Jeg har gått gradene.
Med moped og lett MC trynte jeg «hele tiden». Sikkert 50 ganger på de to årene. Riktignok stort sett fordi jeg kjørte i all slags vær, og sørpe og is er ikke alltid så god match med to hjul, men også et par situasjoner hvor andre bilister og mopedister kræsjet inn i meg fordi de ikke så meg.
Så oppgraderte jeg til mellomtung i to år, der jeg «bare» kræsjet én gang (ble T-boned av en annen motorsyklist i relativt lav fart).
Etter dette har jeg kjørt tung motorsykkel i 10 år, uten å ha vært i bakken en eneste gang.
Nå kjører jeg riktignok bare i finvær, så ved å unngå vannplaning, snø og is, så har man umiddelbart eliminert de største farene for trynings. I tillegg til å få mer erfaring med selve sykkelen og føreforhold, så liker jeg å tro at jeg har blitt en mer varsom
trafikant enn jeg var da jeg var 16. Selv om
ingen av kollisjonene jeg har hatt var min feil (med unntak av solotryningsene mine, selvsagt), så var det situasjoner jeg nå sannsynligvis ville unngått, simpelthen ved å tenke at absolutt alle andre på veien er fullstendig hjernedøde tullinger som kan finne på hva som helst, og dermed kjøre ekstremt varsomt og minimere risiko. Jeg antar
alltid at folk bryter vikeplikten, vil prøve på ulovlige forbikjøringer, ikke ser at jeg kommer, osv. 99 av 100 ganger er det unødvendig, fordi bilisten overholder vikeplikten sin likevel, men den ene gangen bilisten faktisk bare dundrer ut i rundkjøringen eller kommer drusende inn på forkjørsvei, så kan man være glad man forutså idiotien, senket farten og hadde en hånd på bremsen likevel. Kjør som om alle på veien er ute etter å drepe deg, eller i beste fall ikke ser deg, så går det som regel fint!
Det siste er for så vidt hentet fra noe jeg lærte på kjøreskolen:
Regel #1 for motorsyklister: alle andre på veien er
idioter som prøver å drepe deg. Kjør deretter.
Det er for øvrig et godt tips å kjøpe noe billig som tåler en støyt som din første MC. Som de andre over her sier; det er ikke et spørsmål om
om du går i bakken, men
når du går i bakken. Og sannsynligheten er størst de første årene med lappen. Kjipt å investere hundretusenvis i et flunka nytt glis, som må kondemneres etter første hjulspinn eller første bilist som ikke ser deg i rundkjøringa. Og kjøp gjerne noe litt roligere også. Å kjøpe en hissig tungsykkel med 150+ hestekrefter som sin aller første sykkel er som å leke med høyeksplosiver på fylla. Det
kan gå bra, men hvis du er glad i livet, så tar du bare ikke den sjansen.
Sist endret av Realist1; 7. oktober 2020 kl. 14:04.