Det kan vel hende noen gjør det. Men jeg tviler på at så mange av de narkomane tiggerne i Oslo går på kafè. Men jeg synes uansett det hadde vært koselig å spandert litt mat og slått an en prat, uavhengig om de går på kafè eller ikke. Jeg skjønner heller ikke helt poenget ditt?

Jeg tenkte kanskje mer som en lapp hvor man skriver noen fine ord. Jeg ser ikke hvordan det kan være noe problem ihvertfall

Kjempeinitiativ! Å legge en lapp med fine ord i postkassen til en fremmed synes jeg var en kjempeidè. Samme med å komplimentere en fremmed. I kalde harde Norge kjenner vi gjerne ikke naboene våre engang. Det er mennesker en høyst kan si hei til, dersom dere møtes i trappa, og gud forby det å se noen fremmede i øynene (satt på spissen). Liker virkelig ikke denne trenden. Selv elsker jeg det, når fremmede kommer og snakker med meg, om det så er en eldre dame som lurer på hvor man kan finne en vare i butikken.

Det som kræsjet litt over, må vel være stemplingen folk flest har til Narkomane i Norge. Mange narkomane er faktisk i fult arbeid, og klarer seg helt fint, så det kan nok oppfattes støtende for noen med ordvalget du brukte. ''Hjemløs'' hadde vel kanskje vært et bedre ordvalg, og de hjemløse rundt om i landet er jo også ofte narkomane, og med dårlig råd, gjerne ensomme. Var nok det som var poenget med å ta de med ut på kafè.

Og vi er forresten 21 år


Takktakk! Ja, i Norge er man veldig dårlige til å gi komplimenter til hverandre. og bare det å få et lite kompliment fra en man ikke kjenner kan virkelig lyse opp dagen noen noen. Jeg har jobbet i kundeservice på coop, og noen av kundene jeg har kommentert at har et veldig fint smykke for eksempel har bare lyst opp og blitt kjempeglade. og det er veldig fint å se hvordan det påvirker folk! Selv om det bare er et lite kompliment er det en liten og enkel ting som kan glede mye og det er litt trist at vi skal være så kalde. Jeg sier faktisk ikke hei til naboene mine en gang! Det må jeg kanskje begynne å gjøre noe med! hehe

Jeg er fult klar over at man kan fint være narkoman og fortsatt ha jobb, et sted å bo og en familie. Men det var kanskje dumt av meg å bare skrive narkoman uten å utdype det. Men ja, ordet narkoman er "bredt". og jeg mente bare en liten del av dem. Altså de hjemløse som du sier

Dette ble litt både og for min del. Du starter med personlige utfordringer, hoppe i strikk etc. Greit nok men det gir jo ikke noe til andre enn dere selv.

Ta med en narkoman på cafè? Du tror virkelig at et cafebesøk vil være en positiv opplevelse for den narkomane? Om du tenker på de mest slitne tiggerne som bor ute og lukter hest så veit de hvordan de ser ut og hvordan de lukter. De veit at de er nederst på stigen. Også kommer et par straitinger bort å skal frelse narkomanen over en kopp kaffe og et wienerbrød? Er du sikker på at dere setter narkomanen i fokus og ikke dere selv og deres behov for opphøyd altruisme?

Tenk over situasjonen sett fra den narkomanes ståsted. De sitter å skjelver og er syke fordi de ennå ikke har fått samlet sammen penger til ny friskmelding. Så kommer noen og ber dem med på cafè. Tror du virkelig det er cafebesøk som den narkomane ønsker? Og måtte forholde seg til fremmede mennesker, smalltalk på en cafe med fremmede mens hxn føler at alle i lokalet stirrer. Kanskje noen peker også. Eller kommenterer høyt nok til at dere alle hører det.

Gaver til folk på gamlehjem? De har alt de trenger. Bortsett fra selskap. Menneskelighet. Å bli behandlet som et helt menneske og ikke som "innlagt".

Slå av en prat med ensomme? Åssen finner du de ensomme? Har de en egen stil? Kanskje en lapp i pannen?

Gaver i postkassen til fremmede? Ååååhhh.

Dere ønsker å gjøre noe hyggelig. Men så gjør noe hyggelig da. Ikke hopp i strikk eller tro at dere gir livet mening med et besøk på et gamlehjem eller ved å fore en narkoman. Ensomhet og sjelelige skader løses ikke med varm bakst eller en eske med rød sløyfe på.

Foreslår at om dere virkelig ønsker å gjøre noe som setter spor og som virkelig er noe som verdsettes så start med å melde dere inn i feks besøkstjenesten til Røde Kors. Vær frivillige på varmestuene til Blå kors. Del ut matposer til fattigfolket i regi av slumsøstrene, blå kors, fattighuset etc. Frivillig arbeid vil virkelig glede mange - ikke bare massere deres ego.

Tenk langsiktig og forsøk å gi av deg selv og din tid i en lengre periode slik at du bygger en relasjon til mennesker som har det vanskelig. En lunsj, eller en gave blir for tamt. Det er ego massasje.

Til det første du skrev: Personlige utfordringer har ingenting med å glede andre. Det har ingenting med hverandre å gjøre. og det er kun for min egen del at jeg har lyst til å utfordre meg selv og bygge opp mentaliteten min. Men istedet for å lage to forskjellige tråder skrev jeg det i en.

og ja, jeg tror et cafèbesøk eller at jeg bare setter meg ned å slår av en prat vil være positivt for dem. Når de sitter der å tigger og jeg kommer for å tilby dem og spandere mat om de er sultne. Hvorfor skal det være negativt? De tigger jo fra før av. Skal man også slutte å gi penger fordi de kan oppleve det negativt når det faktisk er det de spør etter da? Jeg har ei venninne som gjorde nettopp det samme, og han ble utrolig glad for at noen brydde seg. og han ble gledelig med. Om personen ikke ønsker å bli med, så får han bare si nei, og det går helt fint for meg. Det er hans valg om han vil eller ikke. Men jeg vet at mange ville satt utrolig stor pris på at noen viser at de bryr seg, når de hver eneste dag møter folk som velger å gå i en bue rundt dem. og så klart gjør vi ikke dette for vår egen del. Dette har jeg lyst til å gjøre for å kunne glede enkeltpersonen. og så klart blir jo jeg gledet tilbake ved å glede en annen. Men det er ikke det som er poenget.

Du kritiserer jo absolutt alt jeg har nevn her. Tydeligvis er ingenting av det jeg gjør hyggelig. Jeg studerer på universitetet og jeg har en jobb ved siden av. Jeg har ikke muligheten til å jobbe for røde kors eller andre frivillige organisasjoner selv om det hadde vært en flott mulighet. Derfor ønsker jeg å kunne gjøre noen småting som også kan glede istedet. Selv om det kanskje ikke er på samme måten, eller store tingen. Men det er bedre enn ingenting. og jeg blir skikkelig provosert av at du kan mene at jeg gjør det her for min egen del og ikke for andres. Jeg blir rett og slett helt paff av at du faktisk blir provosert av at jeg ønsker å glede andre mennesker...

og som jeg allerede har nevn har ikke disse utfordringene en shit med å gjøre noe hyggelig. Det er to helt forskjellige lister som ikke har noe med hverandre å gjøre. 1 for meg selv, og 1 for andre. og jeg vet veldig godt at jeg ikke løser alle problemer ved å dra innom et gamlehjem eller å gi mat til en narkoman. Men jeg kan faktisk ikke løse problemene dems! Da vil jeg heller gjøre det beste ut av det som jeg kan gjøre. og det er nemlig å spre litt glede.


Det høres veldig spennende ut. og en fantastisk og meningsfull jobb! Men jeg har allerede planer om hva jeg skal bli, og driver en utdanning nå Men takk for tipset!

OG det virker som du mener at hvis man skal gjøre noe bra for andre MÅ man ta det fult ut, ellers kan man like gjerne bare gi faen! For det er jo ikke noe hyggelig hvis man faktisk kunne gjort noe som er enda mer hyggelig.

Som sagt har jeg ikke mulighet til å jobbe innen slik frivillig arbeid. Skal jeg heller bare gi blanke faen og kun tenke på meg selv da?..

Kjør på TS. Som du påpeker selv, små hyggelige gester er ikke meningsløse bare fordi du ikke redder verden eller løser noen store problemer. Så lenge dette er klart ser jeg virkelig ikke noe problem.

En hyggelig liten gest utgjør fort forskjellen mellom en kjedelig og en fin dag for mottaker. Det er ikke ubetydelig å bidra til å skape en hyggeligere atmosfære i samfunnet. Dersom jeg eksempelvis får et kompliment på bussen, er dette med på å forbedre mitt humør, og dagen blir helhetlig sett bedre.

Det at dette gir deg selv noe er heller ikke en negativ ting. frtoretang kaller det å massere egoet, men hvis resultatet er at du lyser opp en annen persons dag og du selv føler deg bra, så ser jeg virkelig ikke problemet. Folk gjør alskens andre ting for å føle seg bra, så hvorfor skulle dette være noe galt i dette?

Angående gamlehjem: Det beste du kan ta med til et dit er immaterielt, som f.eks tid til å ta en kaffekopp eller hjelp med et praktisk anliggende.

Edit: gikk visst litt fort i svingene med skrivingen.

Det er ikke det at det ikke er en god idé, det har med at det ikke fungerer så enkelt som det. Ja, at du ber dem med ut på et cafébesøk så er jo det 'snillt', men det vil jo ikke hjelpe denne personen noe særlig, h*n slipper å være sulten til neste måltid. Og ja, det er nedverdigende ovenfor narkomane at du mener at tiggere generelt sett er narkomane.

Ellers vil jeg si at dere tar et veldig flott initativ, og jeg håper dere utvikler både deres egen mentalitet og forhold ovenfor de ensomme. Om du vil hjelpe stiller jeg meg bak de øvrige forslagene (#Relevant, #frtoretang og #Duckie) om du virkelig vil hjelpe de som sliter i samfunnet, bli kjent med de du hjelper

Det jeg så ts er at du ønsker å bidra til at andre skal føle seg bedre, bare det ikke krever noe av deg som person.
Selv navere kan spandere et måltid på andre. Det er ikke omsorg. Omsorg er å vise at du bryr deg og at du stiller opp gjentatte ganger.

Dra ned på et eldresenter. Snakk med de på avdelingen. Les for dem, eller bare la dem snakke om barnebarna eller hva de nå har på hjertet. Medmenneskelighet er det som er knappheten idag - og det løses som sagt ikke med fint gavepapir og røde sløyfer.

Du har en fin start på noe som kan vokse og bli bra. Men forsøk å ikke være overfladisk og gjør dette skikkelig. Da får du min respekt.

@Duckie ser jeg kan fremstå som negativ i første posten, det var ikke intensjonen. Det jeg forsøkte å formidle var at medmenneskelighet og omsorg krever innsats over tid. Å invitere en narkoman tigger på cafe for å "snakke om kosthold og viktigheten av å spise grønnsaker" over en kopp kaffe og et varmt måltid blir ego massasje for å føle seg selv bra.

En som er narkoman og sitter på gata med koppen sin vet hvor hxn kan få seg et varmt måltid gratis - og det helt uten stigma eller å føle seg dårlig. Blå kors og andre bidrar med slikt over hele landet. De gjør en fantastisk innsats og de trenger varme hender og omsorg i bøtter og spann. Det er litt synd at det i Norge er overflod av frivillige som stiller opp på julekvelden - mens det hele resten av året er manko på frivillige.

Om en virkelig ønsker å bidra til et bedre samfunn så legg innsats i det, ikke vær overfladisk og "krig og fred og sånn" kun for å ha noe å dele på face etterpå.

@Endrofin så bra at du vurderer besøkstjenesten. Jeg så ikke den posten før nå. Respekt.

Javel. Det var ikke sånn jeg oppfattet det du skrev ihvertfall. Du var jo negativ til absolutt alle punktene jeg hadde på listen min. Så at du ikke skriver dette for å være kjip er bare tull. Om du virkelig har lyst til å endre på mitt syn, så kunne du gjort det på en koselig måte for å informere meg. Ikke trykke meg ned og klage på alt jeg gjør, og sier at jeg kun tenker på meg selv. Det hjelper meg lite for å si det sånn

Hvorfor skal alle kritisere meg på det her? Det er ikke noe jeg gjør for å vise hvor snill jeg er! Hvem i alle dager skal se hvor snill jeg er om jeg legger anonyme lapper med fine ord til folk? Det er ingen andre som vet det utenom meg og hun jeg skal gjøre det med. Så vær så snill å slutt! Jeg synes det var en god ide fordi jeg vet hvor mye det gleder folk, selv om det bare er små ting. Da jeg har jobbet og gitt et kompliment til en kunde kan kunden lyse opp og bli kjempeglad. For meg er det en kjempeenkel og liten sak. Krever 0 energi! og jeg sier det fordi andre skal bli glade. Jeg går ikke rundt å skryter av det til alle etterpå. Og du har ikke rett til å uttale deg om det heller. For du aner ingenting om meg, hvordan person jeg er eller hva hensikten min er ved å gjøre dette, utenom det jeg allerede har fortalt!

Jeg tror du leser og tolker ting på verste måte. Om du ser hva jeg skrev lengre ned så fikk du kudos for at du vurderer røde kors besøkstjeneste.

Skal en hjelpe så må en legge ned tid og innsats. Og om du starter i røde kors så vil du være en kjemperessurs for ensomme mennesker.

https://www.rodekors.no/vart-arbeid/...sokstjenesten/

Jeg trodde ikke de så på det som et problem. Jeg har hørt flere historier, inkludert fra ei venninne som tok med en narkoman på cafè. Han åpnet seg veldig for henne og ble utrolig glad og satt så stor pris på hva hun gjorde. Og jeg vet veldig godt at det ikke hjelper noe mer enn at det metter en mage i noen timer, og så er det over. Men poenget var at jeg ønsker at han skal bli glad et lite øyeblikk, og kunne føle at noen setter pris på han og vite at noen faktisk bryr seg. og jeg er helt enig at den beste måten er å bli kjent, bruke mye tid, være med i frivillige organisasjoner osv. Det vil hjelpe mange flere. Men det går helt fint an å gjøre sånne småting også, selv om det hjelper til en veldig liten grad. For det tar faktisk ikke mye tid eller energi. og så lenge det gleder personen bare litt, er det verdt det! Det trenger ikke være snakk om narkomane, men alle slags mennesker!

Kanskje jeg gjør det. Isåfall er ikke det meningen. Men jeg blir faktisk litt lei meg! Fordi det eneste jeg ønsket å få ut av den tråden her var gode tips til flere ting jeg kan gjøre for å glede andre mennesker. Men tilbake får jeg bare masse kritikk om at jeg bare ødelegger for folk, og at jeg bare tenker på meg selv og mitt ego. Jeg synes dette var en kjempegod ide i utgangspunktet. Men det frister svært lite å hjelpe folk når jeg bare skal få dritt tilbake...

Syns det er fine tiltak du har skrevet ned jeg, ikke hør på de negative kommentarene om at det ikke er godt nok. For det er det, for mange.
Hvis det er noe du vil og synes er en god idé, så gjør det!

Dette med at narkomane vil synes det er nedvergenede osv å bli tatt med på café,
stemmer nok i noen tilfeller, alle er jo forskjellige, så å finne en ting som hadde passet for alle narkomane går jo ikke.
Men jeg vet det er mange gatenarkomane som hadde satt stor pris på noe slikt.
Bare det å få et gratis måltid så de blir mette for en stund, og da gjerne har noen ekstra kr å bruke på friskemelding i stedenfor,
og det at noen tar seg tid til å prate, og høre på historien til personen.

Eneste er at en cafe med masse folk er kanskje ikke helt ideelt,
men gjerne ta med en narkoman og kjøp noe mat, og sett dere ned ute på en benk eller noe (såfremt det er fint vær da) der det går an å snakke litt fritt og usjenert.


Det med å gi komplemang til en fremmed er en super idé.
Trenger ikke være komplemang engang,
bare et varmt smil og et hei kan gjøre dagen til mange, så den likte jeg!

Fantastisk idé! Nordmenn er jo veldig lukket og private av natur og jeg er ganske sikker på at det å slå av en prat med en fremmed og kommentere utseendet deres positivt vil åpne dem litt opp. Det er flott at du velger å gjøre dette! De fleste (ofte meg selv) våger ikke dette selv.

Ignorer de som skriver dritt her. Du trenger ikke vie livet ditt ved å donere blod, melde deg inn i røde kors og bruke fritiden din på å henge med folk som trenger hjelp. Tviler på at de fleste inn på her gjør det selv. Poenget er at hvis du ikke er lidenskapelig om jobben du gjør, er det et like godt første steg om du bare heller gjør det du selv har planlagt. Å for eksempel bli med i røde kors tar tid, energi og vilje styrke.

Uansett hva du gjør, redder du aldri verden, du gjør den bare litt mer utholdende å bo i. Skal du invitere en uteligger med på café, anbefaler jeg deg å spørre om dere kunne slå av en prat og bare ha en samtale om det litt utenom det vanlige eller bare lytte, framfor å spørre om han ønsker kaffe, få servert kaffe, stirre på han i noen minutter og deretter takke for deg.

Lykke til!

Du kan også gjøre som albaneren og kurderen fra youtube kanalen "rett rundt hjørnet" (videoen er nå slettet) og pimpe en uteligger! De fikk han vasket, kjøpte han nye klær på h&m, tok han til frisøren og rundet av det hele med bowling og mat. De filmet dette og hadde det utifra videoen utrolig gøy, alle 3.

Du sier dritt jeg sier at en overfladisk tilnærming er egomassasje som ikke endrer en dritt og som heller ikke gjør noe positivt. Om noen smiler til meg eller ikke gir jeg faen i. Om noen fremmede kommer bort for å gi meg komplimenter så vil jeg lure på hva som er motivet deres og bli max mistenksom.

Om en er så grunn at en ikke orker å donere tid, energi og viljestyrke for å hjelpe mennesker som har det kjipt så er det helt ok. De færreste orker det. Men da må en pokker ikke forsøke å fremstå som mor teresa heller og strø om seg med "komplimanter" AKA tåpeligheter eller små gaver til mennesker som har alt bortsett fra medmenneskelighet og relasjoner i hverdagen.

Blir skikkelig provosert av slike innlegg - dere tror jeg er den type mennesker som vil finne på å søke seg til frivillig arbeid om det kan utføres lønnet, og helst i en eksotisk del av verden slik at dere føle dere dritflinke mens dere poster bilder på face av hvordan dere "redder verden" mens dere i realiteten ender opp med å være en lodd rundt livet for hjelpeorganisasjonen fordi dere har tatt opp en plass som kunne vært bemannet av folk med spesialkunnskap, erfaring eller som på annet vis besitter kunnskap og kompetanse som er etterspurt i det aktuelle kriseområdet.

Så er det jo alltid en fin ting å blogge om. Hvor jævla flinke man er som har gitt en gave til et gammelt menneske - uten tanke på at den gamle ville fått det mye bedre om du heller ga tid og et lyttende øre.

Overfladiske smil, komplimenter og drittgaver kan dere dele med deres blogg og face venner. Det er jo en arena som er skreddersydd for nullprat og falske komplimenter.

Har da aldri sagt at du eller andre skal oppføre dere som apekatter eller være nedlatende. Ei heller sier jeg at frivillig arbeid krever at du velger bort alt annet i livet ditt. Om du virkelig ønsker å hjelpe andre mennesker så må du forstå at det koster - det koster innsats, tid og vilje. Og kanskje må du ofre noen episoder av paradise hotel eller miste noen likes på face. Men sånn er nå engang verden. Å gi noe til andre mennesker betyr ikke 100% innsats til enhver tid - du gi det du føler du har overskudd til. De aller fleste gir jo null, så selv 1 time per uke er jo noe.

Det jeg sier er at om vi virkelig tenker oss om og ser på vår egen tidsbruk i et ærlig perspektiv så vil de aller fleste av oss kunne sette av noe tid til å bruke på å gjøre hverdagen litt bedre for andre mennesker.

Når du kommer med kommentarer som at besøkstjenesten til røde kors krever for mye av din tid, energi og innsats og en derfor bør la være så finner jeg et slikt utsagn provoserende. Du mener altså at du er et så viktig menneske som har dagene så sprengfulle av viktige gjøremål at du ikke kan sette av feks 2 timer en dag per uke for å besøke et ensomt menneske? Og du er naiv nok til å tro at om du heller smiler til alle du møter så er det likestilt med å bry seg?

Menge folk klager på det norske samfunnet, at vi er lukkede mennesker, vi bryr oss bare om oss selv og kjenner ikke naboene. Og din løsning er å smile mer? For det koster jo tross alt ingen innsats og heller ikke noe av din tid.

Gud forby om mennesker skal dedikere litt av sin tid og innsats på ulønnet arbeid - da ville vi jo hatt hauger av organisasjoner som blå kors, røde kors, frelsesarmeen og slumsøstrene. Hm godt noen ser viktigheten og gleden av å faktisk bidra med noe mer enn overfladisk vrøvl.

Det finnes viktigere ting enn å gå rundt som et glisetryne å hende ut komplimanter i tide og utide.

Skjønner hva du mener men slik er verden. Vi må ta det et steg av gangen. Det er ikke vits i å begi seg ut på noe du ikke forstår omfanget av. Sult og fattigdom kunne vært eradikert for lenge siden om folk bare brydde seg.

Men det at du sier at det å være hyggelig mot hverandre ikke funker, samma om du er kvinne, svart eller høy lønnet, blir feil å si. Mange trenger ikke mer enn en hilsen eller komplement til å få ekstra drivkraft til å fungere i hverdagen. Ikke alle uteliggere eller rusmisbrukere trenger akutt hjelp, kanskje bare en som lytter og forstår eller som kan gi en hjelpende hånd en gang i blant.

Godt skrevet ellers

Igjen - det er ikke enten eller. Man trenger ikke gi ALL sin tid eller gi vekk alt av gods og gull. Men alle kan gi noe. Tid feks.

Hva jeg gjør har ikke noe med saken å gjøre. Men om du finner noe glede i det så har jeg lagt ned innsats hos blå kors, besøkstjenesten, og hjelper et par gamlinger i nabolaget med forefallende og kaffedrikking. Jeg har i perioder også en hektisk tilværelse men for meg er det en glede og en rikdom og kunne dedikere noe av min tid for å hjelpe andre. Når jeg studerte så hjalp jeg til på en varmestue. Det varierer hvor mye tid hver kan legge ned men jeg tror at de aller fleste av oss kan dedikere noe av sin tid for å skape et varmere samfunn.

Føler dette er litt som kampen om miljøet. Svært mange påstår at de er engasjerte og opptatt av miljøkampen - men de har to biler og kjører sjeldent kollektivt. For de har det så hektisk. Med henting og bringing. Og jobb. Og face. Men jo miljøet er de opptatt av. Eller kanskje ikke opptatt av men de liker å snakke om det, bare de selv slipper å redusere antall flyreiser per år, eller slipper å sykle innom barnehage før jobb. For de har det jo så travelt, men alle de andre de som ikke har det travelt de bør jo selge bilen og reise kollektivt.

Takk! Det var et godt tips

Men så det er sagt var ikke alle punktene ment for å bety noe for andre. Noen av punktene er kun ment som utfordringer til oss selv. Jeg trodde jeg skrev det tydelig her, men jeg gjorde kanskje ikke det

Jeg skjønner ikke hvordan du kan sammenligne det der med min situasjon. Du prater som om jeg kun gjør dette for meg selv. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få deg til å skjønne at det ikke er sant. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du tror det i det hele tatt heller.. Men akkurat nå studerer jeg sosialt arbeid, og yrkene innen dette feltet handler om å hjelpe andre mennesker. Jeg ønsker å jobbe med rehabilitering for å hjelpe folk vekk fra rusen. Og som sosionom jobber man mye med mennesker. Så jeg er veldig glad i å jobbe med mennesker osv. Men du får tro hva du vil. Om du tror at formålet mitt er å skryte til alle jeg kjenner får du bare tro det...


Jeg meldte meg på frivillig arbeid for kirkens SOS for å jobbe med nødtelefoner. Jeg var på kurs og lærte hvordan vi skulle gjøre dette. Men dessverre turte jeg ikke å gå lenger enn til kurset. Jeg skulle virkelig ønske jeg turte, men det å ta telefonen og prate med en vilt fremmed som kanskje kan prate om å ta sitt eget liv synes jeg ble litt skremmende. Men jeg får se om jeg finner noe annet. Jeg har tenkt litt på dyrebeskyttelsen

frtoretang, jeg forstår argumentene dine men, man skal ikke ta så lett på de små tingene i hverdagen. Det er ikke nødvendigvis en egotripp å alltid ha i bakhodet å hjelpe andre med små ting som ett smil, en litago som blir gitt uten noe mer fuss eller et nikk.
En sommerfugl som slår vingene idag, kan få uante konsekvenser senere. Slik tror jeg det er med oss også.

Hva så om noen får en egoboost av det? Sålenge mottakeren føler seg sett, litt mer verdig og giver også føler seg bedre, er jo det bare 2 mennesker som kommer bedre ut av et enkelt smil, enn om det aldri skjedde. Ikke alle har tid til organisert veldedighet, og da kan andre små rørelser være bedre enn ingenting.