Sitat av
Myoxocephalus
Til mitt forsvar er dette faktisk den første nynorske teksten jeg noensinne har skrevet!
Jeg hang meg mest opp i at du blandet a- og e- infinitiv, men faen, hvis du ikke har skrevet mer nynorsk enn du påstår så har du bra språkfølelse. Mykje godt.
Her er jeg dypt uenig. Det er etter mitt syn trivielt å skrive nynorsk tåkeprat, og man trenger ikke å lete lenger enn en gjennomsnittelig offentlig utredning for å finne grelle eksempler. Her, la meg trekke litt nynorsk NPM ut av rassen:
Jeg fikk sikkert ikke helt fram hva jeg mente. Det finnes gudhjelpemeg mye dårlig nynorsk der ute, faktisk finnes det lite
bra nynorsk i slike sammenhenger. Det er stort sett bokmål med nynorskord. Man kan selvsagt skrive nøyaktig samme tekst på hvilket som helst språk, hvis man bare oversetter direkte. Det blir hverken mer eller mindre substans i teksten av det. Den du har skrevet er helt horribelt, kudos for det. Men hvis du skal bruke skikkelig nynorsk språkføring, altså ikke bare bytte ut ordene i en bokmålssetning, så blir nynorsksetningen mer avslørende (mener jeg personlig).
Denne setningen er for eksempel helt gangbar på bokmål:
Her understrekes viktigheten av å før oppstart gjøre seg kjent med prosjektets rammevilkår.
I nynorsk språkføring unngår man -het-ord hvis man kan, selv om viktigheit strengt tatt er lov å skrive. Man skriver heller om setningen. I stedet for at det finnes en "viktighet" som gjelder noe, så ER dette noe viktig. Det er et subjekt i setningen som faktisk er viktig. Det ligger ikke bare en abstrakt viktighet og svever over det hele.
Man unngår også passive formuleringer, som
Her understrekes. Da må man ta ansvar: Hvem er det som understreker? Må det faktisk understrekes? Eller er det du som subjekt som velger å understreke det? Selv om det er helt forbanna opplagt og totalt unødvendig å understreke?
Genitiv-s (prosjektets) vil vi heller ikke ha. Det er lov å bytte den ut med sin/sitt, men man unngår helst det også hvis man kan, ved å bytte om på ordene.
Da ender man fort opp med noe sånt:
Me understrekar at det er viktig å kjenna til rammene for prosjektet før ein startar opp.
Det er egentlig ikke noe vanskeligere å skjønne innholdet i bokmålsstetningen, men jeg opplever nynorsksetningen som simplere. Det kommer bedre frem hvor opplagt det du sier egentlig er. Hvis det er en overflødig opplysning eller innholdsløs formulering, så blir det pinlig tydelig.
Dette er min helt personlige mening, selvsagt. Men den er basert på ganske lang erfaring med begge språk i jobbsammenheng. Jeg har mange ganger hatt behov for å skrive noe passelig formelt og innholdsløst og tenkt at "faen, her skulle jeg ønske jeg kunne skrive bokmål" . Og på samme måte ønsket å si noe mer ujålete og direkte og tenkt, "tykje ta, dette hadde svinga betre på nynorsk".
Sitat av
Myoxocephalus
Jeg er således ingenlunde enig i at det er lettere å slippe unna med distanserende og byråkratisk kvegdrit på nynorsk. Det er bare litt mindre vanlig å observere det i felt.
For å oppklare, så mener jeg altså det er
vanskeligere å slippe unna med avføring fra maskulint storfe på nynorsk. Det kan nok som du sier ha litt med at det er vanligere å se svada på bokmål, og at det derfor sklir lettere ned. Her fikk jeg lyst å dra inn de russiske formalistenes fremmedgjøring som virkemiddel, men det blir faktisk for drøyt. Uansett, å se den samme setningen med litt uvante ord vil nok gjøre at man stopper litt mer opp og tenker over om det som blir sagt rent faktisk er meningsfylt, eller bare ekskrementer fra klovdyr. I mitt tilfelle er imidlertid ikke nynorsk noe uvant språk i det hele tatt, så jeg tror ikke det har den effekten på meg. Jeg tror nynorskformuleringene i seg selv gjør jobben med å avkle fe-fekaliene. Men det er altså gitt at man skriver nynorsk og ikke bokmål med nynorskord.
Sist endret av *pi; 19. desember 2019 kl. 20:49.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.