Hva: 30 stk. imovane, ca. 225 mg
For noen måneder siden, hvor rusmidler var en stor del av hverdagen min, fikk jeg utskrevet zopiklone av legen min. Jeg hadde tatt det en god del ganger før og trodde jeg var forberedt på rusen innsovningsmedisinen tidligere hadde gitt meg.
Det startet med at jeg spiste 10 stk. og jeg koste meg masse med puter og pledd på stuegulvet. Jeg hørte på psytrance og skrev litt i "dopboka" mi. Det gikk vel snaue 30 minutter før alt ble svart.
En time senere, fant jeg ut at jeg skulle spise de resterende 20 pillene.. Jeg husker ingenting fram til morgenen etter. Da klarte jeg endelig å stå på bena igjen og dro ned på en restaurant der jeg kjente bartenderen og fikk over en periode på to timer, servert fire halvlitere med pils. Jeg så mennesker komme inn og ut av restauranten, de bestilte mat og noen av dem smilte og lo. Bartenderen kunne fortelle meg at det ikke var flere personer enn oss i lokalet.
Senere på dagen, blodrusa på både piller og alkohol, fikk jeg en telefon av en kompis jeg hadde sendt en veldig merkelig melding kvelden før. Han kom for å møte meg og jeg ble med ham hjem. Siden jeg var så vrengt og nesten ikke kunne gjøre rede på meg selv, tenkte kompisen min at en linje med makka kunne hjelpe på formen.
Ca. 24 timer etter inntak, var jeg usikker på om jeg var våken eller ikke. Det var som om jeg trippa balls på noe kraftige greier og jeg fikk for meg at alle som var på besøk hos kompisen min, snakket om meg og prøvde å lure ut av meg alle hemmelighetene mine. Jeg så meg selv lage mat med venninna mi og ga henne passordet på telefonen min. Jeg så meg selv ligge i ei seng med to menn stående over meg, de lo og spurte om bh-størrelsen min. Jeg så meg selv ligge gråtende på gulvet og ville kun snakke med bestevennen min. Hele tiden, så jeg meg selv ovenfra og det var svarte skygger overalt.
Ca. 1,5 døgn etter jeg hadde spist pillene, begynte jeg endelig å lande. Jeg var kald og hele kroppen min skalv, så jeg la meg på sofaen under et stort pleddd. Plutselig hørte jeg flere smell og oppdaget det var tre makkatente karer som skjøt med luftgevær ut ruta. Skremt som bare helvete, takket jeg kompisen min for å ha tatt vare på meg og gikk hjem.
Etter 48 timer, sovna jeg på badet mitt. Det var den eneste plassen uten en sofa full av kravlende makk og et bevegende gulv med ansikter som prøvde å snakke til meg. På badet var det ingen trekjemper og drager som kom flyvende mot meg.
Jeg var vrengt en hel helg, selv om det føltes ut som en evighet. Flere ganger var jeg sikker på at jeg var dø og jeg så meg selv ligge på soverommet, kvalt i mitt eget spy. I løpet av helgen helgen hadde jeg besøkt familien min, jeg hadde ikke vært i stand til å snakke ordentlig og jeg hadde sett helt rasert ut. Moren min var nær ved å avskrive meg som datter. I ettertid har jeg blitt fortalt at jeg var innom hos en litt shady type, som muligens gjorde ting med meg som jeg ikke husker.
Jeg kommer aldri til å ta zopiklone igjen, hverken som foreskrevet av lege eller som rusmiddel. Den helga endret livet mitt, alle mine verste mareritt kom til live og jeg trodde jeg var død. Jeg slet veldig psykisk en periode etterpå, var livredd for å være alene og følte meg aldri trygg, søvn ble et ukjent ord og jeg fikk ikke til å håndtere hverdagslige ting og gjøremål. Jeg ble heldigvis tilgitt av familien min og fikk bo hos dem til jeg kom meg på føttene igjen. Jeg har vanskeligheter med å skille virkelighet og fantasi.
(Har forresten delt denne erfaringen i en annen tråd, måtte skrive om det litt for å passe som rusrapport)
For noen måneder siden, hvor rusmidler var en stor del av hverdagen min, fikk jeg utskrevet zopiklone av legen min. Jeg hadde tatt det en god del ganger før og trodde jeg var forberedt på rusen innsovningsmedisinen tidligere hadde gitt meg.
Det startet med at jeg spiste 10 stk. og jeg koste meg masse med puter og pledd på stuegulvet. Jeg hørte på psytrance og skrev litt i "dopboka" mi. Det gikk vel snaue 30 minutter før alt ble svart.
En time senere, fant jeg ut at jeg skulle spise de resterende 20 pillene.. Jeg husker ingenting fram til morgenen etter. Da klarte jeg endelig å stå på bena igjen og dro ned på en restaurant der jeg kjente bartenderen og fikk over en periode på to timer, servert fire halvlitere med pils. Jeg så mennesker komme inn og ut av restauranten, de bestilte mat og noen av dem smilte og lo. Bartenderen kunne fortelle meg at det ikke var flere personer enn oss i lokalet.
Senere på dagen, blodrusa på både piller og alkohol, fikk jeg en telefon av en kompis jeg hadde sendt en veldig merkelig melding kvelden før. Han kom for å møte meg og jeg ble med ham hjem. Siden jeg var så vrengt og nesten ikke kunne gjøre rede på meg selv, tenkte kompisen min at en linje med makka kunne hjelpe på formen.
Ca. 24 timer etter inntak, var jeg usikker på om jeg var våken eller ikke. Det var som om jeg trippa balls på noe kraftige greier og jeg fikk for meg at alle som var på besøk hos kompisen min, snakket om meg og prøvde å lure ut av meg alle hemmelighetene mine. Jeg så meg selv lage mat med venninna mi og ga henne passordet på telefonen min. Jeg så meg selv ligge i ei seng med to menn stående over meg, de lo og spurte om bh-størrelsen min. Jeg så meg selv ligge gråtende på gulvet og ville kun snakke med bestevennen min. Hele tiden, så jeg meg selv ovenfra og det var svarte skygger overalt.
Ca. 1,5 døgn etter jeg hadde spist pillene, begynte jeg endelig å lande. Jeg var kald og hele kroppen min skalv, så jeg la meg på sofaen under et stort pleddd. Plutselig hørte jeg flere smell og oppdaget det var tre makkatente karer som skjøt med luftgevær ut ruta. Skremt som bare helvete, takket jeg kompisen min for å ha tatt vare på meg og gikk hjem.
Etter 48 timer, sovna jeg på badet mitt. Det var den eneste plassen uten en sofa full av kravlende makk og et bevegende gulv med ansikter som prøvde å snakke til meg. På badet var det ingen trekjemper og drager som kom flyvende mot meg.
Jeg var vrengt en hel helg, selv om det føltes ut som en evighet. Flere ganger var jeg sikker på at jeg var dø og jeg så meg selv ligge på soverommet, kvalt i mitt eget spy. I løpet av helgen helgen hadde jeg besøkt familien min, jeg hadde ikke vært i stand til å snakke ordentlig og jeg hadde sett helt rasert ut. Moren min var nær ved å avskrive meg som datter. I ettertid har jeg blitt fortalt at jeg var innom hos en litt shady type, som muligens gjorde ting med meg som jeg ikke husker.
Jeg kommer aldri til å ta zopiklone igjen, hverken som foreskrevet av lege eller som rusmiddel. Den helga endret livet mitt, alle mine verste mareritt kom til live og jeg trodde jeg var død. Jeg slet veldig psykisk en periode etterpå, var livredd for å være alene og følte meg aldri trygg, søvn ble et ukjent ord og jeg fikk ikke til å håndtere hverdagslige ting og gjøremål. Jeg ble heldigvis tilgitt av familien min og fikk bo hos dem til jeg kom meg på føttene igjen. Jeg har vanskeligheter med å skille virkelighet og fantasi.
(Har forresten delt denne erfaringen i en annen tråd, måtte skrive om det litt for å passe som rusrapport)
Anyway, var ikke klar over at overdreven alkoholbruk kan føre til hallusinasjoner! Dagens lille lærdom 
Kan se for meg smålig ''fylle''angst etterpå!
