Har nå fullført bachelor i økonomi og administrasjon med B i snitt, og skal etter planen starte på master høstsemesteret 2017.
Men, motivasjonen for å jobbe med økonomi er ikke-eksisterende. Det har den vært siden halvveis i studiet, men bestemte meg for å gi det en sjanse og fullføre det. Når jeg nå tenker på at jeg skal jobbe i et kontor for resten av mitt liv med noe som jeg så å si ikke interesserer meg for i det hele tatt, blir jeg litt tafatt..
Valget etter vgs sto mellom medisin eller økonomi, og siden jeg manglet realfag - og måtte ventet et år til for å kunne ta disse fagene - falt valget på økonomi. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Valget står mellom å starte på master i økonomi høstsemesteret 2017, eller rett og slett ta realfag som privatist nå på våren 2017, og søke meg inn på medisinstudiet.
Jeg vet at medisinstudiet er hardt osv, men jeg har full tro på at jeg kan komme meg gjennom det. Det eneste som holder meg tilbake nå, er tanken om det i det hele tatt er verdt det? Føler at min bachelor i økonomi blir bortkastet(3 år rett i vasken), og det hjelper heller ikke at studielånet nå står på 250.000.
Å fortsette med master i økonomi vil være det "trygge valget", men jeg har absolutt ingen motivasjon..
Økonomi:
+
Ferdig master som 26 åring
Holder studielånet lavere
God jobb og god inntekt
-
Null motivasjon
Medisin:
+
Brenner for studiet
Stor motivasjon
-
Veldig høyt studielån
Ferdig utdannet som 30-åring
Men, motivasjonen for å jobbe med økonomi er ikke-eksisterende. Det har den vært siden halvveis i studiet, men bestemte meg for å gi det en sjanse og fullføre det. Når jeg nå tenker på at jeg skal jobbe i et kontor for resten av mitt liv med noe som jeg så å si ikke interesserer meg for i det hele tatt, blir jeg litt tafatt..
Valget etter vgs sto mellom medisin eller økonomi, og siden jeg manglet realfag - og måtte ventet et år til for å kunne ta disse fagene - falt valget på økonomi. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Valget står mellom å starte på master i økonomi høstsemesteret 2017, eller rett og slett ta realfag som privatist nå på våren 2017, og søke meg inn på medisinstudiet.
Jeg vet at medisinstudiet er hardt osv, men jeg har full tro på at jeg kan komme meg gjennom det. Det eneste som holder meg tilbake nå, er tanken om det i det hele tatt er verdt det? Føler at min bachelor i økonomi blir bortkastet(3 år rett i vasken), og det hjelper heller ikke at studielånet nå står på 250.000.
Å fortsette med master i økonomi vil være det "trygge valget", men jeg har absolutt ingen motivasjon..
Økonomi:
+
Ferdig master som 26 åring
Holder studielånet lavere
God jobb og god inntekt
-
Null motivasjon
Medisin:
+
Brenner for studiet
Stor motivasjon
-
Veldig høyt studielån
Ferdig utdannet som 30-åring