Tja, skal man først ta 1 ukes ferie som avbrekk drar man helst til steder hvor det er ikke stress, hvor det er varmt, man kan drikke jevnlig med alkohol uten å bli blakk og spise mat uten å få rennaræv. Da kommer man hjem i hakket bedre humør etter å ha fått litt sol og ha avreagert litt.

For å være helt ærlig så har jeg mer respekt for disse folka enn de som flyr til India, bor på hotell i en uka, spiser på vestlige restauranter og bruker opp uka på guida turer.. for deretter å dra hjem etter å ha "opplevd" India.

... selv om jeg også klart foretrekker lengre ferier (8-9 måneder er min maks), så synes jeg virkelig det ikke kan sammenlignes. Da tar man seg tid til å ville oppleve andre ting og se andre kulturer, få inntrykk og lære om verden. Da kommer man hjem virkelig forandret.. som er innmari digg, men også litt klønete noen ganger når man skal diskutere på internetforum.

Det er, som nevnt tidligere, veldig lett å bestille charterbiletter med fly, hotell og hele pakka. Veldig lett og veldig behagelig å slippe å skulle tenke på noe annet enn seg selv og familien. Det er nok enkeltheten, tryggheten og viten om at man kan slappe og gjøre det man vil som gjør charterturer til "Syden" så forlokkende for mange unge og endre nordmenn. Det ligger nok noe i det at det føles litt ekstra trygt å reise til et sted hvor det er andre nordmenn, både i forhold til språk men også sosiale koder.

Jeg har ikke noe imot folk som reiser på charterturer, det er deres egne penger og liv. Samtidig synes jeg det er rasende festlig med folk som reiser litt utenfor alfarvei men samtidig lever trygt og godt bak hotellets stålgjerder. Dumdidum skrev det bedre.

Selv liker jeg å finne biletter og hoteller selv, og det gjør ikke noe å jobbe litt ekstra for å komme meg dit jeg vil, men jeg skjønner godt at folk ikke synes det frister. Husker en gang jeg var i Nordøst-Tyrkia og skulle fra en liten by til en annen, og ventet på minibuss i 3 timer i en bussterminal uten A/C eller særlig andre fasiliteter. Der og da tenkte jeg at det fristet mest å ta fly ned til Antalya og ikke gjøre en dritt i sola.

Sosial status og kulturell kapital er ikke nødvendigvis knyttet opp mot hverandre. En kan ha høy sosial kapital uten nødvendigvis ha høy kulturell kapital eller høy økonomisk kapital. Likevel tror jeg det er viktig å ha høy sosial kapital om en ønsker å klatre fortere/lettere opp i hierarkiet. Det er likevel vanskeligere å opprettholde en høy sosial kapital, og det kan kreve at en allerede har økonomiske ressurser til å kunne opprettholde eller ekspandere sin sosiale kapital. (Eksempler; være med på fester, arrangere fester, spandere på andre, osv) "Sosial kapital er aggregatet av de akutelle eller potensielle ressurser som er knyttet til det å inneha et varig nettverk av gjensidige bekjentskaper og anerkjennelse", Bourdieu (2006).

Det er sannsynlig at de menneskene ikke har feriert på andre måter, eller vet av andre måter å feriere på. Her kommer et annet begrep inn; habitus - kunnskap som sitter i kroppen. Habitus gjør at mennesker uten å trenge å tenke igjennom, og ofte uten å kunne tenke igjennom situasjoner, kan forholde seg til dem. I boken Philosophy in the Flesh hevder Mark Johnson at minst 95% av tankevirksomheten foregår i det ubevisste, og at denne ubevisstheten også påvirker den bevisste tenkningen.

Mennesker har en praktisk kunnskap som sitter i kroppen og som styrer praksis uten noen form for refleksjon bak atferden. Habitus styrer altså praksis gjennom gjensidig forhold der den samtidig skaper praksis. Altså, dersom du legger deg en vane og utvikler denne over tid, vil denne vanen kunne bestemme dine avgjørelser ubevisst fordi du er så vant til å operere akkurat på denne måten. Likevel, praksis og habitus kan forandre seg over tid. Vi blir alle påvirket hver dag av mennesker rundt oss og det samfunnet vi lever i.

Dersom de vanlige borgere aldri blir eksponert for noe annet, eller vet av noe annet, vil de kontinuerlig fortsette å ta noenlunde av de samme "trygge" valgene. Vi kan sammenligne habitus med språk. Mennesker behersker grammatikk selv om de ikke kan gjøre rede for grammatiske regler. Lik er vi også i sosiale settinger, når vi beveger oss bort fra vår sosiale kategori og inn i ukjent farevann føler vi oss utrygge. Eksempel; Jack (en boms) som drar på middag på 1.klasse (økonomieliten) i Titanic.

Mennesker kan påvirkes og forandres, men dette skjer på grunnlag av gitte rammer. Habitus setter mulighetsrammer for mennesker, men de kan endre seg gjennom at eksterne begivenheter trekker de ut av sitt miljø, eller gjennom bevisstgjøring og tilegning av ny informasjon. Habitus er med på å påvirke din kapitalstatus, men det er også derfor du tar de valgene du tar og søker eller ikke søker ut i verden til nye og fremmede steder, eller går for det trygge og sikre osv. Altså, selvfølgelig kan opplysning være med på å endre ens habitus (vaner), men det trenger ikke nødvendigvis være mer enn at de kanskje velger Sunny Beach i stedet for Playa del Ingles neste gang.

Det finnes to typer ferier; opplevelsesferier og slappe av i varmen-ferier. Alt til sin tid. Jeg har reist rundt i flere merkelige land, og det er utrolig spennende og lærerikt, men jeg har også vært en haug med ganger i "syden" på sol- og badeferier.

Jeg synes det er helt idiotisk å sette seg på sin høye hest og dømme noen fordi de reiser til Kreta. Kanskje det de trenger der og da er å ikke oppleve så masse. Noen ganger trenger man bare å hente seg inn og slappe av i varmen og da er Tyrkia, Kreta, Lanzarote, Egypt og denslags helt perfekt.

Poenget var å forenkle det. Jeg sier ikke at det er så enkelt at sånn er det. Mennesker er ulike, men vi kan jo se på likhetstrekkene til mennesker og trekke ut likheter for å gruppere de. I forhold til dette temaet, kan man jo spekulere i om de menneskene som ferierer slik de gjør har tilnærmet lik bakgrunn, demografi og oppvekst. Vi må rett og slett ha mer presis statistikk for å trekke nærmere konklusjoner. Jeg rett og slett bare synset hvorfor det eventuelt kunne være slik, og da var det enkelt å bruke det sosiale rom som et eksempel.

Jeg sier ikke at modellene passer perfekt for dagens samfunn, men det kan selvfølgelig være poenger fra modellene å overføre til nåtiden. Vi lever fortsatt i hierarkier, så jeg tror ikke at vi skal legge Bourideu helt på hylla. Han er tross alt sosiologiens far (slik vi ser på det i dag).

Jeg tror ikke du/dere skjønner begrepene.
Økonomisk kaptial = ressurser. Ressurser = makt. Eliten har mest makt.
Økonomieliten og/eller kultureliten er de som har mest makt (altså ressurser). Eksempler på slike personer er Røkke og Stordalen (økonomielite) eller Odd Nerdrum (kulturelite).

Jeg gidder ikke å legge ut om hele modellene for dere og hvordan mennesker kategoriseres.
Poenget er at ulike mennesker har ulike verdier.

For de på venstre siden av den siste sosioraster-modellen er ikke verdien i hva du tjener og hvor mye penger du har på konto, hvor dyre gjenstander du eier eller hvor dyre biler du kjører. For de i det økonomiske hierarkiet forteller merket på klærne, på bilen eller hva faen "alt" om hvem du er som person. Akademikere, professorer, kunstnere er typiske å finne i Kultureliten og de gir seg faen. Enkelt og greit. Fasaden er et skall, fasaden er sannheten.

Her kan dere lese selv så skjønner dere sikkert litt bedre hva jeg mener: http://www.soc.ucsb.edu/ct/pages/JWM...ialSpaceGG.pdf

Ved økonomisk kapital kan du gjerne eie en egen bedrift og er selvstendig næringsdrivende, ofte innenfor industri og teknologi. Det betyr ikke nødvendigvis penger nei, og derav ulike rangstiger med maktinnflytelse.

Det er "fake" når de med høy økonomisk kapital "kjøper" seg kultruell kapital. Sannsynligvis derfor de blir sett ned på av kultureliten som gjennomskuer deres overfladiskhet.