Så du mener at det er like ille å kritisere religion, som det er å være rasist?

Poenget er at begrepet rasisme i dag omfavner bla. religion og at religiøse derfor er beskyttet mot diskriminering på samme måte som arabere eller homofile, som også er beskyttet av samme paragraf, Rasismeparagrafen.
Derfor trenger vi ikke lover som beskytter abstrakte begrep som guder, siden de troende alt er beskyttet med lov. Igjen, derfor er det greit å tulle med Allah, men ikke diskriminere Jøder.

EDIT: Legg merke til at begrepet "rase" ikke eksisterer i lovteksten, noe som kommer av at det er ingen med vettet i behold som bruker utrykket for å kategorisere mennesker.

Diffust. Kan du vise meg hvor jeg har tiltalt statskirken og de kristne på en "ikke imponerende" måte, og hvorfor du mener jeg tar feil?

Står for hvilken behandling? Jeg har ikke sagt at jeg er mot kirkeklokker. De plager meg fint lite, og jeg har personlig ingen problemer med de. Jeg bare påpeker at spørsmålet ikke er så tåpelig som du vil ha det til, og at vi snakker gråsoner hele veien her.

Et eventuelt forbud av bruk av kirkeklokker innebærer selvsagt ikke forbud av minaret-tårn og synagoger, men det ville nok innebåret et forbud av muslimske bønnerop. Disse begrenses uansett til en viss grad i dag, så vidt jeg vet, da vanlig skikk for utrop av adhan er fem ganger om dagen.

Slippery slope, stråmann og red herring. Imponerende.

Nei, da har du misforstått. Denne saken handler om i hvor stor grad det bør tillates at andres religiøse utfoldelse går utover utenforstående og forsvarsløse.

Stråmann. Jeg har ikke sagt at misjonering ikke er mer utbredt og aggressiv andre steder, men det spiller absolutt ingen rolle for hvor grensen bør gå her.

Du kan argumentere på nøyaktig samme måte for telefonsalg. "Det er jo bare å si nei." Men en del oppfatter dette som fornærmende og plagsomt, og vil ikke ha noe med de å gjøre. Derfor synes jeg det hadde vært rimelig om de hadde hatt en juridisk forpliktelse til å følge anmerkninger om at de ikke er ønsket. Hvorfor skal deres frihet til å utøve religiøs praksis være mer tungtveiende enn min frihet fra å få deres påtrengende religionsutøvelse ikke bare inn på min eiendom, men praktisk talt inn i mitt eget hus?

Merk også at jeg ser forskjellen på å oppsøke noen som er utenfor sitt eget hjem og på å aktivt trenge seg inn på andres eiendom med vissvasset sitt.

Ettersom dette er et svar på mitt innlegg tar jeg også til meg innholdet. Så vis meg hvor jeg har snakket respektløst om menneskene. Jeg viser ingen respekt for deres tro og deler av deres praksis, på samme måte som jeg ikke nødvendigvis viser respekt for andres politiske overbevisninger, men det betyr ikke at jeg ikke kan respektere et religiøst menneske. Jeg kjenner, og har kjent, flere kristne mennesker som jeg har dyp respekt for, men jeg respekterer ikke deres religiøse overbevisning av den grunn. Det betyr imidlertid ikke at jeg snakker nedsettende om deres religion helt ut fra det blå, men jeg legger heller ikke skjul på hva jeg synes om religion som fenomen hvis det kommer opp som tema.

Det mange ikke ser ut til å tenke over er at det er forskjell på avsky og mangel på respekt. Jeg har ikke respekt for noens valg av genser på jobb, men det betyr ikke at jeg føler avsky. Bare at det ikke er noe å respektere. Det er ikke noe grunnlag for respekt. Og det samme gjelder religion. Min avsky kommer ikke inn før religionspraksisen påtrykkes andre utenforstående mennesker. For å sitere Christopher Hitchens:
Igjen kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg er kun for eventuelle begrensninger av religiøs praksis som direkte berører utenforstående. Ikke menneskers rett til egen tro.

Nei, det vil jeg ikke si. Svært mange land er vesentlig mer frempå for å forby ting man ikke liker enn Norge. Som noen raske eksempler kan jeg nevne at Tyskland forbyr hakekors og andre nazistiske symboler, og ikke bare i form av ytringer slik som her. Sveits forbyr minareter. Frankrike forbyr ansiktsslør. De fleste stater i USA forbyr homofilt ekteskap. Og så videre. Norge, derimot, er nok en av de mest liberale når det kommer til å akseptere ting man selv ikke liker, noe som generelt sett er meget positivt.

Jeg leser de som de står, ikke som jeg vil. Jeg påpeker at medlemstallene til Den norske kirke etter all sannsynlighet er voldsomt oppblåst, og at dette er en uting i seg selv, men spesielt når medlemstallene brukes som argument for å beholde statskirken (et non-sequiteur-argument på toppen av det hele). Derfor bør medlemstallene ned på et realistisk nivå, og kirken bør ikke positivt forskjellsbehandles i forhold til andre trossamfunn. I tillegg bør religion og stat være adskilt av prinsipp.

Jeg har ikke noe mer i mot kristendommen enn andre religioner – det vil vel være trygt å si at jeg har vesentlig mer i mot islam, slik religionene praktiseres i dag. Det jeg har noe i mot er statskirken og oppsøkende dør-til-dør-misjonering spesielt, og påtrykking av religiøs praksis generelt. Og her tillands, og ikke minst i denne diskusjonen, er da kristendommen mer aktuell enn andre religioner.

Jeg skjønner ikke.. Er det et problem at det er lett å tvile på sin egen religion når man står ansikt til ansikt med hva vi vet om universet? Gud er et kulturelt fenomen uten reell forklarings- og prediksjonskraft og har ingenting i naturfag å gjøre.

Som sagt i en annen tråd hvor du kommer med samme argument: ingen er for å forby religion. Friheten til å tro hva man vil må bestå, men mange av oss er for å sette fokus, og eventuelt strengere begrensninger, på i hvilken grad religiøse skal få praktisere sin religion, og hvordan dette påvirker samfunnet for øvrig. Det være seg gjennom bruk av kirkeklokker, bønnerop, misjonering, religiøse skoler etc.

I stedet for krl kan man heller ha spansk på skolen. Da sitter man i hvert fall igjen med noe brukbart

Fordi vikingtiden ikke har en dritt med vårt samfunn å gjøre. Hvor den har sitt opphav har ingenting med saken å gjøre. Det er veldig lite som "stammer fra" Norge, men som likevel er en del av vårt samfunn. Skal vi ri Fjordinger til jobb fordi bilen er amerikansk?

Hvis man vil opplyse om gammelnorsk historie så kan man gjøre noe med det, istedenfor å prøve å eliminere konkurrentene med hatretorikk. Vi kan mer om det som er aktuelt, og veldig få bryr seg om historie (uansett hvor det kommer fra, spesielt hvis det ikke er relevant i dag). Jeg kaster meg ikke over Norrøn kultur fordi det er "historisk korrekt" (dæven for et bra begrep jeg fant på).

Har du noen som helst kunnskap om hva som skjer i KRL-timene (som forresten ikke finnes)? Faget heter Religion, livssyn og etikk. Det handler ikke om "kristifisering", selv om kristendom selvfølgelig er en viktig del. Ingen i norsk skole blir lært opp til å tro på kristendommen. Det handler om å få kjennskap til ulike religioner og kulturer, lære om rett og galt, osv.

Karakterene fra ungdomsskolen betyr ingenting i det senere liv. Er du redd for å ikke komme inn på den linjen du vil inn på på vgs, så gjelder det alle. Hva med de som ikke vil lære matte? Vi trenger INGEN fag på skolen hvis man ser på det på den måten. Skal man droppe alt som elever synes er kjedelig? Ditt syn på verden viser hvor viktig det er at vi har slike fag som tar opp bl.a. etikk.

Kultur defineres av hvordan vi lever, ikke hvordan enkeltmennesker mener vi burde leve ut ifra noen historiske ting vi har kjennskap til (f.eks. Edda). De stammemenneskene i jungelen i Amazonas er det nærmeste man kommer en "særegen kultur". Resten er jo resultat av nettopp multikulturalisme. At vi ikke tenker over hvilken del hverdagsting som biler, matvarer, materialer (f.eks. jern), osv. så er alt ting vi har hentet inn fra andre kulturer. Hvordan kan USA ha en "særegen" kultur, hvis landet ikke fantes for noen hundre år siden? De norske folkeeventyrene er ikke "norske", da de stort sett stammer fra Asia. Nasjonalromantiske bilder fra Norge er konstruert, og bunaden er ikke så "særnorsk" eller historisk viktig som dagens samfunn antyder.