nei, det er en gammel sak. Er ganske lenge siden hun gjorde dette, og det kom da i nyhetene. Googler du finner du nok fort navnet hennet igjen.

Tingen er at ho ikke bare man melde seg ut av samfunnet, ting fungerer ikke på den måten. Så det handler jo bare om at ho tar et standpunkt for sine meninger - og de kan man mene hva man vil om. Men i saken som blir tatt opp her er det jo ikke noe spesielt, ho er på sin private eiendom - og mattilsynet ønsker å få tilsyn her, noe hun nekter. Og uten en rettslig kjennelse kan de ikke ta seg inn uten hennes samtykke, så da kommer de ingen vei. Dette er noe som gjelder alle.

Hun demonstrerer sin frigjorthet og kjemper av et ungdommelig (Eller infantilt?) rebelskt utgangspunkt og prinsipp.

Nei, jeg tror ikke hun er spesielt intelligent. Og hun kommer vel løpende tilbake (jeg vet ikke hvordan den norske stat reagerer på slikt - noen som vet?) etterhvert når hun innser hvor fåfengt prosjektet hennes er. Og det er det tristeste av alt.

Har lyst til å understreke dette innlegget, så folk som leser tråden ikke får det intravenøst, men ser hva som egentlig står her.

Mediene biter på alt som kan generere klikk.

Det er en generelt fullstendig begredelig nivå på journalistikken og media per dags dato. Og så er jo dette også en lokal jallaavis sikkert, med jallanyheter. Mulig også aprilspøk.

Dama fortjener for Guds skyld oppmerksomheten hun får. Obs IKKE mente jeg...

mange som prøver å rømme samfunnet, og det skjønner man jo godt, egentlig. Dessverre går det sjeldent bra, da samfunnet vårt er over alle bredder og kanter i dag. There is no way out - med mindre du er villig til å bo i skogen med en børse, kaffekanne, jaktkniv og fiskestang.

Du har et personnummer, du har skatt du skal betale, du har jobb du skal gjøre, og du skal lukke kjeften din, jævla arbeider.

Ser det er veldig mange her som regner det som ekvivalent å melde seg ut av staten Norge (eller rett og slett bare påpeke at man aldri har meldt seg inn i noen slik organisasjon), og å melde seg ut av samfunnet. Dette er selvfølgelig riv ruskende galt, og kunne ikke vært lengre fra sannheten. Støtter helt og holdent hennes forsøk på å melde seg ut av et lovverk hun overhodet ikke har gått med på å følge, selv om hun ikke vil komme veldig langt når folk sine holdninger generelt er så primitive som de er per dags dato.

Dette er svært trist, da alt hun forsøker er å delta i samfunnet på en fredelig og frivillig basert måte, heller enn å leve på premissene til en gruppe mennesker som forteller henne hva hun skal og ikke skal gjøre via trusler som vold/innesperring.

Btw, så er det helt erketypisk liberalistisk (evt libertariansk som de kaller det i USA, der denne bevegelsen har sitt opphav fra og der den visse steder dyrkes som en religion og ikke bare en ideologi) bullshitsvada at man kan "melde seg ut av samfunnet" og leve fullstendig på egen hånd.
Mennesker er sosiale dyr og lever i større eller mindre samfunn, ..itillegg til at de samtidig krever en god del individuelt/personlig rom innenfor rammen av samfunnet deres. Dét har liberalistene glemt.

Forøvirg tror jeg det Ramaskrik sa på forrige side er riktig, dama her har skremmende tegn på sinnslidelse. Disse er ennå nokså subtile, men de er der hvis du ser på reaksjonsmønstret hennes. Isolasjon og mangel på kontakt med "vanlige" gjør sitt...

Igjen, fullstendig uenig. Staten får sin legitimitet fra de menneskene i samfunnet som faktisk anerkjenner den som organisasjon, det endrer overhodet ikke på det faktum at det kun er en organisasjon, og ikke har noe som helst med samfunnet som helhet å gjøre.

Samfunnet springer som tidligere nevnt ut ifra menneskers frivillige samarbeid for gjensidig fortjeneste, noe som veldig lett kan forklares fra et økonomisk perspektiv, og har ingenting med eksistensen av en stat å gjøre.

Alt du gjør er å komme med en påstand, fullstendig uten å argumentere for den, når du sier at samfunnet ville falt sammen uten en stat. Jeg vil snarere tvert imot hevde at staten kun har negativ innvirkning på samfunnet, og at vi kunne hatt det langt bedre uten noen stat.


Alt du gjør her er å si at jeg kommer med en "absurd tanke". Jeg forklarte deg i detalj hvorfor dette er et overgrep, og hvordan dette ville blitt løst langt bedre, og frivillig basert, uten noen stat. Alle inngrep staten gjør overfor mennesker som ikke gjør noe annet enn å samhandle frivillig med andre mennesker er overgrep, og ikke bare unødvendige, men direkte skadelige for samfunnet.


Jeg forklarte som sagt i detalj hvordan organisasjoner som kontrollerer mat vil springe ut fra folk sine behov om trygghet i matveien. Det er fullt mulig at enkelte ikke har dette behovet, og velger å kjøpe mat fra ukontrollerte matprodusenter. Dette er helt og holdent deres sak, og det at du mener all mat må kontrolleres skal ikke bety at disse ikke lenger skal få handle frivillig med hverandre.

Jeg hadde ikke hatt noe problem med at staten hadde fått sin legitimitet fra diverse folk, og deretter handlet ut ifra dette på akkurat disse menneskene, problemet er at staten handler mot de som overhodet ikke gir den sin legitimitet.

Nok en gang må jeg i tillegg påpeke at staten og samfunnet ikke er det samme. Som jeg har forklart flere ganger, og tidligere i denne posten, springer samfunnet ut ifra frivillig samarbeid, og ville blomstret helt uten noen stat, og i tillegg i langt større grad enn med eksistensen av en stat.

Overhodet ikke. Hvis noen ser for seg et utopia, så er det dere forkjempere for sentral planlegging. Dette er en urgammel institusjon som gang på gang har vist seg å kun ha negative konsekvenser for samfunnet, og å fremdeles vie sin lit til en slik institusjon er utelukkende idealistisk og utopisk tankegang. Hvis man skal klare å se hvordan ting faktisk henger sammen må man dra hodet ned fra skyene og se pragmatisk på ting, observere hva som faktisk skjer, og hvorfor.

Alt jeg gjør er å påpeke at samfunnet ikke har sin basis i noen stat, men i frivillig samarbeid mellom mennesker som ser at de alle vil leve langt bedre liv hvis de samarbeider, noe som siden 1700-tallet har vært fullstendig åpenbart fra et økonomisk perspektiv. Staten er kun en parasitt som lever på velstanden som blir skapt av denne prosessen, og har aldri gjort noe som helst for å faktisk opprettholde de idealene som forkjemperne av den mener den gjør.

Jeg begrunner argumentene mine godt, å si at de er blitt tilbakevist er å ta litt hardt i, spesielt med tanke på at du kun kommer med tomme påstander, og ikke ett eneste argument.

Hva de fleste brukerne på Freak mener om saken har ingenting å si for argumentene jeg kommer med. Jeg vil hevde at å mene noe slikt ikke er spesielt fornuftig, men heller ganske ignorant.

Det er ikke noe problem. Mennesker samarbeider frivillig for gjensidig fortjeneste enten du vil det eller ikke, dette er selve grunnlaget for samfunnet, og grunnen til at menneskene i det kan nyte stadig større velstand. Dette belager seg overhodet heller ikke på at ingen forsøker å utnytte andre, da dette fra et økonomisk perspektiv kun vil være ugunstig for nevnte personer.

Er med andre ord veldig uenig i at samfunnet belager seg på noen form for "tro" på enkeltindivider, det dreier seg snarere om at det i langt større grad lønner seg å samarbeide grunnet drøssevis med økonomiske faktorer.

Problemet med denne tankegangen er at makten overhodet ikke er gitt av folket som en helhet, men kun av en viss mengde med folk. Det er med andre ord en situasjon der flertallet har et diktatur over mindretallet til enhver tid. Alt jeg gjør er å argumentere for hvorfor det vil lønne seg for alle i samfunnet som ikke er statsledere eller organisasjoner som nyter godt av politisk samarbeid og korrupsjon, at det ikke eksisterer noen stat.

Det er ikke noe tankegang. Det er sånn det er. Du sier "flertallet har et diktatur over mindretallet til enhver tid". Ja. Stemmer fint det. Verden er brutal.

Jeg forkynner ingen argumenter her. Verken for eller mot staten. Jeg simpelthen observerer hvordan verden fungerer. Og jeg finner det ekstremt fascinerende. Jeg forsøker ikke å diskutere hva som er moralsk riktig eller galt. Jeg legger bare merke til at til tross for hvor bundet man kan føle seg, så er man i realiteten helt fri. Men så er man ikke det likevel. Fordi man kan gjøre akkurat hva man vil. Men det er en folkemengde der ute som er sterkere enn deg, og hvis du gjør noe de ikke liker, så kan de straffe deg. I Norge i dag er denne straffen heldigvis såpass human at hun i verste fall bare må tåle litt himling med øynene og baksnakking etter å ha blitt omtalt i artikler.

Du kan argumentere så mye du vil for at det burde være lov å bryte ut av staten. Det kan du trygt argumentere for, fordi de fleste er enige om at det skal være lov å si sin mening. Hadde "de sterkeste" ment at alle som er uenig med staten må bøte med livet, så hadde du ligget tynt an. Uavhengig av hva som er rett eller galt. Så sånn er det. Du kan klage på hvordan staten fungerer. Andre kan svare deg og komme med motargumenter. Du kan igjen svare og komme med nye argumenter. Og slik burde det kanskje være også. At man er frie til å si og gjøre hva man vil, uten frykt for noen reprimander.

Ja, kanskje. I en ideell verden. Hvor ingen kunne skade noen, og ingen kunne såre noen. Men slik er det ikke. Du kan ytre deg fritt. Du kan kjøre bil. Du kan kjøre i 100 over fartsgrensen. Du kan hoppe fallskjerm. Du kan spille tennis. Du kan drepe noen. Du kan voldta noen. Du kan se på TV. Du kan stjele fra folk. Du kan spise hva du vil, drikke hva du vil, røyke hva du vil, injisere hva du vil. Du kan egentlig gjøre pretty much nøyaktig hva du vil. Men det var såpass mange mennesker som mente at enkelte av disse tingene er såpass ødeleggende for samfunnet at man bestemte seg for å slå ned på disse tingene. Man måtte sette en strek, eller tegne en linje. Og for at alle skulle være advart om hva som tillates, og hva som ikke tillates, ble det nedfelt et offentlig reglement, også kjent som lover. Noen er selvsagt uenige i disse lovene, men disse er i den kjipe situasjonen at de tilhører et svakere mindretall. Gjør man seg skyldig i brudd på loven som er nedfelt av "de sterkeste", så risikerer man straff fra "de sterkeste". Samme hvor rett man mener man har.

Det er fritt frem for å utfordre staten. Det er bare å prøve å vippe den av pinnen. Hvem som helst kan gjøre det. Absolutt hvem som helst. Du, for eksempel. Men det er ikke så lett. Staten er nemlig meget sterk. Og det er den sterkestes rett. Heldigvis er ikke staten ond. Den kan være kjip til tider. Noen synes den er kjipere enn andre. Men alt i alt bør vi være fornøyd med den staten vi har. Og for de som er så misfornøyd at de prøver å rebellisere seg ut av samfunnet, og blir tatt og får smekk på pungen for det - tough luck. Sånn er livet. Sånn er verden. Det er den sterkestes rett.


Og helt avslutningsvis:
Det er helt greit å sette staten på prøve, slik som du gjør. Staten er sterk, men den er ikke uslåelig. Du er i din fulle rett til å argumentere mot staten, akkurat slik du gjør. Har du gode nok argumenter, vil du få folk med deg. Får du mange nok med deg, blir du sterk. Kanskje til og med sterkere enn staten. Staten endres i det små hele tiden, fordi meninger og makt endres og skiftes hele tiden. Derfor er det verdt å diskutere. Men å vippe hele selve statsprinsippet til side... det er nok ganske usannsynlig i overskuelig fremtid.

Nok en gang. Jeg kommer ikke med noen personlige meninger. Jeg er bare en meget, meget fascinert observatør... Verden er helt utrolig, egentlig.