Tror jeg har borderline, hvordan går jeg frem?

27. august 2018

Hei! Jeg er en 25 år gammel jente som lenge har slitt med å komme meg gjennom hverdagen. For litt siden kom jeg over en artikkel om borderline, og har lest mye om dette siden, da jeg kjente meg så alt for godt igjen.

Er det noen her som har erfaringer med å bli diagnostisert? Hvordan går jeg frem? Har så vanskelig for å formulere følelsene mine og blir litt stuck i tankene mine når jeg skal prøve å fortelle til noen. I allefall når jeg skal sitte å "overbevise" noen om at jeg er syk, som en lege. Jeg føler meg så dust. Har prøvd tidligere med har bare blitt fortalt at jeg er deprimert og fått piller. Dette har ikke fungert på noen måte.

Er eneste måte å bestille time hos fastlegen og overtale han til å henvise meg videre? Eller kan jeg kreve det uten å måtte overbevise ham?

Det frister å bare ignorere alt sammen og fortsette hverdagen som før, men jeg vet at jeg må ha hjelp. Er bare så redd for å ikke få det, for å ikke bli trodd, stemplet som teit og oppmerksomhetssyk osv.

Setter pris på om noen tar seg tid til å svare

Marriese

318 145

27. august 2018

Hei! Nå har det seg slik at helsevesenet vi har skal ta deg seriøst, hvis fastlegen din ikke gjør det så er det bare så enkelt som å bytte - det er et visst antall ganger per kalenderår man kan gjøre dette på helsenorge.no

Tilbake til problemstillingen så er det så mange fysiske og psykiske plager som har så like symptomer at det er vanskelig å stille noen diagnose, dette betyr ikke at du ikke har BPD, er ikke det jeg sier - mener bare at du skal være forsiktig med å gi deg selv en sånn lapp, det er jo derfor vi har et helsevesen her i landet. Kanskje du kunne prøvd å fått en henvisning til DPS? Dette er jo behandling uten innlegging, og de vil kunne gjøre kartlegging.

Vandringsmann

Why so serious?

597 358

27. august 2018

Snakk med fastlegen og si du vil ha henvisning til psykolog.
Du trenger ikke overtale legen om at du er syk. Bare si du vil prate med noen profesjonelle fordi du føler du trenger det.

Om du ikke stoler på fastlegen så kan du alltids bytte eller fortelle legesenteret at du vil snakke med en annen lege ang ett spesifikk problem. Og du trenger ikke oppgi grunn for dette.

Hvis jeg var deg ville jeg ikke nevnt noen spesifikk diagnose, bare at du føler du sliter og vil ha hjelp fra psykolog med dette.

Og redselen din er forståelig, men jeg tviler på at fastlegen din tørr å avvise deg. Nevn også at du har vært veldig redd for å oppsøke hjelp mtp at du var redd for å ikke bli trodd og bli stemplet som noe du ikke er osv.
Nevn også at du har fått piller og at disse ikke hjalp.

Har vært i samme situasjon og jeg sa bare til fastlegen at jeg trengte henvendelse til psykolog(DPS), da jeg følte jeg hadde problemer jeg ikke kunne klare å finne hverken årsak eller løsning på.

Jeg vil også fraråde deg til å identifisere deg med en diagnose før du har fått den. Det kan godt hende at det er riktig, men for din psykiske helse vil jeg tro det vil være mer gunstig å ha ett åpent sinn inntill problemet ditt har blitt kartlagt.

Du har innsett at du trenger hjelp så du har allerede tatt ett stort steg i riktig retning. Lykke til videre og jeg håper du får det bedre. Samme hva du velger =)

Sist endret av Vandringsmann; 27. august 2018 kl. 15:08.

Cocktail

61 16

27. august 2018

Bli henvist til DPS, få en utredning for bipolar og personlighets forstyrrelse.
Bipolar og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse har veldig mange felles trekk. Hvis legen har vanskelig for å henvise deg, bytt fastlege gjennom helsenorge (gjør det isåfall før 1.sept, ellers må du vente en mnd ekstra). Søk gjerne opp navnet på potensielle fastleger på legelisten.no for å se vurderinger/anmeldelser fra pasientene.

Sist endret av Cocktail; 27. august 2018 kl. 17:37.

Incogn1to

776 226

27. august 2018

Jeg anbefaler deg og finne deg en ny fastlege, som du føler du kan prate med skikkelig.
Om du føler dette er et problem, jeg lette lenge før jeg fant en lege som jeg følte forstod.
Det er ikke bare bare å slite med ting, når du ikke helt vet hva det er selv..

Da er det veldig viktig at du føler personen i andre enden hører og faktisk forstår..
Ønsker deg lykke til, og ikke gi opp..

SteadyEddie

210 106

28. august 2018

Jeg har borderline (emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse) som er traumeutløst i barndom og ungdom, og har vært behandlet for det. Diagnosen er ikke så bastant som den var tidligere, dvs at man ønsker å komme litt bort fra dette sekkebegrepet og heller se grundigere på de enkelte bestanddelene som utgjør deg som menneske (og de ulike formene for plager du har). I mitt tilfelle har en del forsvunnet med årene, og en del dempet av antidepressiva. Jeg vil anbefale at du prøver å få deg en behandler, og at du forteller hvordan du opplever følelseslivet og reaksjonsmønstrene dine. Du bør ikke komme dit med holdningen eller påstanden "jeg har borderline", fordi det mest sannsynlig er mer sammensatt enn en slik etikett kan rettferdiggjøre. En behandler vil at du har et åpent sinn, fordi det vil gi deg større utbytte (og ikke minst behandleren større handlingsrom) enn om du henger deg opp i en definert diagnose.

kmsc

"spør for en venn"

357 103

28. august 2018

Jeg er borderline, jeg vet ikke hva som kan ha utløst dette eller hvorfor jeg har det. Det tok veldig lang tid, psykologen min var vel litt vel grundig i min utredning. Måtte selvsagt gå til dps, noe som varte i 1år og 3mnder før jeg fikk denne diagnosen. Men det var uansett poengløst, hva hjelper en diagnose? Var vel litt sånn: Du er borderline, lykke til videre. Skjedde ingenting når jeg var ferdig hos dps, fikk ikke tilbud om noen oppfølging eller behandling. Men jeg er i allefall nå bevisst over hvorfor jeg tenker, handler og arter meg som jeg gjør.