Hei, jeg har akkurat vært og sett Harry Potter og Dødstalismanene (7, del 1). I midten av filmen er det en scene jeg ble ekstremt rørt av. Under har jeg et lite eksempel fra filmen, vis du absolutt ikke vil lese det så kan du bare lese resten av tråden under alt som står i kursiv.

*LITEN SPOILER*
Det er et punkt i filmen det Ronny "ditcher" Harry og Hermine fordi Harry og Ronny har kranglet. Vi får følelsen av at en trio som har holdt sammen i seks bøker/filmer plutselig blir splittet, ikke av noen andre, men av dem selv. Plutselig begynner Harry og Hermine å danse til en ekstremt bra sang som jeg har fått skikkelig sansen for (O Children - Nick Cave and The Bad Seeds). Det at vi ser de to fortsatt greier å holde sammen, og at det endelig kommer noen smil oppe i alt det triste rørte meg veldig, og mange andre også.


Så hva er det rører oss mennesker, og kanskje spesielt oss som bor i Norge? Er ute etter en scene der folk får tårer i øynene og et svakt smil om munnen til slutt.

F.eks. å miste sine nærmeste, men så skal det også skje noe som gjør at vi tror det likevel går litt bra.

Med det samme vi er inne på film: Denne scenen fra Star Wars Ep. VI blir jeg rørt av:

http://img2.timeinc.net/ew/dynamic/imgs/080715/Death-scenes/Star-Wars-Darth-unmask_l.jpg

Jeg ble rørt av filmen "Remember The Titans".

Anbefaler alle å se den.

Soloen i comfortably numb kan ikke forklare det men blir det bare.

Jeg ble utrolig rørt/trist når Clint Eastwood ble plaffa ned av "gangster" Asiatere i filmen "Grand Torino", ettersom jeg har sett ALLE Dirty Harry filmene+ flere random Clint Eastwood filmer, så har jeg alltid hatt et intrykk at "DENNE DUDEN KAN ALDRI DØ! HAN BANKER DRITTEN UT AV ALLE! YES!". Men derimot, i Grand Torino, når han som gammel mann, kommer med shotgunnen og alle får et intrykk av at han skal "ta seg av" Asiaterne, så blir han skutt i filler, da my friends, begynte jeg å grine. Min helt "døde". Utrolig rørende

Enig enig,fin scene
Men Lee Van Cleef knuser Clintern any day

Blir rørt av det meste, fra Disney filmer til Gran Torino (knall scene, knall film), fra Ringene Herre (boka) til Henning Mankell's Wallander-serie *SPOILER* siste boka er helt jævlig på slutten, grein som en unge *SPOILER SLUTT* , fra Pink Floyd til Dolly Parton. Av og til nyheter også. Vet ikke hva det er, overutviklet empati?

Jeg er enig i Noldus scenen. Er også enig i at dansescenen var klein, og dansen var fæl. Men av en eller annen grunn så rørte det meg veldig, at de to forsatt greide å more seg, og se noen smil oppe i alt det triste som hadde skjedd. Man satt liksom igjen litt rørt, men samtidig som man føle at man kan smile av det.

Det er det jeg mest er ute etter å høre litt om. En scene der noen f.eks. dør, men at det fortsatt på en måte er bra. Eller at det sønnen dør, så ser man f.eks. at faren tar selvmord for å kunne komme tilbake til sønnen. Man smiler ikke fordi det er morsomt, men man smiler fordi det er så "fint". Vet ikke, vanskelig å forklare.

Jeg kjente hvertfall jeg ble trist når jeg så "click", hvor sønnen haddde et veldig dårlig forhold til faren.. og faren ville være mer med han..

Jeg blir veldig rørt av folk som vinner ting. Når Rybak vant grand prix. Når Kurt Nilsen vant World idol. Når MO går videre i X-faktor. Når spørtsutøvere vinner stevner, tar verdensrekorder ect.

Jeg har inntrykk av at mange blir litt smårørt av slike ting. Vil gjerne høre. Er det andre som røres av slikt?

Jeg er litt enig med deg Lilje, men det er kun når det er folk som ikke er så kjente vinner. Når man liksom kommer fra intet og stikker av med seieren. Noe alle eksemplene dine over gjør/gjorde/har gjort.

Heh, det skal jeg ta som et kompliment! Takk! Ble ikke rørt, men fikk nu opp et skakt smil. Det sies ofte at jenter er flinkere til å utvikle empati, men som jente synes jeg at det er skikkelig lusent å tenke på, av en eller annen grunn .... setter penga mine på at det ikke er sant, hvertfall etter å ha lest denne tråden.

Lilje: Enig, blir også rørt av folk som vinner eller får forandret livene sine til det positive. GP sang i Truddelattanlei: 'hakke storsinn nok, til å unne deg no' godt'. Akkurat det, og ikke minst skadefryd, er to ting som ofte kommer fram når noe godt/vondt skjer med noen andre. Jeg skjønner meg ikke på det ...

Stemmer ihvertfall for meg

Felte et par tårer i slutten av Seven Pounds :'/

Kan folk fortelle litt om hva som skjer i disse filmene som dere refererer til. Trenger ikke noe dyp forklaring, bare; moren til hovedrollen dør. Noe som er trist fordi hovedrollen har kreft og kan/kunne dø når som helst.

Star Wars Episode III. Når Anakin blir sånn slem

Jeg griner som en hest når jeg ser slutten av The Last Song, veit ikke hvorfor. Bare trist når han faren dør : (

Og i Cinderella Man, når han kommer inn i lokalet til de "rike" og tigger etter penger, er så fakkings trist. Hele stemninga med den scena er.. trist

Når Boromir dør i Ringenes Herre.

Denne scenen fra Fresh Prince of Bel-Air rørte littegranne...

Det er en av de bedre Star Wars scenene. Jeg rett og slett elsker når Anakin Skywalker blir Darth Vader. Vader er den mest episke film/bok karakteren gjennom tidene. Han er uten tvil den mest kjente film karakteren i historien. Jeg synes det er synd han dør.

Braveheart siste sene "freeeeeedom";p
Ringenes Herre bøkene og filmene mange rørende sener.
Synes også click var rørende på slutten.
Ellers er jeg enig med Lilje, når underdogs gjør det bra i idrett og vinner.
Følger veldig godt med på mma, og blir veldig rørt når en fighter jeg har fulgt med på lenge gjør det bra. Når du vet hvor hardt han har trent, hvilke skader han har hatt (som kanskje hadde vært karriereavsluttende for andre), får juling som et vanlig menneske hadde død av og likevel vinner.

The Shawskank Redemption

Slutten på "La Vie En Rose" gjorde inntrykk, fikk frysninger på ryggen.

Enig med deg der Men jeg synes fortsatt det er trist, etter å ha fått et forhold til han gjennom filmene..

Jeg gråt flere ganger når jeg så Max Manus. Spesielt i den scenen hvor han ligger alene i stua, etter de "vant" krigen. Da, begynte jeg å grine!

Slutten på Braveheart og The untouchables når Sean Connory blir skutt.
Shawshank har blitt nevnt, men den var trist også..og slutten på Six Feet Under nå vi ser hvordan alle dør...trist!

Hele "Grave of the fireflies" ( http://www.imdb.com/title/tt0095327/ ) rører meg noe vanvittig.

Enkelte scener i "Forrest Gump" gir meg klump i halsen og tårer i øynene. http://www.imdb.com/title/tt0109830/

"Gladiatoren"! Et mesterverk. Alt ved den er perfekt. Det er også en av de mest gripende, og til tider rørende, filmene jeg noensinne har sett. http://www.imdb.com/title/tt0172495/

Det er så mye musikk som rører meg at det blir for mye å liste opp. Veldig mange dikt og bøker også.

Noen som har noen kortfilmer som rører? Som denne: http://filter.start.no/humor/6125

Enig med trådstarter, den scenen er definitivt den beste scenen gjennom hele Harry Potter serien!

In the Name of the Father. Helt utrolig hvor rørende den filmen var. Det forholdet far og sønn har i begynnelsen, og hvordan det utvikles, ubeskrivelig. Ellers støtter jeg både Butterfly Effect og Click.

Den siste episoden av "Den store reisen" på Nrk. Ukjente mennesker i avsidesliggende land og stammesamfunn åpner gledelig hjerte og husrom til totalt ukjente mennesker fra Norge og skaper gode relasjoner uavhengig av alder, rase og kultur.

Vart ganske rørt når jeg så 8 Mile og når den lille jenta skriker og griner mens hun ser på at Eminem får bank.

*LITT SPOILER FOR THE WALKING DEAD OG THE BIG C* Blir ikke så ofte rørt av filmer/tv-serier, men ble nettopp det av to forskellige tv-serie episoder.

1) scenen i episode tre av the walking dead hvor hovedpersonen gjenforenes med kona og spesielt sønnen. veldig rørende scene hvor man ser at moren snakker med sønnen og sier at faren er død og at han ikke vil komme tilbake, og så plutselig er han der og hverken han eller konen eller sønnen skjønner/tror på hva de ser.

2) En av de siste scenene i episode 13 av the big c, hvor sønnen som ikke har tatt over seg/fornekter at moren kommer til å dø av kreft, finner en hemmelig garasje/lagrinssted som moren har fyllt med alle gavene sønnen skal få til jul og bursdag gjennom resten av livet hans, etter at hun er død.

Gråt av:

The Notebook
Benjamin Button
Slumdog Millionaire

Faen! Jeg som holdt på å se serien! Leste for fort. Late som jeg ikke så det da.

He he sorry ass! Serien er verdt å se uansett om man vet dette eller ikke, og du vet jo ikke på noen måte hvordan det skjer og hvorfor :-)