Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 4123
Jeg tenkte jeg skulle prøve å lage granskuddsirup og lurte på når de kommer her på vestlandet?
Har planer om akkurat det samme. Jeg tenker å begynne å se litt rundt ute i begynnelsen av mai-tidene (var omtrent da det var aktuelt i fjor). Nå er det også mulig å bare se i hagene til folk når de begynner å få granskudd. Det er nok omtrent samtidig med det som skjer i skogen.

Du burde også prøve å sylte granskuddene. Det er veldig godt med viltkjøtt!

Anbefaler å se etter litt andre ting mens du er ute og plukker Er fort gjort å finne litt ramsløk (spesielt på vestlandet), sammen med strutseving og sissielrot. Alle disse er fine å bruke i matlaging, og relativt lett å finne når du først er ute på våren!
Sist endret av The Riddler; 15. april 2018 kl. 10:48.
Sitat av The Riddler Vis innlegg
Har planer om akkurat det samme. Jeg tenker å begynne å se litt rundt ute i begynnelsen av mai-tidene (var omtrent da det var aktuelt i fjor). Nå er det også mulig å bare se i hagene til folk når de begynner å få granskudd. Det er nok omtrent samtidig med det som skjer i skogen.

Du burde også prøve å sylte granskuddene. Det er veldig godt med viltkjøtt!

Anbefaler å se etter litt andre ting mens du er ute og plukker Er fort gjort å finne litt ramsløk (spesielt på vestlandet), sammen med strutseving og sissielrot. Alle disse er fine å bruke i matlaging, og relativt lett å finne når du først er ute på våren!
Vis hele sitatet...
Takk for opplysningene.

Hvordan oppbevarer man disse plantene? Kan de fryses eller tørkes, og hvor lenge kan man ha de liggende før de bør brukes? Kan de spises rå, eller bør man koke dem?
Granskuddene holder seg noen dager før de begynner å bli litt tørre, så jo fortere du begynner å arbeide med dem desto bedre. Etter at de er syltet/laget til sirup så holder de i evigheter. Sett dem på glass og la dem stå i skapet eller en kjellerbod som er litt kjølig, så holder dem seg godt.

Sissielrot fikk jeg faktisk plukket i dag. De står til tørk i viduet nå. Vil nok tro at disse holder seg godt ganske lenge, spesielt når man tørker dem og bruker de som te eller krydder. Du kan også spise røttene rå, men hvis du plukker dem tidlig på sesongen så er det en ganske bitter ettersmak.
Strutseving er som asparegis, så de holder seg en liten stund i kjøleskapet før de begynner å bli litt 'soggy'. Veldig gode å koke, og funker bra ved siden av kjøtt eller i en grønsakssuppe. Det samme med ramsløken, som egentlig bare er et alternativ til vanlig løk, men gir en litt mildere smak.

Kan anbefale å se litt på denne siden her:
https://www.godt.no/#!/artikkel/2035...maten-i-skauen
Det er jo også mulig å fermentere både granskudd og strutsevinge.
Klem fra Betty
Det er greit nok, og eksperimentere med granskudd og sisselrot.

Men min advarsel er, at du bør være ganske så sikker i din sak, før du begynner å plukke ramsløk og strutseving. Altså ingen av disse to er farlige, men de begge har farlige dobbeltgjengere:

- Strutseving har noen få ganger i seg selv gitt forgiftningssymptomer. Men det har aldri vært noe alvorlig! Det som da har skjedd, er etter en stund etter de er spist, så har det blitt skikkelig heftig spying og rennarumpe. Dette er det heller sjeldent skjer, men det har skjedd.
Ellers så har du ormtelg. Den er moderat giftig, altså en liten smak er harmløst, men et måltid er ikke bra. Her opplever man også veldig spying og rennarumpe, men også en kraftig irritasjon av mage- og tarmkanal ellers. Tror denne irritasjonen også kan spre seg til andre steder i kroppen også, ved alvorligere tilfeller. Ellers så ved alvorligere tilfeller, så er det observert helt eller delvis tap av syn, og i verste fall død.
Ormtelg har sitt navn, av at den i gamle dager ble brukt som medisin mot innvollsorm. Det er et stoff (albaspidin) i den, som irriterer vettet av innvollsormene, og det samme som irriterer oss. Men ormtelg er helt forlatt i behandling mot innvollsorm. For noen ganger så fikk pasienten (alvorlige) forgiftningssymptomer, noen ganger var det ikke bare innvollsormene som døde. Det er mye tryggere medisiner å få på apoteker i dag. Bare så det er nevnt, så ingen får ideen med å selvmedisinere.
Strutseving er ganske lik ormtelg, og det kan bli dyrt å ta feil.

- Ramsløk har som kjent den halvt spesielle løkaromaen. Noe lignende hvitløk. Lukter du på hvert blad, så er du trygg. Men liljekonvall vokser noen ganger med ramsløken. Bladene er ganske lik hverandre. Og spiser du noe særlig av liljekonvall, så blir det kanskje det siste du gjør. Liljekonvall inneholder convallatoksin og andre hjerteaktive glykosider. Giftstoffene kan sammenlignes med de i revebjelle, men de absorberes ikke så lett igjennom tarmen. Derfor er ikke liljekonvall like farlig, men endelig farlig nok. Ellers så har du også en hageplante, som en sjelden gang i blant "rømmer". Denne har navnet tidløs, og den er veldig giftig.
Har en et drevet øye (og en eller flere gode floraer), så er det ikke vanskelig å se forskjell på disse tre. Men noe jeg og mange flere har erfart, at utrolig mange er veldig ignorant om sin kunnskap. Denne ignoransen koster dessverre noen liv nå¨og da. I Tyskland skjer det enkelte ganger, at personer dør. De har da ikke sett forskjell på ramsløk og liljekonvall.


Ellers så er kildekritikk en fin ting. Den bloggen der er ikke helt bra rent kildekritisk. Den anbefaler å bl.a. bruke kirsebær-, epleblomster og gjøksyre (det jeg tolker som "kløversyre", dette navnet er ikke brukt i noen flora, eller er ikke offisielt).
De blomstene er ok å bruke til forsiktig pynt i en salat. Men ikke bruk mengder. Antageligvis så inneholder blomstene, som nesten alt annet i plantene (bortsett fra fruktkjøtt) et cyanoglykosid som bl.a. spaltes til blåsyre. De cyanoglykosidene det er snakk om, er amygdalin og prunasin. Forskjellen på disse to, er at amygdalin inneholder to sukkermolekyler, mens prunasin inneholder kun ett. Ellers er de like.
Når planten blir skadet, så blir glykosidet i vakuolene spaltet av enzymet betaglykosidase til sukker, benzaldehyd (mandelessens som gir mandelsmak, denne er også relativt trygg. Den er også forløperen til benzosyre.). Mens den siste komponenten er hydrogencyanid, også kalt blåsyre. Denne reaksjonen skjer også i kontakt ved magens saltsyre, men ikke så effektivt. Altså litt blåsyre slik er helt ufarlig. Slik som å spise noen epleskrotter er ufarlig. Men ikke spis mange på kort tid.
Det samme gjelder plantedeler. Litt er ok! Mye er farlig!

Så har du det med gjøksyre, i bloggposten kalt "kløversyre...". Altså den er bare mildt giftig. Gifta er oksalsyre, som i små mengder er relativt ufarlig. Men en har funnet ut, at nyresteiner består i hovedsak av bl.a. kalsiumoksalat, som er kalsiumsaltet av oksalsyre. Nyre- og gallestein er noe av det mer smertefulle du kan oppleve her på jord. Det kan også hende, at de må opereres ut. Det med å danne nyre- og gallestein har også en genetisk komponent.
Hvis en spiser mye, så kan en få akutt nyresvikt. Da det er nyrene, som får jobben med å skille ut oksalsyra. Det skjer ved, at oksalsyra blir omdannet til aklsiumoksalat i nyrene, og forhåpentligvis skylt bort. Spiser en for mye, så begynner det å hope seg opp med kalsiumoksalat i nyrevevet, og nyrene kan svikte av dette. Altså du kan miste en av eller begge nyrene dine. Noe som betyr dialyse og nyretransplantasjon. Noen ganger kan en også dø av for høyt inntak av oksalsyre. Det er bl.a. på grunn av oksalsyre, en ikke skal spise rabarbrablader, men kun stilken. Altså det er oksalsyre i stilken også, men på langt nær så mye. Men spiser en mange stilker, så kan det hende en må betale en pris for det. Jeg måtte nesten gjøre det som barn. Men jeg slapp unna med en natts spying og en stund med litt ømme nyrer.

Det meste av den sure smaken i gjøksyre kommer av oksalsyre. Mens rabarbra har også noen andre syrer i stilken (usikker på om det er sitron-, eple-, vin- eller noen andre syrer).

Ellers er det en rekke andre giftige plnter, som noen ganger blir anbefalt brukt i mat av mange bloggere, matvekstbokforfattere o.s.v.
Skal en sanke vekster til mat og evt. medisin, så er det viktig å inneha nødvendig kunnskap!
▼ ... noen uker senere ... ▼
[IMG][/url][/IMG]
Jeg kom over disse nåletreskuddene på noen små trær/busker. Er disse spiselige?