tl;dr:
Det jeg tenkte skulle være en kjapp post endte opp som en liten novelle, det er nok tydelig for de som har hatt ork til å lese gjennom hele innlegget at jeg er noe emosjonelt påvirket av hvordan politiet oppfører seg.
- Til de som orket å lese hele innlegget for så å eventuelt svare på det, tusen takk!
- Til de som eventuelt ikke orket å lese et så langt innlegg, det er fullstendig forståelig 🙏
Teksten omhandler politiet og deres oppførsel under etterforskningen av en potensiell straffesak. Hovedsakling legger jeg frem bakgrunnen for noen spørsmål angående besøksforbud og om det finnes muligheter for å få det opphevet som den fornærmede part når forbudet er bestemt av påtalemyndigheten selv "av allmenne hensyn".
----------
Jeg er den fornærmede part i en straffesak som for øyeblikket går inn i sin trettende dag med etterforskning av politiet. Jeg sa under avhør at jeg ikke ønsket at det skulle opprettes besøksforbud mot personen som er mistenkt for politiet kaster bort både tid og ressurser på noe som ikke er en sak annet enn på papiret.
Besøksforbudet påvirker mitt liv, den fornærmede i saken, ekstremt negativt og har allerede ødelagt et jobboppdrag (driver eget foretak innenfor management av underholdnings- og sportsprofiler) da en av mine største klienter er storebroren til mistenkte og det er ikke verdt risikoen verken for ham eller mistenkte (jeg er enig) om noe som ikke skal bli formidlet hadde blitt formidlet. I tillegg har jeg og mistenkte helt identisk omgangskrets, noe som vanskeliggjøre muligheten for å opprettholde mitt normale sosiale liv - men ikke nok med det... familien til mistenkte er i flere ledd nære venner med medlemmer av min familie. Min mor på 75 år for eksempel er nå genuint redd for å forlate huset i tilfelle hun skulle støte på medlemmer av mistenktes familie, eller felles bekjente, i tilfelle de skulle forsnakke seg til henne. Ingen av oss ønsker at mistenkte skal straffedømmes eller få konsekvenser for brudd på besøksforbudet, spesielt ikke om det bruddet skjer uten en villet handling fra mistenkte.
Besøksforbudet ble ilagt av påtalemyndigheten av allmenne hensyn. Ifølge min bistandsadvokat var det eneste hun kunne tenke seg var gyldig grunn for å få et slikt forbud igjennom at politiet mente at det var en mulighet for enten bevisforspillelse eller vitnepåvirkning (da fra mistenkte overfor meg).
Nå har politiet hatt 10 virkedager på seg på å gjennomføre de tiltak de evt trengte for å sikre bevis - de har allerede gjennomført en ransakelse av vår felles bopel. Under ransakelsen beslagla de bl.a min laptop (skal man la tvilen komme de til gode så kunne de antatta at den laptopen tilhørte mistenkte, ikke meg) - men - de forsynte seg også grovt av helt urelevante dokumenter, som blant annet en fullmakt fra meg til en av mine advokater. Dette dokumentet er umulig å anta skulle ha noen bevisverdi for sakens natur (mishandling i nære relasjoner med kroppskrenkelse), samt også umulig å tro tilhørte mistenkte. Dokumentet inneholdt kun infomasjon om hvilke fullmakter jeg ga til min advokat rundt noe helt urelevant til denne saken så lang tilbake som i Juni 2023, samt at dokumentet hadde min underskrift på seg. Dokumentet ble også beslaglagt fra et område i leiligheten langt unna der hvor de påståtte hendelsene hadde funnet sted.
Når jeg ser på lovdata så bet jeg meg merke i at det står politiet kun kan beslaglegge dokumenter tilhørende andre enn mistenkte om den personen hvis dokumenter det er, eller en representant for denne personen, bevitner at politiet plukker opp dokumentet, legger det i en hvit konvolutt og forsegler denne. Dette har ikke skjedd.
Dagen etter at de beslagla min laptop tok bistandsadvokaten min kontakt med etterforsker og ba om å få denne returnert, de anerkjente at det ikke var en laptop som tilhørte mistenkte i saken og sa de hadde gjort en feil når den ble beslaglagt. De skulle returnere den til meg. Jeg fikk den returnert i dag, 10 dager etter de sa de skulle det. Da lå den i en brun innpakning som virket å være forseglet med en tapebit som hadde teksten "forseglet bevis" skrevet på seg i blokkbokstaver. Tapen var ubrukt og hadde aldri vært klistret igjen.
Jeg har via bistandsadvokat forklart situasjonen en gang allerede, da sa politiadvokaten nei til å oppheve besøksforbudet. Jeg fulgte så opp med å sende en femten siders skriftlig utredning om hvorfor besøksforbudet (og saken) gjorde skade på min psyke, min karriere og mitt sosiale liv og hvorfor jeg mente besøksforbudet skulle heves umiddelbart - samt hvorfor saken burde henlegges. Dette dokumentet har politiet ennå ikke anerkjent noe av.
Det verste er at alt jeg har nevnt allerede ikke når hva de har gjort mot mistenkte i saken, min kjæreste, uten noe grunnlag eller lovhjemmel. I korte trekk ble hun varetektsfengslet, noe som er prosedyre. Men, det som ikke er prosedyre, er at en person som er i varetekt uten å ha brev og besøksforbud nektes å kontakte sin advokat, nektes å kontakte pårørende, ikke får ha på lyset i cellen 22 av 24 timer i døgnet, ikke får skift av klær etter at de fikk mensen og blødde ut de klærne de allerede hadde fått - i tillegg til å bli nektet å ta disse klærne av seg og dermed måtte leve og sove i klær med sitt eget stive mensenblod overalt. Først etter ti timer i disse klærne fikk hun skift, da kun fordi det kom en kvinnelig vakt på jobb som naturligvis forsto at hun måtte få nye klær.
Når hun skulle løslates fra varetekt ble hun gitt et valg, enten aksepterte hun besøksforbudet de forkynte for henne - eller så måtte hun fortsette å være i varetekt. Jeg har sett gjennom saksdokumentene, besøksforbudet var allerede utstedt når de ga henne dette "valget" - tingretten hadde også dømt at politiet ikke hadde hjemmel til forlengelse av varetekt. Altså ble hun gitt et "valg" der grunnlaget for at hun sa ja til besøksforbudet allerede var bestemt, hvilket betyr at hadde hun sagt nei til besøksforbudet - som hun ellers ville ha gjort - så hadde ingenting vært annerledes.
Når jeg måtte møte på stasjonen for å fortelle hvordan jeg stilte meg til å avhøres eller ikke, to dager etter hendelsen, så ble jeg (før jeg ble spurt om jeg ønsket bistandsadvokat) fortalt at situasjonen var sånn at slik de så bevisets stilling, så ville de åpne en etterforskning mot mistenkte for drapsforsøk, som visstnok var veldig mye mer alvorlig enn andre saker. Men, om jeg sa ja til å avhøres og fortalte hva som virkelig skjedde den natten politiet kom på døren... Da, da ville de nok etterforske for noe mye mindre alvorlig.
Det er så mange andre detaljer som er helt sinnsyke i denne saken, men om jeg nevner flere så vil jeg risikere at noen kanskje vil gjenkjenne identiteten til de involverte partene.
Uansett, det jeg til syvende og sist lurer på om noen har kunnskap om eller erfaring med, dette:
- Kan jeg som fornærmet part på noen som helst måte tvinge frem en opphevning av et besøksforbud? Mistenkte kan kreve at besøksforbudet skal prøves for tingretten, kan jeg gjøre det samme? Hvilke rettigheter har jeg når jeg ikke har bedt om besøksforbudet, men det er påtvunget meg av påtalemyndigheten?
- Hva kan jeg (om noe) gjøre for å få saken henlagt raskest mulig? Jeg ønsker ikke at mistenkte skal straffes og jeg vet at det ikke skal foreligge beviser som vil tilsi at politiet kan, hevet over enhver tvil, bevise at mistenkte har gjort kriminelle handlinger som vil ende med domfellelse. Å måtte ha saken hengende over oss er ekstremt psykisk belastende, selv om man med 99.9% sikkerhet vet at det vil ende med henleggelse til slutt. Det hadde vært så mye enklere for alle involverte parter om man kunne få saken ut av verden nå, ikke etter ett år med rot og fjas fra politiets side i våre private liv.
---
At politiet startet etterforskning av en sak jeg, igjen, den fornærmede parten, ikke ønsket. At de i tillegg tvinger på et besøksforbud som direkte ødelegger jobb og privatliv føles som et direkte overgrep. Men, det som gjør alt ennå verre er dette:
I fjor høst anmeldte jeg en mann for grove trusler, inkl drapstrusler. Denne mannen hadde allerede en etterforskning under beltet for mishandling i nære relasjoner m/ frihetsberøvelse og kroppskade (saken ble henlagt, selv om det var flere vitner til flere av hendelsene saken gjaldt). Siden den gang hadde truslene eskalert i hyppighet og detalj, samt personer nær meg hadde begynt å få trusler - samt bli truet i meldinger han sendte til meg. Dette endte med at i sommer, på et utested i Oslo, så ble jeg skallet ned ut av det blå uten noen form for provokasjon (jeg visste ikke at han var der før jeg lå på bakken). Jeg ringte politiet, de kom til stedet - men sa jeg måtte dra å anmelde forholdet neste morgen og at de ikke kom til å ta ham med seg.
Jeg kjente utestedets floor manager og fikk sikret videobevis fra tre forskjellige vinkler, samt en liste på åtte personer som hadde bevitnet hendelsen, forløpet og etterspillet. Fem av disse var ansatte ved utestedet (bar/servering), tre av disse var sikkerhetsvakter. Alle hadde sagt de ville stille som vitner om politiet ønsket.
I løpet av tiden som hadde gått siden min forrige anmeldelse av mannen hadde han fått en voldtektsanmeldelse mot seg, denne saken hadde beviser på hendelsen (kroppsveske fra ham i/på kvinnen og kroppsveske fra kvinnen på ham). I tillegg hadde han ennå en anmeldelse for mishandling i nære relasjoner med kroppskade + utnyttelse av et menneske i sårbar posisjon (manipulering i stor skala). Fornærmede i begge saker fikk besøksforbud og voldsalarm, men sakene ble henlagt selv om begge sakene hadde konkrete beviser, samt vitner.
Når jeg så anmeldte ham for voldshendelsen og truslene, med vitneliste og bevisliste, så ble saken henlagt under to timer etter jeg hadde levert anmeldelsen. Grunnen som ble oppgitt av politiet var: "politiet har ikke ressurser eller tid til å etterforske to parter som anmelder hverandre". Da fant jeg ut at han hadde, en måned i forveien, anmeldt meg for sinnsyke påstander - heldigvis for meg er det lett å bevise at de er grunnløse, for han har oppgitt sted/tidspunkt for hendelser i anmeldelsen hvor/når jeg ikke engang har vært i landet. Denne saken er ennå under etterforskning av politiet, så tydeligvis har de "tid og ressurser til å etterforske to parter som anmelder hverandre"... iallefall så lenge den ene parten de ikke etterforsker er personen som har utallige anmeldelser mot seg fra flere forskjellige individer uten noen form for tilknytning til hverandre.
Etter jeg fant ut om anmeldelsen hans av meg så anmeldte jeg ham for falsk anmeldelse, denne ble ikke engang anerkjent av politiet og har ikke blitt loggført på noen som helst måte av de.
Hvordan kan de henlegge en anmeldelse hvor det er åtte øyevitner og videobevis fra tre vinkler, samt ikke idømme besøksforbud mot en person som over en periode på åtte måneder har forfulgt en person og til stadighet kommet med trusler så grove som drapstrusler, eskalert til å true personer nær den originale personen han har truet en så lang periode - før så å faktisk utøve grov vold mot personen han har truet hele denne perioden?
Det føles ekstremt vondt å føle på at politiet driter en feit en i å etterforske en faktisk voldsutøver eller å utstede besøksforbud mot en person som har forfulgt, truet og utøvd grov vold mot en person over en periode på nesten ett år - samt levert en falsk anmeldelse på personen han har forfulgt på denne måten... før de så velger å åpne en uønsket etterforskning basert på et elendig grunnlag uten noen form for kontekst eller forståelse for den mistenktes psykiske helse og historikk, ignorere alle innsigelser mot at de skal ilegge mistenkte et besøksforbud, samt nekte å høre på at de ødelegger livet til den fornærmede parten som de visstnok skal "beskytte".
Finnes det noe som helst jeg kan gjøre? Jeg vil ikke at politiet skal slippe unna med oppførsel som dette, det er helt sinnsykt og uforståelig. Jeg spør her fordi bistandsadvokaten min unngår å svare på spørsmålene jeg kommer med, som for eksempel noe så enkelt som "er det noe jeg kan gjøre for å få besøksforbudet hevet, som for eksempel å kreve få forklart hvorfor jeg vil ha forbudet opphevet foran en dommer?"
Dette er kanskje den eneste plassen på nett jeg føler kan gi noen råd eller svar rundt ting jeg lurer på - samt eventuelt kanskje noen har erfaringer å dele som kan komme godt med. Tenker da helst på å eventuelt anmelde politiet for forsømmelse av tjeneste, grov uforstand i tjenesten, brudd på menneskerettighetene (da i forhold til hvordan de behandlet min kjæreste når de hadde henne i varetekt) og/eller fremme erstatningskrav/krav om oppreisning/erstatning for økonomiske tap påført av politiet (for begge parter).
Det jeg tenkte skulle være en kjapp post endte opp som en liten novelle, det er nok tydelig for de som har hatt ork til å lese gjennom hele innlegget at jeg er noe emosjonelt påvirket av hvordan politiet oppfører seg.
- Til de som orket å lese hele innlegget for så å eventuelt svare på det, tusen takk!
- Til de som eventuelt ikke orket å lese et så langt innlegg, det er fullstendig forståelig 🙏
Teksten omhandler politiet og deres oppførsel under etterforskningen av en potensiell straffesak. Hovedsakling legger jeg frem bakgrunnen for noen spørsmål angående besøksforbud og om det finnes muligheter for å få det opphevet som den fornærmede part når forbudet er bestemt av påtalemyndigheten selv "av allmenne hensyn".
----------
Jeg er den fornærmede part i en straffesak som for øyeblikket går inn i sin trettende dag med etterforskning av politiet. Jeg sa under avhør at jeg ikke ønsket at det skulle opprettes besøksforbud mot personen som er mistenkt for politiet kaster bort både tid og ressurser på noe som ikke er en sak annet enn på papiret.
Besøksforbudet påvirker mitt liv, den fornærmede i saken, ekstremt negativt og har allerede ødelagt et jobboppdrag (driver eget foretak innenfor management av underholdnings- og sportsprofiler) da en av mine største klienter er storebroren til mistenkte og det er ikke verdt risikoen verken for ham eller mistenkte (jeg er enig) om noe som ikke skal bli formidlet hadde blitt formidlet. I tillegg har jeg og mistenkte helt identisk omgangskrets, noe som vanskeliggjøre muligheten for å opprettholde mitt normale sosiale liv - men ikke nok med det... familien til mistenkte er i flere ledd nære venner med medlemmer av min familie. Min mor på 75 år for eksempel er nå genuint redd for å forlate huset i tilfelle hun skulle støte på medlemmer av mistenktes familie, eller felles bekjente, i tilfelle de skulle forsnakke seg til henne. Ingen av oss ønsker at mistenkte skal straffedømmes eller få konsekvenser for brudd på besøksforbudet, spesielt ikke om det bruddet skjer uten en villet handling fra mistenkte.
Besøksforbudet ble ilagt av påtalemyndigheten av allmenne hensyn. Ifølge min bistandsadvokat var det eneste hun kunne tenke seg var gyldig grunn for å få et slikt forbud igjennom at politiet mente at det var en mulighet for enten bevisforspillelse eller vitnepåvirkning (da fra mistenkte overfor meg).
Nå har politiet hatt 10 virkedager på seg på å gjennomføre de tiltak de evt trengte for å sikre bevis - de har allerede gjennomført en ransakelse av vår felles bopel. Under ransakelsen beslagla de bl.a min laptop (skal man la tvilen komme de til gode så kunne de antatta at den laptopen tilhørte mistenkte, ikke meg) - men - de forsynte seg også grovt av helt urelevante dokumenter, som blant annet en fullmakt fra meg til en av mine advokater. Dette dokumentet er umulig å anta skulle ha noen bevisverdi for sakens natur (mishandling i nære relasjoner med kroppskrenkelse), samt også umulig å tro tilhørte mistenkte. Dokumentet inneholdt kun infomasjon om hvilke fullmakter jeg ga til min advokat rundt noe helt urelevant til denne saken så lang tilbake som i Juni 2023, samt at dokumentet hadde min underskrift på seg. Dokumentet ble også beslaglagt fra et område i leiligheten langt unna der hvor de påståtte hendelsene hadde funnet sted.
Når jeg ser på lovdata så bet jeg meg merke i at det står politiet kun kan beslaglegge dokumenter tilhørende andre enn mistenkte om den personen hvis dokumenter det er, eller en representant for denne personen, bevitner at politiet plukker opp dokumentet, legger det i en hvit konvolutt og forsegler denne. Dette har ikke skjedd.
Dagen etter at de beslagla min laptop tok bistandsadvokaten min kontakt med etterforsker og ba om å få denne returnert, de anerkjente at det ikke var en laptop som tilhørte mistenkte i saken og sa de hadde gjort en feil når den ble beslaglagt. De skulle returnere den til meg. Jeg fikk den returnert i dag, 10 dager etter de sa de skulle det. Da lå den i en brun innpakning som virket å være forseglet med en tapebit som hadde teksten "forseglet bevis" skrevet på seg i blokkbokstaver. Tapen var ubrukt og hadde aldri vært klistret igjen.
Jeg har via bistandsadvokat forklart situasjonen en gang allerede, da sa politiadvokaten nei til å oppheve besøksforbudet. Jeg fulgte så opp med å sende en femten siders skriftlig utredning om hvorfor besøksforbudet (og saken) gjorde skade på min psyke, min karriere og mitt sosiale liv og hvorfor jeg mente besøksforbudet skulle heves umiddelbart - samt hvorfor saken burde henlegges. Dette dokumentet har politiet ennå ikke anerkjent noe av.
Det verste er at alt jeg har nevnt allerede ikke når hva de har gjort mot mistenkte i saken, min kjæreste, uten noe grunnlag eller lovhjemmel. I korte trekk ble hun varetektsfengslet, noe som er prosedyre. Men, det som ikke er prosedyre, er at en person som er i varetekt uten å ha brev og besøksforbud nektes å kontakte sin advokat, nektes å kontakte pårørende, ikke får ha på lyset i cellen 22 av 24 timer i døgnet, ikke får skift av klær etter at de fikk mensen og blødde ut de klærne de allerede hadde fått - i tillegg til å bli nektet å ta disse klærne av seg og dermed måtte leve og sove i klær med sitt eget stive mensenblod overalt. Først etter ti timer i disse klærne fikk hun skift, da kun fordi det kom en kvinnelig vakt på jobb som naturligvis forsto at hun måtte få nye klær.
Når hun skulle løslates fra varetekt ble hun gitt et valg, enten aksepterte hun besøksforbudet de forkynte for henne - eller så måtte hun fortsette å være i varetekt. Jeg har sett gjennom saksdokumentene, besøksforbudet var allerede utstedt når de ga henne dette "valget" - tingretten hadde også dømt at politiet ikke hadde hjemmel til forlengelse av varetekt. Altså ble hun gitt et "valg" der grunnlaget for at hun sa ja til besøksforbudet allerede var bestemt, hvilket betyr at hadde hun sagt nei til besøksforbudet - som hun ellers ville ha gjort - så hadde ingenting vært annerledes.
Når jeg måtte møte på stasjonen for å fortelle hvordan jeg stilte meg til å avhøres eller ikke, to dager etter hendelsen, så ble jeg (før jeg ble spurt om jeg ønsket bistandsadvokat) fortalt at situasjonen var sånn at slik de så bevisets stilling, så ville de åpne en etterforskning mot mistenkte for drapsforsøk, som visstnok var veldig mye mer alvorlig enn andre saker. Men, om jeg sa ja til å avhøres og fortalte hva som virkelig skjedde den natten politiet kom på døren... Da, da ville de nok etterforske for noe mye mindre alvorlig.
Det er så mange andre detaljer som er helt sinnsyke i denne saken, men om jeg nevner flere så vil jeg risikere at noen kanskje vil gjenkjenne identiteten til de involverte partene.
Uansett, det jeg til syvende og sist lurer på om noen har kunnskap om eller erfaring med, dette:
- Kan jeg som fornærmet part på noen som helst måte tvinge frem en opphevning av et besøksforbud? Mistenkte kan kreve at besøksforbudet skal prøves for tingretten, kan jeg gjøre det samme? Hvilke rettigheter har jeg når jeg ikke har bedt om besøksforbudet, men det er påtvunget meg av påtalemyndigheten?
- Hva kan jeg (om noe) gjøre for å få saken henlagt raskest mulig? Jeg ønsker ikke at mistenkte skal straffes og jeg vet at det ikke skal foreligge beviser som vil tilsi at politiet kan, hevet over enhver tvil, bevise at mistenkte har gjort kriminelle handlinger som vil ende med domfellelse. Å måtte ha saken hengende over oss er ekstremt psykisk belastende, selv om man med 99.9% sikkerhet vet at det vil ende med henleggelse til slutt. Det hadde vært så mye enklere for alle involverte parter om man kunne få saken ut av verden nå, ikke etter ett år med rot og fjas fra politiets side i våre private liv.
---
At politiet startet etterforskning av en sak jeg, igjen, den fornærmede parten, ikke ønsket. At de i tillegg tvinger på et besøksforbud som direkte ødelegger jobb og privatliv føles som et direkte overgrep. Men, det som gjør alt ennå verre er dette:
I fjor høst anmeldte jeg en mann for grove trusler, inkl drapstrusler. Denne mannen hadde allerede en etterforskning under beltet for mishandling i nære relasjoner m/ frihetsberøvelse og kroppskade (saken ble henlagt, selv om det var flere vitner til flere av hendelsene saken gjaldt). Siden den gang hadde truslene eskalert i hyppighet og detalj, samt personer nær meg hadde begynt å få trusler - samt bli truet i meldinger han sendte til meg. Dette endte med at i sommer, på et utested i Oslo, så ble jeg skallet ned ut av det blå uten noen form for provokasjon (jeg visste ikke at han var der før jeg lå på bakken). Jeg ringte politiet, de kom til stedet - men sa jeg måtte dra å anmelde forholdet neste morgen og at de ikke kom til å ta ham med seg.
Jeg kjente utestedets floor manager og fikk sikret videobevis fra tre forskjellige vinkler, samt en liste på åtte personer som hadde bevitnet hendelsen, forløpet og etterspillet. Fem av disse var ansatte ved utestedet (bar/servering), tre av disse var sikkerhetsvakter. Alle hadde sagt de ville stille som vitner om politiet ønsket.
I løpet av tiden som hadde gått siden min forrige anmeldelse av mannen hadde han fått en voldtektsanmeldelse mot seg, denne saken hadde beviser på hendelsen (kroppsveske fra ham i/på kvinnen og kroppsveske fra kvinnen på ham). I tillegg hadde han ennå en anmeldelse for mishandling i nære relasjoner med kroppskade + utnyttelse av et menneske i sårbar posisjon (manipulering i stor skala). Fornærmede i begge saker fikk besøksforbud og voldsalarm, men sakene ble henlagt selv om begge sakene hadde konkrete beviser, samt vitner.
Når jeg så anmeldte ham for voldshendelsen og truslene, med vitneliste og bevisliste, så ble saken henlagt under to timer etter jeg hadde levert anmeldelsen. Grunnen som ble oppgitt av politiet var: "politiet har ikke ressurser eller tid til å etterforske to parter som anmelder hverandre". Da fant jeg ut at han hadde, en måned i forveien, anmeldt meg for sinnsyke påstander - heldigvis for meg er det lett å bevise at de er grunnløse, for han har oppgitt sted/tidspunkt for hendelser i anmeldelsen hvor/når jeg ikke engang har vært i landet. Denne saken er ennå under etterforskning av politiet, så tydeligvis har de "tid og ressurser til å etterforske to parter som anmelder hverandre"... iallefall så lenge den ene parten de ikke etterforsker er personen som har utallige anmeldelser mot seg fra flere forskjellige individer uten noen form for tilknytning til hverandre.
Etter jeg fant ut om anmeldelsen hans av meg så anmeldte jeg ham for falsk anmeldelse, denne ble ikke engang anerkjent av politiet og har ikke blitt loggført på noen som helst måte av de.
Hvordan kan de henlegge en anmeldelse hvor det er åtte øyevitner og videobevis fra tre vinkler, samt ikke idømme besøksforbud mot en person som over en periode på åtte måneder har forfulgt en person og til stadighet kommet med trusler så grove som drapstrusler, eskalert til å true personer nær den originale personen han har truet en så lang periode - før så å faktisk utøve grov vold mot personen han har truet hele denne perioden?
Det føles ekstremt vondt å føle på at politiet driter en feit en i å etterforske en faktisk voldsutøver eller å utstede besøksforbud mot en person som har forfulgt, truet og utøvd grov vold mot en person over en periode på nesten ett år - samt levert en falsk anmeldelse på personen han har forfulgt på denne måten... før de så velger å åpne en uønsket etterforskning basert på et elendig grunnlag uten noen form for kontekst eller forståelse for den mistenktes psykiske helse og historikk, ignorere alle innsigelser mot at de skal ilegge mistenkte et besøksforbud, samt nekte å høre på at de ødelegger livet til den fornærmede parten som de visstnok skal "beskytte".
Finnes det noe som helst jeg kan gjøre? Jeg vil ikke at politiet skal slippe unna med oppførsel som dette, det er helt sinnsykt og uforståelig. Jeg spør her fordi bistandsadvokaten min unngår å svare på spørsmålene jeg kommer med, som for eksempel noe så enkelt som "er det noe jeg kan gjøre for å få besøksforbudet hevet, som for eksempel å kreve få forklart hvorfor jeg vil ha forbudet opphevet foran en dommer?"
Dette er kanskje den eneste plassen på nett jeg føler kan gi noen råd eller svar rundt ting jeg lurer på - samt eventuelt kanskje noen har erfaringer å dele som kan komme godt med. Tenker da helst på å eventuelt anmelde politiet for forsømmelse av tjeneste, grov uforstand i tjenesten, brudd på menneskerettighetene (da i forhold til hvordan de behandlet min kjæreste når de hadde henne i varetekt) og/eller fremme erstatningskrav/krav om oppreisning/erstatning for økonomiske tap påført av politiet (for begge parter).
Sist endret av derkaizer; 4. november 2023 kl. 01:23.
Grunn: la til en tl;dr forklaring