Hei.
Jeg skal forklare hva jeg mener. Det handler egentlig kun om hvordan jeg har følt meg i ettertid etter en episode, og jeg lurer på om jeg er sær, eller om det er flere som deler samme forståelse av situasjonen.

Det handler om at jeg holdt på med en dame ifjor. Så skjedde det noe i hennes liv som gjorde at hun bestemte seg for å ta selvmord på en viss dato. Dette fortalte hun meg, og jeg ble jo selvsagt helt ute av meg, for jeg ville ikke godta at hun skulle ta sitt liv.

Datoen hun satte var ca. 2 måneder frem i tid, så jeg hadde 2 måneder på meg til å få henne til å ombestemme seg og sånne ting. Jeg gjorde alt jeg kunne. Dette gikk heldigvis bra, hun gjennomførte ikke selvmordet, og nå er vi offisielt sammen og hele pakka der.

Mitt problem nå er at jeg sitter igjen med en slags ulv-ulv-følelse. Jeg betviler ikke selvmordstankene hun hadde ifjor, men jeg føler på en måte at alt bare var tull og tøys. Og nå er jeg ganske frustert på henne, eller altså, jeg tenker på det innimellom, og kjenner det koke inni meg hver gang jeg tenker over det.

Fra det øyeblikket hun fortalte meg at hun hadde tenkt å ta selvmord, helt til vi ble offisielt sammen, så var jeg jo under et vanvittig press, og hadde veldig mange følelser. Det varte også så lang tid som 2-3-4 måneder, jeg husker ikke nøyaktig.

Er jeg sær, synes du?

Hadde du/dere tenkt å slå opp før hun sa dette om selvmord til deg?

Hvis ja så kan jeg forstå frusrtasjonen fordi hun manipulerte deg til å bli i forholdet ved å true med selvmord.

Hvis nei så burde du vel strengt tatt bare være glad for at hun forsatt er i live.

Vi var ikke sammen da hun fortalte meg om dette selvmordet. Det var rett og slett bare plutselig, på grunn av en hendelse i hennes liv som ikke har noe med meg eller forholdet vårt å gjøre.

Er selvsagt meget glad for at hun lever

Skal ikke se bort ifra at hun fisket nei :P

Det virker som om du har en følelse av at det var slemt å si slikt uten å faktisk mene det, å utsette deg for det uten å tenke seg om. Det er forståelig. Men dersom du ikke betviler at hun faktisk trodde hun ville drepe seg selv så er hovedgrunnen til frustrasjonen din revet vekk. Følelsen er der fremdeles, men dette er mer fantomsmerter enn noen ting dersom du tenker deg grundig om.

Dette er uansett ikke noe du får gjort noe med, jeg ville latt det være og prøvd å ikke tenke på det. Det var /er en kaotisk tid i livet ditt, folk er forvirret, folk tviler på alt, alt er nyansert. Det er mine tanker.

Hva kan du egentlig gjøre med situasjonen? Det er nok ingen lur idee å dra dette opp da dette kan rispe opp trolig halvgrodde sår, og selv om du gjorde det - hvor vil den diskusjonen gå? Du kan enten få bekreftelse på at hun faktisk mente det, og du er like langt. Alternativet er at hun ''tilstår'' at hun ikke egentlig mente det, og at hun er en forferdelig person og at du er et stakkars offer. Ingen av delene hadde gått bra. Jeg synes du bør akseptere at hun hadde det kjipt og trolig trengte en grunn til å leve så hun ga deg en dato for å ha noen som helst sjanse for å bli reddet. Hadde hun ikke hatt noen motivasjon for å leve lengre, eller håp ville kanskje ikke en dato blitt satt.

Jeg synes du bør la det ligge, snakk med en psykolog hvis du synes det er vanskelig, prøv å aksepter at ting var kaotisk. Livet er av og til forvirrende og det gir ikke mening, det kan noen ganger være best å la noen ting gå. Lykke til, jeg ønsker deg alt vel og lykke til fremover.

Dette var virkelig et godt svar

Pff bare et tegn på oppmerksomhet, ingen planlegger det 2 måneder fremover. Er bare noe du våkner en dag og gjør.

Hvordan det skal gjøres er planlagt ja, hva du legger igjen, skriver, metode etc. men selve dagen er whatever, når tankene er sterkest.
"ah fuck, jeg skulle jo henge meg i dag men det er jo ny episode av GoT. Jeg tar det i morra"

Man skal være svært forsiktig med å stole blindt på en person som er villig til å utsette deg for en slik trussel. Dette høres ut som klassisk manipulering, hvor man tilfredsstiller egoet sitt gjennom å skyve smerten sin over på et annet menneske. Det betyr selvsagt ikke at hun ikke har hatt det vondt og vanskelig, men det er også tegn på manipulerende adferd som man bør være obs på hvis man skal opprettholde en nær relasjon til vedkommende. Hvis man sliter med selvmordstanker, så er det selvsagt ikke noe galt i å betro seg til en venn om dette, men å sette en tidsfrist på den måten er utrolig egoistisk, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg har vært igjennom kurs innen selvmordsforebygging og casen er den at de aller fleste som forteller at dem skal ta selvmord aldri kommer til og gjennomføre det, det kan nokk virke som om hun var ute etter oppmerksomhet fra deg ja ��

Du burde prøve å ta kontakt med X'n hennes. Det kan hende at han har noen lignende historier å fortelle. Hvis han har det........

Har du først bestemt deg for å ta ditt eget liv tviler jeg på at en ny episode av GoT eller hva som helst annet ville hjulpet.

Dersom en person virkelig har tenkt å ta sitt eget liv er det underlig å fortelle det til noen, kjæreste, venn, familie og så videre. For å få et garantert resultat må en være bestemt, å fortelle om sine planer ødelegger resultatet.
Noen mennesker er i en fortvilt situasjon, å snakke om selvdrap er et rop om hjelp.
En kan aldri bare la være å bry seg, men trusler om selvdrap er en ond måte å manipulere sine nære.
Klem fra Betty

Jeg vil basert på tre-fire anekdotiske bevis avvise denne påstanden. Vi er alle individer, men de fleste tenker seg godt om, og de tøffeste tar også å forteller dette til sine nærmeste, eller prøver å hinte om det.

https://scholar.google.no/scholar?hl...+suicide&btnG=

Om du som leser dette har selvmordstanker, ring 116 123.

Om anrop ikke er noe for deg, kan du også skrive.
http://sidetmedord.no/

Husk at det er hjernen din som lurer deg, det lureste du gjør er å fortelle noen om det.

Overrasket over at så mange her ser på en selvmords-plan (enten man holder det inne eller deler det) som et utrykk kun for oppmerksomhet eller som useriøst. Ja, mange selvmord skjer på impuls, men er faktisk mange som planlegger og setter en dato (som gjerne kan være symbolsk noen ganger). Hvis helsevesenet evaluerer en person med selvmordstanker sees en plan faktisk som en ekstra grunn til bekymring utifra offisielle skjema jeg har lest på nett. Om det så skulle mest av alt være et utrykk kun for oppmerksomhet, hva så? Det er jo tydelig at personen opplever ekstrem psykisk smerte og ikke vet hvordan de ellers skal takle det og faktisk kan stå i fare for å gjennomføre det. Slik oppførsel kan såklart bli manipulerende og brukt som hersketeknikk av syke mennesker, men dette angår ikke de fleste. Jo flere mulige selvmords-utsatte som blir fanget opp og tatt seriøst så de ikke må gå med slikt inne i seg, jo bedre.

Dette er jeg, som er trådstarter, helt enig i. Det var slik jeg tenkte den gangen, jeg føler meg ikke manipulert av henne, det er jo altfor lite informasjon i tråden til at folk kan vite om det faktisk var et forsøk på manipulering eller ikke, men det er helt OK at folk kommer med den teorien.

Jeg tenker at for henne kan kanskje det å ha sagt denne planen høyt til deg kanskje vært noe hun trengte for å komme over det etterhvert. Avogtil trenger man bare å få slike tanker ut av systemet. Ikke greit gjort mot deg selvfølgelig, men slike situasjoner er jo kjip for alle. Du bør nok snakke med noen om det hvis det fortsetter å plage deg sterk (veldig forståelig), kanskje hun ikke er klar selv ennå.