan være vanskelig og føles krevende er en litt annen sak - men mulig det bare blir ordkløveri.
Sist endret av lidran; 5. april 2018 kl. 20:10.
Sitat av bashfoo Vis innlegg
Nå aner jeg ikke hvordan advokatene til arbeidsgiver gikk frem, men når jeg jobbet deltid i kundeservice under studiene så var det ikke mangel på personer som min arbeidsgiver måtte få umyndiggjort fordi samfunnet ellers hadde helt feilet personen. Hadde vel en liste på 60-80 personer/kundenummer etter kun tre år med 34% stilling (det var mye gøy i kundebildet på de som ikke enda hadde blitt terminert og fått kundebildet anonymisert), som alle fikk seg verge nettopp fordi de ringte bredbåndsleverandøren sin 50+ ganger daglig uke etter uke.

Mao trenger du ikke være familie eller nær slektning. Vil likevel håpe og tro det krever litt arbeid fra din side, og ikke er noe som kan misbrukes på pur faen.
Vis hele sitatet...
Mest idiotiske jeg har lest på freak i det siste. Er vel ingen bedrifter som går rettens vei for å umyndigjøre personer som ringer 50x gang til selskapet. Og det lar vel seg heller ikke gjøre
Sjekket med en jeg fortsatt hadde på Facebook som også brukte å jobbe i den aktuelle bedrift (og et par år etter jeg sluttet der). Man går visstnok via fylkesmannen når personen ikke har nær slekt (eller slekt som ikke ønsker å ta saken opp for tingretten). Graden av umyndiggjøring var visstnok veldig variabel fra sak til sak, og det var visstnok lettere å få gehør fra Fylkesmenn i store byer enn på bygda, og veldig stor variasjon i hva de som jobbet med dette fikk av info tilbake fra fylkesmann (men så lenge samtalene tok slutt (50 samtaler daglig hver dag i en uke blir veldig fort ansett som telefonterror) så anså de egentlig saken som over får bredbåndsleverandøren sin del).

Husker fortsatt han som ringte kun for å snakke om sitt siste kull med hundevalper.. Kom liksom ikke på noe smartere å svare enn "16 valper høres veldig mye ut ja".. Good times..
Sitat av bashfoo Vis innlegg
Sjekket med en jeg fortsatt hadde på Facebook som også brukte å jobbe i den aktuelle bedrift (og et par år etter jeg sluttet der). Man går visstnok via fylkesmannen når personen ikke har nær slekt (eller slekt som ikke ønsker å ta saken opp for tingretten). Graden av umyndiggjøring var visstnok veldig variabel fra sak til sak, og det var visstnok lettere å få gehør fra Fylkesmenn i store byer enn på bygda, og veldig stor variasjon i hva de som jobbet med dette fikk av info tilbake fra fylkesmann (men så lenge samtalene tok slutt (50 samtaler daglig hver dag i en uke blir veldig fort ansett som telefonterror) så anså de egentlig saken som over får bredbåndsleverandøren sin del).

Husker fortsatt han som ringte kun for å snakke om sitt siste kull med hundevalper.. Kom liksom ikke på noe smartere å svare enn "16 valper høres veldig mye ut ja".. Good times..
Vis hele sitatet...
Så at noen er ensom, å ringer tilbake til noen som tok kontakt, eller har åpent nummer, om så 50 ganger i døgnet, eller han som ringte kun for å snakke om hundevalpene sine, er likestilt med umyndigjøring? ( om det var så enkelt, noe det ikke er ).
Umyndighetsloven ca.
Sist endret av Eyeamare; 5. april 2018 kl. 23:41.
Sitat av bashfoo Vis innlegg
Sjekket med en jeg fortsatt hadde på Facebook som også brukte å jobbe i den aktuelle bedrift (og et par år etter jeg sluttet der). Man går visstnok via fylkesmannen når personen ikke har nær slekt (eller slekt som ikke ønsker å ta saken opp for tingretten). Graden av umyndiggjøring var visstnok veldig variabel fra sak til sak, og det var visstnok lettere å få gehør fra Fylkesmenn i store byer enn på bygda, og veldig stor variasjon i hva de som jobbet med dette fikk av info tilbake fra fylkesmann (men så lenge samtalene tok slutt (50 samtaler daglig hver dag i en uke blir veldig fort ansett som telefonterror) så anså de egentlig saken som over får bredbåndsleverandøren sin del).

Husker fortsatt han som ringte kun for å snakke om sitt siste kull med hundevalper.. Kom liksom ikke på noe smartere å svare enn "16 valper høres veldig mye ut ja".. Good times..
Vis hele sitatet...
At man kan sende en bekymringsmelding til en eller annen instans, hvorpå personens lege eller pårørende kan vurdere om det bør begjæres at personen settes under verge, er noe helt annet enn om et firma begjærer «umyndiggjøring» (skriver det i hermetegn da begrepet ikke brukes i den nye loven) av kunder som ringer for mye. Jeg kan garantere at ingen i Norges historie har blitt eller vil bli «umyndiggjort» for å hindre dem i å ringe supporttelefon.

Men kan virkelig tenke meg det er mye rart man må forholde seg til, ja!
1. Jeg har aldri sagt at min tidligere arbeidsgiver (dette var i 2006-09 for min del) hadde makt til å få noen umyndiggjort, selskapet gikk naturligvis de lovlige veier og via de som har mulighet til å få dette gjort. Eneste min arbeidgiver stod for var å sette søkelyset på de som samfunnet tydeligvis hadde ignorert eller oversett. Dette var selvfølgelig også etter en enorm rekke med forsøk på å få personen selv til å skjønne alvoret med anmeldelser, terminering av abonnement og i noen ganger et par hundre tusen i ubetalte fakturaer.
2. Dette var aldri folk som ble oppringt for utgående salg og som bare ringte tilbake. Dette var i all hovedsak personer som opprettet abonnement, ble mer og mer oppslukt i dette femmsiffra nummeret de kunne ringe og få snakke med en hyggelig stemme, og som til slutt bl så mye sakslogger i kundebildene at floormanager og andre som ikke satt på første- og andrelinje fanget det opp og terminerte abonnementet. En typisk gjenganger blant desse var også ubetalte fakturaer i klassen 40-100k (de ringte tydeligivs dyrere nummer med IP-telefoniproduktet vårt) som som selskapet selvfølgelig måtte ettergi når personen til slutt fikk hjelpeverge (og det var ytterst få som fortsatte å ringe når hjelpeverge fikk tatt litt kontroll lokalt). Mange av de var hyggelige, men helt uten sosiale antenner. Noen fikk vi høre hadde klart å hoppe til en ny ISP før våre betalingsanmerkninger gikk igjennom, og vi hadde også på flere hvor vi fikk inntrykket av at vi ikke var første kundeservice de terroriserte, vi var nok kanskje bare de første som faktisk tok det videre. En husker jeg var freidig nok til å slenge i trynet på oss at det ikke var noe vi kunne gjøre, fordi personvernombudet i bedriften vår hadde vært så dum at hun innrømte at kundebildet hannes etterhvert ville bli anonymsert og dermed ville det bli umulig for oss å vite og loggføre at han fortsatt drev på slik han gjorde. Når jeg må chatte med kundeservice i 2017-2018 så blir jeg fortsatt litt redd på deres vegne når jeg ser de utgir fullt navn, for det var nettopp pga slike loonies at vi aldri gjorde det (strengt tatt kunne vi, arbeidsgiver gav bare beskjed om at vi ikke trengte, og når teamlederen som ansatte ikke tør gi ut sitt navn til super-sinte kunder på oppfølging, så kan du banne på at vi underlinger ikke turte gi ut våre full navn, uansett hvor mange som krevde å få det så fort vi plukket opp røret.

Som en kollega sa når jeg begynte der; Vi snakker med et veldig veldig sært tverrsnitt av den norske befolkning. Ha det i minnet på hver eneste samtale, uansett hvor lang samtalen har vart og hvor hyggelig den personen har vært hittil. Du aner ikke hva som foregår oppe i hodet på folk som faktisk går til det steget og ringer kundeservice.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Sykt skummelt å tenke på at noen bare kan bli umyndiggjort mot sin vilje. Spesielt med tanke på de eksempler som er kommet frem i mediene. Det bør helt klart gjøres endringer slik at fylkesmennene ikke lenger har dette ansvaret. Reglene blir tydeligvis ikke håndhevet på riktig måte!
Begrepet umyndiggjøring forsvant med ny vergemålslov som kom i 2013(?). Det som tilsvarer full umyndiggjøring i dag er å bli fratatt rettslig handleevne på det økonomiske og personlige plan. Disse sakene må via tingretten og det er primært Fylkesmann som fremmer disse sakene. Nærmeste familie, personen selv og lege/behandler har begjæringsrett. Et sted å begynne i ditt tilfelle er da fastlegen til vedkommende. Skjemaer og mer info finner du på vergemal.no.