Selv er jeg tilnærmet nesten total avhold den dag i dag. Det sett bort i fra noen manglende impulskontroll handlinger. Med tanke på at jeg glir mer mot midten av 40 årene hender det jeg har en slags kjærlighetsorg. En slags anger for at jeg ikke tok den mer ut når jeg var yngre Det selv om jeg levde hardt til ca mitten av 20 årene.

En av grunnene til at jeg holder meg i skinnet er en "straight" dame. Det vil si at kun alkohol er aksepter av henne. Dersom det mef tid og stunder skulle risikere å bli slutt er jeg sikker på at jeg ville ønsket meg tilbake til et kontrolert bruk av MDMA, hvor jeg gjerne villr eksperimentert med hard drugs som kokain og amfetamin igjenn. Samtidig ville jeg vært livene redd for hjerteinnfarkt, tennene min, slag, hjerneblødning med det som værre er. Hvordan er det med den eldre garde her inne? Hvordan håndterer dere fornuftig rusbruk? Og har det fått helsemessige konsekvenser?

For min del har jeg holdt meg for det meste til bruk av psykedelia til åndelig vekst de siste årene. Jeg vet man kan bruke det fornuftig... Jeg tenker mest på hedonistisk nytelsesmidler i denne tråden.

Det går an. Men det er vanskelig å komme dit uten at hodet ditt roter det til for deg på veien. Eldre folk tar også jævlig fort av, med penger og tid heller enn foreldre og ukelønn.

Helsemessig er det massevis av gamle junkier. Og de klarer seg fantastisk mye bedre enn alkoholikerne, selv dem som er full blown narkomane. Mange er både og, selvfølgelig.

Slag og infarkt Er mindre vanlig enn du skulle tro spm følge av rus.

Det vil for 95% av folk, minst, handle om problemer av annen natur enn det helsemessige.

Ja, terskelen for at barn får pepper er ikke så stor meg betjent.. Men nå er det en del forskjeller på både renhet og mengder i inntaket for en stereotypisk speedfreak og en unge.

Jeg er med på at det bare er anekdoter jeg spyr ut uten at jeg har gått vitenskapelig i sømmene for mine påstander. Men jeg mener at det vitenskapelig peker i retning av at slag og hjernebløding kan være en bivirkning. Det er vel veldokumentert at kola og speed kan belaste hjertet. Hjerteflimmer kan være en bakenforliggende årsak for nettop slag(det var grunnen til at min far fikk slag). Når det kommer til speedfreaks jeg kjente som har fått det, så har det skjedd med 2 før fylte 40. Hun ene døde av hjerneblødning et par og 40. Selvsagt er jeg åpen for at flere årsaksamenhenger har en del og si, men...

Kokain kuker med noe kalsium- eller kalium-kanaler som igjen kuker med hjertet.

Amfetamin kan gi hjertebank og intuitivt følger hypoteser om økt sjanse for slag/infarkt. All den tid amfetamin brukes flittig over hele verden innen medisin, har jeg vanskelig for å tro at det ikke hadde vært flaggskipdokumentasjonen til moralistene. Om du ikke har lest om en bivirkning og sett samme grafen 100 ganger, mangler nesten alltid det vitenskapelige grunnlaget for å påstå koblingen.

Renhet varierer selvsagt, men det aktive stoffet, det som gir bivirkninger (stort sett), er enda en amfetamin.

Uansett!!Når jeg ser på profiilbildet ditt, så undrer jeg meg jo på hvor lenge og hvor omfattende selveste Killminister holdt på med farten opp mot sine eldre. Han var jo og hard på whiskyen, med ordtaket "whiskey and speed, is all i need". Han var en fin og svært inteligent fyr.

Tåler mindre av alt og er nesten helt streit nå. Mimrer en del tilbake å ser på hvor gæren jeg var, men tenker fy faen så flaks at det ikke gikk skikkelig ille.
Overdoser på exstacy jeg overlevde, neddoping på mollyparty med homofile voldtektsmenn jeg dodga, krabbing i grøfta timesvis hjemmefra som ungdom kunne blitt påkjørt i veikanten, sovna i pillerus i hytt og pine uten å blitt rana for mer enn en nesten tom sekk med en boxer og en hettegenser i, tilfeller med snuten jeg kom unna, pæse ut i minusgrader, psykoser. Faan var deilig med ung naivitet og udødelighet men jeg hadde sperra sønnen min inne om han begynte å gå i mine spor og tenker ofte at det er et under at jeg ikke har kommet værre ut av det!

Jeg har dårlig hukommelse av for mye hasj gjennom årenes løp, blitt paranoid av opplevelser på drugs, ræva kondis og dårlige lunger. I dårlig form og begynt å tenke mye på faren for kreft, lungesykdom, hjerte og kar sykdom og annen shit som fører til lang og lidende død.. Stoppa å drikke og prøver å stumpe røyken, rus bryr meg liksom ikke lenger men jeg savner kanskje litt det å være så nysgjerrig og utforskende som man er som ung!

Jeg er rundt førti, har rusa meg av og på på diverse stoffer siden jeg var femten. Når jeg ser tilbake på karrieren så gjorde jeg unna den farlige og skjødesløse rusinga sent i tenåra og tidlig i tyveårene. Nå senere i livet vet jeg hvilke stoffer som trigger meg og som jeg bare må ligge unna, og har endt opp med å ta sopp/mdma et knippe ganger i året, røyke cannabis ukentlig og ikke røre alkohol. Jeg føler ikke at dette er en helseskadelig praksis, og har aldri hatt noen episoder som skulle indikere det.

Jeg har tippet førti og er en evig narkoman. Vill helst ikke ruse meg og gjør det heller ikke særlig ofte. Alkohol i måtelige mengder som kos i helgen kan være digg. Men som mange forbinder hjernen min alkohol med annen type rus og skaper et sug. I senere år, i få og korte perioder, har annen rus blitt brukt for "å få følelsen". I motsetning til i 20 årene mine, da en real fest var alt. All rus får meg til å føle på en form for angst i ettertid. Ikke verdt det lenger. Jeg er aldrig så lykkelig som når jeg våkner tidlig på helgen frisk og opplagt uten noen form for bakrus. Toleransen for både det ene og det andre oppleves som lavere nå enn før.
Det jeg egentlig prøver å si er at jeg for alltid vill elske rus, men er sjeleglad for at jeg klarer å sette pris på et liv uten.