Hei, dette blir mitt førstd innlegg. Jeg har i den siste perioden brukt en del psykadelika, og prøvd å hjelpe angsten min og depresjon uten hell. Jeg forstår ikke, tripsa mine er alltid for svake, og kroppen reagerer med adrenalin imot trippen iblant. Jeg er ikke redd, og tar 5g til å med ellr 1000ug, men dessverre er kroppen uenig. Er som det med alkohol, du vil, men kroppen sier nei.

Har ikke tatt dem for ofte, og har riktig set og setting. Får ikke badtrips, er ikke redd heller for no særlig.

Men har tidligere hatt benzodiazepin avhengighet, og sliter 1år senere, med at livet mitt ble påvirket av det, og har en mild case kroppslig angst og mentale bekymringer etc. Redd for livet basically!

Prøvd alt fra 100-1000ug og 1-6g shroom trip, og kroppen demper turene. Hva foregår her?
Prøver å hjelpe angsten med psykadelika, men angsten demper psykadelikan? Dt høres ut som noen ikke får nytte av disse medesinene... Kanskje jeg burde prøve mikrodosering og se om jeg takler en 1g trip bedre?

Ting jeg har prøvd: ketamin, LSD, DMT, psilocybin og meskalin.
Hittil lite enlightenment, DMT ga 0 nyttig info, LSD har gitt lite enlightenment, ketamin ga meg mere, men fortsatt bare tull. Shrooms har vært mest gøy og 0 enlightenment.

hodet mitt ble aldri det samme igjen etter jeg tok benzo, trippene blir aldri som de var før jeg tok benzo, benzo fucker hodet 10 år uten nå , de første 3 årene etter benzo var det ikke noe gøy å trippe i det heletatt, nå når jeg tripper en sjelden gang gru gleder jeg meg til å gjøre det

Ahaa! Takker for bekrefte at benzon har ødelagt tripsa mine. Da skal jeg gi meg med å trippe en stund, men mikordosering skal jeg prøve ut. Syns ikke shroom tripsa mine var så dårlige. Så får se om dt kan mikrodoseres, fikk litt smarte løsninger mot negative baner på 1 gram, selvom trippen var søppel.

Slutte med rus gir meg ingenting, fordi jeg tar rus 1-2 gang i uka, øl helst, ellrs hasj for å ikke drikke så ofte, 3 ganger i uka max. Iblant kan jeg ta mdma, eller noe mer nytt som GHB, oxy ellr kratom. Det er utrolig sjeldent da 1-2 gang i året !

Går dager uten å ta meg 1 øl og kan gå 3mnd, men ser ingen vits i dette, ettersom jeg ikke er noe avhengig, enn å fylle tomrommet jeg opplever, hvis jeg sitter å gamer flere dager i strekk f.eks. Orker ikke trene helt siden jeg brukte benzo, og dt er et problem, som leder til at jeg røyker hasj iblant. Begynt å gå meg en tur i dt siste, men dt hjelper lite.

Har gått på en haug av antidepressivaer, prøvd alle rusmidler inkludert skyti heroin 1 gang og vært avhengig av benzo i 4år, har også brukt antipsykotika i 2år. Sluttet benzo 1år siden, og alle medesiner for 4mnd siden. Klarer ikke være fornøyd med noe pga dette, og føler jeg har kræsjet i livet mitt. Eneste som hjelper er å late som om alt er greit og fortsette i håp om at jeg vil klare å nyte livet igjen.

Jeg benekter ikke at jeg har et avhengighets problem. Som jeg prøver å holde i sjakk, ellr bli kvitt. Det er jeg fullt klar over, men samtidig er jeg ikke så glad i de fleste rusmidlene etter å ha prøvd, til å gidde dem særlig ellr hverdag. Cannabis har jeg brukt daglig en stund, men stoppet og tilnærmet meg litt bedre. Jeg skal heller slutte med å ta meg øl i ny og ne.

Så forskning om at psykadelika kan hjelpe er halveis feil da eller? Interessante stoff, kjipt dem mista magien sin. Fikk ikke prøvd dem ut ordentlig heller.

du behøver å være rusfri i årevis.

ganske typisk at folk med problemer nekter å se løsningen.

Ingen som normaliserer benzo her, heller ikke psykadelika. Har heller ikke gjort masse research og utført noe plan. Jeg har prøvd psykadelika forskjellige fordi dt var interessant, mer enn dt har vært håp om mer bare.

(ganske typisk at folk med problemer nekter å se løsningen.)
Ingen som nekter å se løsningen, de fleste rusmisbrukere vet dette, og har andre vanskeligheter som gjør at dem ruser seg videre. Sier ikke det er akseptabelt, men at det trengs andre tenke måter enn å bli rusfri, for å slutte med rus, som gir 0 mening, for å ha det bra med seg selv.

Jeg tror ikke det er enkelt her i Norge med et tregt og minimalistisk system å ikke bli skuffet av behandlingen en mottar. Jeg har vært på 3 rusbehandling tidligere, og situasjonen min har ikke endret seg. Bare blitt kvitt det som var akutt problemer, og aldri kommet fram til å ordne livet mitt så jeg kan gjøre andre ting istedenfor rus, når jeg er alene. Nå sporer tråden av, men ja.

Husk på at psilocybin/DMT/ketamin/meskalin er ikke for alle! Noen får fin effekt, mens andre ikke!

Har prøvd psykedelika en håndfull ganger med både usunne og helt greie rusvaner og alle gangene har jeg reagert med å stritte i mot og å få helt grusom angst og tankekjør.

I mitt tilfelle tror jeg det handler om at jeg bærer på mye skyld og skam i forhold til rusen og det livet jeg levde og at jeg har blitt en mer engstelig person etter tung rus.
Jeg kjenner at jeg har veldig vanskelig for å bare la trippen styre det som skjer og å la hodet gå med flowen. Klamrer meg liksom til det å være "normal" og begynner å bli stressa over å kanskje miste vettet.

Det skal sies at jeg med mine rusvaner misbrukte stoffer som roet meg ned. Benzodiazepiner i all hovedsak, og gjerne Opiater i tillegg. Amfetamin for det meste om jeg måtte være i stand til å ikke ligge og sikle.

For mange år siden hadde jeg også en periode på et år med alt for drøy bruk av MDMA og deretter Kokain.

Jeg mistenker at jeg må få disse tingene enda mer på avstand og ha en følelse av komplett orden på livet mitt før jeg kan vurdere å ta sopp igjen.

Hvis en har riktig mindset, så skal dt gå ann å trippe bedre, om en klarer å gi faen nok.

Aner ikke hvor mange gram, men spiste 15stk flein, og heiv på mer, gikk veldig bra, og følte jeg fikk kontrollert trippen selv på 80+ flein. Sleit med at den datt av om og om igjen, før jeg kom fram til at trip er som å drømme i søvn, alle kan det. Da fikk jeg 100% kontrollen. Pleier å hjelpe å gi seg til trippen, men også å eie den som om den er din slave.

Hvis tinga rundt deg skal påvirke tripsa dine sånn, lurer jeg på hvordan en kan trippe i krig, storm og torden. Er det evnet jeg ble inspirert av, å bli en fryktløs mester over sinnet sitt.

Noen psykadelika er litt spissere enn andre, føler lsd er for stimulerende og kan resultere at adrenalinet skrur ned trippen. Meditasjon pleier å hjelpe, men en for stor overraskelse, og den er smadret. Dmt tror jeg blir for brutalt f.eks også. Dette er ikke noe en burde prøve sånn sett, noen kan få skikkelig badtrips, been there done that. Er mer sikker på at jeg ikke får badtrip, men crap shoots

Hehe, det "Kjent Grevling" skrev

Jeg har en del turer bak meg og de fleste av dem husker jeg ikke mye av. De turene der jeg opplevde religiøse/personlige åpenbaringer som har satt spor i meg kan jeg telle på to hender. Det er litt tilfeldig hvordan man treffer på disse erfaringene, men trygghet i omgivelsene og åpenhet til det som skjer kan bidra til å øke sjasen.

Psykedelika er så allsidig - den kan by på ren rekreasjon og fun times eller selvransakelse med varierende grad av ubehag. Turen kan handle om deg, om alt mulig rart. Den kan være klar og fokusert eller surrete og kaotisk. Gjenspeiler i bunn og grunn din tilstand der og da, erfaringer og tanker du har levd med i det siste.

Kanskje er ikke psykedelika noe for deg, kanskje vil du treffe på det du er ute etter hvis du begir deg på flere forsøk.

Næh, kan ikke generalisere alle benzobrukere på det viset. Ei heller kan du si hvem psykedelika passer for eller ikke. Klassisk elitisk gate-keeping som dessverre er temmelig utbredt blant "frelste" psykedelikabrukere.

Hvordan skal en som reagerer daglig med angst til mye rart, bruke psykadelika mot angst tenker jeg. Er jo ikke slik at en med depresjon og angst klarer å være helt 100% fornøyd med seg, og livet sitt. Da er man jo kurert?

Det med at en tar det med terapaut i terapeutiske settinger gir lite mening, ettersom nådagens psykiatri ligger en god del etter, når dt gjelder terapi former. Snakke terapi, cbt og eksponerings terapi fungerer dårlig. Fins shamaner som driver med ayahuasca, og de har ingen terapaut utdanning. Jeg tror ikke på utdanning så mye, siden de fleste bare jobber der, som et vanlig menneske, med basic kunnskap. Har ofte flydd forbi legen med kunnskap, så mye at legen har sagt jeg burde studere helse.

Jeg kan virke litt sta her, og nekte å akseptere at problemet fra roten må ordnes. Ja det er jeg, etter mye depresjon, og angst, har jeg blitt nesten imot det å ordne på problemet. Slik er det å ha en barriere som opprettholder dette. Dt virker derfor logisk å oppløse egoet sitt med noe psykadelika for å ikke stritte imot slik.