Hva er virkelig vits med å leve. Hadde alle på jorda død hadde det ikke skjedd noe mer. Hvorfor lever du? Er det fordi du ikke vil såre personer du bryr deg om? Hvorfor skulle du bry deg om hva de synes om deg når du er død? Er det religion som har påvirket oss til å fortsette å leve? Er det fordi du gjøre noe stort for verden?

Kanskje litt meningsløs tråd, men har noe vi gjør noe mening siden vi kommer til å dø uansett og menneskeheten kommer til å dø ut en eller annen gang

Det finnes ikke noe bedre enn å leve, alt som kan oppleves, luktes, smakes, beskues, føles osv!
Jeg kunne fortsatt i det uendelige!

La meg heller snu på det hele, hva er vitsen med å ikke leve?

Selvmord er feigt og påvirker mange folk og en større del av samfunnet enn det man skulle tro.
Det være sagt, så er individ egentlig veldig, veldig lite betydlig.

Grunnen til at vi lever er vel ene og alene et instinkt vi har, selvom vi kan tenke logisk og rasjonelt og ignorere enkelte instinkter, husk, vi er bare dyr vi også.

Men hvis du ikke ser poenget med å leve? Hvorfor gjør du det da? For og ikke skape et helvete for familie og venner eller at du fortsatt har mye igjen å gjøre? Men det teller vel ikke når du er død? For da er du jo død da.

Ifølge kristendommen er vitsen å leve et liv i tråd med kristne verdier så man kommer til himmelen.
Ifølge Aristoteles er vitsen å bruke anleggene sine for å realisere seg selv.
osv osv

Så konklusjonen er at vi lever fordi vi er blitt fortalt at vi skal det?

Hva er det som gjør selvmord feigt? Jeg har alltid lurt på det. Er det fordi du er egoistisk, at du ikke tenker på dine nærmeste? Hva er det for noe tankegang? Eier venner og familie deg? Kan du ikke gjøre noe som ville påvirket synet dems mot deg?

Nei! Jeg ser ikke på selvmord som feigt, men et resultat av feil tankegang. Svak? Ja, veldig mulig. (Selv om å ta sitt eget liv krever endel vil jeg tro) Fra egne erfaringer vil jeg si at selvmord er noe man tenker på når noen er innstillt på at man er på bunnen, selv om man godt ikke er det. Handler om å se realiteten, man kunne hatt det MYE verre.

En mening for hvem?

Livet er vel mening nok i seg selv, er det ikke?

Vi lever for og føle og sanse ting, også for livet er godt og føle!

Lyst folkens! LYST! Spør deg selv, er det noe du har lyst til å gjøre/føle/ her i verden, så burde vel det være nok til å fortsette? Ja det kan virke håpløst noen ganger å få til ting du har lyst til, men de finnes der ute og du vet aldri, en dag gjør du kanskje akkurat det du har lyst til resten av livet ditt hver eneste dag.

Jeg setter pris på rus og livets rus og er vel det som gir mest mening i livet mitt. Jeg elsker øl, whiskey, cannabis, hamburgere, sigaretter, sjømat, rød vin, sex(JEG ELSKER KVINNEMENNESKET), en god komedie, god musikk, god underholdning, kjærlighet, kompis-kjærlighet, fantastiske opplevelser, solen og sommeren, havet, fotball. Jeg kunne fortsett i evigheter til jeg ble så gammel og grå at jeg etterhvert døde.

Men selvfølgelig er det mye mere interessant å oppleve disse tingene for alt det er verdt i stedet for å gruble om de og drømme om de. Drømmer er også utrolig viktig for å nyte ditt liv, er det noe du har lyst skal skje, så er det mye verdier i disse drømmene.

Når livet er som værst tenker jeg på alle disse tingene, drømmene mine, hvordan jeg kan utrette dem og hvordan det vil føles. Jeg er en stor fan av å leve i nåtiden, som dyr ellers gjør, som nevnt tidligere her, vi er dyr. Har du det ikke bra akkurat nå mens du leser dette, prøv å fiks det! Klarer du ikke å fikse det så prøv å gjør det beste ut av det.

Jeg har mange meninger om dette men er veldig trøtt nå.

Et jævla godt spørsmål. Hva er vitsen med å leve? Noen av oss synes faktisk livet er ganske kjedelig. Hele oppveksten min er jeg blitt oppdratt til å drømme om superkrefter og magi. Hvorfor skal vi mennesker være så jævla ordinære og svake med blod, brusk og bein? Hvorfor kan ikke jeg stoppe en kule? HVORFOR KAN IKKE JEG FLY? Aner dere hvor forbanna jeg er for at jeg aldri har fått besøk av en ugle som har gitt meg adgang til en eller annen skole for spesielle? HVORFOR ER IKKE JEG EN MUTANT MED TANKEKONTROLL?

Vi er alle ordinære, kjedelige mennesker med to krafter som kan gjøre det mer spennende: følelser og fantasi. Men vi kan ikke lese tanker, fly til andre galakser eller transformere oss til andre dyr. Vi kan bare bruke fantasien til å skape en annen (les: bedre) verden med ord og bilder.

Vel, klokken er 04:15 og jeg skriver alt dette for jeg har drømt meg bort i to timer nå om hvordan det hadde vært å dø og så gjenoppstå med superkrefter, hvor så alle vennene dine ble imponerte over at du kunne fly og skuffa over at dem ikke kunne det (HAHA). Og det virker jævla kult. Men det mest awesome jeg kan gjøre nå er å kaste snusen i søppeldunken fra senga mi.

SIDENOTE: For alle som er delvis enig i innlegget mitt, så burde dere se på Lucid Dreaming. Å kontrollere drømmer er en av de beste kunnskapene jeg har tilegnet meg. Alt du kan gjøre i en drøm er faktisk veldig fascinerende. Fra å fly over store byer til å spørre personene i drømmene spørsmål om ting (det er som å spørre underbevisstheten). Det eneste negative er når du løser universitetsoppgaver i drømme og alt virker så jævla klart og opplagt. Så våkner du. Og skjønner fortsatt like lite.

Nei, hva er vitsen med å leve? Det er hele vitsen med å leve. Å finne vitsen. Men i mellomtiden kan ma ha jævlig mye gøy.

Jeg har kommet frem til at vitsen med å leve, må være å føle lykke.

Tenk litt, _ALT_ du gjør, gjør du for å få lykke. Du jobber for å få penger til å kjøpe noe som gir deg lykke. Du muntrer opp andre, for det selv gir deg lykke, du spiser god mat, fordi du får en god følelse/lykke, osv.

Det er hvertfall min konklusjon.

Paragliding er en måte å fly på. Du kan riktig nok ikke fly til andre galakser, men ellers er du ganske fri.

I'll just leave this here

http://www.youtube.com/watch?v=9oIeLKB0wU8

Helt rett, men du lever i øyeblikket - så nyt det Livet er herlig!

Alle mennesker er avhengig av en rus, rusen av lykke. Så vil si at meningen er vel å finne lykke i alt man gjør, og ikke minst finne svar på spørsmålene rundt livet. Utforske, finne svar, kjærlighet, ha det gøy

For hvem da? Og sett fra hvilket ståsted? Det er vits for en art å opprettholde, og styrke seg selv..Om det til syvende og sist spiller noen rolle om en art styrker seg eller ikke blir jo en litt annen diskusjon...

Noe mer med hva? Planeten? Universet?


Nyskjerrighet...


De jeg bryr meg om, bryr seg også om meg, og hadde derfor forstått at selvmord var et gjennomtenkt og riktig valg for meg og sikkert hjulpet meg i mål, for så å glede seg over at jeg fikk det JEG ville ha..
De med andre synspunkter en dette er ikke venner, eller noen jeg bryr meg om...


Kanskje mange ja..


Å gjøre noe stort er relativt da..Jeg syns det er stort for et menneske å klare å løsrive seg fra sin egen frykt i løpet av livet, mens noen syns kanskje karriere eller penger er stort.. For meg personlig er det av kjedsomhet at jeg gjør det meste, mens jeg venter liksom..


Mening for hvem og hva? Vi er gjødsel f.eks, er det en mening for deg?

Vet ikke med deg, men jeg digger livet. Kanskje det ikke er noen bestemt mening med det, men jeg er fornøyd med livet jeg har fått. Alt jeg har og kommer til å oppleve, alle jeg kommer til å snakke med etc. Det er mere enn nok for meg til å kunne si at det er verdt å leve.

Meningen med livet er vel å gi livet ditt mening. Gjør det du vil, gjør det som gir mening for deg. Samme om du vil se alle tv-serier som fins eller bli ingeniør, jobbe i butikk eller satse på en karriere som musiker, det som gir mening for deg er det du bør gjøre.

Grunnen til at jeg lever er vell fordi jeg stadig finner nye gode grunner til og fortsette livet

Whatever you do will be insignificant, but it is very important that you do it
– Mahatma Gandhi

Jeg skulle egentlig være en hvitt klatt på sengetrekket sa pappa engang..

Mitt syn på hva som er meningen med livet:

Jeg mener at livet består av å leve i øyeblikket, samle på opplevelser, både gode og dårlige. Er jo bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort. Jeg teller ikke dagene som har gått, jeg teller dagene som teller, de dagene med minner, minner om venneturer, fjellturer alene. Jeg tror at livet handler om å finne seg selv, på en eller annen måte.

Jeg har allerede funnet ut hva jeg skal gjøre for å finne meg selv; Jeg skal dra til Nord-Amerika, haike meg fra Mexico til det nordligste punkt i Canada. På denne reisen skal jeg skrive en bok om mine opplevelser, folk jeg møter og blir kjent med, og forhåpentlig vis klare å finne meg selv, og den jeg er

Livet er dagene, og er kanskje ikke alltid verdt å leve, dette vet jeg selv, av egen erfaring. Har vært nær med å gi opp mange ganger, men har alltid sagt til meg selv; det blir bedre.

Men en ting er sikkert, man skal ikke angre på ting man opplever, for opplevelser, gode som vonde, gjør deg sterkere. Og med gode opplevelser, minner og venner, er jeg sikker på at man lever 10 år lengre, minst.

"Å føle lykke" gir god mening for mange, men ikke for alle. Mange har aldri følt noen lykke å snakke om i sitt liv, og for mange som føler lykke gir det likevel ikke et godt nok svar / mening.

Siden fasitsvaret på trådstarters spørsmål har glimret med sitt fravær siden tidenes morgen, er det vel lite sannsynlig at det plutselig dukker opp en åpenbaring som forteller oss at "Slik er det". Og OM det skulle dukke opp, hvor mange ville trodd på det..??

Tror vi er nødt til å finne vår egen mening. Kanskje finnes det et eller annet "big answer", men foreløpig har ingen fått det servert (så vidt jeg kan se...)

Mange plages vettet av med disse spørsmålene en eller annen gang i livet, ganske risky egentlig, fordi mangel på svar gjør at en del velger å avslutte. Da er det også definitivt over - for deg.

Resten av oss erfarer som regel med tiden at det å bli var et valg vi er fornøyde med, med eller uten universelle svar.

Men "HVORFOR IKKE leve". Det ble tilfeldigvis deg den gangen to stykker hadde seg, og det er bare denne ene sjansen. At du ikke ser en mening for tiden, betyr ikke at du ikke ser en etterhvert...

Oppgradere DNA gjennom reproduksjon.

Hva faen er vitsen med å være død?

Hovedoppgavene i livet er å leve det optimalt og videreføre gode gener.

Jeg lever fordi jeg er nysgjerrig. Jeg vil vite hva som er der ute, hvordan ble vi til. Jeg frykter også døden litt, ihvertfall om man tenker på hva som (antakelig) skjer etter døden, ingenting. Du er ingenting. Jeg hadde aldri klart å gå ut i krig for å bli drept av en snikskytter eller klasebombe første dagen.

Jeg lever også fordi jeg ser på livet som en utfordring. Jeg elsker utfordringer, løse konflikter (ikke alltid menneskelige da de kan være _litt_ vel kompliserte) og lignende.

Beste så langt...

Det er mange kloke hoder som har brukt mye tid og krefter på å finne svaret på akkurat det du spør om her..

Albert Camus prøvde, og klarte det kanskje, i denne teksten;

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Myth_of_Sisyphus

Good luck Chuck

Er kanskje en smule negativ her men... Hvor ble det av trådstarter...?

Joe Rogan har ganske interessant syn på livet, snakker blandt annet om hvordan vi er en avansert form for bakterie.

http://www.youtube.com/watch?v=grcqs9cDuN8

Fant vel ut at "å henge på freakforum støtt og stadig" ikke var en del av meningen med livet.

Joe rogan? er det han fear-factor fyren`? :s

Han Joe er en MMA fighter, han er en komiker (stand up) og han er host for Fear factor. Pluss han er en stor kjemper for cannabis og psykedeliske stoffer.

Jeg lever av frykt fordi jeg ikke vet hva som skjer når jeg dør

Hele universet kunne sprengt... Ingen hadde brydd seg, allt som hadde eksistert hadde vert vekk.

Det er ingen grunn for og leve, lev livet slik du selv vil. Nyt det og ikke spre for mye negativ energi, ellers skal eg love deg det fort blir meningsløst

Har blandede meninger om selvmord er egoistisk eller ikke, for om man har det så jævelig at man ikke vil fortsette livet sitt, så er det like egoistisk av alle andre å ville ha deg i live mot din egen vilje.

Musikk og kjærlighet er de to eneste grunnene til å leve. Makan til magiske momenter de to tingene gir meg

Som mange har sagt, så er dette ekstremt vanskelig å svare på. Men jeg kan prøve å dele noen av tankene mine etter å ha gått igjennom et liv fra å være deprimert og mobbet til lykkelig og populær. Popularitet har ikke i seg selv noe med lykke å gjøre(eller noe annet forsovet), men jeg tok det med for å vise endringene i livet mitt.

Jeg var helt som deg før. Jeg tenkte i timesvis på hva meningen med livet var, og kom frem til det samme som du konkluderer med. Det er ingen mening, det gjør ingen forskjell om vi lever eller er døde. Det ble til at jeg så på mennesker som noe verdiløst, vi bare eksisterte uten noen mening. Selvmord var i tankene av og til, men ble for guds skyld heldigvis aldri gjennomført!

Men i løpet av ungdomsskolen begynte jeg å se nytt på livet. Man kan på en måte si jeg ble mer egoistisk. Isteden for å tenke stort på det, tenkte jeg mer på meg selv. Det jeg gjør nå gjør kanskje ingen forskjell om en milliard år, men det gjør meg godt om 20 år. Og da skjønte jeg det. Meningen i livet er ikke å fullføre en oppgave slik som i et spill, tvert imot, meningen er å leve i nået, utforske, føle, elske, prøve og feile.

Jeg ble også betatt av mye av buddhismens tankegang. Spesielt spirituelt, men også på andre måter. Det er så mye man ikke vet om seg selv som kan oppdages, så mange små gleder å finne.

Håper det ikke ble for mye å lese, ble litt ivrig her. Min konklusjon er vertfall at å finne en stor mening med all eksistens er nytteløst, meningen ligger i deg selv. Du er meningen i ditt liv. Tenk på det som et stort og langt mattestykke. Det ser uforståelig ut, du klarer det ikke om du ikke prøver. Når du prøver derimot, forstår du at det slettes ikke er så umulig som du trodde. Bare gi det en sjanse, utforsk ditt eget liv isteden for å kaste det bort på tanker om hva vi forandrer om mange milliarder år.

Å dominere og tiltrekke. Joda, det er mye å nyte, men reell essens har det ikke. Det bedøver kroppen vår og sansene våre. De er skygger, som Platon så fint sier det. Toppen av det isberget som er væren. Å leve i nuet kan være vel og bra, men en opplyst bevissthet er sin fortid og framtid var. Er man der, så smaker den kjeksen mye bedre.

Istigkeit er et annet ord jeg synes er beskrivende for å være bevisst over å eksistere. Høres kanskje litt platt ut, men det å nyte helheten - og spesielt stillstand - er en kunst som er tung å lære. Vi er jo i grunn bygd for å løpe. I denne overkompliserte postmoderne verden vi har skapt oss er det lett å gå opp i sømmene. Bilbo sier det fint når han skildrer følelsen av å ha bært ringen for lenge som å være smør smurt utover for mye brød. Å bli mer sammenføyd er det deiligste som er. Kjærlighet gjør det med deg. Tenk deg bare hvor bra det første kysset ditt var. Libidoen flommet gjennom kroppen og økte bevisstheten din. Styrken gjorde deg rastløs av forventning og du fikk vann i munn bare av tanken på det rekkeviddet du nå hadde fått. Det er litt som å få en opplysning, en nær-døden-opplevelse, Tetris-rekord eller "kontakt med det åndelige". Felles for de alle er at fokuset blir bredere, intensiteten høyere og forbruket mer økonomisk. I psykologien heter det flow. Det er rett og slett dritdeilig. Er fristende å føle seg overmenneskelig når man trer ut av skyggenes dal og ser alt med nye øyne. Alle tomsingene stresser rundt med flakkende blikk og ser etter noen å klappe :P Så ser man seg i speilet...

Med så mye ydmykhet som overhodet mulig, holder jeg forståelse for å være det ordet som når høyest opp i å fylle "meningen med livet" med innhold. For meg er ingenting er mer gledelig enn å føle at jeg forstår noe - det er som man har fjernet fartsdumper og kan begynne å vokse på områder man trodde var stengte. Tror det er gleden i den tryggheten det gir, som er verdien vi egentlig higer etter. Makt og kraft. Bærekraftig glede som varer. Yt og nyt.

Nå må jeg bare sette på Train of Flesh her

Hvis du ikke hadde levd så hadde du vel lurt på hvorfor du ikke levde..
hvis du i det hele tatt hadde eksistert om du ikke levde.

igrunn så burte du være takknemlig for at du lever, for så å finne dine beste muligheter og egenskaper.

Hvis vi skal sammenlikne mennesket med andre levende vesener, så er meningen med livet å produsere flere vesener av samme art. det er derfor det er så deilig å pule..
Det er iallefall min teori, men vær gjerne uenig.