Sitat av
Alge
Jeg tror han reagerer på innlegget ditt der du basically sier at TS valgte å la det gå inn på seg og at det valget var dårlig. Angst er ikke noe man velger, å det virker ikke som du har egen erfaring med skikkelig angst
Men jeg oppfatter det som et forsøk på å beskrive hvordan og hvorfor man utvikler redsel og angst. Når jeg var liten hadde jeg ofte angst når jeg var alene på for eksempel kjøpesenter.
Den gangen visste jeg ikke hva angst var, eller at det jeg kjente på var helt syk angst, aldri vært så redd for noe før. Jeg syntes det var teit å være så redd som jeg var, så jeg bare kastet meg ut i det. Nå i dag finnes det NULL tegn til angst, og jeg kaster meg ut i alt, har ikke sceneskrekk eller noe som helst.
Jeg har ofte tenkt på det den dag idag, at jeg faktisk hadde MYE angst uten å være klar over det, og hva som ville skjedd dersom jeg turde å fortelle noen (en psykolog) at jeg var redd. Ville jeg fått diagnosen angst, og «brukt det som begrunnelse» for å ikke kaste meg uti noe? «Sorry, har sosial angst, drar ikke på kjøpesenteret med deg idag, tenk om jeg plutselig får angst der?» jeg ikke var klar over at det fantes en forklaring på det jeg følte, og jeg ville ikke dele det med noen, dermed bare MÅTTE jeg gi faen i å være så redd.
Det er veldig interessant å tenke på, og jeg lurer på om årsaken til at enkelte utvikler en angst-diagnose og «lener seg på» diagnosen resten av livet er nettopp det at de lærte altfor tidlig at det finnes en annen måte å slippe å utfordre angsten sin enn eksponeringsterapi. Det er jo bare å nevne diagnosen for vennene dine, så trenger du ikke bli med dem likevel. I mitt tilfelle var jeg for skamfull til å innrømme at jeg var redd, så jeg bare måtte eksponeres for angsten.
Har du angst og blir provosert av å lese dette? Da får du legge til litt godvilje så skjønner du hva jeg mener, akkurat som jeg skjønte hva han mente.
Sist endret av Tysteren; 22. september 2023 kl. 10:00.