Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  7 1793
Hei!

Jeg tok fleinsopp for litt over et år siden, og har aldri vært den samme etter den turen. Jeg lurer på om det er noen av dere som har opplevd dr/dp etter en rus opplevelse og hvor lenge det varte og om dere klarte å komme dere ut av det? Hvordan?
På hvilken måte har du ikke vært den samme etter trippen? Hva endret seg?
Min mening er, at du bør ta dette opp med legen din eller en psykiater. Det kan hende dette blir noe varig, men dette kan også mer eller mindre gå over av seg selv. Denne snutten kan kanskje være lur å få med seg.



Sitat av Drugsarebadmkey Vis innlegg
På hvilken måte har du ikke vært den samme etter trippen? Hva endret seg?
Vis hele sitatet...
Trådoverskriften sier egentlig det meste, så Google er din venn.
Sist endret av aluminiumfluorid; 13. desember 2019 kl. 19:25.
Uff, dette er jo en av yrkesskadene psykedelika kan gi/utløse, og som det ikke nødvendigvis er noen lettvinte løsninger på.

Det kan helt fint gå over av seg selv, men det kan også oppleves som en nokså kronisk perseptuell kollaps som det kan være vanskelig å komme seg ut av. Psykiatrien er litt blindfamlende hipp som happ når det kommer til problematikken, men det finnes interessante tilnærminger som visstnok har hatt god effekt hos enkelte, f.eks medikamentet nalokson, transkraniell magnestisk stimulering, somatisk meditasjon o.l. Det beste i dette henseendet er hvis du kan få fatt på en psykiater/psykolog som har erfaring med psykedelika. Disse vokser vel ikke akkurat som sopp på trær akkurat men...

Det oppleves kanskje ikke som en trøst, men husk at det finnes utallige måter å oppleve det mysteriet vi kaller "virkelighet" på. Filtrene vi siler vår bevissthetserfaring gjennom kan konfigureres på så mange forskjellige måter at mulighetene nærmest er uendelige. En av bieffektene av psykedeliske droger er at de kan for en stund, og for noen for en lang stund, gi en rekonfigurasjon av bevissthetsopplevelsen som sprenger de rammene som den dagligdagse hverdagsbevisstheten har operert med og blitt vant til gjennom kanskje et helt liv. At dette kan ha kataklysmiske effekter på den personlige identiteten er ikke noe rart. En følelse av depersonalisering/derealisering er når alt kommer til alt også bare én av mange mulige konfigurasjoner, den er et begrenset filter som filtrerer tanker, følelser og erfaring utfra helt bestemte parametre. Følelsen av uvirkelighet er selvsagt like uvirkelig som alt annet

En av teoriene om hvorfor somatisk meditasjon har effekt, er at de som opplever dp/dr på mange måter er innfanget av sitt eget voldsomme tankekjør, noe som gjør at man føler seg fremmedgjort overfor sin egen kropp og de mange følelsene som har sitt helt naturlig tilholdssted der. Å lære å dissosiere (heh) seg fra det pågående tankekjøret og isteden være årvåkent men rolig tilstede kan svekke følelsen av pågående uvirkelighet.
Røyket en «dårlig» bønne når jeg var 17, det utløste Depersonalisering på meg, samt synsforstyrrelse (små piksler i forskjellige farger» som beveger seg i mørket. Turte aldri å oppsøke hjelp pga pissing på den tiden. Er 24 nå, det er der fortsatt, men ikke i så sterk grad. Kan det være at jeg har blitt vandt å leve med det? Vil jeg bli 100% frisk igjen? Tiden går, hukommelsen er dårlig og ting føles aldri helt virkelig...
Sitat av Koldun Vis innlegg
Uff, dette er jo en av yrkesskadene psykedelika kan gi/utløse, og som det ikke nødvendigvis er noen lettvinte løsninger på.

Det kan helt fint gå over av seg selv, men det kan også oppleves som en nokså kronisk perseptuell kollaps som det kan være vanskelig å komme seg ut av. Psykiatrien er litt blindfamlende hipp som happ når det kommer til problematikken, men det finnes interessante tilnærminger som visstnok har hatt god effekt hos enkelte, f.eks medikamentet nalokson, transkraniell magnestisk stimulering, somatisk meditasjon o.l. Det beste i dette henseendet er hvis du kan få fatt på en psykiater/psykolog som har erfaring med psykedelika. Disse vokser vel ikke akkurat som sopp på trær akkurat men...

Det oppleves kanskje ikke som en trøst, men husk at det finnes utallige måter å oppleve det mysteriet vi kaller "virkelighet" på. Filtrene vi siler vår bevissthetserfaring gjennom kan konfigureres på så mange forskjellige måter at mulighetene nærmest er uendelige. En av bieffektene av psykedeliske droger er at de kan for en stund, og for noen for en lang stund, gi en rekonfigurasjon av bevissthetsopplevelsen som sprenger de rammene som den dagligdagse hverdagsbevisstheten har operert med og blitt vant til gjennom kanskje et helt liv. At dette kan ha kataklysmiske effekter på den personlige identiteten er ikke noe rart. En følelse av depersonalisering/derealisering er når alt kommer til alt også bare én av mange mulige konfigurasjoner, den er et begrenset filter som filtrerer tanker, følelser og erfaring utfra helt bestemte parametre. Følelsen av uvirkelighet er selvsagt like uvirkelig som alt annet

En av teoriene om hvorfor somatisk meditasjon har effekt, er at de som opplever dp/dr på mange måter er innfanget av sitt eget voldsomme tankekjør, noe som gjør at man føler seg fremmedgjort overfor sin egen kropp og de mange følelsene som har sitt helt naturlig tilholdssted der. Å lære å dissosiere (heh) seg fra det pågående tankekjøret og isteden være årvåkent men rolig tilstede kan svekke følelsen av pågående uvirkelighet.
Vis hele sitatet...
Veldig bra post. Selv når jeg opplevde DP etter psykedelika kom jeg gjennom det med å akseptere det 100% og jeg begynte å like det etter hvert. Det var etter 2 år med frykt. Når jeg akseptere det så utviklet det seg til en ny og bedre tilstand enn hva som var før.
Opplevd det samme, tok ca 1år føler meg helt normal nå. Akspetere tilstanden, trene, kosthold, sosialisering, aktivisering.
Sitat av Angstmann11 Vis innlegg
Opplevd det samme, tok ca 1år føler meg helt normal nå. Akspetere tilstanden, trene, kosthold, sosialisering, aktivisering.
Vis hele sitatet...
Støtter dette, ved det høres vanskelig ut men å ikke tenke på det er det beste. Det jeg opplevde var at jo mer jeg tenkte på det jo værre ble det. Prøv å distrahere deg selv. øvelse gjør mester, for meg tok det flere måneder før jeg kunne si at jeg var nesten helt frisk