Hey!

Dette har jeg lurt på lenge, og nå trenger jeg noen gode og ærlige svar fra dere som henger her på NFF.

Leser jo om utrolig mange her på dette forumet som har prøvd ditt og datt av alle mulige tenkelige narkotiske stoffer og alt som kan gi rus. Får mye informasjon, inspirasjon og ideer til morsomme prosjekter fra dere. Hvem er egentlig dere? Er dere de som henger på Oslo S, eller er dere helt normale mennesker som har et bra liv, og som ruser dere for å komme litt utenom den hektiske og travle hverdagen?

Hvor langt må man gå før man ender opp som de som henger nede på Oslo S, og hva er det de har gjort for å ende opp slik? Man kan jo veldig tydelig se at de har gjort noe syke greier, de ser jo rett og slett helt knarka ut! Hva har de gjort som man burde holde seg unna?

Selv har jeg prøvd en god del hasj og marihuana, og har planer om flein når sesongen nærmer seg. Med dette innlegget tenker jeg egentlig mest på de sterkere stoffene, men vil også ha synspunkt og tanker om de mindre sterke stoffene.

- Marr

De som er totalt på kjøret har ofte hatt problemer i oppveksten, og så brukt rusmiddler til å rømme fra den harde hverdag.
Å bruke rusmiddler for å få det bra' (altså at man har det ganske dårlig uten) gjør ofte ting mye verre.

rusmiddler bør bare brukes når man allerede har det bra.

De fleste som bruker illegale rusmidler er helt "vanlige" mennesker, som har valgt alternative rusmidler til alkohol.
De aller færreste utvikler problematisk bruk, og mange av disse klarer også å få kontroll igjen.

Husk: Man trenger ikke være en av de mest herjede på plata for å være misbruker/avhengig. Det meste misbruket skjer i de tusen hjem.

Fordi utrolig mange lokhuer bor i leiligheter betalt av nav og stuker rundt hele døgnet, disse har ikke normale jobber.

De fleste på freak er oppegående og normale mennesker som eksperimenterer og koser seg, som oftest uten at det går utover daglige gjøremål.

Her tror jeg du vrir på det jeg sa... Får ta det punktvis:

1. De fleste som bruker illegale rusmider får ikke problemer med bruken. Disse har selvfølgelig hjem og normale jobber.

2. Mange av de som FÅR problemer, har et hjem, men ikke nødvendigvis normale jobber.

Jeg er sikker på at det er noen som har skrevet her inne, som i dag sitter på plata!
De som har kommet så langt inn i det, har ikke mulighet til å skrive her

jeg er en industriarbeider og har vært det i 4 år. møter bestandig opp på jobb 06.45 for og ta en komm kaffe og jabbe litt dritt før morgenmøtet og dagen begynner.
husker ikke sist jeg hadde en arbeidsdag uten overtid, (jobber helt opp til 03.00 på natten på det verste.)
når jeg kommer hjem til huset mitt (har lån på hus og bil) så går jeg ut i vedbua fyrer en rev og legger meg på sofaen og spiller ps3 / glaner tv. så er det på'n igjen 07.00 jobb..........
de dagene jeg ikke jobber overtid drar jeg rundt på kaffebesøk hos venner og slikt eller at vi drar på kino åsånn.
vil si jeg er en helt normal person som bare liker og "slappe av litt ekstra"

Jeg er en såkalt "stoner". Jeg røyker når det passer meg, altså så lenge jeg ikke er på jobb eller bak rattet. Bruker hovedsaklig kun cannabis, men har prøvd amfetamin en og siste gang, og prøvd litt diverse B-preperater, som jeg har lite interresse av, unntatt ved medisinsk bruk.

Røyker som oftest for å sove godt, økt matlyst, og som "anti-depressiva" som jeg tar ved behov.
Når det kommer til rus, så er ikke det så viktig. Det klarer jeg meg uten, men det er disse medisinske egenskapende til denne planten jeg virkelig er glad i. Liker rusen også, men man må nesten ha beste kvalitet marijuana for å få en skikkelig rus.

Jeg er klar over at det ikke er bra å selvmedisinere, men jeg har allerede fått utskrevet angstdempene og anti-depressiva, og cannabis er strengt tatt tryggere å bruke.

En helt vanlig person rett og slett. Du hadde nok ikke spottet meg på trikken for å si det sånn.

Jeg synes jeg har det bra i livet, og ruser meg ikke for å komme unna hverdagen. Morgendagen blir ikke annerledes om jeg ruser meg. Min oppfatning av livet er at det er akkurat hverdager det er flest av, om man må flykte unna hverdagen har man tråkket litt feil og bør revurdere situasjonen sin.
Jeg ruser meg fordi det er gøy, rett og slett.

Regner med at man må utvikle et bruk som går vekk fra kos og gøy til en nødvendighet. Daglig inntak i en lengere periode er vel stikkordet her, selv om denne transformasjonene fort kan gå over flere år.

De som henger på plata har hver sin historie og bakgrunn. Noe jeg har fått inntrykk av er at mange kommer fra problemhjem. Med foreldre som ruser seg, vold eller annen form for omsorgssvikt. Kids i en slik situasjon har ofte enklere med å finne kompiser i mindre sunne miljøer, og gjerne i ung alder.Så man begynner gjerne å røyke weed i 13-års alderen. Og så går det fort til tyngere stoffer, der man blir sittende fast.
Men, man finner selvfølgelig plata-mennesker i alle sammfunnslag og familier.

Det som begynner med fest blir fort en livslang avhengighet om festen strekker seg over flere dager/uker. Dette er jeg svært obs på selv.
Sterke opiater og amfetamin. Kort sagt.
Men, det du faktisk skal holde deg unna er rusmiljøer, det er skumle greier. Jeg tror ofte miljøene rundt har en stor skyld i mye av avhengigheten vi ser på feks plata. Mer enn stoffene i seg selv.

Ketamin er ikke et opiat. Ketamin er ikke spesielt utbredt i Norge, men brukes til en viss grad i enkelte partymiljøer. Er det kanskje ketorax du sikter til?

De fleste narkomane klarer seg helt fin med jobb å diverse, selv om de ruser seg hver dag.
Samme som alkoholikere, klarer å holde en stilling.
Mange som ikke klarer det men som klarer å holde en fin fasad uttad, med trening og diverse.

Så har det vel med psyke og karakter å gjøre.

Min erfaring er at de som er mest nedkjørte å på kjøret er de som har hatt det jævla kjipest i oppveksten.
Mye syke historier bak en rusavhengig person er en grunn til at de ikke klarer slutte.
I en annen tidsalder hadde de sikkert ikke blitt noe bedre, bare ruset seg på noe annet.

Jeg er narkoman kutta mye ned, men sprekker noen ganger.
Mrker nå at hvis jeg ikke klarer å få hodet mitt på plass nå, så er jeg ganske sikker på at jeg blir en narkoman, en fungerende eller ikke fungerende.
Blir en fungerende, men vil helst ikke være noen av delene.

Er uenig der, selv om du påpeker det er din erfaring.
at de som har det mest "Jævelig" er de som er mest nedkjørt, og mest sannsynlig går til helvete med, er vel å ta litt i?

Kjenner folk som aldri har hatt det noe spesielt grusomt "Om man skulle sett det uten ifra" og det har gått til helvete, mens med en annen person som gutt ble gjengvoldtatt av en del menn opp igjennom noen år, Bank ifra stefaren etc (Og det som er grusomt), har det gått helt fint, og faktisk en person som klarer seg bra i det miljøet han befinner seg i.

Men som sagt, Alt er jo tilfeldig.
Men å si - Jeg har hatt det så jævelig, så derfor ruser jeg meg, og er sprøytenarkoman, føler jeg ikke er av riktig grunn...


spora kanskje litt av, men er trøtt.

Det er da enkelt: Miljø og gener

Forutsetning: De fleste bruker ett eller flere rusmidler, inkluderer både legale og illegale. Det er ingen prinsippiell forskjell på bruk av illegale og legale rusmidler.

En med "gode" gener kan ha/opprettholde et normalt rusbruk til tross for dårlig miljø (traumatiske opplevelser, vennegjeng, oppfølging m.m). Fortsett denne kombineringen av gener og miljø. Legg til at du ikke alltid vet alt om personers indre sorger. Da gir de to eksemplene dine fortsatt mening. Og jo, at man har hatt det jævlig er ofte en grunn til at man mister kontroll over rusbruken. Mange rusmidler demper angst, depresjon etc. som har utviklet seg etter et jævlig liv.

Som jeg nettop sa i en annen tråd: Se på "Åra som går" på youtube, spesielt introen.

Jeg har ingen jobb, jeg er syk.... Venter på diagnosen ME. Jeg har siden tidlig tenårene ruset meg på piller og alkohol. For det meste benzoer, knips, ritalin og andre jeg måtte ramle over. Jeg har hatt dårlig selvtilitt så lenge jeg kan huske og oppdaget amfetamin.... Den gang var det via en venn som fikk av legen sin. Merket at jeg turte ting jeg ellers ikke turte edru. Så brukte det i helgene om jeg skulle viktige ting hvor jeg ikke kunne drikke meg full. Jeg har også slitt mye med søvn og etter jeg blei syk som følge av reaksjon på en vaksine (antagelig) var det litt fint å våkne på også å klare holde meg våken når jeg skulle ting. Så gikk det en stund og jeg mistet kontakt med denne kompisen og jeg hadde da tatt amf i helgene og benzo preparater hele uken for og sove og ikke ha muskel kramper. Jeg fikk ikke piller v legen å måtte lete rundt. Leste at mange me syke fikk god hjelp av rivotril og dermed var det gjort. Ut på markedet å fiske. Så måtte jeg flytte og havnet i helt fremmed miljø... Jeg fikk ikke lengere ting av denne kompisen og visste ikke lengere hvor jeg skulle gå for å få det jeg ville ha. Men fant fort folk jeg kjente meg igjen hos og i dag ser på som venner. I starten tok jeg benzoer og drakk hele tiden, skremte vel vannet av de nye bekjente... All alkohol og piller gjorde at jeg la på meg så jeg begynte med pepper (amf) for å få kicket i gang forbrenninga... Funket som fy! Men til nå skjønte jeg at piller å alkohol gjorde meg til et suppe hue. Jeg foretrekker nå å heller ta litt pepper å føle meg tryggere på meg selv og slippe å ramle rundt drita full og pillefjern. Nå kan jeg drikke uten å bli suppe dritings hvis jeg tar litt pepper.
Jeg har en venn som er så nede at han tar heroin, han venter på hjelp men ser ut som en helt vanlig gutt, til tross for flere års bruk. Ellers har jeg "venner" som skyter pepper'n også men uansett hva jeg har prøvd og bruker i mitt liv går grensa der for min del... Den dagen du begynner å ty til sprøyter for å dope deg synes jeg det har gått for langt.... Og jeg tror også det da er rimelig kort vei til værre saker og plata.
Men selv om noen er arbeidsledige eller ufør pga sykdom eller andre grunner så er alle normale folk du hadde passert på gata uten å tenke over det.
Ingen har sett noe på meg på 8 år annet enn at vekta har gått litt opp og ned og siste tiden ganske mye. Men det er vel det. Ellers så har jeg vert flink til å skjule at jeg føler meg crappy annet enn siste halvåret.... Da veldig mye skjedde på en gang, men det var også det som skulle til for at jeg skulle forstå at pillebruken og alkohol inntaket var langt ute av kontroll og sluttet med piller på dagen. Og ikke vert full på lange tider. Føler meg ti ganger bedre. Selv om jeg nå bruker pepper regelmessig. Men nedturene der er ikke på langt nær like grusomme som nedturene på benzo var... Og i tilegg nå husker jeg mere.... Jeg har tre uker som er totalt vekk for meg i våres... Flere glass rivotril og alkohol hver dag tippa meg helt rundt og jeg kjenner ikke igjen meg selv fra den tiden.
Jeg har sosial angst og ser ikke for meg at jeg vil komme i jobb med det første... Men jeg vil si jeg er en helt vanlig person.

Så sant så sant men ikke glem at psykoaktive stoffer kan ha positiv innvirkning på sinnet ditt tross alt det vonde du måtte gå igjennom. Gravøl F.eks er en god måte for noen å komme seg over kneika på.

jeg er en helt vanlig kar på 22år som har fast jobb. ruser meg ikke for og unslippe hverdagen men fordi at det er morro og teste nye ting eller rett og slett for og oppleve noe annet :P

Jeg er høgskolestudent, 27 år og lever et helt vanlig liv, med mange roller å fylle i hverdagen, og jeg fyller de. Jeg vil likevel si at jeg har gjort meg noen dyrekjøpte erfaringer bare i løpet av det siste året med eksperimentering med rusmidler. Jeg hadde ikke brukt noe annet enn alkohol før for snart et år siden. Jeg er i et stabilt forhold, med en som også liker å eksperimentere. Jeg vil, etter å ha prøvd det aller meste; MDMA, både krystaller og diverse knips, GHB, amfetamin, kokain, DMT flere typer sopp, lsd og hasj(mulig jeg har glemt noe her). Jeg føler sterkt for å dele noen erfaringer:
Jeg har etter dette året landet på noen viktige beslutninger, spesielt hva nære relasjoner til f.eks partner angår.
Noen av disse stoffene; MDMA, GHB og kokain for eksempel, har en sterkt intensivernede effekt på dine følelser for dine venner og kanskje spesielt den du elsker. De samme stoffene, da også amfetamin, er sterkt prestasjonsfremmende, og gir deg en selvtillitsboost. Når helgen er over og hverdagen kommer, kan ikke dine naturlige medfødte evner (forelskelse, seksualdrift, sosial kompetanse) måle seg med de du oppnår under påvirkning av disse stoffene.
Dette har ødelagt for meg, men heldigvis ikke nok, før jeg skjønte hva som var på fære. Jeg kan godt forstå at mange (sikkert avhengig av flere variabler) utvikler f.eks sosial angst, eller at disse rusmidlene ødelegger forhold. Noen følelser er hellige og de synes jeg ikke man skal leke for mye med, for kontrasten til hverdagen kan blåse hatten av deg.
Psykedelika (LSD, DMT og sopp) derimot: Disse vil jeg ikke kalle prestasjonsfremmende (heller tvert i mot), de gir deg heller ikke bedre selvtillit i sosiale sammenhenger på fest e.l. (det er liksom ikke sosialt akseptert å ligge opp-ned og bable baklengs) de intensiverer ikke følelser for andre i samme forstand og de er mer introspektive i sine egenskaper. Kokain, GHB, amfetamin osv kan du ta på fest uten at noen andre enn deg selv vet om det, du føler deg plutselig skråsikker og smalltalk og det og skaffe seg nye bekjentskaper og knytte nye bånd blir en lek. Dette skal man vokte eg vel for, etter min mening.

En hefitg sopptur, en runde på syre, noen trekk av shanga i det sjeldne blant, vil jeg si skjerper sansene og gjøre deg bedre kjent med DEG SELV, disse andre stoffene sniker seg innpå deg på deg på en annen måte og lettere å ta ofte. Det passer oftere. Det varer ikke så lenge. Det virker så uskyldig. Dette blir satt på spissen, men en nedadgående sirkel fra ghb, speed og kokain --> valium for å bli kvitt litt nedtur dagen etter --> avhengighet av det --> sosial angst uten --> isolasjon --> sterkere angst, sterkere opiater --> PLATA! BADABING! ( innser at dette er veldig satt på spissen, men dette hadde jeg på hjertet)

De som er hardt på kjøret sitter nok neppe her, men helt ærlig så er narkotika et tabu fleste steder i verden. Så lenge du klarer å holde hode klart og forstå dine begrensninger.

En av tingene jeg vet er lurt er at du må ikke omgåes for mye med de som tar narkotika når du koser deg selv, dersom du bare omgåes med stødige "brukere" så blir du selv fort en stødig bruker. Sørg for å ha en varierende vennekrets

Jeg er i 20'årene og jobber fast i en stilling jeg brenner for. Røyker litt for mye hasj for mitt eget beste, tar MDMA, speed eller kokain (eller en kombinasjon) ca 1-2 ganger i måneden. Noen ganger oftere (om det er mye som skjer, konserter, clubbing osv), noen ganger sjeldnere. Har prøvd veldig mye rart, men føler ikke lenger for å utforske så mye. Psykedelika fant jeg ut ikke helt var min greie.

Kan du være så vennlig å forklare mer om akkurat dette?
Var dette en oppdagelse du fant ut av umiddelbart, eller har du prøvd dette ut over en lengre periode?
Badtrips etc.?

Jeg er en 18 år gammel videregående elev. Får temmelig gode karakterer (~5.0), har deltidsjobb og et sosialt liv jeg er komfortabel med. Jeg begynte å røyke hasj som 14-åring, og siden den gang har jeg prøvd alt mulig. Det gikk ganske fort. Jeg hadde perioder med misbruk og slet tungt med psykiske problemer en stund, drev mye med virkelighetsflukt, men idag bruker jeg stoff bare som en hobby og har hatt full kontroll i over et år. Rusbruk har dog utvilsomt formet meg som person. Jeg gikk tross alt gjennom en viktig del av oppveksten med syre og speed.

Per i dag syns jeg at jeg har et bra liv. Men jeg tror ikke jeg, ei heller de fleste her på Freak, er gode eksempeler på den typiske rusbrukeren. Jeg kjenner mange andre rusbrukere og flere av de har det helt for jævlig. Disse kommer som oftest fra ødelagte hjem eller har på andre måter hatt problematiske oppvekster. Jeg tror ikke noe på at det er stoffet i seg selv som fører til at noen blir misbrukere. Jeg kjenner folk som "bare" røyker hasj som har større rusproblemer enn meg. Det er ikke sånn at alt går til helvete første gang du røyker heroin. Men bruker du heroin for å flykte fra problemene dine, da går det til helvete. Hvorfor du bruker betyr mer enn hva du bruker.

Er 21, har fast arbeid,hatt det i 3år nå. Begynner på nye studier nå snart. Har alltid likt å eksperimentere med nye ting. Holder meg fint vekke fra typisk 'rusmiljø'. Mesteparten av folka jeg holder meg med har rørt ulovlige rusmidler så få ganger at det kan telles på en hånd. Jeg er en oppegående person som mesteparten her inne, trener tre ganger i uka, er på skytebanen de to resterende ukedagene(somregel). I helgene drikker jeg somregel alkohol,ute på byen. En sjelden gang ilag med benzo. Cannabis har jeg i perioder brukt daglig,men er nå midt i en pause(skal holde meg vekke fra det til sommeren). De gangene jeg har brukt det,er somregel i godt selskap(gamle venner,vi bor nå spredt rundt i landet) eller for å slappe av i kveldinga,oftest før jeg setter på en film.

På ingen måte umiddelbart. Jeg har spist en del sopp, og hadde forsåvidt mange veldig gode opplevelser. Jeg merket imidlertid at det påvirket meg i hverdagen, og at jeg fikk en del inntrykk som jeg brukte tid på å riste av meg.

Så bad-trippet jeg skikkelig en gang, fikk anfall, ego-tap, the whole shabang. Dagen etter følte jeg meg helt fin, men siden var det vanskelig å trippe på sopp uten å være redd for å havne i samme trip. Jeg hadde et par vellykkede turer i ettertid, men følte det påvirket psyken min med ettereffekter altfor kraftig og lenge.

Så testet jeg 2c-i, i helt feil set og setting. Hadde en helt sinnsvak opplevelse, ikke full bad-trip, men veldig opp og ned. Denne turen satte så kraftige ettereffekter at jeg et par uker etterpå trodde jeg ikke skulle bli 'normal' igjen.

Etter jeg ikke hadde fått i meg noe psykedelisk på over ett år kunne jeg se tilbake og se at det påvirket meg i mye større grad enn jeg trodde. Sosialangst jeg trodde jeg hadde forsvant osv.

Mange snakker om hvordan psykedelika hjelper dem se ting i deres egne liv i et annet perspektiv, og hvordan det har hjulpet med en haug problemer. Jeg opplevde aldri noe slikt, selv når jeg la alt opp til å få en trip med innblikk. For meg var alt bare rart, ukontrollerbart og skummelt. Så lenge jeg ikke kunne le av det lenger var det bare negativt for meg.

Jeg er en ganske normal gutt på 22 år, går ganske fint kledd til vanelig (vil ikke si sosse fint akkurat) Har jobbet siden jeg var 17. Har ingen utdannelse, fullførte videregående men tok ikke læretiden og begynte å jobbe på lager istedenfor. Har jobbet med mye forskjellig. Er i siviltjeneste nå, ferdig om 1 mnd. Har røyka hasj i 4,5 år hver dag, nettopp klart så og si å slutte, røyker 1-2 jays i mnd. Har testet cola, truffler, sopp, valium, lsd, ingen som så at jeg var noen stoner. Var akkurat som alle andre, bare litt mer passiv og stille av meg. Hadde også ganske lav selvtillit til tider men klarte å gjemme det bort ifra omverden, late som om jeg hadde det bra osv. Var en periode hvor jeg satt inne i uker og bare gikk ut når jeg skulle til butikken, men tenkte etter hvert; Hvorfor skal jeg ha dårlig selvtillit? Hvorfor skal jeg ha det så mye dårligere enn andre? Er ingen grunn til det uansett hva. Begynte da å drite i hva andre sa om meg, om de ville si noe og hva de tenkte om meg. Hoppet ut i ting, gjorde det jeg ville og faila et par ganger men lot meg ikke stoppe! Har det bra til dags dato, selvom jeg bor hjemme, ingen dame osv men det kommer, ingenting jeg stresser med Ble ganske mye om meg selv her nå...

Jeg ruset meg på cannabis fordi jeg likte rusen og tilstanden jeg ble i, veldig open minded og så kjærlighet i alt og alle. Og ikke minst folkene jeg var med likte jeg veldig godt, oppegående folk som likte å kose seg, men gikk litt langt. Var også veldig deilig å ta seg en blås etter trening, må også inrømme at jeg røyket en del da jeg ble dumpet av en jente, den vonde følelsen gikk bort når jeg ble fjern.

Har vel antageligvis vært veldig eksperimentale av seg, og blitt forelsket i f.eks heroin. Kanskje det startet med bare 1 gang i mnd eller noe, også bygget seg på til mer og mer, så ikke klart å slutte.

Heroin, amfetamin, meth o.l. De sterkere sakene. Men rusmiljøer kan være farlige også, hvis du ikke setter grenser selv så kan det fort gå galt.

Kan tenke meg til at folk som har vært en god del inne her tidligere, nå henger på Oslo S!

Tidligere men ikke lengre = Kanskje.

Derimot de fleste av de som henger her inne er helt normale, har helt normale jobber / skole etc.
En av tingene du lærer her inne er blant annet kunnskap om ting (Om man vil lære da) og de fleste gjør faktisk det. (tror hvertfall det).

Forresten, Hvorfor mener du det? Er ikke opplysning veien til et bedre liv, istede for bullshit som bare fører til mer bullshit?

Jeg har hvertfall lært en god del om rusmidler, vitenskap osv som jeg ikke visste fra før av her inne

Bøllefrø er på vei til å bli en gammel gubbe...
Er ganske så godt etablert, mangler vel strengt tatt bare hund, så har jeg komplett pakke.
Jeg velger av og til å bruke ulovlige rusmidler når ting ligger til rette for det, og det ikke blir noe mas rundt det.

I min ungdom var jeg nok ikke like kritisk, det var betydelig høyere forbruk da.
Men jeg lagde meg ganske tidlig en regel: jeg skulle alltid sitte igjen med noe nytt etter en rus.(tanker, vinklinger, opplevelser, perspektiv....)

Så fort jeg merket at ting ble mer dagligdags, var det på tide å legge ting på hylla for en stund.
Tror nok det har hjulpet noe.

Har sett noen triste skjebner siden jeg fikk innsyn i denne verden.

En jeg bodde på kollektiv med prøvde X en gang og ble helt solgt.( hadde nok rimelig vondt inni seg)
Forelsket seg totalt, og knasket dem som det var knott. 3 mnd forbruk-3 år på psykriatisk.

Har og hatt noen perifere venner som har tullet med sprøyter, 2 døde, en på metadon idag.
Aldri sett noe som har gått galt så fort.

Men jeg tror at hvis man bruker hodet, og er ærlig overfor venner som har samme interesser, kan man klare seg bra.
Så fort man begynner å gjemme seg unna med "posen" sin, lager seg unnskyldninger for å ruse seg, og i tillegg legger skylda på dopet, ja da kan du plutselig stå på plata før du aner ordet av det.

15 åring her.

Går fint på skolen og har det fint hjemme.

Jeg røyker tobakk, tar meg en joint en gang i uken, og drikker annenhver helg.

Mange sier at hvis du drikker eller røyker weed er du skikkelig bad. Jeg mener at det ikke gjør noe så lenge du ikke gjør alt for ofte.

Det viktigste er vel å skille på ordet 'narkoman' og 'missbruker'.
For meg er en narkoman en som ikke kan leve uten å få stoffet sitt. Da helst opiater, amf o.l
En missbruker, bruker middelet til noe annet enn det det er beregnet på, nemlig å få en rus. Men går han/hun tom for varer, trenger de ikke lette nærmeste butikk for å få mer stach.
Jeg har en ledende stilling, og presset her gjør at jeg noen ganger (også over lang tid) missbruker benzo for å fjerne angst og være uredd i personalkonflikter. Jeg kjenner rusen så vidt om jeg er på jobb. Går aldri loka rundt og tror at ingen legger merke til det. Hjemme kan jeg godt som i dag knaske 10mg Etizolam bare for å roe ned uka som har gått. Etter dette tar jeg en øl, og blir da det man kan kalle drita på den ene ølen. Så sover jeg godt i 10-12 timer og våkner som et nytt menneske. Jeg kaller det bare rekreasjonsdop, siden jeg gjerne vil ha det for å slappe av. I morgen lar jeg lageret ligge til jeg trenger det igjen. Er jeg tom kjøper jeg mer. Men livet mitt er langt fra plata, og jeg er utrolig fornøyd med meg selv og livet selv om jeg 'noen' ganger missbruker.

er som du sier er stor forskjell på narkomann og missbrukere.. men da missbruket begynner og ta over hånd og man må krite til seg noe vær helg osv da begynner det og nærme seg sakte men sikkert.. da er det viktig og ha en god venn eller flere til og holde deg igjen.. men nå har jo ikke du noe stress bare tenkte på andre eller deg selv vis den dagen noen gang kommer

Fine ord det der!
Vi vet aldri hva som kommer. En personlig krise kan være nok til at tin tipper over. Men at jeg skal gå på 'plata' for å kjøpe meg noe kan jeg ikke se for meg i nåværende situasjon.

sunn norsk ungdom

Hva tilfører du denne tråden med en slik kommentar?

Mann på 21år fra Oslo.
Brukt alt av stoffer bortsatt fra heroin. Vært på plata hundrevis av ganger. Bodd ute. Brukt sprøyter.

Nå har jeg jobb hvor jeg tjener 35-40k i mnd. Ingen kan se på meg eller gjette at jeg har vært der.
Rusmidler er at avsluttet kapittel for meg og lærte alt jeg trengte å vite. Nå sitter jeg på freak for å diskutere rusmidler og forhåpentligvis få personer til å slippe og lære på den vanskelige måten.

25 år her

Startet å utforske narkotika for ca. 2-3 år siden. Røyker ca 4-5 gram weed pr uke, 10 pils i uka, 5-6 fleinsopp turer i året og har testet LSD, DMT (en gang uten særlig funk) og MDMA en del siden i sommer ( >Ozora-frelst< ).

Hoppet av skolestyr og gikk inn i fast jobb da jeg var 19-20(?) og har siden det vært i jobb. Siste 3-4 åra har jeg jobbet minimalt og tjent penger ved å spille poker ved siden av. Eide hus, stasjonsvogn og hund for 4år siden og har ca. 300k i gjeld pr. dags dato fra diverse hus-lån og andre inkasso-saker som med tiden har ballet seg opp. Har en stor vennekrets og har hatt samme dame i snart 9 år. Penisen min er ca: Yaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa aaaaaaaaaaaaaaaay big, og jeg mistenker at det er kreft i den ene testikkelen - noe som vil føre til min død om ca 11 år...

Mine drømmer? Forlate alt og alle og hive meg med på et slags prosjekt som f.eks dette: http://thepyramidcenter.org/

Er tjue år gammel og fra Oslo. Leter etter en ekstrajobb men kommer til å prioritere utdanning i en del år til. Rent ellers er jeg ganske sosial og utadvent. Jeg personlig er ingen fan av å ta i bruk rusmidler for å rømme fra virkeligheten. Ei eller bare for "et lite avbrekk". Det er ikke slikt jeg gjør. For uansett hvor mye du ignorerer problemet vil det ikke bare slutte å eksistere. If you're going through hell, keep going, ikke sant?

Foretrekker å røyke cannabis i sosialesettinger. Særlig da jeg ikke er spesielt glad i alkohol. Har også tatt mdma en del ganger, og har prøvd sopp. Er fremdeles et par ting jeg er nysgjerrig på å prøve ut, da. For meg er rusmidler noe jeg kan kose meg med i et par timer en kveld. Ikke et kjør som kan pågå i flere dager. Er veldig lite interessert i å miste meg selv.