Økningen i boligpriser får mye kritikk fra både private og politiske hold, for nå har det blitt sånn at folk ikke får råd til å kjøpe lenger. Klasseskillet øker, fattige og arbeiderklassen blir fattigere pga høye leieutgifter og ingen mulighet til å bygge seg opp formue og eiendomsverdi. Mens de rike blir rikere og eier mer, skatter mindre og dominerer eiendomsmarkedet og kan styre som de vil med utleiepriser siden de ikke har noe konkurranse. Når selv leiepriser på kommunale leiligheter laget for økonomisk vanskeligstilte har økt til blodhaipriser for å holde tritt med gjengsleie/markedspris (satt av rikingene som eier og dominerer mest) så viser det at det er noe alvorlig galt med den blåblå politikken.

Jeg er oppriktig bekymra for fremtiden og frykter mer fattigdom som de allerede har skapt hos flere hundretusen nye de siste årene, og er veldig opptatt av å få inn mer makt til den røde og rettferdige politikken for å snu dette. Krakket og endringen kommer ikke til å skje av seg selv, markedet kommer bare til å stige og stige og det er en villet politikk som spiller inn nå, og kun en villet politikk som kan endre det.

Ingen kan spå fremtiden, men du kan forvente regresjon mot middelverdien, etter slike fall.

Ting blir solgt for det vi er villige til å betale. Problemet kommer, når mennesker som kjøper for å leie ut, begynner å ta over alle eiendommene.

Dette er egentlig noe som burde vært ulovlig, burde i hvert fall vært en maks grense for hvor mye man kan eie, og leie ut.

Personlig så trodde jeg corona'n skulle sende prisene lukt nedover, og jeg trodde nedstegningen skulle få langt mer dramatiske innvirkninger på folks økonomi. Men jeg tok feil. Eller, det vet vi jo ikke ennå. Men jeg hadde i det minste feil med timingen. I mars trodde jeg krisen skulle være i full gang før jul og også ha fått påvirkning på boligprisene. Ingen vet noe om fremtiden, og uansett åssen vi analyserer og vurderer så kan vi ta feil eller ha dårlig timing.

Nå overrasket jo regjeringen med tiltakspakker. Full lønn for permitterte osv. Så det har hjulpet noe. Men mange er alt konkurs, og flere konkurser står på trappene. Så flere vil bli rammet og nedgangstider starter historisk sett når mange personers tap blir andres hodepine. I praksis om konkursene øker kraftig fremover, så vil endel selskaper bli ute av stand til å drive videre fordi de har tapt mange penger i andres konkurser. Så klarer ikke de sine forpliktelser og andre selskaper taper de pengene det selskapet skylder dem. Sånn kan ting spinne ut av kontroll ganske raskt. Og da snur boligprisene. Og da øker også muligheten for tap for mange har bolig som sikkerhet og lån opp til pipa. Så det kan bli en selvforsterkende syklon som drar stadig nye uskyldige ut i gjelds helvete fordi de uforskyldt ikke får inn sine penger, og inkassobransjen ser jo dette, og de betaler da ennå mindre per kjøpte fordring så ganske snart nytter det ikke engang å selge tapsfordringer og det blir skifterett og nye selskaper som taper på det.

Vil det skjer? Jeg håper det ikke skjer, for det vil raskt bli særdeles grisete mtp på gjeldsbyrden til folk. Vi som folk har aldri hatt så høy andel gjeld som nå. Spinner dette ut av kontroll så vil 80 tallets store smell virke som velmaktsdager og prisene på bolig kan falle tilbake til nivåer som dagens boligkøpere aldri turte drømme om. Så har du mulighet, sett penger tilside og kjøp når andre må selge. Og kan du vente så vent litt ekstra så kan du heller kjøpe flere boliger når prisene faller og leie ut om det ennå lønnes mtp skatten.

Viktige poenger celtseus. Og dette med at gjengs leie på kommunale leiligheter. Er det helt rettferdig? Det er jo ikke indrefileten kommunene leier ut stort sett. Det er gjerne i et litt dårlig strøk, men naboer som neppe er drømmen til de fleste. Ofte er det også slitt. Med andre ord, ikke en bolig der folk står i kø for å flytte inn om boligen var på det åpne markedet og ikke kommunal.

Ei venninne har bodd i kommunal omsorgsbolig straks et tiår pga ymse problemer. Hun har nå sagt opp avtalen og flytter til en annen kommune for å spare penger. Rettere sagt så flytter hun inn til sin bestemor som trenger mye pleie. Og min venninne fikk jo tildelt omsorgsbolig fordi hun tidvis ikke er særlig god til å ta vare på seg selv. Nå skal hun altså ta vare på et eldre menneske pga økonomi. Stadige økninger i husleie på omsorgsboligen kombinert med at hun mistet sin faste offentlige ansatte behandler slik at hun måtte finne erstatter privat og dermed dekke hele regningen selv. Nå skal hun være pleieassistent og må reise med tog 2 timer hver vei for å fortsette behandlingen. Ja det er en anekdote, det sier ikke noe om den generelle tilstanden i kommunene men slikt for meg meningsløst. Hun hadde fått seg et liv hun fikset greit i omsorgsboligen. Og når økonomien ikke gikk i hop så burde noen ha trått til og hjulpet. Enten nav, kommunen eller husbanken. Men nei. Blankt avslag på hjelp. For behandlingen kunne hun få offentlig. At det er ventelister, og køer det var ikke viktig for dem. Privat behandling det var luksusgoder hun ikke kunne ta seg råd til så da var det bedre at hun flyttet.

Men ankom forutsetter likevel at andre ting fortsetter som før. Om feks corona'n drar ut pga mutasjoner eller treg vaksinering så vil feks det påvirke konkurstakten og tapene i mange bransjer. Og når det blir mange tap og konkurser påvirker det kjøpekraften og dermed vil etterspørselen synke og da er det plutselig overskudd og ikke manko.

Utfallet fra corona i verdensøkonomien kan også påvirke Norge langt mer enn vi har sett hittil. Selv for vår oljesmurte økonomi er det begrenset hvor lenge vi klarer å mate på med coronastøtte. Vi ser jo allerede at feks utelivsbransjen og kultursektoren ikke får nok støtte, der vil konkursene stige raskt over nyttår. Og da må en regne med at det er den totale summen av coronastøtte som alt er utbetalt og som vil komme til å bli utbetalt som gjør at regjeringen har bremset på støtten til disse bransjene. Hvilke bransjer blir den neste som får mindre støtte?

Slik jeg ser det så passerte vi det veiskille for flere år siden, da sittende regjering senket utbetalingen i bostøtte og skjerpet kravene for å få innvilget bostøtte. Resultatet av det er at kombinert med kravet om egenandel gjør at mange blir stående utenfor boligmarkedet nå. Det triste for de som står utenfor er jo at de er ikke med på viraken som økte boligpriser skaper. De kan ikke få bedre lånebetingelser, øke boliglånet om lynet slår ned og forsikringen går sur. Nei de må enten velge å selge sjela til kredittkortselskapene mot 28 % rente eller klare seg uten tv, vaskemaskin og pc det neste året til det er pint og spart opp nok til å kjøpe brukt. Problemet med utenforskapet de som ikke eier bolig opplever forsterkes jo egentlig i takt med boligprisøkningen. For alle de som ikke eier egen bolig og er leietakere får jo kun baksiden av medaljen når det kommer til økte boligpriser, for dem betyr økning i boligprisene kun økt husleie og er husleien alt over "max grensen" for husleie så medfører ikke økte utgifter til å leie bolig at det kommer hjelp i form av bostøtte.