Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver nå.
Det er dobbel betyding for meg, både som advarsel til andre, og mulig egen terapi.

Jeg ønsker på ingen måte og syte, eller klage, men kanskje det kan være til advarsel for andre forum brukere.

Jeg har et stort kokain misbruk, og det tærer veldig på meg og mine nærmeste.
Jeg er i slutten av 30 årene nå, og tok kokain første gang som 21 år.

Det starter som fest og moro, men gikk fort nedover med livet.
Siden da har jeg hatt 3 år tilsammen uten kokain, blant Annet 1 år på heldøgns behandling.

Nå går 90% av min inntekt (nav) til kokain, og venter på og sone en dom for bedrageri av banken.
Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer og slutte, da jeg har mye og være takknemlig for som familie, og har en brukbar utdannelse.

Jeg har et daglig forbruk på mellom 0.5g ved dårlig råd, og flere gram hvis jeg har fått kloa i penger eller lånt av venner og familie.
Har lurt og lånt penger av alle jeg kjenner, og det som var en stor vennekrets er begrenset til de få som ikke har lånt meg penger.

Jeg våkner hver dag, og alt handler om og få tak i minst 400 kr som går til min faste dealer for 0.7 grams ball.
Klarer jeg ikke ordne mer, så er resten av dagen bare vond.

Det som er så fortvilende er at jeg mener selv jeg er en bra fyr i grunnen, men har endt opp med og bli en utspekulert manipulerende egoist, som ikke vil være sånn.

Jeg kunne skrevet masse mer, men sannheten er at jeg ikke orker.
Til slutt vil jeg si at jeg vet folk må få sine egne erfaringer, og min advarsel, når mest sannsynlig ikke inn til noen.

Men kokain avhengighet er en onde som du må være forsiktig med, og det ender nesten alltid med tap av venner familie, og gjeldslave.

Til de som klarer og styre bruk, så respekt til dere, da jeg vet at ikke alle havner i min situasjon.

Trist å lese. Når jeg selv tar coke i en eller annen anledning så har jeg alltid fått såpass stor angst dagen etter, på grunn av pengene det koster + den faktiske psykiske påkjenningen at jeg aldri tror jeg kunne blitt avhengig selv. Det er en tilværelse jeg rett og slett ikke orker rent fysisk og psykisk. Så for min del så blir det nesten selv regulerende, litt det samme med alkohol.

Tenkte du slik i starten du også? Eller har du alltid "klart" å ta det flere dager på rad?

Tenker du må ta annen rus for å få en oppvåkning. Ta å bruk 400 kr på LSD istedet også prøv å kurer deg frisk

Det er helt fair skrevet det.

Jeg kunne ønske det var så enkelt.

Men det er absolutt det jeg ønsker meg, og også grunnen til at jeg valgte og dele dette, og fortelle hva som kan være en framtid for de som ikke er forsiktig

Syns det er tøft og bra at du deler. Altfor mange tenker at coke bare er uskyldig moro og at de aldri kommer til å bli avhengige, men hjernen blir avhengig av bare bruk en gang i mnd. Jeg har flere i omgangskretsen som har gått fra å være bra folk til å bli de største lavmålstyvene og løgnerne pga coke og bodd sammen med en kokainavhengig. Det var en person som alle ellers oppfatta oppegående og normal og det tok lang tid før jeg selv skjønte hva som var greia med periodevis ekstremt ustabil oppførsel (sint og truet med å drepe folk den ene dagen og helt i kjelleren og suicidal etter følte seg som en taper og senere som en konge som skulle klare alt). Personen innrømmet etterhvert hemmelig avhengighet og periodemisbruk men klarte ikke stoppe selvom hele livet raknet og familie og kjæreste stilte ultimatum. Det var psykose etter psykose og det å se personen falle tilbake til misbruk etter hver jævlige psykose gjorde at jeg skjønte hvor alvorlig sykdom avhengighet er. Personen døde av kokainoverdose en kveld som bare skulle være som andre helger i rus. Skaff deg profesjonell hjelp og vit at grunnen til at du får sug etter ny dose er pga dopaminavhengighet. Trening, ekstremsport, sjokolade, puling, telttur i skauen, kose med dyr alt annet som gir dopamin må du gjøre så mye som mulig av for å ikke føle deg tom på dopamin. Kokainen har ødelagt hjernens naturlige dopamin produksjons evne og det tar ca et år rusfri før den produserer velværehormonene mer normalt igjen. Når du har det shit og tenker at det her livet holder du ikke ut uten kokain så husk at det bare er ca et år rusfri du skal holde ut før ting helt garantert æresord begynner å føles bedre for deg.

Takk for mld.

Jeg har etter mye vurdering nå bestilt meg time hos fastlege, og bestemt meg for og søke meg på nytt inn i behandling.

Har vegret meg fordi det følger med så mye annet i det draget også, men må gi det en ny sjanse, og må bare innse at håpet jeg har hatt om og klare det uten profesjonell hjelp er nytteløst

Det gjør meg glad langt inni hjerterota helt på ekte å høre. Vær stolt av at du har tatt dette skrittet, ta i mot all hjelp du kan få. Eneperson samtaler på NA (anonyme narkomane) kan være bra, gruppesamtaler kan være blandet, mange fortsetter å ruse seg når de møter nye likesinnede så mitt råd er å holde deg helt unna alle som bruker for å ikke trigge sug og sjargonger som trigger sug. For meg var frivillig arbeid i en organisasjon redningen for å komme meg helt vekk fra rus, få nytt nettverk og andre faste avtaler og bedre vaner.

Og husk at ditt fremtidige deg vil takke deg for at du holdt ut det vanskelige som kommer foran deg. Hold ut et år med nedtur og slit og disiplin nå første året rusfri så lover jeg det blir lett som en plett å holde motivasjonen målretta etterhvert når hjernen begynner å normalisere og reparere seg etter misbruket og du får kjenne på hvordan det er å være clean og stabilisisert igjen. Når du føler for å sprekke og tenker at du ikke holder ut å være "normal" så minn deg selv på at det du kjenner som "normalen" under pause fra rusmisbruk ikke er "normalen", ettervirkningene fra rusen tar ca et år å reparere. Det blir bedre rundt et år, og fra et år til tre år blir du nesten som født på ny for det er så stor forskjell for hvordan du hadde det nå. På alle måter fysisk, mentalt, psykisk, følelsesmessig og sjelelig. Masse lykke til bro

Håper det ordner seg for deg. Lykke til, og vit at det alltid kommer bedre dager

Føler deff med deg - "medlidenhet" = å lide sammen med.

Fordi man klarer sette seg inn i situasjonen.

Eksempelvis, for meg så ble jeg "noget redusert" etter et hjerteflimmer i Mars, tok meg flere måneder bare å huske drømmer igjen....

Og alt jeg har mistet som følge av den "lettere hjerneskaden" (var uten HLR i 9 minutter!) - langtidshukommelsen kommer bare i drømmer.

Minnet om ansikt$navn er gått rakt til helvette.

Jeg får vertigo-anfall som trigges (utløses) av Maks Angst ; in fact måtte jeg forlate uteplassen jeg besøkte sist helg fordi vekteren så det ;

Du er for svimmel til å være her...

(Noe han hadde heeelt rett i, jeg kunne vært til skade for de rundt meg)

....så jeg busset hjem, og tok den lille "seieren" der jeg kunne ; Jeg. Dro. Ut. Fra. Kåken. Min. <3

Tok bare 6 måneder, og en "lettere hjerneskade" for å få meg til å innse ; jeg har fått en andre sjangse....

Jeg kan kuke det til som jeg har gjort, eller jeg kan ta meg til helvette sammen !
Én dag i slengen <3

Bra du har kommet til den beslutningen. I prosessen fremover nå må du aldri tvile på at du trenger behandling.

Alt jeg leser av hva du skriver, skriker etter at du trenger profesjonell hjelp og helst døgnbehandling.

Og husk: Nesten "ingenting" av hva du gjør kommer til å føles gøy de 3-4 første månedene etter du slutter. Hjernen bruker en stund på å respondere på vanlige aktiviteter når du er så dopamin-lav som du kommer til å bli når du slutter.

Hilsen en som har vært gjennom det flere ganger og sprukket flere ganger fordi livet føles fullstendig meningsløst ut ut kokain/rusmidler.

Men det blir digg til slutt, bare klin umulig å forestille seg det nå.

Lykke til!

Ja har innsett at veien utenom er vanskelig.

Jeg var i heldøgnsbehandling på tyreli i 2017-2018, og gikk fint det året, men gjorde feilen med og ikke kutte alle bånd, og lukket ikke døren helt til det gamle livet.

gikk på fellen, med at jeg trodde jeg kunne ta noen linjer innimellom, men det gikk ikke.

skal prøve gjøre annerledes nå, og lære av forrige gang

De som har kommet seg gjennom dette med suksess, hvordan holdt dere ut? Jeg forstår man må finne andre ting å konsentrere seg om som gir glede og mening. Men jeg merker at også de tinga blir møkk enkelte dager. Og jeg vil igjen tilbake til rusen. Så går det kanskje en uke hvor ting går bedre. Også kommer dritt dagen hvor alt går skeis, dama slår opp, eller en mister jobben eller annet. Som gjør at alt føles helt håpløst meningsløst ut igjen . Og kanskje aller mest nykterheten som man har vært så stolt av lenge.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg klarte det etter den fjerde døgnbehandlingen(skjønt jeg kan jo få tilbakefall fra og med idag og til jeg dør og dermed ikke klart det)

-Jeg skjønte etterhvert at dette ble min livs kamp, klarer jeg ikke dette, er det over. Jeg kommer ikke til å klare noen andre ting her i livet hvis dette ikke mestres.

-jeg endret holdning til det hele: istedenfor å sitte passivt i stua på rehab med hånda i potetgullposen sammen med andre som var like tiltaksløse, ble jeg aktiv i min behandling. Jeg tenkte at hvis jeg prøver alt jeg kan, hver eneste dag, så kan det gå at jeg klarer dette. Altså en mye mer ydmyk og respektfull holdning til rusproblemet mitt

- jeg hørte på en som hadde kommet seg ut av rus om at det neste halve året skal du ikke ha det gøy. Du er på sykehus, du er syk, du trenger rehabilitering og hjernen din er ikke mottakelig på en stund for å oppleve lykke. Se på det som sykdom, de som har fronta med en trailer eller fått hjerneblødning, forventer heller ikke å ha det gøy når de må lære seg det mest grunnleggende motorisk på nytt på Sunaas.

- motivasjon er en dårlig suksess-komponent. Disiplinen får deg dit du skal(selvfølgelig må du ha en motivasjon i bunn, men dag for dag kunne i alle fall ikke jeg belage meg på motivasjon) Planen er lagt og den skal følges (disiplin)

- så hadde jeg en hjelpetanke: jeg følger denne planen slavisk i 1 år, blir det ikke bedre, kan jeg ruse meg ihjel etter det.

- trening: ved siden av at jeg lærte meg å fortelle andre mennesker rundt meg hvordan jeg hadde det på innsiden, så var fysisk trening det som virkelig hjalp meg. Målet er å trene regelmessig resten av livet. Da roer hue mitt seg og suget etter rus kommer ikke på kvelden som det alltid gjorde før.

Det er nok mange andre ting som har hatt betydning også, men det blir fort mye.

Håper du får det til.

Det er slike svar, og gode konstruktive, og ekte svar som er av egne erfaringer som er gull verdt.

vil si deg at og lese det du skrev, ga meg en god følelse, og gjorde dagen bedre