Hei.

Jeg har en ex som har blitt foret med Zyprexa av psykiateren i årevis, og riktignok har angsten og de småpsykotiske anfallene hennes forsvunnet, men bivirkningene av stoffet er såpass altoverskyggende at det er vanskelig å hevde at "livskvaliteten" i det store og hele kan sies å være høynet. Før hun begynte med dritten var hun dyp, følsom, slank og vakker. Nå er hun treg, likegyldig, fet og slaskete. I tillegg har alkoholkonsumet hennes økt betraktelig, noe jeg mistenker har sammenheng med den forflatingen av psyken dette medikamentet utvilsomt medfører hos mange, da alkoholen midlertidig åpner slusene for emosjoner igjen, som Zyprexa så effektivt lukker. Det gjør meg fortvilet å se henne slik.

Det største problemet denne jenta har hatt de gangene hun har forsøkt å slutte på egenhånd, er søvnproblemer og ekstrem angst, og jeg lurer på om det finnes folk her på forumet som har gått på Zyprexa i lengre perioder, klart å komme seg ut av bruken, og kan fortelle litt om hvor vanskelig de evt. syntes dette var, hvordan de klarte det, hvilke abstinessymptomer som var mest påtrengende, deres varighet ol.

Har lest en del artikler på nettet, men skulle i tillegg gjerne likt å høre noen førstehåndsberetninger fra folk her på forumet, om det var mulig.

Går selv på zyprexa og har merket at jeg har gått opp noen kiloer!
Har gått noen dager uten zyprexa og da får jeg ikke sove, men er usikker på om dette er pga pillene.
har også eksperimentert litt selv og hvis jeg tar litt for mange begynner det å klø i beina og blir det alformange.. så er det som å havne i psykose igjen, på en merkelig måte...

Har også lakt merke til at jeg har veldig lyst på pils, men dette tror jeg bare er årstiden sin skyld

Driver å slutter med zyprexa nå og kan gi en bedre forklaring på om jeg merker noe forskjeld da, men tviler egentlig!

Ja, exen min har slank legning og var aldri fet frem til hun begynte med disse medikamentene. Nå har hun gått opp 20-30 kilo.

Hun ønsker selv å slutte med Zypraxa fordi det er viktig for henne å føle seg både våken og fysisk attraktiv, men det er nesten umulig ettersom angstanfallene og søvnløsheten er så sterk når hun kutter pillene helt ut.

Det som er så vanskelig er at det ikke er mulig å vite om angsten og søvnløsheten er abstinenser eller tilbakefall. Det virker i alle tilfelle som det er en hel masse negative ting forbundet med dette medikamentet; mange forteller både om et sterkt avhengighetspotensiale, kraftige bivirkninger og ekstreme abstinenser når de slutter.

By the way: Har du inntrykk av at vektøkningen din skyldtes en abnormal appetitt eller forandringer i stoffskiftet? Forsvant kiloene etter at du sluttet med pillen?

Det er synd å høre at kjæresten din har opplevd så mye bivirkninger. Siden hun åpenbart er veldig preget av det vil jeg anbefale dere å snakke med hennes psykiater om muligheten for å prøve et annet medikament. Håper det fungerer

Kjip som jeg da er så liker jeg statistikker, ikke for på noen måte å kuppe trådens hensikt, som jeg synes var veldig interessant. Jeg tenkte det var nyttig for noen som opplever å se bivirkningene av zyprexa å vite hvor vanlige de faktisk er.

Jeg kjenner selv noen som har stått på zyprexa, og ja, hva kan jeg si, for noen bivirkninger!!!

Over en av ti opplever sykelig søvnighet, enorm apetitt og relativt stor vektøkning, samt generell giddalaushet.

Mellom en av hundre til en av ti opplever langsom puls noen ganger med besvimelser, forstoppelse, munntørrhet, svimmelhet når de reiser seg, hudutslett, svimmelhet, utmattethet, vansker med motorikk (bevegelse).

Listen er, som for de fleste medikamenter, latterlig lang. En av de mindre vanlige, hos mellom en av tusen og en av hundre er: Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi/fibrillasjon (plutselig død), tromboembolisme, inkl. lungeemboli og dyp venetrombose.

Legemiddelverket sier følgende om Zyprexa

Har aldri opplevd noen av de bivirkningene, før så merket jeg at jeg hadde stor matlyst men den er borte nå.
Zyprexa hørtes ikke helt bra ut, har alltid trodd at det var et helt trykt medikament som var forsket en del på jeg.

Produsenten, Eli Lilly, har inngått forlik med 18.000 mennesker i USA på grunn av at de forsøkte å skjule bivirkningene av Zyprexa. Spesielt ille var det at de oppfordret til bruk av medikamentet i behanlingen av barn, selv om studier viste at bivirkningene var langt sterkere hos barn, og med ukjente langtidsvirkninger.

New york time har dekket saken i en rekke artikler:
Eli Lilly Said to Play Down Risk of Top Pill
Lilly Settles With 18,000 Over Zyprexa

Lilly Adds Strong Warning Label to Zyprexa, a Schizophrenia Drug

Jeg brukte Zyprexa i et par år da det sto på som verst. Jeg gikk faktisk opp fra under 60 til nærmere 100kg under denne perioden. Nå hører det med til historien at jeg i samme periode dro på rus-kollektiv og var så utkjørt som det nok i mitt tilfelle er mulig å bli, men å gå opp over 40kg på et år er nok uansett noe utover normalen.

Å slutte var heller ikke noen enkel sak såvidt jeg husker. På dette kollektivet så var det fysisk arbeid som gjaldt så søvn og uro var uansett ikke noe problem under denne fasen. Såfremt det går så vil jeg tro fysisk trening er alfa omega.

Ang. vekten så rant 30 kg av meg iløpet av en sommer med mye sykling og annen aktivitet. Virker nesten som om kroppen var full av vann.

Her var det mye negativt om Zyprexa, så her kommer min historie.

Begynte på Zyprexa for 11-12 år siden. På starten av behandlingen ble jeg ganske trøtt om kvelden etter å ha tatt dem. Fikk også ekstrem matlyst, kunne gå å småspise hele tiden. Jeg la på meg noen kilo, men ble absolutt ikke overvektig. Nå blir jeg nesten ikke trøtt av dem mer, spiser normalt og holder vekta under kontroll. Ingen andre bivirkninger.

Den medisinske effekten? Utrolig! Jeg fikk et helt nytt liv av Zyprexa! Jeg slet med masse paranoide tanker om at verden skulle gå under. Det ble helt borte etter noen måneder på Zyprexa. På det meste brukte jeg 15 mg men er nå stabil på 5 mg og det er eneste medisinen jeg bruker nå. Er i full jobb, men det hadde nok ingen trodd at jeg skulle klare da jeg var på mitt værste.

Men det er MIN historie. Ingen reagerer likt på medisin, så det er litt prøving og feiling for å finne riktig medisin.

Gikk på 20 mg zyprexa i 2 år...gikk opp fra 85 kg til 115 kg uten noen andre positive effekter...takk zyprexa!

Har brukt Zyprexa siden det kom på markeder i '97 tror jeg,og jeg bruker det fortsatt daglig.15 mg pr.dag.Selv hadde merket jeg en svært god effekt av medisinen.Hjernen begynte å fungere igjen.Men,jeg har slitt med en del psykiske problemer siden begynnelsen av nittitallet.Merket også kraftig vektøkning,men det har sannelig også mange andre legemidler i denne gruppen også.Jeg gikk ofte turer,og da rant kiloene av meg igjen.Syns Nozinan er den verste når det gjelder vektøkning.Har fått med meg at det er rettsaker i statene når det gjelder Zyprexa,og det er sikkert et uheldig preparat for mange.Så lenge det funker fint på meg er det liten vits i å begynne å teste nye alternativer.

Bumper denne tråden litt. Min erfaring med zyprexa. Fikk det for jeg hadde en ekstrem hypoman fase som jeg mener ble utløst om ikke forsterket av efexor. Jeg tok siste pille for 4 uker siden førstkommende mandag. Begynte å bli mer og mer tilvendt og var oppe i 15mg. I starten var det helt umulig å sove, selv med melatonin og vallergan. Dette har heldigvis bedret seg, blitt litt mer kreativ og ironisk nok mer konsentrert, selv med abstinenser. Jeg har hodepine, ekstrem uro, hjertebank, svette, angstanfall, pusteproblemer, svimmelhet, muskelsvakhet, tidvis brennende hud, tåkesyn, tunnelsyn, you name it. Jeg har 10mg sobril og det fungerer ca like bra som et par suketter, så det er lite hensikstmessig å ta det. Legen på dps ville sette meg på seroquel, men det er totalt uaktuelt med nye medikamenter innenfor antipsykotikum.

Noen av dere som har gått av eller kjenner noen som har gått av som vet hvor lenge dette kommer til å vare? Fullt klar over at alt er individuelt, men det er nyttig å høre litt om andre sine erfaringer. Fastlegen min er tilbake fra ferie førstkommende onsdag og jeg kan sikkert få utskrevet valium for å lette litt på trykket, men hvis dette vedvarer lenge så er jeg noe bekymret for fysisk avhengighet. Da går vinninga opp i spinninga.

Det er helt hinsides all fornuft at jeg ikke har blitt informert om dette når jeg startet på det. Dette er det verste medikamentet jeg noensinne har vært borte i.

Vil ikke fremstå som sytete, jeg har bare behov for en utblåsning. Sikkert et bra medikament for noen, men jeg er ikke så syk at det skulle være nødvendig å gå på dette over så lang tid(3-4 år). Stemningsleiet har vært tilnærmet stabilt etter at jeg gikk av.