Sitat av
Hans Høyhet
Desto større dose en tar, desto mer blir en èn med omgivelsene, musikken, lydene, rommet. Og parallelt med at en blir èn med omgivelse, opplever man at ens mennesklighet forsvinner, og dette kan så intenst at en forlater kroppen. Det ser ikke ut til at det er mulig å forlate kroppen uten å erfare det vi kaller (egodød).
Jeg ser hovedsaklig to vanskeligheter: den ene er å håndtere faktum at ens mennesklighet forsvinner, dvs. alt kjent, alle ens ideer om en selv og verden, ens tanke osv. blir radikalt forandret til noe som kan beskrives som utenomjordisk. Så en må takle det "å bli gal" og det å være med seg selv 110% (et selv som en ikke kjenner, en kjenner bare det sosialt kondisjonerte selvet), helt uten alt en er blitt fortalt og alt en har tatt til seg fra fødselen, dette er som en gjenfødsel.
Den andre vanskeligheten er å gi totalt slipp på seg selv og kaste seg ut i den totale uvitenheten om hva som vil skje og kommer til å skje.
Dette er sopp i høyere doser, hvor en kan se Gud, og til og med bli Gud (mystikk på høyt nivå). type dose ca. 3.5-7g avhengig av individuelle forskjeller.
da snakker jeg om tørket 3.5-7g sopp altså, ikke trøffler, tilsvarende dose trøfler er sikkert noe slik som 30g.
Nei, egodød er ikke nødvendigvis behagelig. Det er en kamp mot seg selv og oppleves ofte svært skremmende. I helgen opplevde jeg en snedig tilstand der opplevde å kunne se min egen bevissthet. Veldig vanskelig å forklare. Jeg kunne se det punktet der all informasjon tas inn som et svart hull. Det var som jeg kunne settte fingeren akkurat der alt kommer fra/går inn, spørs hvordan man ser det. Det føltes feil ut, som om det ikke var meningen at jeg skulle se det. Det var en helt voldsom forferdelig lyd på det punktet alt møttes, som metall som skrapes.
Opplevelsene går i bølger for meg. Går som regel inn og ut av egodød. Det oppleves veldig forvirrende. Det å forlate kroppen er spennende men det er veldig vanskelig å gi slipp. Fikk til slutt nok og fikk i meg noen benzo jeg hadde liggende i tilfelle.
Dette høres sikkert helt sinnsykt ut. Men disse stoffene er akkurat det! De er så merkelige at det er vanskelig å fatte at noe slikt faktisk eksisterer. Jeg sitter heller igjen med hundre flere spørsmål enn noe som helst svar. I hvert fall er det sånn hos meg.
Konklusjonen min er at bevisstheten er veldig påvirkelig. Alt man opplever kan endres på. Det spørs hvilken kjemisk cocktail man har i skallen på et gitt tidspunkt. Liker sammenligningen med hjernen som et stort miksebord. Skrur man litt på den dingsen endrer fargene seg, skrur man litt der så endres lydene. Psykedelika endrer bare hvordan man opplever virkeligheten her og nå. Den virkeligheten har alltid vært der, bare ikke tilgjengelig med den måten. Man må bare skru på noen brytere.
Hva som er bak alt er fortsatt et mysterium for meg. Hver gang jeg lærer noen «ancient secrets” eller opplever å knekke noen koder er alt glemt før man lander. Har prøve å skrive ned ting, men ingenting gir mening. Konklusjonen: det er ikke meningen at vi skal vite.