Hei

For å gjøre en lang historie kort så resulterte denne coronakrisen i at jeg byttet jobb til en 'remote' jobb og flyttet på andre siden av landet hvor jeg ikke kjenner noen. Opplevde etter jeg flyttet at jeg ikke tørr å bli kjent med folk. Tørr ikke og begynne på noen fritidsaktiviteter rett og slett. Var ikke klar over dette var et så stort problem før jeg flyttet. Jeg er en 24 år gammel mann som trener på fritiden, er oppegående og 'normal' vil jeg si, men jeg tørr rett og slett ikke å gå ut og bli kjent med nye folk. Hva gjør jeg videre? Har dere noen tips

Eksponering i hvilken rekkefølge?..

Det er ikke veldig problematisk å ta en smalltalk med noen i nærheten når jeg tar en pause på løpebanen.. Men det og begynne i en fritidsaktivitet helt med mange folk jeg ikke kjenner, som mest sansynlig kjenner hverandre fra før av da kommer det en mental vegg i hodet mitt.

Føler man bare må hoppe i det. Mest sansynlig kommer det til å gå bra, men jeg TØRR ikke.

Vel hva tenker du vil være en hyggelig aktivitet du vil gjøre sammen med andre? Fotball feks? Sti-sykling? Kanskje du feks kan starte med sti-sykling på egen hånd. Følge litt med på hvem folk du møter på din vei. Stoppe opp å slå av en prat om det føles naturlig, kanskje forsiktig spørre om den du snakker sykler sammen med noen? Litt ledende kanskje men du skjønner sikkert hva jeg mener.

Litt vanskelig å tenke ut scenarioer og fremgangsmåte helt uten å vite hva du liker å drive med på fritiden.
Hva med å gå ut å ta et lite glass eller to? En kjapp passiar ved baren kanskje? Er det noen på jobben du føler du kunne møtt for en prat og en kaffe utover online prat?

Kanskje liker du å danse, eller spille golf? Det er ikke veldig vanskelig å klikke med folk om en har en felles interesse i bunn, og det gjør jo at det blir enkelt å finne noe å samtale om i starten slik at en slipper lange pauser eller pinlig stillhet.

Jaktet penger, mistet livet?
Skapet ditt eget liv.

‘Jakten på penger’ eller at jeg byttet jobb har ingenting med at jeg flyttet til andre siden av landet

Hvor i landet holder du til? Det er kanskje andre ensome som sliter litt med det samme her inne? Jeg å dama er alltid på jakt etter nye bekjente da vi flytta til østfold for ett års tid siden. Er ikke så lett å bli kjent med nye mennesker når man kommer over barne alder. Vertfall om man ikke har en jobb hvor man blir kjent med kolleger. Dette er noe jeg tror mange kjenner litt på. Vil også tro det kan være lettere om man møter andre som også er i samme båt. Send meg gjerne en pm om du holder til i østfold eller lag kanskje ett inlegg her på forumet å søk etter bekjentskaper det gjorde vi. Med helt greit hell lykke til!

Bor desverre ikke i østfold området Takk for tips!

jeg vil anbefale at du tar deg en prat med legen, og muligens får henvisning til psykolog. jeg vet ikke hvor alvorlig dette problemet er for deg. for noen så holder det å presse seg litt, så går det seg til når de kommer inn i det, men for andre er det et mer alvorlig problem, der man ikke har mulighet til å komme seg ut av det uten veiledning av profesjonelle.

du kan prøve litt selv om du ikke vil gå rett til legen. lag noen planer om å gjøre ting du ønsker, og prøv for harde livet å få det gjort. klarer du absolutt ikke, selv om du prøver alt du kan for å skulle klare det, da må du nok bite tennene sammen og be om hjelp. er mange som sliter litt sosialt og drar god nytte av prate med noen som vet hva de snakker om.

Du liker å trene er det noe gruppetrening, yoga eller lignende?

Den 'taktikken' er jeg bevisst på ja! Er nok heller frykten som er problemet, vet jo innerst inne at det er bare tankene som skremmer meg. Kommer nok til å gå fint uansett hva jeg begir meg ut på, men jeg tørr bare ikke. Det går ikke. Tror det må være noe fra tidligere erfaringer som har gjort at det er blitt slik

Hehe sant det! Bor i en relativt stor studentby, så det er vel naturlig å møte nye folk her

Kan vel ta klisjeen først som sist, hopp i det, for å bli kjent med fol må du møte folk, og da må man til slutt ignorere den lille stemmen som kverner i hodet.

For den finner bare på unnskyldninger. Sånn klisjé sagt.

Har ikke noen råd annet en det egentlig, det er det jeg gjør, hopper 7 det ukomfortabel, noen ganger blir det kleint og flaut og jeg angrer sim ei bikkje. Men 99,99% av gangen sitter det rett og slett i hue mitt. De andre kunne ikke brydd seg mindre. Men plutselig så har man en omgangskrets

Min erfaring er at den beste måten å bli kjent med folk på er å finne folk med felles interesser.
Jeg flyttet selv til et helt nytt sted for noen år siden, jeg kjente da ingen, jeg tenkte da at skal jeg bli kjent med noen må jeg gjøre en innsats selv, meldte meg in i en klubb som tar for seg hobbyen min og har på den måten blitt kjent med mange folk i området.
Med felles interesser har man en plattform man kan bygge videre på, det kan ta litt tid, men er etter min mening verdt det i det lange løp.
Lykke til med å skape et nytt nettverk.

Dere har helt rett! Derfor jeg sier at når alpinbakken åpner blir det ingen problem, hvorfor det blir lettere med den hobbyen iforhold til andre, er jeg litt usikker på faktiskt.

Har noen sommer aktiviteter jeg kunne tenkt meg å være med på, men det føles uoverkommelig ut... Var det ikke skummelt å begynne i en klubb med mange ukjente folk? Huff det høres utrolig vanskelig ut. Spesielt om folk allerede kjenner hverandre fra før av så kommer man alene og ukjent inn. Men men, skal idag dra til en klubb å snakke med de i resepsjonen, stille noen spørsmål osv angående aktivitetene, åpningstider og priser. Det vil være et stort steg med eksponering

Var jo så klart spent på å møte alle de nye folkene, men jeg gikk inn med en positiv innstilling og har bare vært meg selv hele veien.
Det er ikke gjort på en dag og selv er jeg ganske introvert, så for meg tar det nok lenger tid enn for mange andre, men etterhvert kommer man i kontakt med stadig flere. Folk er naturlig nysgjerrige og så lenge man ikke er stum som en østers så fort noen forsøker å ta kontakt, blir man etterhvert kjent med folk.

En annen måte å møte folk på kan være å arrangere eller bli med på freak-treff, selv har jeg vært på flere titalls treff og har hatt det hyggelig hver gang.
Folk som henger på freak og stiller på treff er etter min erfaring veldig hyggelige folk og veldig lite skremmende.
Var også veldig spent første gangen jeg stilte opp på treff, da var jeg 10 år eldre enn du er nå og var mest redd for at det kun var kids som kom til å møte opp. Heldigvis var det folk i alle aldre som kom på treff, yngstemann var vel 14 mener jeg å huske, men snittet lå på noen og tyve, var ogsa en som bare var 5-6 år yngre enn meg, så det ble en hyggelig kveld som førte til at jeg fortsatte å stille på treff.

(Ang. treff kan jo det bli litt kinkig i disse koronatider, men er langt fra umulig. Så lenge man ikke blir alt for mange og finner et egnet lokale, eventuelt er ute om det er vær til det, er sosial distansering fullt gjennomførbart.)

Takk for innspill, får prøve litt eksponering og kjenne an hvordan det er.. Hvor som regel holdes freak treffene? Når arrangeres de?

Hvor som helst og når som helst egentlig.
Hvem som helst kan arrangere treff, har f.eks selv arrangert flere, treff annonserer i Det sosiale hjørnet.