Heisann godtfolk!
Nå befinner jeg meg i en situasjon jeg _aldri_ i mine villeste drømmer trodde jeg skulle ende opp i. Saken er egentlig ganske enkel. Jeg lånte 5000,- av en "kompis", en jævlig god "kompis" også. Faktisk så god, at det var HAN som tilbydde seg å låne meg penger til et sykkelkjøp, en av våre felles interesser. Sykkelen kostet 8000 og jeg stilte med 3000 selv. Han overførte de 5000 til min konto og jeg kjøpte sykkelen brukt, av en privatperson. Altså: Jeg eier sykkelen.
Jeg er arbeidsledig og har vært det siden september i fjor, rundt den tida jeg kjøpte sykkelen. Jeg tar opp fag som privatist, og har ikke studielån. Vi har vært gode kompiser i
mange år, og henger sammen nesten daglig, og han har vært fullt klar over min økonomiske situasjon. Vi ble enige om at jeg skulle betale tilbake "litt nå og litt da" som det passet seg. Han så på det som "tvungen sparing".
Siden den gang har han vel egentlig aldri latt meg glemme at jeg skylder han penger, men det har aldri vært noen problemer. Han har av eget initiativ tatt "pant" i sykkelen, da den har stått nede hos han. Han er sykkelreparatør og har hjulpet meg med vedlikehold osv. I tillegg har han også hatt min andre sykkel stående/liggende/strødd utover, og også bastant påstått at den også er pant. Jeg har bare avfeid han med et smil og tatt det som en spøk, jeg mener, vi var nærmest bestevenner, og jeg regnet med han skjønte han skulle få pengene sine så snart jeg hadde muligheten. Slik ble det altså ikke...
Han har nå inbilt seg at han eier sykkelen, siden jeg lånte penger av han, og at den først blir min når han har fått pengene sine. Ingenting er skrevet om at han har rett til noe som helst, annet enn å få pengene sine tilbake. Han jobber som sagt som sykkelmekaniker, og har vært permitert dette vinterhalvåret pga det ikke var bruk for han "off season". Dermed har vi vært to stykker i samme båt med tanke på økonomi de siste månedene. I stede for mat og nødvendige ting har han prioritert nye høytalere, ny mobiltelefon og en rekke andre ting som gjorde at han plutselig hadde behov for penger. Da kom han til meg og sa "Få penger, ellers selger jeg sykkelen din". Øh, javel? Så da måtte jeg selge unna ting jeg hadde liggende, bla. en SNES som ble solgt her på forumet. Jeg har skrapt bånn i bøtta og solgt bortimot alt jeg eier for å skaffe penger til han når han trenger det - og han har fått penger, hver gang. Jeg skraper nå sammen de siste 1500 kronene jeg skylder han, og håpte på å få avsluttet dette lille lånet mitt, slik at jeg får hentet ut alle delene mine og kanskje få sykle litt jeg også før snøen kommer. Jeg har til og med tilbydd meg å selge PS3'n min, men da sa han at det ikke var noe stress med pengene, han hadde nok penger nå, og har begynt på jobb igjen. Det har han sagt HVER JÆVLA GANG jeg har betalt han. Så jeg aner fred og ingen fare, da jeg nå i kveld plutselig blir kontaktet av en annen felles bekjent av oss på MSN.
"Hei, vil du kjøpe dempergaffelen min?"
"Neitakk, jeg har samme modell, bare nyere jeg vettu"
"Nei, du har ikke det. Jeg har kjøpt den. Satte den på i sta. Du kan få kjøpe min gamle"
Så, hva nå?
- Sykkelen ble kjøpt i mitt navn, alt av transaksjoner foregikk mellom min og selgers konto, altså JEG eier sykkelen.
- Har han lov til å selge MINE ting, fordi jeg skylder han penger? Har en privatperson lov til å ta på seg retten til dommer og namsmann?
- Han solgte dempergaffelen UTEN å ta kontakt med meg først og i det minste gi meg en siste sjanse til å betale de usle 1500 kronene. Dette kan da heller ikke være lov?
La dette være en lærdom til dere som ikke allrede vet det:
Mennesker er noe dritt - du kan ikke stole på noen andre enn deg selv.
Nå befinner jeg meg i en situasjon jeg _aldri_ i mine villeste drømmer trodde jeg skulle ende opp i. Saken er egentlig ganske enkel. Jeg lånte 5000,- av en "kompis", en jævlig god "kompis" også. Faktisk så god, at det var HAN som tilbydde seg å låne meg penger til et sykkelkjøp, en av våre felles interesser. Sykkelen kostet 8000 og jeg stilte med 3000 selv. Han overførte de 5000 til min konto og jeg kjøpte sykkelen brukt, av en privatperson. Altså: Jeg eier sykkelen.
Jeg er arbeidsledig og har vært det siden september i fjor, rundt den tida jeg kjøpte sykkelen. Jeg tar opp fag som privatist, og har ikke studielån. Vi har vært gode kompiser i
mange år, og henger sammen nesten daglig, og han har vært fullt klar over min økonomiske situasjon. Vi ble enige om at jeg skulle betale tilbake "litt nå og litt da" som det passet seg. Han så på det som "tvungen sparing".
Siden den gang har han vel egentlig aldri latt meg glemme at jeg skylder han penger, men det har aldri vært noen problemer. Han har av eget initiativ tatt "pant" i sykkelen, da den har stått nede hos han. Han er sykkelreparatør og har hjulpet meg med vedlikehold osv. I tillegg har han også hatt min andre sykkel stående/liggende/strødd utover, og også bastant påstått at den også er pant. Jeg har bare avfeid han med et smil og tatt det som en spøk, jeg mener, vi var nærmest bestevenner, og jeg regnet med han skjønte han skulle få pengene sine så snart jeg hadde muligheten. Slik ble det altså ikke...
Han har nå inbilt seg at han eier sykkelen, siden jeg lånte penger av han, og at den først blir min når han har fått pengene sine. Ingenting er skrevet om at han har rett til noe som helst, annet enn å få pengene sine tilbake. Han jobber som sagt som sykkelmekaniker, og har vært permitert dette vinterhalvåret pga det ikke var bruk for han "off season". Dermed har vi vært to stykker i samme båt med tanke på økonomi de siste månedene. I stede for mat og nødvendige ting har han prioritert nye høytalere, ny mobiltelefon og en rekke andre ting som gjorde at han plutselig hadde behov for penger. Da kom han til meg og sa "Få penger, ellers selger jeg sykkelen din". Øh, javel? Så da måtte jeg selge unna ting jeg hadde liggende, bla. en SNES som ble solgt her på forumet. Jeg har skrapt bånn i bøtta og solgt bortimot alt jeg eier for å skaffe penger til han når han trenger det - og han har fått penger, hver gang. Jeg skraper nå sammen de siste 1500 kronene jeg skylder han, og håpte på å få avsluttet dette lille lånet mitt, slik at jeg får hentet ut alle delene mine og kanskje få sykle litt jeg også før snøen kommer. Jeg har til og med tilbydd meg å selge PS3'n min, men da sa han at det ikke var noe stress med pengene, han hadde nok penger nå, og har begynt på jobb igjen. Det har han sagt HVER JÆVLA GANG jeg har betalt han. Så jeg aner fred og ingen fare, da jeg nå i kveld plutselig blir kontaktet av en annen felles bekjent av oss på MSN.
"Hei, vil du kjøpe dempergaffelen min?"
"Neitakk, jeg har samme modell, bare nyere jeg vettu"
"Nei, du har ikke det. Jeg har kjøpt den. Satte den på i sta. Du kan få kjøpe min gamle"
Så, hva nå?
- Sykkelen ble kjøpt i mitt navn, alt av transaksjoner foregikk mellom min og selgers konto, altså JEG eier sykkelen.
- Har han lov til å selge MINE ting, fordi jeg skylder han penger? Har en privatperson lov til å ta på seg retten til dommer og namsmann?
- Han solgte dempergaffelen UTEN å ta kontakt med meg først og i det minste gi meg en siste sjanse til å betale de usle 1500 kronene. Dette kan da heller ikke være lov?
La dette være en lærdom til dere som ikke allrede vet det:
Mennesker er noe dritt - du kan ikke stole på noen andre enn deg selv.