Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 917
Ny bruker, men har vært inne å lest i forumet i mange år.
To problemstillinger jeg ønsker svar på.
Det første gjelder medisin. Gikk over fra Ritalin til Aduvanz for 5-6 måneder siden. Nå har jeg stått på 70mg Aduvanz i tre måneder, og effekten er påfallende god uten de bivirkningene jeg hadde på Ritalin. Problemet er at effekten ikke varer i nærheten av tiden jeg har behov for det iløpet av en dag. Behandleren min på DPS sa at jeg iallfall måtte stå en måned på 70mg før evt økning var aktuelt. Nå er legen som har den siste avgjørelsen på medisinering tydeligvis en svært opptatt mann, men har fått time med han i midten av februar. Behandleren er usikker på om jeg får mer enn 70mg da dette er maks døgndose jfr produsent. Samtidig leser jeg at mange går langt over denne dosen. Er det håp eller er det så snodig at dette kommer an på hvilken lege/behandler man har?

Så til spørsmål nummer to. Hele livet har jeg brukt trening som en slags selvmedisinering av adhd, altså har ikke gått på medisiner før jeg begynte på Ritalin for 1,5 år siden. Bortsett fra noen få år har jeg aldri hatt noe rusproblem (om det i det hele tatt kan kalles et problem de få årene jeg var borti litt ulike illegale rusmidler). Da jeg begynte med medisin trodde jeg kanskje «treningsavhengigheten» ville roe seg litt, men jeg har like forbanna stort behov for å trene, og vi snakker MYE trening, typ 1000 timer i året i tillegg til full turnusjobb og tre barn jeg har 33%. Medisinen fungerer utmerket ift konsentrasjon, impulskontroll, sinne og aggresjon, men altså ikke mot den uroen som brer seg om jeg må stå over ei treningsøkt. Ble kanskje ikke et spørsmål det siste her, men heller ønske om et svar på om dette er normalt?

Langt innlegg, men håper noen gidder å ta seg bryet med å lese/svare.
Ja det er ganske normalt, etter det du beskriver så har du mange goder av medisinen. Men det er jo ikke noe vidundermedisin og vi er alle forskjellige. Kanskje den ikke fikser det med treninga, men mye annet, ta til takke med det og finne evt andre metoder å ta uroen på? 10 minutter med mindfullness trening eller kanskje en form for meditasjon vil hjelpe, det gjør det i allefall hos meg.

Ellers når det gjelder Aduvanz opplever jeg at less is more. Står på 100mg i døgnet, noe som resulterte i toleranseøking og dager der jeg brukte enda mer. Fant etterhvert ut at å ta en dag eller to pause og bruke evt litt mindre noen dager ble løsningen. Hvis jeg tar mere en forskrevet blir jeg bare inneslutta og lat, kontra utadvendt, motivert, sosial osv.

For min del så hjelper det mest på motivasjon, angst og humør. Men stort sett alt er doserelatert og sjelden er større doser positivt i forhold til det som er fornuftig, 5 timer på YouTube og side-lange kommentarer er bare tull.

Men er enig, 70mg på morran varer ikke så lenge som ønskelig så som regel redoserer jeg 30mg i 15-16tiden. Nøkkelen for min del er å finne en Sweet spot og man må nesten ha litt frihet til å prøve seg fram. Også spiller dagsformen selvfølgelig en rolle!

Det ble litt rotete det her, men håper det gir litt mening
Trådstarter
7 0
Det gir absolutt mening. Det med å ta pause en dag eller to har jeg vurdert, men det ender alltid med at jeg tar dosen, da det er fullstendig kaos i nøtta før jeg får i meg medisinen. Treninga er i og for seg ikke et problem, problemet er at det ofte går foran alt annet. Kunne bare ønske jeg kunne droppe den og samtidig følt meg vel, om du forstår. Skal absolutt forsøke mindfullness, ser ikke bort ifra at det kan ha noe for seg.

Takk for utfyllende og gode svar.
Anonym bruker
"Parallell Hund"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg ringte utreder på dps fordi fastlegen ikke ville noe annet enn å skrive ut hva jeg evt allerede hadde, sto på 70mg aduvanz og syntes den gikk ut for tidlig så utreder skrev i tillegg ut attentin 2x 10mg daglig.
Etter litt forskjellig testing kom jeg fram til min løsning som ble 1x atten kl6 - 70mg aduvanz kl9 og siste attentin kl 15..
Da føler jeg beste disponering av fokus og energi gjennom dagen med å legge seg sånn 23 ish.
Først nå kjenner jeg litt på appetitten ikke er så stor og tørr i geiperen, veier 120 kg.
Litt forstoppelse som fikses med magnesium om morran
Trådstarter
7 0
Så appetitten blir dårligere med attentin itillegg? Det passer dårlig med 1000 treningstimer, haha. Samtidig kan det jo hende treningsmengden blir selvbegrensende?
Serumspeil er en mulighet, kjenner flere som også har adhd som har hatt problemer med at forespeila lengde på virkning har fint lite med virkeligheten å gjøre. Makes sense, all den tid det jo er bra med individuelle variasjoner i forbrenning etc, som gjør noe med hvor lang tid kroppen bruker på å skille ut det du tilfører utenfra. Det finnes trossalt folk der ute i verden som har 0 effekt av selv opiater. Viser serumspeilet at konsentrasjonen av aduvanz er lavere enn den forventa gitt tidspunkt for dosering, har psykiater eller overlege anledning til å overskride produsentens anbefalte maksgrense.

Det med trening tror jeg bare er en sånn greie vi må leve med ofte, det ser jeg hos både fatter og meg selv. Han sykler seriøst 600 mil per sykkel sesong. Mutter irriterer seg her, og klagde sin nød om at han spaca ut stadig eller var urolig når han ikke fikk sin obligatoriske sykkeltur. Jeg påpekte at all den tid hu insisterte på at han ble hjemme for at de skulle kose seg, istedenfor å sykle, måtte vi nesten regne inn den �� Selv slutta jeg å trene av ulike årsaker i 1,5 år etter å ha blitt tilsvarende hekta som fatter, og det var ikke bra for psyken min at all. Det er på en måte som om noen av oss er mer aktive enn andre. Alt jeg gjør for å slappe av involverer aktivitet på den ene eller andre måten. Jeg vil også gjøre ett argument for at det kanskje dreier seg om en dyd av nødvendighet enn en avhengighet. Dessuten er det jo bedre for alle i familien at man holder seg i form, man lever jo forhåpentlig endel lengre