Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 2712
hvor er meg sjæl
alltidvandrer's Avatar
Hei.

Jeg har alltid likt kunst og filosofi, og i det siste har jeg tenkt mye på sublimitet.

Når jeg søker på sublimitet kommer det nesten ikke opp noe som helst. Jeg lurer derfor på hva sublimitet er, og hvor "trygt" det er å bruke ordet? SNL har denne artikkelen om ordet 'sublim', der Lars Fredrik Händler Svendsen skriver at

Det sublime innebærer erfaringen av en transcendent storhet, som makt, heroisme eller utbredelse i rom og tid, og overskrider vår normale evne til å bedømme eller gripe.
Vis hele sitatet...
Dette høres veldig ut som det jeg er så begeistra for. Enten det er snakk om en nattehimmel, et fjell eller bare en følelse jeg har hatt når jeg har gjennomført noe helt spesielt (en lang tur, i mitt tilfelle), kjenner jeg på følelsen av at det er noe som overgår alt det dagligdagse og normale, men som det er vanskelig å sette ord på.

http://ichef.bbci.co.uk/wwtravel/608_342/images/live/p0/1g/g4/p01gg4dn.jpg
Dette kom opp når jeg søkte på "Sublime World".

Noen som kjenner seg igjen?

Videre har jeg lyst til å spørre om sublimitet, såfremt jeg bruker ordet rett, har forsvunnet de siste årene? Dette kan vi jo eventuelt diskutere etterhvert.

Beklager hvis dette ble vrøvl... Forhåpentligvis ikke.
Hvis du vil oppleve noe sublimt, som man ellers ikke får se på grunn av lysforurensning, anbefaler jeg Melkeveien.
Dersom du kjører et stykke unna byene om natten, til du finner et område som er helt mørkt, kan du se melkeveien med det blåtte øye.

Finn en mørk himmel i norge:
astronomiforalle.no/se-fra-norge/finner-du-mork-himmel-norge/

Guide for å se melkeveien: Can the “Milky Way” galaxy be seen by the naked eye in a clear sky?

You need to drive an hour (or two, if you live in a huge urban area) to the country side, far from city lights. Stay outside in full darkness for a few minutes, then look up. There will be a faint "river" of light crossing the sky. That's the Milky way. Full dark adaptation occurs after 30 minutes of not seeing any source of light, but this is not required for seeing our galaxy.
Vis hele sitatet...


Dette er en form for "sublimitet" som vi har tapt.

En femtedel kan ikke se stjernehimmelen

- Å kunne betrakte Melkeveien fra et virkelig mørkt sted er en del av vår naturarv, sier Connie Walker, en astronom ved US National Optical Astronomy Observatory i Tucson, Arizonia til magasinet Cosmos.

– Likevel er det mer enn en femtedel av verdens befolkning, to tredjedeler av befolkningen i USA og halvparten av innbyggerne i EU som ikke lenger kan se Melkeveien med det nakne øyet.
Vis hele sitatet...
Har prøvd dette selv, var på fjelltur i nord-norge på vinteren, klar himmel.
Å se melkeveien med nordlys var den mest "trippy" opplevelsen jeg har hatt.

Sist endret av Turbolego; 3. april 2014 kl. 12:12.
Det er ikke bare vrøvl, men ganske. Hva som er sublimt(?) eller ikke er jo veldig individuelt. Noen føler sublimitet av å gå i kirka eller stå i ring og messe hare hare krishna. Noen går på fjelltur, noen glaner ut i verdensrommet. Noen spiser sopp.
Det har ikke forsvunnet, det er bare ikke noe felles. Det er sikkert trygt å bruke ordet sublimitet, men finnes det ikke et norsk ord som passer bedre?
Sist endret av Bothrops; 3. april 2014 kl. 12:32.
NFFs husbedreviter
Innen for filosofi, så er filologi alltid en god start; nemlig å sjekke ordets opprinnelse og hvordan det har blitt brukt opp gjennom tiden.

Det er tydelig at det norske ordet sublimt kommer fra det engelske sublime.
Min første forståelse av ordet sublime, er noe som er utmerket, fantastisk, grenser mot det perfekte.
Merriam Webster definierer adjektivet sublime slik:
Very beautiful or good; causing strong feelings of admiration or wonder.
Complete or extreme.
Full Definition:
1a : lofty, grand, or exalted in thought, expression, or manner
b : of outstanding spiritual, intellectual, or moral worth
c : tending to inspire awe usually because of elevated quality (as of beauty, nobility, or grandeur) or transcendent excellence
2 a archaic : high in place
b obsolete : lofty of mien : haughty
c capitalized : supreme — used in a style of address
d : complete, utter <sublime ignorance>

Origin: Latin sublimis, literally, high, elevated.

Synonyms: amazing, astonishing, astounding, awesome, awful, eye-opening, fabulous, miraculous, portentous, prodigious, staggering, stunning, stupendous, marvelous, surprising, wonderful, wondrous
Antonyms: base, debased, degenerate, degraded, ignoble, low.

Som du ser her, så har det mange forskjellige betydninger, alt etter hvilken kontekst det brukes i.

Personlig, så har jeg aldri møtt uttryket sublimitet innen filosofien, men det er mulig det har blitt brukt for å foklare denne følelsen du prater om; nemlig følelse av trancendental storhet, etc.
Men da må man jo vite hva trancendental storhet betyr, og hvis man nøster opp i dette, så ser man at det nærmer seg en tautologi - smør på flesk, enkelt sagt.

Jeg kunne brukt lang tid på å forklare alle de forskjellige bruksområdene for trancendens/trancendere/trancendental innen filosofi, men det gidder jeg ikke. Da får du heller begynne å studere filosofi

Men alt i alt, så tror jeg det finnes ideer som beskriver fenomenet du er ute etter på en bedre måte.

Richard Dawkins prater ofte om en slags darwinistisk åpenbaring.
Det er en spirituell følelse på lik linje med religiøse følelser, bortsett fra at den har sitt fundament i evolusjonsteorien og de naturlige vitenskapene som sådan.
Enkelt forklart, så betegner den en "spirituell" følelse man kan oppleve når man iakttar naturen og dens fantastiske, ubeskrivelige vakkerhet og kompleksitet.
F.eks når det kommer til det bildet du har postet, så ser man denne naturen og samtidig, så innser man intellektuelt den ubeskrivelig komplekse prosessen som står bak dette; universet og dets lover - hvordan har dette kommet til, multivers, en gud, etc - taktoniske plater som har forskyvd seg til å skape disse massive fjellene, klima/solens bane rundt jorden som forklarer muligheten for snø, osv osv.

Jeg tror det passer seg bedre å snakke om en Darwinistisk åpenbaring når det kommer til naturen, enn å bruke ordet sublimitet; dette er nok et ganske esoterisk begrep, men det er mulig det er et godt ord innen estetikk - her er jeg lite bevandret.

Når det kommer til spørsmålet ditt, om "sublimitet" er i ferd med å forsvinne, så er det et utrolig vanskelig spørsmål...
Naturen vil altid være en kilde til disse følelsene, men din tanke er kanskje at disse storslåtte grenseoverskridende(trancenderende) følelsene er på vei ut av kunsten.
Da vil jeg svar kort på dette, at ja, innen mainstream kunst, hvor kapitalen og selvfortreffeligheten til overklassen er det definerende, så er disse følelsene - den "ekte" varianten, da kapitalen prøver å spille på primale følelser etc, for å skape sterke følelser hos mottakeren - på vikende front, men - og det er et viktig men - kunst vil aldri slutte å skape disse grenseoverskridende følelsene, da dette er - i mine øyne - en del av definisjonen av god kunst - sammen med samfunnskritiske budskap, etc.
Men godt spørsmål, som ynder til diskusjon, men det er viktig å få ryddet opp litt i spørsmålet ditt - slik jeg har forsøkt å gjøre
Sist endret av Dsverre; 3. april 2014 kl. 12:37.
hvor er meg sjæl
alltidvandrer's Avatar
Trådstarter
Turbolego: Tøft. Himmelen har alltid for meg vært et bilde på det store, det veldige.

Bothrops: Jøss, for et bastant svar. Ja, sublimitet er inviduelt. Det er kjærlighet også. Men følelsen er lik, og sublimitet er viktig for mange. Derfor er det verdt å snakke om.

Når jeg hører om gamle dager får jeg inntrykket av at følelser var "større" da. Jeg tror det er fordi mye mystikk i livet er borte. Tenk deg bare hvordan det var å for eksempel reise før i tida, når man ikke ante hva man skulle vente seg. Tenk deg hvordan det var å drømme om en vakker plass, når man bare hadde hørt om den i historier, og når man ikke kunne google den opp og få et svar.

I dag lever vi et liv som ligner veldig lite på livene man levde for 50 eller 100 år siden. Jeg tror at mange går glipp av det i livet som virkelig kunne betydd noe for dem, uten at de vet det. Hva sier dere?
Sitat av alltidvandrer Vis innlegg
I dag lever vi et liv som ligner veldig lite på livene man levde for 50 eller 100 år siden. Jeg tror at mange går glipp av det i livet som virkelig kunne betydd noe for dem, uten at de vet det. Hva sier dere?
Vis hele sitatet...
Er ikke dette et argument som alltid vil være sant? Uansett når man sier det - om man sier det i dag, om 200 år eller for 200 år siden. Verden forandrer seg og den vil aldri være perfekt for alle.
hvor er meg sjæl
alltidvandrer's Avatar
Trådstarter
Takk for svaret, Dsverre. Jeg snakker om en følelse, vet ikke om jeg ville kalt den spirituell, som jeg kjenner mye på når jeg kommer meg vekk fra datamaskiner, mobiler og annen drit. Jeg snakker egentlig mer om "sublimitet" i livet enn i kunsten.

Etse: Jeg sier ikke at verden var perfekt, men jeg lurer på om den helt spesielle teknologiske utviklingen som har skjedd de siste 30 eller 10 årene har ført til at storhet i verden forsvinner?
NFFs husbedreviter
Da må du skjønne hva som menes med spirituell, for det er nemlig ikke det samme som religiøs.
Spirituell betyr mer i retning av noe ubeskrivelig, en klasse av følelser som avviker fra direkte følelse som smerte, sinne, flauhet.
Det er et begrep som blir brukt av mange til å beskrive denne klassen av følelser som er sammenvevd, spesielle og ubeskrivelige med andre ord.

Syntes det virker som du ikke brukte særlig lang tid på å forstå hva jeg skrev, når du bare avfeier innlegget mitt slik.
Hvorfor i Hel#### skal jeg bruke 20 min på å forstå ditt innlegg og formulere det jeg mener er et godt svar, når du bare avfeier det slik?

For å sette deg opp mot veggen; hva mener du med "sublimitet" i livet?
Vennligst forklar, eller fortsett å oppholde deg i et tåkelagt område hvor irrasjonalitet råder. Om du absolutt vil holde deg til dette tåkelagte området, så er ihvertfall ikke jeg interessert i å diskutere mer med deg...
hvor er meg sjæl
alltidvandrer's Avatar
Trådstarter
Sitat av Dsverre Vis innlegg
Da må du skjønne hva som menes med spirituell, for det er nemlig ikke det samme som religiøs.
Spirituell betyr mer i retning av noe ubeskrivelig, en klasse av følelser som avviker fra direkte følelse som smerte, sinne, flauhet.
Det er et begrep som blir brukt av mange til å beskrive denne klassen av følelser som er sammenvevd, spesielle og ubeskrivelige med andre ord.

Syntes det virker som du ikke brukte særlig lang tid på å forstå hva jeg skrev, når du bare avfeier innlegget mitt slik.
Hvorfor i Hel#### skal jeg bruke 20 min på å forstå ditt innlegg og formulere det jeg mener er et godt svar, når du bare avfeier det slik?

For å sette deg opp mot veggen; hva mener du med "sublimitet" i livet?
Vennligst forklar, eller fortsett å oppholde deg i et tåkelagt område hvor irrasjonalitet råder. Om du absolutt vil holde deg til dette tåkelagte området, så er ihvertfall ikke jeg interessert i å diskutere mer med deg...
Vis hele sitatet...
Jeg leste hele innlegget ditt og tenkte over det før jeg svarte deg. Prøvde også å finne ut nøyaktig hva spirituell faktisk betyr og skrev derfor: "vet ikke om jeg ville kalt den spirituell". Hvis beskrivelsen din av ordet er rett tror jeg at det er riktig ord å bruke. Du blir irritert, men jeg kan ihvertfall si deg at jeg leste og tok til meg alt du skrev.

Med sublimitet i livet mener jeg at det virker som at dagens digitale og teknologiske løsninger gjør at mye vakkert og stort forsvinner i hverdagen vår. Ikke i populærmusikken eller på maleriene som blir malt, men heller i livene våre. Jeg skal prøve å forklare nærmere.

Jeg begynte å tenke mye på dette når jeg gikk en lang tur. Jeg kom tilbake, og det føltes litt meningsløst å bo der jeg bodde og å gjøre det jeg gjorde. Det var kontrasten - før dette hadde jeg vært del av noe stort og opplevd noe fantastisk, og plutselig var jeg et annet sted, og jeg gjorde noe som ikke førte meg noen steds.

Det trenger ikke være naturen, det kan like gjerne være en reise for min del. Men det viktige er følelsen av at jeg er del av eller ihvertfall får oppleve noe som jeg ikke kan oppleve her jeg er nå. Jeg har lyst til å diskutere alt dette, fordi jeg synes det er veldig interessant.

Noe av det jeg prøver å oppnå med tråden er nettopp det å sette ord på alle disse følelsene.
Sist endret av alltidvandrer; 3. april 2014 kl. 13:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av alltidvandrer Vis innlegg

Når jeg hører om gamle dager får jeg inntrykket av at følelser var "større" da. Jeg tror det er fordi mye mystikk i livet er borte. Tenk deg bare hvordan det var å for eksempel reise før i tida, når man ikke ante hva man skulle vente seg. Tenk deg hvordan det var å drømme om en vakker plass, når man bare hadde hørt om den i historier, og når man ikke kunne google den opp og få et svar.

I dag lever vi et liv som ligner veldig lite på livene man levde for 50 eller 100 år siden. Jeg tror at mange går glipp av det i livet som virkelig kunne betydd noe for dem, uten at de vet det. Hva sier dere?
Vis hele sitatet...
Det finnes fortsatt enrome mengder med spørsmål som enda ikke har blitt besvart og steder som ikke har blitt utforsket.

"Mystikken" er ikke død, folk jobber hver dag med å oppdage naturens mysterier. I mine øyne er vitenskapsfolk i dag noen av de mest "spirituelle" menneskene i verden. De jobber hardt for å opplyse seg selv om hvordan universet fungerer, og de drømmer hver dag om å finne svar.

Her kan du se reaksjonen til Professoren Andrei Linde når Assistent-Professoren Chao-Lin Kuo overrasker han med resultatene fra et eksperiment som påviser med ~99.999% sannsynlighet at teorien om kosmisk inflasjon er korrekt

Dette er et nydelig øyeblikk, som viser en spirituell person bli opplyst med et svar han har drømt om.
NFFs husbedreviter
De tankene du beskriver, er emnefeltet for eksistensiell filosofi.
At mennesker blir mer og mer fremmedgjort fra sin natur, og at sterke følelser av meningsløshet råder i manges liv, er et godt beskrevet fenomen.

Det spesifikke momentet du kommer med hentydninger til; altså den digitale teknologiens spesielt fremmedgjørende makt, er et fenomen som har gjort sitt inntog i mye "moderne" - alt som er 100 år gammelt er "moderne" innen filosofien - filosofi, og da spesielt innen eksistensialisme.
Paul Tillich har mye å si om dette, og jeg skal nevne to momenter.

For det første så bemerker han at den menneskelige eksistens er heftet med en dualitet.
Denne dualiteten ligger i spenningsfeltet mellom individualitet og "del-av-noe".
I dagens samfunn, hvor vi dyrker individualiteten, så undertrykker vi denne "del-av-noe", som er essensiell i et godt liv.

Det andre han bemerker, er hvordan teknologi er blitt vårt substitutt for denne "del-av-noe".
Teknologien er blitt så vidstrakt, at alle kan ta del i den, alle kan føle seg en del av noe stort noe.
Men, dette subsituttet er meget mangelfullt.
Jeg skal ikke prøve å gå i detaljer her, men enkelt sagt, så er det veldig lett å føle seg utenfor - eller falle utenfor - denne "helheten", noe som fører til enorme eksistensielle kriser - noe utrolig mange i verden opplever, men som de ikke vet hva er, eller forstår hva er.
Samtidig, som dette subsituttet aldri kan fylle det tomrommet og den meningsfullheten som mennesker trenger.

Når det kommer til løsninger, så er Tillich selv religiøs, og han finner både meningsfullhet, del-av-noe, beskyttelse mot angst for døden etc.
Personlig så er jeg ikke blitt religiøs enda, men det er mulig det kommer som en nødvendighet en dag.

Alt i alt, så er dette spørsmål som er utrolig vanskelige å diskutere og si noe meningsfyllt om, med mindre man har referanser/rammeverk.
Jeg kan anbefale deg å lese f.eks Paul Tillich sin "Courage to be", Albert Camus sin "De fremmede", Jean Paul Sartre sin "Existensialism is Humanism", og så gå videre derfra inn i mer esoteriske verker.